Cipralex mot depresjon. Skummel medisin

[AnonymBruker]

Tenkte å dele noen tanker rundt antidepressiva. Jeg har slitt med depresjon og panikkangst i mange mange år. En lege satte meg for 12 år siden på Cipralex for å hjelpe mot nettopp depresjon og angst. Cipralex var etter legens syn den beste og mest moderne medisinen vi har mot angst og depresjon. Når jeg sier jeg var deprimert så var jeg veldig deprimert og angsten var så sterk at det var lammende, og ødela livskvaliteten min fullstendig. Jeg ble etter hvert litt bedre av depresjonen, men jeg slet fortsatt med en vanvittig panikkangst. Denne sosiale angsten var så sterk at jeg hold meg mest hjemme og ville ikke være sammen med andre mennesker.

For eksempel hvis jeg skulle på fest og dro på vors så gruet jeg meg nor fryktelig, og drakk alkohol før jeg kom meg ut av huset. Når jeg kom meg på vors var angsten så lammende at jeg drakk noe vanvittige mengder med alkohol. Når jeg ble full gikk angsten over, men jeg ble så dritings and jeg hverken kom inn på noen uteplasser eller jeg var noe særlig hyggelig å være sammen med. Sleit med å prate med andre mennesker og hadde det generelt ikke noe gøy. Hatet livet mitt med hele mitt hjerte.

Ëtterhvert ble jeg så fortvilet at jeg sluttet å gå ut av huset og jeg isolerte meg fullstendig. På det verste hadde jeg omtrent ikke kontakt med andre mennesker på 4-5 år. Satt kun hjemme og det eneste sosiale jeg hadde var når jeg gikk på den lokale butikken for å handle mat. Jeg gikk ofte til fastlegen og klagde men uten resultat. Jeg prøvde en rekke ganger å slutte med Cipralex, men da fikk jeg en slik vanvittig depresjon at jeg rett og slett ikke klarte å slutte.

Etter over 10 år på Cipralex klarte jeg å slutte. Abstinensene varte i omtrent et år. Det var helt for jævlig å komme seg igjennom. Eneste grunnen jeg klarte å slutte var at jeg begynte å ruse meg på narkotiske midler som amfetamin, heroin og benzo.

Når jeg endelig var fri fra Cipralex så var panikkangsten min fullstendig borte. Det som hadde vært en fullstendig lammende lidelse for meg i 10 år var ikke lenger et problem. Jeg fikk nesten sjokk over hvor frisk jeg ble. Når jeg begynte å lese mere om Cipralex så står det i pakningsvedlegget at Cipralex kan gi forverret panikkangst i noen tilfeller. Depresjonen min var bedre mens jeg stod på den, men jeg var fortsatt deprimert til tider. Av og til så deprimert at jeg var veldig nær å ta selvmord. Jeg forsøkte en gang men jeg overlevde ved ren flaks.

Nå når jeg ser tilbake så var jeg medisinert mye sykere enn hva jeg var fra jeg var 30-40 år. Det som skulle være den beste tiden i livet mitt var fullstendig bortkastet i ensomhet og depresjon. Jeg er også bipolar, og det står også i pakningsvedlegget at Cipralex ikke er ideelt for folk med denne lidelsen. At medisiner som skal hjelpe mot panikkangst kan gi betydelig verre panikkangst er for meg et mysterium. At jeg ikke fikk noen form for advarsel av legene hvor vanvittig vanskelig det er å slutte med denne medisinen er veldig merkelig. 

Jeg stolte sånn på legene at jeg kunne aldri forestille meg at dem kunne gi meg medisiner som gjorde meg sykere og forverret situasjonen min. Jeg hadde tro på moderne medisin. Nå har jeg innsett at legevitenskapen har ikke kommet så langt som vi kanskje har trodd. Medikamenter som klusser med kjemien i hjernen er et rent sjansespill og dem vet ikke egentlig hva dem driver med. Antidepressiva skal brukes med forsiktighet. Jeg råder alle som sliter med depresjon til å vurdere nøye før dem begynner på slike medisiner. Ikke ta alt leger sier som godt fisk, forhør dere med mer enn en lege, les så mye om medisinen som overhode mulig.

