Alkoholavhengig og stolt av meg selv

[Edruskap]

Jente 25 år her. Jeg har vært avholds godt over 7 måneder. Jeg har akkurat flyttet til en storby. Jeg var redd for hvordan det ville påvirke meg negativt. Det har bare påvirket meg positivt føler jeg. Jeg synes alkohol lukter helt jævlig. Før likte jeg lukta, men nå brekker jeg meg bare av lukta. Jeg synes den er så ille. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne like den alkoholånden min før. Det at jeg hater lukta gjør jo at alkohol ikke frister lenger. Ja, jeg savner litt rusfølelsen, men den er mindre tilstede. 

Jeg ser også tydeligere hva konsekvensene av alkohol har gitt meg. Jeg skal ikke tilbake til den dårlige perioden min. Jeg tåler rett og slett ikke alkohol. Psyken min er så stabil nå.

Jeg var med noen venner på en pub i dag. De drakk, men jeg holdt meg bare til brus. De spurte ikke noe om det. Men likevel følte det så naturlig å si at jeg ikke drikker. Og begrunnelsen var at jeg ikke tåler alkohol. Noe som også er sant. 

Jeg kjente på en skikkelig stolthet der jeg satt med min brus og de med sin alkohol. En dråpe alkohol fristet ikke i det hele tatt! Snart 8 måneder uten alkohol. Og jeg håper jeg er over det værste! 
 

(ja, jeg vet man kan feile osv), men det frister ikke på samme måte. Jeg føler jeg har det så bra uten alkohol. Før var alkoholen trøst og noe jeg pleiet meg selv med. Men nå er det bare gift for meg. Jeg tåler det rett og slett ikke. 

Selvom det går bra nå, så vurderer jeg å oppsøke hjelp for mine tidligere problemer for å snakke om det. Jeg har stått i alt alene. Ingen vet det var et problem. Jeg nådde bunn alene og innså at dette går ikke lenger og slutta å drikke. Kan det være lurt å snakke om det med noen profesjonelle? Selvom det går bra nå. Men jeg vil snakke om det og bearbeide det hvis det har noe hjelp. Kan det være lurt egentlig? 
 

[Lacy]

Du kan og bør kanskje melde deg inn i AA der du bor, slik at du har noen å støtte deg til hvis ting blir vanskelig 😊

Ellers.. Andre går igjennom hele liv uten å finne den innsikten du har klart å finne i en alder av 25 ❤️ Det kommer til å gå deg godt ❤️

[AnonymBruker]

Drit bra jobba!! Fortsett med det! Det finnes mange andre måter å løse vonde følelser med enn alkohol. Du kommer til å føle deg så mye bedre uten alkohol. Kropp og sinn får det mye bedre ❤️

Anonymkode: 1e506...159

[AnonymBruker]

Sterkt å lese. Jeg er også alkoholiker. Vært uten nå i snart 3 uker og skal fortsette med det helt til jeg ikke har lyst på det mer💗💗

Anonymkode: 42b35...c3d

[Gjest Airman]

Edruskap skrev (På 22.8.2021 den 1.21):

Jente 25 år her. Jeg har vært avholds godt over 7 måneder. Jeg har akkurat flyttet til en storby. Jeg var redd for hvordan det ville påvirke meg negativt. Det har bare påvirket meg positivt føler jeg. Jeg synes alkohol lukter helt jævlig. Før likte jeg lukta, men nå brekker jeg meg bare av lukta. Jeg synes den er så ille. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne like den alkoholånden min før. Det at jeg hater lukta gjør jo at alkohol ikke frister lenger. Ja, jeg savner litt rusfølelsen, men den er mindre tilstede. 

Jeg ser også tydeligere hva konsekvensene av alkohol har gitt meg. Jeg skal ikke tilbake til den dårlige perioden min. Jeg tåler rett og slett ikke alkohol. Psyken min er så stabil nå.

Jeg var med noen venner på en pub i dag. De drakk, men jeg holdt meg bare til brus. De spurte ikke noe om det. Men likevel følte det så naturlig å si at jeg ikke drikker. Og begrunnelsen var at jeg ikke tåler alkohol. Noe som også er sant. 

Jeg kjente på en skikkelig stolthet der jeg satt med min brus og de med sin alkohol. En dråpe alkohol fristet ikke i det hele tatt! Snart 8 måneder uten alkohol. Og jeg håper jeg er over det værste! 
 

