Hvordan trøste meg selv nå?

[AnonymBruker]

Ligger i mørke på rommet i fosterstilling og har grått høyt i en time med pauser. Jeg er 30 årene og dame. Jeg føler meg dypt såret og og stikk i brystet. Føler meg så liten nå og helt alene. Klarer ikke gråte mer. Puster bare litt rart. Litt kvalm og vondt i hode også.

Føler jeg må ha noen som kan holde rundt meg og si det går bra. Men har ingen som kan gjøre det nå. Hvordan trøste meg selv? Jeg føler meg tom for kjærlighet.

Anonymkode: 9ce6b...5fe

[AnonymBruker]

Åh❤️ Har du fått spist og drukket nok i dag?

Har du en yndlingsfilm du kan sette på og tulle deg inn i et pledd? 

Anonymkode: b365b...8fd

[AnonymBruker]

Og pleier du å føle deg sånn, har det bygget seg opp, eller har det skjedd noe veldig kjipt i dag?

Anonymkode: b365b...8fd

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette vil fungere for deg, men når jeg har gråtet lenge og føler meg helt nummen, så hjelper det å flytte meg til et annet rom... når jeg ligger på samme sted, så føles det ut som at hodet er litt låst der. Så det hjelper (for meg) å rett og slett flytte meg ut i sofaen og skru på TV-en (gi hodet litt pause) stelle meg på kjøkkenet og lage litt mat...

Det som ofte skjer når man ligger så lenge og er helt nedbrutt, er at man har negative tankemønstre. Jeg er helt sikker på at du har grunn til å reagere altså, er ikke det jeg sier ❤️ Men tankene går rundt og rundt, og man havner på den mest sårende tanken igjen, og tårene kommer tilbake... for å bryte ut av det, og får å få situasjonen litt mer på avstand slik at man klarer tenke klart og ta en beslutning ang situasjonen, så hjelper det å flytte på seg.... 

selv om man krabber med dyna over seg fra soverommet til sofaen ❤️ 
 

Vil heller ikke du skal tro at jeg sier du skal ignorere dine følelser, det er bra at du gråter, men på dette tidspunktet hvor man begynner å bli nummen, så er det bare selvpining... 

Jeg håper du får sove i natt ❤️ Om ikke, så husk på i morgen at du har sovet dårlig, om du fortsatt føler deg dritt ❤️ 

Anonymkode: b365b...8fd

[AnonymBruker]

Samboer som såret meg. Jeg var såret fra før og trøtt, spist lite. Jeg ble såret fordi han ikke lyttet, han har lett for å falle bort. Er lei av det og trist at det er sånn. Jeg gikk inn på soverommet fordi jeg var såret for at det er sånn og var sliten også i dag. Han gikk etter og ble skuffet over at jeg ble såret og ville at jeg bare skulle glemme det. Istedenfor å forstå. Men jeg gjentok og sa at jeg er såret av å ikke bli lyttet til imenst jeg lå i sengen.

Han forventet at jeg skulle glemme det med en gang og ble skuffet og begynte å bli småfrekk og utålmodig. Han lot meg ikke bare få være litt såret. Han sa bare de feile tingene og han ble enda mer skuffet over st ingenting hjalp. Så sårer han meg og jeg reagerer. Og da går han ifra meg og lsr meg være alene. Lukket døren foran meg.

Det var da jeg knakk helt sammen. Han skammer seg over at han faller bort når jeg prater og derfor blir han sårende. Det beste er å innrømme at han har ett problem og at han faller bort, men han klarer ikke å stå for at han har det problemet. Han skylder heller på meg eller omstendigheter. Derfor ville jeg gå på rommet og jobbe meg igjennom følelsen av at jeg er såret av det. Men han kommer etter og jeg knakk sammen.

Jeg tenker at det er unormalt å knekke så hardt som jeg har nå. At det ikke er normalt å bli aå ekstremt langt nede. Det er aå utroøig vondt. Forstår ikke hvorfor. Men når han gikk ifra meg frekk og lukket døren foran meg så var det som å skjære av armen uten bedøvelse. Jeg har forsatt vondt og ligger her.