Jeg får ikke dem 10 årene av livet mitt tilbake. Jeg er bitter og sint på legemiddel industrien og på legene. Jeg skjønner ikke hvordan det går an at dem har så lite kunnskap om dette som dem har. Det finnes uten tvil mange dårlige leger. Det virker nesten som et sjansespill hvor heldig man er med hvilken lege man får via fastlegeordningen.

Jeg har det i dag mye bedre enn jeg noen gang har hatt det i hele mitt voksne liv. Uansett hvilken sykdom eller lidelse man måtte ha så er det klokest å klare seg på så lite medisiner som overhode mulig, og heller prøve alle andre metoder før man bestemmer å ta antidepressiva og andre medisiner som tukler med hjernen.

J

Anonymkode: 76aaf...6e5

[Sirinna]

Cipralex er en kjempegod medisin for depresjon og nedstemthet, men den er overhode ikke noe førstevalg mot panikkangst.

[AnonymBruker]

Antidepressiva er vanskelig. Det har flust av bivirkninger, men hvis det er indisert kan det være til en god hjelp for personer med moderat til alvorlig depresjon, samt ved noen angstlidelser. Det skal brukes med forsiktighet, og følges opp av lege. På grunn av dette her så er det ingen allmenn regel om hva man skal bruke når. Hva som tilrådes er avhengig av hvilken lege/psykolog du har pratet med. Jeg har fått anbefalt Cipralex på det sterkeste av noen, Zoloft av noen andre, kombinasjonen Remeron og Quetiapin av en, og Brintellix av en annen. Det er helt håpløst og jeg skjønner at du er frustrert, og har et behov for å dele din historie. Jeg var ærlig med psykologen da jeg var innlagt at jeg blir forvirret av alle de ulike medisinrådene og medisinbytte, men han så ikke noe problem i det. Heldigvis har jeg en god fastlege og en psykiater som jeg følges opp av. 

Jeg har vært en prøvekanin på alle de ovenstående. Jeg har hatt problemer med de fleste, med unntak av Cipralex så fremt jeg ikke har for høy dose. Dette tar jeg i kombinasjon med anxiolytika fast (ikke benzodiazepiner). Ja, det beste er å kunne klare seg med så lite medisiner som mulig, men det er ikke alle som klarer det dessverre. Det var vanskelig å gå gjennom alle medisinene, men nå er jeg endelig mer mottakelig for terapi grunnet rett medisinvalg. 

Din sykehistorie høres så kompleks ut at det høres litt rart ut om fastlegen ikke ønsker å konferere med spesialist om medisinvalg. Det kan hende jeg har oversett noe i teksten din her, men har du ikke blitt fulgt opp regelmessig av spesialist? Det høres jo ganske vanvittig ut i så fall. 

Anonymkode: e6fc9...42a

[AnonymBruker]

Cipralex gjorde meg konstant trøtt og ga meg lav sexlyst. 

Anonymkode: 57db7...bc5

[Khloe P.T]

Jeg tror ikke Cipralex i seg selv er et problem, men det at du ikke ble fulgt opp og fikk hjelp til å slutte tidligere. Cipralex er en medisin som har hjulpet mange, meg selv inkludert. Men hadde jeg ikke hatt ønsket effekt ville jeg sluttet eller byttet. Man skal ha oppfølging når man starter opp på slike medisiner.

Når det kommer til det å slutte på Cipralex er jeg helt enig med deg. Jeg har forsøk flere ganger,  seponert en veldig liten dose av gangen, men nei! Jeg får "lyn" i hodet, strøm i armene og etter hvert blir jeg deprimert. At den ikke er avhengighetsskapende er absolutt feil.