(ja, jeg vet man kan feile osv), men det frister ikke på samme måte. Jeg føler jeg har det så bra uten alkohol. Før var alkoholen trøst og noe jeg pleiet meg selv med. Men nå er det bare gift for meg. Jeg tåler det rett og slett ikke. 

Selvom det går bra nå, så vurderer jeg å oppsøke hjelp for mine tidligere problemer for å snakke om det. Jeg har stått i alt alene. Ingen vet det var et problem. Jeg nådde bunn alene og innså at dette går ikke lenger og slutta å drikke. Kan det være lurt å snakke om det med noen profesjonelle? Selvom det går bra nå. Men jeg vil snakke om det og bearbeide det hvis det har noe hjelp. Kan det være lurt egentlig? 
 

Alkoholavhengig  som 25 åring, tro om denne tråden er endel av kristne sekttråder her inne ? Trolletråd

Endret 22. september 2021 av Airman

[AnonymBruker]

Airman skrev (1 time siden):

Alkoholavhengig  som 25 åring, tro om denne tråden er endel av kristne sekttråder her inne ? Trolletråd

Det tviler jeg på. Jeg drakk tre til fire ganger i uka når jeg var tretten år. Når jeg var nitten visste jeg at jeg hadde et problem, men skyldte på angsten. 

Anonymkode: 204d0...aed

[Purple_Pixiedust]

Airman skrev (8 timer siden):

Alkoholavhengig  som 25 åring, tro om denne tråden er endel av kristne sekttråder her inne ? Trolletråd

Fins da flust av rusavhengige langt yngre enn 25 år. Finnes til og med rusbehandling på institusjon for mindreårige.

Endret 22. september 2021 av Purple_Pixiedust

[Gjest Airman]

Purple_Pixiedust skrev (34 minutter siden):

Fins da flust av rusavhengige langt yngre enn 25 år. Finnes til og med rusbehandling på institusjon for mindreårige.

Trodde avhengighet var dynamisk over en lengre tid enn det.. Det tar f.eks svært mye lengre tid til å bli alkoholavhengig enn heroin avhengig.. Men det internasjonale diagnose kriteriet for sykdommer ICD har kriteriene som må oppfylles for å få diagnosen som rusmisbruker..

[Purple_Pixiedust]

Airman skrev (54 minutter siden):

Trodde avhengighet var dynamisk over en lengre tid enn det.. Det tar f.eks svært mye lengre tid til å bli alkoholavhengig enn heroin avhengig.. Men det internasjonale diagnose kriteriet for sykdommer ICD har kriteriene som må oppfylles for å få diagnosen som rusmisbruker..

Tar ikke årevis å bli avhengig av alkohol. Første gang jeg var i behandling hadde jeg hatt et tungt misbruk i bare et halvt år, men det var et tungt misbruk. Så eskalerte det til andre rusmidler og det tok bare et halvt år så ble jeg tvangsinnlagt i rusbehandling. Fordi det var fare for liv. Jeg fikk først diagnosen skadelig bruk. Så fikk jeg seks måneder senere avhengighetssyndromet av multiple stoffer (ikke heroin). 

I rusbehandlingen jeg var i så var vi fra 18 til 30 år. 

[AnonymBruker]

Airman skrev (10 timer siden):

Alkoholavhengig  som 25 åring, tro om denne tråden er endel av kristne sekttråder her inne ? Trolletråd

Unødvendig kommentar

Anonymkode: 42b35...c3d

[Edruskap]

Airman skrev (15 timer siden):

Alkoholavhengig  som 25 åring, tro om denne tråden er endel av kristne sekttråder her inne ? Trolletråd

Tydelig at du ikke vet hvordan avhengighet fungerer. 

Noen er disponert for å bli avhengig. Og det kan ligge i genene. Det er masse forskning på at det å være alkoholiker kan være arvelig. Og vi har noen av de i familien. Noe som vil si at jeg er disponert for avhengighet. Og det har jeg fått erfare. Det tok ikke lang tid før jeg måtte ha alkohol. Jeg brukte alkoholen som en trøst. Jeg brukte alkohol under sorgene jeg gikk gjennom. Og det ble min måte å takle sorgen på derav ble jeg avhengig ganske fort. Jeg klarte ikke å gå en mnd uten alkohol. Og jeg kunne drikke nesten hver dag fordi jeg følte jeg måtte det for å ha det bedre. Hvis ikke det er avhengighet så vet ikke jeg hva det er. Jeg fikk det bedre en liten stund, men etterhvert så gikk jeg rundt i nabolaget i rein frustrasjon og bare gråt og gråt midt på natta, til det nesten ble morgen. 
Jeg kunne duppe av ute i minus grader og våkne opp til masse neseblod fordi jeg drakk så mye. 

jeg vet ihvertfall at jeg ikke kan drikke på en god stund. Gjør jeg det, så havner jeg fort i den sirkelen igjen, og jeg vil meg ikke selv så vondt. 

