Dere som ikke har utdannelse

[Den Sagnomsuste]

AnonymBruker skrev (På 22.8.2021 den 20.29):

En ting mange glemmer er jo at utdannelsen ofte gir mye vekst som person. Man lærer å tenke kritisk, ser verden på en annen måte, lærer å tenke kildekritisk, etikk og filosofi osv. Så noen få kan jo fint få til å starte et firma uten utdannelse og få en grei lønn på den måten. Men den akademiske biten har gitt meg veldig mye som menneske også. 

Anonymkode: 5ec18...3d8

Nettopp! Man blir mer analytisk og nyansert som person. Jeg arbeider som stipendiat, men har alltid tenkt at jeg heller ville være pengelens med lang utdanning enn uten. Typ, hva er det verste som kan skje meg rent faktisk? Jo, jeg sitter med en pappkopp og en master/PhD som jeg ikke får brukt. Selv det må da være bedre enn pappkopp og null og nada?!

Utdanning tilfører selvbildet og selvfølelsen enormt mye og er verdt sin vekt i gull!  

 

Endret 23. august 2021 av Den Sagnomsuste

[Concubus]

1) Skulle dere ønske dere hadde en utdannelse?

Ja. Kanskje. Vet ikke helt hva jeg vil ennå eller om jeg passer det.

 

2) Fordeler og ulemper ved ikke å ha en utdannelse?

Penger kanskje? Jeg er egentlig ikke kravstor og er storfornøyd bare jeg har tak over hodet.

 

3) Dersom dere skulle ønske dere hadde en utdannelse, hvorfor tok dere ikke det? Hvilke forhold sto i veien?

Jeg klarer ikke konsentrere meg eller huske noe mer. Jeg var livsglad før jeg var 16, og akkurat da artet Borderline seg. Det ødela meg helt. Jeg har også PTSD og nå eier jeg ikke motivasjon til utdanning. Jeg blir så sliten. Jeg hater at jeg ble sånn. At jeg kunne ha hatt det bra. Jeg bor i verdens mest privilgerte land og hater livet mitt. Jeg er bitter over fortiden min som jeg ikke kan endre, og hvordan det har ødelagt den kognitive funksjonen min.

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-22 den 13.54):

Ja, det skulle jeg ønske. 

Ulemper er å sitte stuck med en jobb man ikke trives i, og ikke ha mulighet for å få en annen jobb. 

Jeg var i et nedbrytende forhold. Siden har jeg ikke vært i posisjon for å ta utdanning  

Anonymkode: 194a6...53b

Jeg er ikke ufaglært, men noen stor utdannelse har jeg ikke. Uansett har jeg ingen problemer med å få meg jobb selv om jeg mangler papirer for akkurat de yrkene. Arbeidsgivere går etter meg å tilbyr meg jobber det finnes superkvalifiserte til, men jeg går foran. 

[got2go]

Jeg er 41, og har ingen utdannelse. Har ikke funnet noen jobb som frister, som det kreves utdannelse til  stortrives i jobben jeg har nå, og har  kommet meg opp og fram av arbeidserfaring.  

[AnonymBruker]

 

Skulle absolutt ha utdannet meg ja, men min psykiske helse kræsjer fullstendig når jeg må forholde meg til andre og frister. Tok et år på universitet og det tok meg flere år før jeg klarte å komme tilbake i jobb igjen, så det er rett og slett ikke noe for meg. Det er bare fordeler med å ha en utdannelse, men når jeg ikke klarer det, skal jeg heller ikke tvinge meg. Skulle så gjerne hatt en utdannelse.

Anonymkode: 36da4...b7b

[AnonymBruker]

Hva mener du med utdannelse?

Jeg har mye kunnskap gjennom fagkurs i jobbene jeg har hatt, og anses som kunnskapsrik i to av emnene. Men dette er gjennom erfaring og kurs på jobb. 

Av utdannelse har jeg ikke fullført videregående. 

Anonymkode: 726a0...c3c

[Mooza]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-22 den 13.51):

Dere som ikke har utdannelse:

1) Skulle dere ønske dere hadde en utdannelse?

2) Fordeler og ulemper ved ikke å ha en utdannelse?

3) Dersom dere skulle ønske dere hadde en utdannelse, hvorfor tok dere ikke det? Hvilke forhold sto i veien?