Endret 20. august 2021 av Khloe P.T
skrivefeil

[AnonymBruker]

Cipralex holdt på å ruinere livet mitt. 

Djevelens makkverk!

Hadde jeg ikke trosset legens råd og hoppet av i tide så hadde jeg mest sannsynlig ikke sittet her jeg sitter i dag. 

For øvrig skal ikke bipolare bli satt på Cipralex. NB: jeg er ikke bipolar.

Anonymkode: f8c86...b20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Cipralex gjorde meg konstant trøtt og ga meg lav sexlyst

 

En overkommelig pris å betale for å få det litt bedre med seg selv når man sliter med moderat til alvorlig depresjon.

Anonymkode: 3394e...8bb

[AnonymBruker]

Cipralex gjorde vondt verre. I tillegg tok det meg mange år før jeg klarte å slutte med den.. Da jeg endelig fikk til å slutte ble jeg faktisk bedre! Ja, jeg får nedturer, men jeg får også oppturene (som var ikke eksisterende på cipralex) Jeg var så flat at jeg var som en zombie. Var så deilig å faktisk gråte og jobbe med følelsene mine enn å være umenneskelig. I tillegg føler jeg også glede uten medisinene! Nå har jeg ikke tatt medisiner på mange år ☺️

Anonymkode: 3dec6...7b5

[Khloe P.T]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

For øvrig skal ikke bipolare bli satt på Cipralex. NB: jeg er ikke bipolar.

Anonymkode: f8c86...b20

Det er ikke slik at de IKKE skal bruke Cipralex. Man skal være oppmerksom på at det kan utløse (hypo)mani. Jeg har bipolar lidelse og tåler Cipralex godt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenkte å dele noen tanker rundt antidepressiva. Jeg har slitt med depresjon og panikkangst i mange mange år. En lege satte meg for 12 år siden på Cipralex for å hjelpe mot nettopp depresjon og angst. Cipralex var etter legens syn den beste og mest moderne medisinen vi har mot angst og depresjon. Når jeg sier jeg var deprimert så var jeg veldig deprimert og angsten var så sterk at det var lammende, og ødela livskvaliteten min fullstendig. Jeg ble etter hvert litt bedre av depresjonen, men jeg slet fortsatt med en vanvittig panikkangst. Denne sosiale angsten var så sterk at jeg hold meg mest hjemme og ville ikke være sammen med andre mennesker.

For eksempel hvis jeg skulle på fest og dro på vors så gruet jeg meg nor fryktelig, og drakk alkohol før jeg kom meg ut av huset. Når jeg kom meg på vors var angsten så lammende at jeg drakk noe vanvittige mengder med alkohol. Når jeg ble full gikk angsten over, men jeg ble så dritings and jeg hverken kom inn på noen uteplasser eller jeg var noe særlig hyggelig å være sammen med. Sleit med å prate med andre mennesker og hadde det generelt ikke noe gøy. Hatet livet mitt med hele mitt hjerte.

Ëtterhvert ble jeg så fortvilet at jeg sluttet å gå ut av huset og jeg isolerte meg fullstendig. På det verste hadde jeg omtrent ikke kontakt med andre mennesker på 4-5 år. Satt kun hjemme og det eneste sosiale jeg hadde var når jeg gikk på den lokale butikken for å handle mat. Jeg gikk ofte til fastlegen og klagde men uten resultat. Jeg prøvde en rekke ganger å slutte med Cipralex, men da fikk jeg en slik vanvittig depresjon at jeg rett og slett ikke klarte å slutte.

Etter over 10 år på Cipralex klarte jeg å slutte. Abstinensene varte i omtrent et år. Det var helt for jævlig å komme seg igjennom. Eneste grunnen jeg klarte å slutte var at jeg begynte å ruse meg på narkotiske midler som amfetamin, heroin og benzo.