Synes du virkelig dette høres ut som om jeg ikke var avhengig? 

[AnonymBruker]

Edruskap skrev (På 22.8.2021 den 1.21):

Jente 25 år her. Jeg har vært avholds godt over 7 måneder. Jeg har akkurat flyttet til en storby. Jeg var redd for hvordan det ville påvirke meg negativt. Det har bare påvirket meg positivt føler jeg. Jeg synes alkohol lukter helt jævlig. Før likte jeg lukta, men nå brekker jeg meg bare av lukta. Jeg synes den er så ille. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne like den alkoholånden min før. Det at jeg hater lukta gjør jo at alkohol ikke frister lenger. Ja, jeg savner litt rusfølelsen, men den er mindre tilstede. 

Jeg ser også tydeligere hva konsekvensene av alkohol har gitt meg. Jeg skal ikke tilbake til den dårlige perioden min. Jeg tåler rett og slett ikke alkohol. Psyken min er så stabil nå.

Jeg var med noen venner på en pub i dag. De drakk, men jeg holdt meg bare til brus. De spurte ikke noe om det. Men likevel følte det så naturlig å si at jeg ikke drikker. Og begrunnelsen var at jeg ikke tåler alkohol. Noe som også er sant. 

Jeg kjente på en skikkelig stolthet der jeg satt med min brus og de med sin alkohol. En dråpe alkohol fristet ikke i det hele tatt! Snart 8 måneder uten alkohol. Og jeg håper jeg er over det værste! 
 

(ja, jeg vet man kan feile osv), men det frister ikke på samme måte. Jeg føler jeg har det så bra uten alkohol. Før var alkoholen trøst og noe jeg pleiet meg selv med. Men nå er det bare gift for meg. Jeg tåler det rett og slett ikke. 

Selvom det går bra nå, så vurderer jeg å oppsøke hjelp for mine tidligere problemer for å snakke om det. Jeg har stått i alt alene. Ingen vet det var et problem. Jeg nådde bunn alene og innså at dette går ikke lenger og slutta å drikke. Kan det være lurt å snakke om det med noen profesjonelle? Selvom det går bra nå. Men jeg vil snakke om det og bearbeide det hvis det har noe hjelp. Kan det være lurt egentlig? 
 

Jepp. Gratulerer du har klart det første selv. Jeg vil anbefale deg na eller aa møter. Der får du den hjelp du trenger videre. Kjenner flere som har vært der, og hatt veldig godt av det

Anonymkode: 3d70b...e1f

[AnonymBruker]

Hvordan er AA møter egt? Har vurdert å gå på det

Anonymkode: 42b35...c3d

[AnonymBruker]

Airman skrev (16 timer siden):

Alkoholavhengig  som 25 åring, tro om denne tråden er endel av kristne sekttråder her inne ? Trolletråd

Det er ikkje alltid ein treng å skriva noko, om du ikkje kan noko om emnet. Anbefalar denne fine NRK-dokumentaren

Innafor/Unge alkoholikere

Anonymkode: b07f9...38c

[AnonymBruker]

Edruskap skrev (På 22.8.2021 den 1.21):

Jente 25 år her. Jeg har vært avholds godt over 7 måneder. Jeg har akkurat flyttet til en storby. Jeg var redd for hvordan det ville påvirke meg negativt. Det har bare påvirket meg positivt føler jeg. Jeg synes alkohol lukter helt jævlig. Før likte jeg lukta, men nå brekker jeg meg bare av lukta. Jeg synes den er så ille. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne like den alkoholånden min før. Det at jeg hater lukta gjør jo at alkohol ikke frister lenger. Ja, jeg savner litt rusfølelsen, men den er mindre tilstede. 

