Søsken som krangler HELE tiden

[AnonymBruker]

Jeg har to jenter på 6 og 9. de gjør ikke annet enn å krangle hele tiden. Hvordan løser dere krangling og misunnelse mellom søsken ? De krangler om alt fra klær, leker eller rett og slett fordi den andre puster for høyt. Hjelp 😩

Anonymkode: 92adb...a73

[AnonymBruker]

Har to på 6 og 8… de krangler konstant de også. Helt normalt. Beste er å skille dem og forby dem å leke med hverandre- da får pipen en annen lyd.

Anonymkode: 2e81d...53b

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt 8 år og en jente på 5 år og her føles det også ut som at de krangler hele tiden. Prøver vi å skille dem, vil de likevel merkelig nok være sammen. Det kan bli svært slitsomt til tider, spesielt rundt matbordet når de ofte er mer opptatt av å krangle enn å spise. 

Fra personlig erfaring har jeg noen venner og familie som også har barn med 3 års mellomrom, og det virker som om den aldersforskjellen byr på mer krangling mellom søsken enn de jeg vet av hvor aldersforskjellen er større. 

Anonymkode: 01d6e...fcb

[AnonymBruker]

Vi har ei på 11 og en på 9. 11-åringen spiser nå måltider alene, pga at hun konstant plukker på lillebroren. Han slafser, tygger med munnen åpen (selv om jeg øver, øver og øver med ham for at han skal lukke munnen når han tygger), og hun takler det ikke. Det blir så utrivelig hver gang rundt middagsborder, at vi bare ikke orket mer bråk, nå spiser hun alene etter at vi har spist.

 

Anonymkode: 6c717...af9

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen. Har mane ganger trodd jeg ikke hadde oppdratt barna mine korrekt. Det er så utrolig slitsomt noen ganger. 

Anonymkode: 92adb...a73

[AnonymBruker]

Broren min og meg pleide å krangle mye. Det var flere årsaker, og de ulike årsakene trengte ulike tiltak. 

Vi kranglet fordi vi kjedet oss, og det å terge den andre var gøy. Dette var verst i bilen, hvor begge var kvalme og trengte distraksjon. Det hjalp om vi ble fysisk separert og fikk hver vår lydbok. 

Vi kranglet dersom en av oss var sinte av andre årsaker. Her ville en riktig måte vært å hjelpe oss med å håndtere sinnet på andre måter en å plage søskenet sitt. Å ta tak i det som frustrerte oss ville også fungert.

Vi kranglet når vi var uenige om noe, og det var umulig for begge å få viljen sin. Her kunne vi veiledes til å kompromisse. F.eks om vi kranglet om hvem som skulle bestemme kanal på TV om morgenen kunne vi fått bestemme en time om gangen. 

Vi kranglet selvfølgelig dersom noe var urettferdig. Dette løste vi etterhvert selv ved å bli eksperter på millimeter-retferdighet. Den ene deler så likt som mulig, den andre velge først. Før vi lærte det måtte vi bli med besteforeldre på kafé og ikke få noe som helst, fordi vi gangen før hadde kranglet om delingen av en kanelboller. Konsekvenser, som er logiske og godt kommunisert, kan være effektive.

 

Vi er veldig gode venner nå som vi er voksne. Vi kunne ha god lek og gode samtaler mellom kranglingen. Mye krangling var kanskje fordi vi ville tilbringe tid med den andre, men hadde for ulike interesser til å bli enige om hva vi skulle gjøre sammen. 

Anonymkode: 1f7f3...11b

[AnonymBruker]

Synes det er mange som har det sånn. Noen få bekjente har barn som er gode venner med hverandre, men med de fleste er det bare et helvete, så jeg skal IKKE ha flere barn… Tør ikke ta sjangsen på å være den lille andelen med barn som går overens.

Anonymkode: ca1bb...8d9

[AnonymBruker]

Jeg tror nok verstingene her er sjalusi, sinne og kjedsomhet.

