Vi har baby, men jeg vil ut.

[AnonymBruker]

Ikke hold ut noen år nei! Vurder de neste mnd. Gjør forbredelser for evt å bli alene. Du kan ta en prat med han. Men det hjelper nok ikke i det lange løp. Menn handler som regel ikke. 

Anonymkode: f3b42...253

[AnonymBruker]

For min del prøvde jeg å holde ut da jeg fikk barn med min mann, men da barnet var 2 gikk det ikke lenger. Han gjorde ingenting med barnet, trykket meg ned og fikk meg til å føle at alt jeg gjorde var feil, han begynte å drikke, og var kun opptatt av sine egne behov. To år med en skitstøvel var nok. Jeg skulle i hvert fall gått lenge før.

Jeg ble ødelagt av forholdet, og barnet mitt trenger en mamma som har det bra .

Anonymkode: 2cd42...c76

[AnonymBruker]

Ville gitt forholdet en sjanse og ventet med brudd. Babytiden er tøff og det er mye hormoner i sving. En stor omstilling for begge kjønn. Var forholdet bra før graviditet/barnet kom? I så fall syns jeg det er verdt å jobbe for. 

Jeg har en flott mann som bidrar og gjør sin del (men mindre enn meg). Men det første året med alle våre 3 barn har vært ekstremt tungt. Vi har kranglet, vært sure, mutte og dårlige partnere for hverandre. Jeg har følt meg alene og ment at jeg har dradd lasset alene. Uansett hva mannen gjorde var det feil. Har heldigvis bedret seg hver gang og vi har kommet tilbake til det gode parforholdet som vi har hatt i bunn. Men det har tatt tid og det krever åpenhet og kommunikasjon. 

Kanskje kan parterapi være en løsning for dere? 

Anonymkode: 33e37...d47

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at mange kommuner tilbyr gratis parterapi til førstegangsforeldre. Omveltninger i livet kan føre til mye krangler, misforståelser og kjipe situasjoner. I tillegg er det jo litt hormoner, mindre søvn og mindre fritid. Jeg opplevde at første året med baby var helt på felgen for forholdet.. Men så gikk det seg til og nå er vi lykkeligere enn noen gang. Og de fellene vi gikk i før, går vi ikke i nå mht diskusjoner og misforståelser. 

Anonymkode: 2aa8f...71c