Når jeg endelig var fri fra Cipralex så var panikkangsten min fullstendig borte. Det som hadde vært en fullstendig lammende lidelse for meg i 10 år var ikke lenger et problem. Jeg fikk nesten sjokk over hvor frisk jeg ble. Når jeg begynte å lese mere om Cipralex så står det i pakningsvedlegget at Cipralex kan gi forverret panikkangst i noen tilfeller. Depresjonen min var bedre mens jeg stod på den, men jeg var fortsatt deprimert til tider. Av og til så deprimert at jeg var veldig nær å ta selvmord. Jeg forsøkte en gang men jeg overlevde ved ren flaks.

Nå når jeg ser tilbake så var jeg medisinert mye sykere enn hva jeg var fra jeg var 30-40 år. Det som skulle være den beste tiden i livet mitt var fullstendig bortkastet i ensomhet og depresjon. Jeg er også bipolar, og det står også i pakningsvedlegget at Cipralex ikke er ideelt for folk med denne lidelsen. At medisiner som skal hjelpe mot panikkangst kan gi betydelig verre panikkangst er for meg et mysterium. At jeg ikke fikk noen form for advarsel av legene hvor vanvittig vanskelig det er å slutte med denne medisinen er veldig merkelig. 

Jeg stolte sånn på legene at jeg kunne aldri forestille meg at dem kunne gi meg medisiner som gjorde meg sykere og forverret situasjonen min. Jeg hadde tro på moderne medisin. Nå har jeg innsett at legevitenskapen har ikke kommet så langt som vi kanskje har trodd. Medikamenter som klusser med kjemien i hjernen er et rent sjansespill og dem vet ikke egentlig hva dem driver med. Antidepressiva skal brukes med forsiktighet. Jeg råder alle som sliter med depresjon til å vurdere nøye før dem begynner på slike medisiner. Ikke ta alt leger sier som godt fisk, forhør dere med mer enn en lege, les så mye om medisinen som overhode mulig.

Jeg får ikke dem 10 årene av livet mitt tilbake. Jeg er bitter og sint på legemiddel industrien og på legene. Jeg skjønner ikke hvordan det går an at dem har så lite kunnskap om dette som dem har. Det finnes uten tvil mange dårlige leger. Det virker nesten som et sjansespill hvor heldig man er med hvilken lege man får via fastlegeordningen.

Jeg har det i dag mye bedre enn jeg noen gang har hatt det i hele mitt voksne liv. Uansett hvilken sykdom eller lidelse man måtte ha så er det klokest å klare seg på så lite medisiner som overhode mulig, og heller prøve alle andre metoder før man bestemmer å ta antidepressiva og andre medisiner som tukler med hjernen.

J

Anonymkode: 76aaf...6e5

Du hadde  medisinen og dermed muligheten til å lese pakningsvedlegget i 10 år....      og selv om legen har forbedringspotensiale kan du ikke skylde han for at du begynte å ruse deg på narkotiske stoffer. Sorry å være krass, men du fraskriver deg alt ansvar og det er ikke rett. Du eier litt av det selv. Cipralex er det beste på markedet ihht depresjon. ALLE antidepressiva er beregnet til kortidsbruk kombinert med terapi. 

ALLE kjemikalier vi putter i kroppen har bivirkninger, og det er et faktum at all antidepressiva og antipsykotiske medisiner klasser med psyken. 

 

Anonymkode: e2812...e69

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Du hadde  medisinen og dermed muligheten til å lese pakningsvedlegget i 10 år....      og selv om legen har forbedringspotensiale kan du ikke skylde han for at du begynte å ruse deg på narkotiske stoffer. Sorry å være krass, men du fraskriver deg alt ansvar og det er ikke rett. Du eier litt av det selv. Cipralex er det beste på markedet ihht depresjon. ALLE antidepressiva er beregnet til kortidsbruk kombinert med terapi. 

