Datet lenge, når er man i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg har datet samme personen i skjul i snart 9 mnd. I skjul mener jeg for min datter og familie. Jeg ble skilt i august i fjor, og jeg føler at det blir for raskt å involvere meg med en ny partner både for min egen del, og for min datter. Jeg og «daten» overnatter sammen når vi har mulighet,  snakker sammen hver dag, går på restaurant, går turer, osv nesten daglig.  Han ønsker at vi skal si at vi er kjærester, men jeg ønsker å ha det akkurat som vi har det en lengre periode…

 

hva er problemet mitt? Eller hans?  Når kan man introdusere til tenåringsbarn? 

Anonymkode: 329c6...9b6

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme situasjon. Jeg var gjennom et samlivsbrudd i fjor sommer og ble kjent med en ny via datingapp noen måneder senere. Vi møttes første gang i januar, altså for syv måneder siden. 
 

Barna mine vet at mamma har en ny venn, men jeg har ikke sagt at det er kjæresten min. Familie og venner har gradvis fått vite at jeg har møtt en ny, men det er ikke offentlig informasjon enda. Han har også barn fra før og var gjennom et brudd ikke så lenge før meg, så vi har vært enige om å gå sakte frem. Vi skal møte hverandres barn nå denne høsten. 
 

Jeg syns at det er fornuftig for alles del å gå sakte frem. Men dere kan jo være enige om å være kjærester uten å gå offentlig ut med det? Og kanskje kan det være fint å gi «daten» din et tidsperspektiv på når det er greit å møte datteren din? 

Anonymkode: dad1a...553

[AnonymBruker]

Alt for tidlig. Ta deg sammen og ta hensyn til de rundt. Hold egoismen din for deg selv.

Anonymkode: 7b5ba...460

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan du introdusere. Hva er problemet med å ha fått seg en ny kjæreste? For et tåpelig spill. 

Anonymkode: db821...fc4

[AnonymBruker]

Har tenåringsbarn selv, og de har ingen problemer med at jeg dater? (Vært singel halvannet år). Hadde jeg datet en i 9 mnd uten at han ville definere oss som kjærester ville jeg blitt veldig skuffet…!

Anonymkode: d3008...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han ønsker at vi skal si at vi er kjærester, men jeg ønsker å ha det akkurat som vi har det en lengre periode…

Hva er det egentlig som vil forandre seg i praksis?  Dere kan fortsette akkurat som før, bare at nå er det offentlig. Barn og familie vil sikkert ønske å treffe ham i løpet av de neste månedene,  men det styrer dere helt selv. M51

Anonymkode: bd486...31c

[AnonymBruker]

Fins ikke noe fasitsvar. Du må selv vurdere ut fra egen situasjon hvordan de du har rundt deg vil takle det, hvordan og når ungene er klare for det, hva de er klare for. Ingen her kjenner de det gjelder og kan slett ikke si noe om hva som er best 

Anonymkode: e5d82...744

[AnonymBruker]

Du kan da fint åpne opp og si at du har kjæreste/dater etter så mange måneder uten at det betyr at noen av familien og spesielt barna skal møte han enda. Skal han introduseres til noen kan det heller være venner i sosialt lag. 

Anonymkode: ed2dd...843

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvfølgelig kan du introdusere. Hva er problemet med å ha fått seg en ny kjæreste? For et tåpelig spill. 

Anonymkode: db821...fc4

Det er vel slett ikke noe tåpelig spill. 

Jeg ventet kjempelenge med å involvere barna, rett og slett fordi min kjæreste var mitt valg og ikke deres. Jeg ville de skulle bli mer vant til situasjonen med at faren var flyttet ut først. Selv om en går videre  selv, har ikke barna nødvendigvis nødvendigvis gjort det. Riskikoen for at de skal avvise min nye kjæreste ved for tidlig introduksjon, har jeg ønsket å unngå, fordi det kan ødelegge for relasjonene i fremtiden.  Etter introduksjonen har jeg vært tydelig på at vi ikke kan flytte sammen, fordi det er også barnas hjem, ikke bare mitt, og jeg må respektere at mine valg ikke nødvendigvis er deres valg. Det er mange hensyn å ta, både barnas og hensyn til forholdet. Slett ikke noe tåpelig spill.