Anonymkode: 6a48a...75d

1. Ja. Jeg arbeider med folk som har master. De har ikke engang bachelor- mens jeg bare har et år med økonomi og administrasjon fra BI. Så det er rett og slett litt flaut. Jeg kom feks på et nytt prosjekt (jobber i oljebransjen), og det var hentet inn folk fra inn og utland. Vi skulle ta en runde rundt bordet og introdusere oss selv; hvilken utdannelse vi hadde, hvilke prosjekter vi hadde jobbet på, osv. Jeg kjente svetten strømme ned etter hvert som de slo i bordet med master og doktorgrader og gud faan vet... hahah.. 😄

Men jeg har greid meg. På tross av. Jeg tror det har vært hardere for meg enn for mine kollegaer med utdannelse. Det har jo sikkert ført til at jeg har måtte bevise mer enn dem. Jeg har kommet meg fram ved å ta de vanskelige jobbene som andre gjerne skygger unna. Det har kostet meg i blod og svette. I tillegg måtte jeg gå over til å jobbe på prosjekter, og derfra komme med gode resultater for at erfaring skulle slå ut utdanning. 

Hvorfor var det viktig? Jeg er vel ambisiøs på den måten at jeg hele tiden vil utvikle meg og lære mer. Det er mest utfordringen som er viktig. Men lønna har jo vært strålende også. 

2. Det er mest bakdeler. Fordelen er gjerne det at jeg har kunne sjonglere mer i systemet og ikke følt at jeg måtte tilhøre en side, eller at jeg ikke kunne ta på meg noe ansvar bare fordi jeg ikke har hatt det på en skole. Det er litt fascinerende å tenke på at før internett kunne du ingenting om du ikke hadde lest boka eller blitt lært noe. Nå kan du slå opp alt.

Jeg skrøt feks på meg- i mine yngre dager- litt mer excel- kompetanse enn jeg egentlig hadde på et jobbintervju. Så ble jeg på første arbeidsdag satt til å lage et system der vi skulle håndtere commitments og accruals og ved hjelp av makroer på 500 millioner i excel. Ja...for det kunne jeg. Not. 😅

 Men alt går- for kunnskapen er tilgjengelig overalt. Du må bare greie å ta den til deg. 

 

3. Jeg var alltid flink på skolen, men jeg var en noe rotløs ungdom. Foreldre bodde utenlands, og jeg hadde vel ikke disiplin eller oppfølging nok til å greie det på egenhånd. Jeg sov for lenge, festet for mye. Bodde for meg selv. Det ble liksom ikke noe med meg. Foreldrene mine sin fordømmelse gjorde at jeg bare falt mer vekk fra alt. Så traff jeg far til mine barn - ble gravid ganske ung, tok meg en jobb for å forsørge oss mens han gjorde ferdig sin utdannelse.- også -  skilt. Satt igjen med barn, men ikke ferdig utdannelse. 

 

 

[AnonymBruker]

Den Sagnomsuste skrev (15 timer siden):

Nettopp! Man blir mer analytisk og nyansert som person. Jeg arbeider som stipendiat, men har alltid tenkt at jeg heller ville være pengelens med lang utdanning enn uten. Typ, hva er det verste som kan skje meg rent faktisk? Jo, jeg sitter med en pappkopp og en master/PhD som jeg ikke får brukt. Selv det må da være bedre enn pappkopp og null og nada?!

Utdanning tilfører selvbildet og selvfølelsen enormt mye og er verdt sin vekt i gull!  

 

Jeg er "for gammel" til å utdanne meg, men jeg er så sugen på mer kunnskap! Jeg formelig kjenner hvordan hjernen storkoser seg med ny kunnskap, så jeg vurderer å ta noen universitetsfag innen et emne som interesserer meg, kun for egenutviklingen. Mine forbilder er 100% nerder innenfor sine fag, ingen av dem har fått noe økonomisk utbytte av sine lange utdannelser. Men de gjør noe som betyr noe for andre en dem selv. Og de virker godt fornøyde med sine valg.  

Anonymkode: 726a0...c3c

[Den Sagnomsuste]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er "for gammel" til å utdanne meg, men jeg er så sugen på mer kunnskap! Jeg formelig kjenner hvordan hjernen storkoser seg med ny kunnskap, så jeg vurderer å ta noen universitetsfag innen et emne som interesserer meg, kun for egenutviklingen. Mine forbilder er 100% nerder innenfor sine fag, ingen av dem har fått noe økonomisk utbytte av sine lange utdannelser. Men de gjør noe som betyr noe for andre en dem selv. Og de virker godt fornøyde med sine valg.  

Anonymkode: 726a0...c3c

Kjør på, kjør på 👍 du kommer garantert ikke til å angre 👍