ALLE kjemikalier vi putter i kroppen har bivirkninger, og det er et faktum at all antidepressiva og antipsykotiske medisiner klasser med psyken. 

 

Anonymkode: e2812...e69

Jeg leste pakningsvedlegget. Jeg konfronterte legen mange ganger, til ingen nytte. Jeg begynte å ruse meg med vilje, jeg skylder ikke på legen for det. Fraskriver meg ikke ansvaret i det hele tatt. Det var et bevist valg.  Det var bare at når jeg brukte rus klarte jeg å slutte med cipralex, det var ikke planlagt det bare ble slik. At det virker mot depresjon tviler jeg ikke på. Poenget mitt er at etter 10 år er nesten umulig å slutt med, og at den gjorde min panikkangst betydelig verre. 

Anonymkode: 76aaf...6e5

[AnonymBruker]

For å være brutalt ærlig:

jeg tenker ingen skal ta helseråd fra en som har ruset seg på heroin og så videre.

En måte å få trappet ned på om det ikke fungerer med nedtrappingsplan er å gå over på Fluoxetin som har lengre halveringstid.

Funker ikke det kan man be om beroligende som Sobril en kortere periode.

Dine symptomer tenker jeg er vanskelige å skille fra et riiiimelig komplekst helsebilde. 

Anonymkode: 53111...0f3

[Gjest Wilma89]

Utrolig trist at det fungerte så dårlig for deg. Nå har jeg aldri hatt panikkangst, men var i en periode alvorlig deprimert. Jeg har også bipolar lidelse type 2. Nærmer seg vell 10 år siden jeg begynte på cipralex og jeg fikk et nytt liv. Har ikke vært plaget med depresjon siden. Tar dog i tillegg Seroquel. Men dette er vell bare et eksempel på at ikke den samme behandlingen fungerer for alle. Fastlegen min var dog tydelig da jeg begynt på cipralex at det ikke fungerer for alle, men at vi måtte prøve oss frem. 

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne bemerke at når man bruker heroin, amfetamin og benzodiazepiner, er det svært vanskelig å tilskrive hvor effektene kommer fra. Når det er snakk om angst, er dette tilstander som blir kraftig forverret av å bruke slike rusmidler, og de induserer ofte også depresjon. For meg virker det som om du ønsker å legge skylden på cipralex (i realiteten har du nok ikke kunnet evaluere effekten av cipralex når du har brukt rusmidler samtidig. I en nedtrappingsfase blir det også veldig vanskelig å skille hva som er hva - men sannsynlighetsovervekten går ikke i retning av cipralex). Da fremstår ditt adferdsmønster for meg som en del av en avhengighetslidelse. Det er sikkert ubehagelig å høre det, men jeg er neppe den første som har påpekt dette.

Hva som er din situasjon nå, aner jeg ikke, men jeg håper virkelig at du har det bedre.

Historien, slik du fremstiller den, er neppe korrekt.

Anonymkode: 0b5ee...0db

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vil gjerne bemerke at når man bruker heroin, amfetamin og benzodiazepiner, er det svært vanskelig å tilskrive hvor effektene kommer fra. Når det er snakk om angst, er dette tilstander som blir kraftig forverret av å bruke slike rusmidler, og de induserer ofte også depresjon. For meg virker det som om du ønsker å legge skylden på cipralex (i realiteten har du nok ikke kunnet evaluere effekten av cipralex når du har brukt rusmidler samtidig. I en nedtrappingsfase blir det også veldig vanskelig å skille hva som er hva - men sannsynlighetsovervekten går ikke i retning av cipralex). Da fremstår ditt adferdsmønster for meg som en del av en avhengighetslidelse. Det er sikkert ubehagelig å høre det, men jeg er neppe den første som har påpekt dette.

Hva som er din situasjon nå, aner jeg ikke, men jeg håper virkelig at du har det bedre.

Historien, slik du fremstiller den, er neppe korrekt.