Anonymkode: e5d82...744

[AnonymBruker]

Men det er klart, det kan jo være nyttig å ha definert dere som kjærester og erklært at dere har tatt et valg om å være et par, FØR ungene blir introdusert. Kanskje også i god tid. Ingen vits i å introdusere noen man ikke er kjæreste med vel?

Anonymkode: e5d82...744

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel slett ikke noe tåpelig spill. 

Jeg ventet kjempelenge med å involvere barna, rett og slett fordi min kjæreste var mitt valg og ikke deres. Jeg ville de skulle bli mer vant til situasjonen med at faren var flyttet ut først. Selv om en går videre  selv, har ikke barna nødvendigvis nødvendigvis gjort det. Riskikoen for at de skal avvise min nye kjæreste ved for tidlig introduksjon, har jeg ønsket å unngå, fordi det kan ødelegge for relasjonene i fremtiden.  Etter introduksjonen har jeg vært tydelig på at vi ikke kan flytte sammen, fordi det er også barnas hjem, ikke bare mitt, og jeg må respektere at mine valg ikke nødvendigvis er deres valg. Det er mange hensyn å ta, både barnas og hensyn til forholdet. Slett ikke noe tåpelig spill.

Anonymkode: e5d82...744

Jeg er enig i mye av det du skriver. Man bør ikke introdusere en partner for tidlig. Barn er forskjellig og for noen vil det oppleves fint om mamma eller pappa får en kjæreste. Mine er der at de snakker åpent med meg om at de vil jeg skal få en kjæreste. De snakker ofte om kvaliteter de håper han vil ha. Men jeg ville ikke introdusert en mann for mine barn før jeg var sikker på vår relasjon. Jeg vil ikke være mammaen som til stadighet har nye dater osv. Tror åpenhet med barna er viktig også når det gjelder etablering på nytt. Greit for barna å få realistisk bildet på at mamma også har gått videre fra pappa.

Anonymkode: 131e0...5ae

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er vel slett ikke noe tåpelig spill. 

Jeg ventet kjempelenge med å involvere barna, rett og slett fordi min kjæreste var mitt valg og ikke deres. Jeg ville de skulle bli mer vant til situasjonen med at faren var flyttet ut først. Selv om en går videre  selv, har ikke barna nødvendigvis nødvendigvis gjort det. Riskikoen for at de skal avvise min nye kjæreste ved for tidlig introduksjon, har jeg ønsket å unngå, fordi det kan ødelegge for relasjonene i fremtiden.  Etter introduksjonen har jeg vært tydelig på at vi ikke kan flytte sammen, fordi det er også barnas hjem, ikke bare mitt, og jeg må respektere at mine valg ikke nødvendigvis er deres valg. Det er mange hensyn å ta, både barnas og hensyn til forholdet. Slett ikke noe tåpelig spill.

Anonymkode: e5d82...744

Joda. Du opprettholder en fasade om at du ikke har kjæreste. Vær åpen med ditt barn, og barnet vil være åpent med deg. Hvorfor skjule kjærlighet?

Anonymkode: db821...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Joda. Du opprettholder en fasade om at du ikke har kjæreste. Vær åpen med ditt barn, og barnet vil være åpent med deg. Hvorfor skjule kjærlighet?

Anonymkode: db821...fc4

Det handler ikke om å skjule kjærlighet. Om du ikke skjønner det, kan jeg ikke hjelpe 

Anonymkode: e5d82...744

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Selvfølgelig kan du introdusere. Hva er problemet med å ha fått seg en ny kjæreste? For et tåpelig spill. 

Anonymkode: db821...fc4

Det er ikke lurt å introdusere for tidlig, før man vet at det blir noe seriøst varig noe. Ellers blir det bare masse oppstyr om det ikke fungerer. Atter mange menneskelige relasjoner som atter en gang skal brytes fordi forholdet ikke gikk. Er det barn inne i bildet bør man vente en stund med dette. Jeg ventet lenge før jeg lot min familie treffe min kjæreste og litt omvendt også. Noen bruker måneder andre litt lenger tid. Man blir glad i mennesker, og det verste med et brudd er alle dem man har blitt kjent med som man ikke får videre relasjoner med. Noe dritt når forhold ryker.

[AnonymBruker]

Skjønner du vil vente med å introdusere, men om dere kaller det dating eller å være kjærester spiller vel ingen rolle. Det har vel ingen praktisk betydning utenom at du gjør han du dater litt tryggere på forholdet deres.

Anonymkode: bb47d...cd9