Jeg ønsker klem og trøst. Men det blir feil å gå til han for å få trøst nå. Det er jo han som fikk meg sånn. Men jeg vil ha klem og trøst...

Hvirfor knekker jeg sammen sånn? Er det noe fra barndommen? Det har skjedd før, men er ikke en vanlig reksjon jeg får av ting. Men har hendt mange ganger at jeg har knekt helt som nå. Jeg er sund og frisk og helt normal dame ellers, jeg er generelt gladere og bliere enn de fleste rundt meg. Stråler alltid. Men nå ble jeg langy ned i svart hull.

Ts

Anonymkode: 9ce6b...5fe

[AnonymBruker]

Å være med en emosjonelt utilgjengelig mann gjør VONDT! Eksen min var slik, og jeg falt inn og ut i tro om han bare var dårlig til å komminisere eller om han faktisk ikke forsto. Til slutt fant jeg ut at han lot som han ikke forsto, for han gadd ikke ta stilling til det jeg sa. Så emosjonelt utilgjengelig 🙄

Det er vondt å være med slike i lengden, man blir helt nedbrutt og sliten... jeg forstår godt at du føler deg nummen. 
 

Jeg forble i forholdet alt for lenge, i håp om at det skulle bli bra til slutt, og at kommunikasjonen og forholdet skulle bli bedre. Men min illusjon om hvor bra forholdet kunne være, var, ja, en illusjon.  Det var rett og slett noe jeg hadde funnet opp, og jeg holdt så hardt fast i det at jeg så ikke hvor ille forholdet var som var rett foran meg. Handling sier mer enn ord. Om han ignorerer deg, så er det et rødt flagg ... 

Om man syntes noen reagerer helt tullete, så setter man seg ned med personen og snakker med vedkommende. Typen din vil heller børste det under teppet... han har jo vist sin sanne side ang hvordan han takler situasjoner. Hvordan vil dette bli i fremtiden? Hva om dere krangler om noe enda mer alvorlig, og det er slik han kommer til å håndtere det? 
 

Ta lærdom av dette.... du vil se ting klarere i fremtiden. Om dette er et forhold som du ønsker satse på eller ikke, er helt opp til deg. Han har sikkert mange gode sider ved seg selv også, siden du valgte han! Men igjen, å bli emosjonell utilgjengelig når dama trenger deg sårt, er ikke bra altså 😣

At du blir så lei deg, betyr jo at du vet at her er det noe feil 😕 du fortjener ikke ha det slik... 

Jeg forstår godt følelsen av at man ønsker trøst av typen, selv om det er han som såret. Det er jo den personen som skal stå oss nærest, men igjen så blir det ikke det samme å få trøst av han nå. Om han hadde holdt rundt deg, så hadde det kanskje føltes litt godt, men så litt fake? Jeg reagerte sånn hvertfall

Det at du knekker sammen, betyr bare at her er det noe galt. Det kan ha bygget seg opp ila tiden. Men det gjør spesielt vondt å bli såret av typen! Men lytt til kroppen din og magefølelsen, gjør det klart for typen at dette her er uakseptabelt, slik at han ikke gjør det igjen. Siden du er en veldig positiv person ellers, så er det ikke riktig at du skal ligge der alene nå og ha det så vondt 😕 noe er veldig galt! 

Anonymkode: b365b...8fd

[AnonymBruker]

Mitt aller beste råd er faktisk å fortelle om dette til en venn. Det betyr ikke at du svartmaler typen og vennen vil hate han. Men du skal ikke sitte å føle det slik alene. Alt for mange holder på forhold kranglene inni seg, for man vil jo at venninner/familie skal like han godt. Men alle forstår også at man krangler en gang i blant... er det ingen du kan ringe? 😕 

Anonymkode: b365b...8fd

[AnonymBruker]

Håper det går bedre med deg ❤️ Klem

Anonymkode: b365b...8fd