Sinne vil nok være lettere å skille fra sjalusi og kjedsomhet. De fleste vil kanskje utagere mer og krangelen blir mer voldsom enn ellers.

Sjalusi og kjedsomhet vil være mye terging, hakking og nedlatende ord. 
 

I mange tilfeller må man bryte inn og løse konflikten mellom barna, som å skille dem og bestemme at sånn blir det.

En annen måte kan være å trekke ut det barnet som blir terget, veiled barnet i hvordan det skal håndtere situasjonen. For hvis man ønsker en reaksjon man ikke får, så vil de slutte å terge/krangle. Skal selvsagt snakke til barnet som gir uønsket oppførsel også men det er ikke bra at foreldrene skal løse alle konflikter, da får man mye mer igjen for å veilede barna til å løse dem selv.

veldig lett å si, men vanskelig å utføre.

Anonymkode: e873f...2de

[Blue Berry]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har en gutt 8 år og en jente på 5 år og her føles det også ut som at de krangler hele tiden. Prøver vi å skille dem, vil de likevel merkelig nok være sammen. Det kan bli svært slitsomt til tider, spesielt rundt matbordet når de ofte er mer opptatt av å krangle enn å spise. 

Fra personlig erfaring har jeg noen venner og familie som også har barn med 3 års mellomrom, og det virker som om den aldersforskjellen byr på mer krangling mellom søsken enn de jeg vet av hvor aldersforskjellen er større. 

Anonymkode: 01d6e...fcb

1 år i mellom her og de krangler HELE tiden! Skikkelig slitsomt. 

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hva du mener med å krangle om leker. Men hvis de må dele på en del leker så oppstår slike krangler lett. Jeg og min bror er det kun 1,5år mellom, og vi kranglet mye om leker. Problemet var at vi ofte fikk ting på deling. Både av foreldrene våre, til bursdag og jul av familie. Det var jo gjerne ting som var litt dyrere, men vi hadde sikkert likt bedre å heller få hver våres ting i stedet for å dele (og gjerne billigere). 

Det er noe med det å føle at noe er "ditt". Man må selvsagt kunne dele, men er det er problem når de leker med andre?

Ellers er det nok viktig å ikke prøve å legge skyld på noen. Om den ene føler at den får skylden oftere enn andre, så kan det påvirke. Jeg var den som oftest fikk skylden, da jeg var eldst. Selv om lillebror kunne være stygg mot meg også. Det gjorde at jeg fikk et sinne, ble lett irritert og rett og slett opp gjennom har misforstått følelsen "sinne" og "lei meg". Ofte ble jeg jo mer sint på lillebror om jeg fikk skylden. Det var like gjerne et sinne fordi jeg var lei meg fordi mine foreldre ga med skylden oftest. Det var ikke ofte de prøvde å løse krangelen, forsøke å se ting fra begges perspektiv. Eller få meg og lillebror til å fortelle hverandre hvorfor vi ble irritert/kranglet osv. 

Når det gjelder klær så tenker jeg at de har egne klær som dere kan merke med navn. Om den andre vil låne, så må hun spørre. 

Det kan også høres sunt ut om de ikke alltid er sammen. Kan en av dere ta den ene med på noe mens den andre er hjemme? Bytte på. F.eks gå en tur, mate ender, dra på et museum, la den ene dra på vennebesøk. Mens den andre har kvalitetstid hjemme med andre forelderen. Bake, se film, tegne, male osv. 

Anonymkode: 5b0b5...cdd

[AnonymBruker]

Jenter på samme alder her, ekstremt mye krangling. Den yngste driver psykologisk krigføring mot eldste for å utjevne maktbalansen dem i mellom. Antar det er ferien som blir lang med mye familietid, og satser på at mye vil gå over når yngste blir mer aktivisert med skole og nye venner. Hun har lenge følt at eldste får gjøre mye spennende som hun selv er for liten til, men nå er det yngste som skal prøve mye nytt. Ellers gjennom ferien har det vært behov for aleneaktiviteter med begge to for å dempe gemyttene.

Anonymkode: 05e09...492