Jeg ser også tydeligere hva konsekvensene av alkohol har gitt meg. Jeg skal ikke tilbake til den dårlige perioden min. Jeg tåler rett og slett ikke alkohol. Psyken min er så stabil nå.

Jeg var med noen venner på en pub i dag. De drakk, men jeg holdt meg bare til brus. De spurte ikke noe om det. Men likevel følte det så naturlig å si at jeg ikke drikker. Og begrunnelsen var at jeg ikke tåler alkohol. Noe som også er sant. 

Jeg kjente på en skikkelig stolthet der jeg satt med min brus og de med sin alkohol. En dråpe alkohol fristet ikke i det hele tatt! Snart 8 måneder uten alkohol. Og jeg håper jeg er over det værste! 
 

(ja, jeg vet man kan feile osv), men det frister ikke på samme måte. Jeg føler jeg har det så bra uten alkohol. Før var alkoholen trøst og noe jeg pleiet meg selv med. Men nå er det bare gift for meg. Jeg tåler det rett og slett ikke. 

Selvom det går bra nå, så vurderer jeg å oppsøke hjelp for mine tidligere problemer for å snakke om det. Jeg har stått i alt alene. Ingen vet det var et problem. Jeg nådde bunn alene og innså at dette går ikke lenger og slutta å drikke. Kan det være lurt å snakke om det med noen profesjonelle? Selvom det går bra nå. Men jeg vil snakke om det og bearbeide det hvis det har noe hjelp. Kan det være lurt egentlig? 
 

Fantastisk, TS! Grattis! Du er på vei mot å virkelig elske deg selv! Og ja, ta en telefon til AA og luft tankene dine. De er kjempehyggelige og kan sikkert refere deg til aktuelle behandlere.

 

Anonymkode: b07f9...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikkje alltid ein treng å skriva noko, om du ikkje kan noko om emnet. Anbefalar denne fine NRK-dokumentaren

Innafor/Unge alkoholikere

Anonymkode: b07f9...38c

Har sett den og den er utrolig fin!  

Vil også anbefale denne dokumentarserien «Forført av spriten» som er på NRK. Handler om 5 kvinner som har alkoholproblemer og som har fått hjelp og har levd edru i flere år. Egt liker jeg ikke ordet alkoholiker siden det er stigmatiserende og dessuten er man ikke sin sykdom, man har en sykdom.

Anonymkode: 42b35...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har sett den og den er utrolig fin!  

Vil også anbefale denne dokumentarserien «Forført av spriten» som er på NRK. Handler om 5 kvinner som har alkoholproblemer og som har fått hjelp og har levd edru i flere år. Egt liker jeg ikke ordet alkoholiker siden det er stigmatiserende og dessuten er man ikke sin sykdom, man har en sykdom.

Anonymkode: 42b35...c3d

Får dessverre ikke lagt inn link til den, men bare gå på NRK tv appen om du har den.

Eller google tv.nrk.no og søk «Forført av spriten».  

Anonymkode: 42b35...c3d

[AnonymBruker]

TS: Ikke vær redd for å gå på AA-møte. Jeg selv var liiiiivandes redd før første gang, så for meg allslags fortapte sjeler. Sannheten var at de folka var noen av de mest ressurssterke og reflekterte menneskene jeg har møtt! Alle hadde lagt alkoholen på hylla (minus 2-3 stk som var i prosess). Og man kan absolutt bare observere uten å si noe. 

En mellomleder, en snekker, en innmari hipp hipster, en 2-barnsmor, en barnehagestyrer osv osv gjorde gruppa til et lite mikrokosmos av Norge  

Anonymkode: b07f9...38c

[AnonymBruker]

Så utrolig stolt av meg selv! Jeg var ute med bestevenninnen min i går på bar. Jeg drakk en alkoholfri cocktail og alkoholfri øl. Ingen la merke til noe.

Hun spurte derimot hvorfor jeg tok alkoholfritt, noe som så klart er greit siden jeg alltid har tatt alkohol før. Jeg prøvde å forklare litt grunnen uten å gå for dypt inn i det da jeg synes det er sårbart og et ømt emne. Men hun respektere valget mitt fullt ut. Jeg var redd hun synes jeg skulle bli kjedelig om jeg slutta, men hun sa nei selvfølgelig ikke. 

Er så glad jeg ikke trenger alkohol for å ha det gøy med henne! ❤️

Anonymkode: 42b35...c3d

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, TS? 

Anonymkode: b20ff...b62