Anonymkode: 0b5ee...0db

Grunnen til at jeg begynte med rus var jeg hadde en slik lammende angst og jeg satt bare isolert hjemme så jeg tenkte jeg bare kunne ruse meg ihjel. Livet ga ingen mening. Når jeg begynte med rus hadde jeg slitt med dette i 10 år og knapt vert ute av huset på den tiden. Historien min er helt sann. Den sikkert dårlig skrevet og forklart av meg. 

Anonymkode: 76aaf...6e5

[AnonymBruker]

Jeg brukte ingen rusmidler i det hele tatt dem 10 årene jeg brukte cipralex.    T. S

Anonymkode: 76aaf...6e5

[AnonymBruker]

Trist at du hadde så dårlig erfaring. For meg fungerte det mot både generell angst (har ikke panikkangst) og depresjon. Jeg fikk ikke så mye bivirkninger og det gikk fint å slutte på medsinene (har seponert 2 ganger, tok det veldig rolig på nedtrapping). 

Anonymkode: 0d952...bde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg brukte ingen rusmidler i det hele tatt dem 10 årene jeg brukte cipralex.    T. S

Anonymkode: 76aaf...6e5

Men det slo ikke deg eller legen å trappe med via Fluoxetin eller med støtte av Sobril en periode?

Det er milevis fra det til å tenke «prøver heroin». 

Anonymkode: 53111...0f3

[AnonymBruker]

Cipralex er sukkerpiller med irriterende bivirkninger for meg. Bemerk deg "for meg", for ikke alle får en virkning av dem. 

Du kan ikke skylde på legen eller Cipralex, du kan for det selv. Du valgte alkohol, du valgte piller fremfor eksponeringsterapi som faktisk funker. Det å kurere sosial angst er enkelt, så lenge man ikke blander inn alkohol og rus. Da ødelegger du all fremgang i behandling og du ender opp med å gå i sirkel. Ikke skyld på andre og heller ta ansvar for eget liv. Cipralex er et godt virkemiddel sammen med behandling, for noen. Jeg er en av dem som får ingen positiv virkning av dem, kun negative. Prøvd 3 ganger med 3 forskjellige doser. Du må slutte å legge skyld på alle andre. 

Har hatt panikkangst, kronisk depresjon, PTSD og sosial angst. Blant annet. Har andre tyngre diagnoser i tillegg. Null rus. Null alkohol. Fordi jeg har tatt et bevist valg å holde meg unna, fordi jeg vet at det vil mate angsten i hodet og det er en enkel utvei. Rus er et valg man tar og du kan ikke skylde på andre enn deg selv. Du må stå for de valgene du har tatt. 
Cipralex fører ikke til heroin, så hvorfor du blander inn det i en tråd om hvor skummel Cipralex er, blir bare dumt. 

Cipralex har hjulpet mange. Synd det ikke hjalp deg, men det fører ikke til isolasjon og det fører heller ikke heroinmisbruk. 

Anonymkode: c2fcf...1d7

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Grunnen til at jeg begynte med rus var jeg hadde en slik lammende angst og jeg satt bare isolert hjemme så jeg tenkte jeg bare kunne ruse meg ihjel. Livet ga ingen mening. Når jeg begynte med rus hadde jeg slitt med dette i 10 år og knapt vert ute av huset på den tiden. Historien min er helt sann. Den sikkert dårlig skrevet og forklart av meg. 

Anonymkode: 76aaf...6e5

Ingen klandrer deg for det, og det kan skje den beste.

Men når det blir så mye farmakologisk støy, er det ikke mulig å skille ut effekt - eller manglende sådan - av cipralex. Du skyter i feil retning. Jeg vil gjerne at du tenker over at slike tråder som den du her lager kan gi andre pasienter et feilaktig beslutningsgrunnlag, og at de derfor takker nei til medisin som ville vært effektiv for dem.

Anonymkode: 0b5ee...0db