Gå til innhold

Hvorfor hater så mange svigermor?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Svigermoren min blander seg og skal bestemme "alt". Og kommer mye kritikk som er helt unødvendig og sårende. Påpeker alt hun ikke liker, f.eks hvor nitriste fargevalg vi har hjemme osv. 

De første årene irriterte deg meg grønn, og jeg hadde ikke lyst å ha henne på besøk siden jeg ble fornærmet over alle frekkheten hennes. 

Nå etter mange år, har jeg bare innsett at det beste for min, mannen og ungene sin del er å ignorere alle kommentarer og frekkheter. Ikke irritere seg eller komme med motsvar. Jeg har forstått at hun rett og slett er mindre begavet i sosiale sammenhenger (jeg er ikke den eneste som utsettes for frekke kommentarer). 

Hun er veldig snill og omsorgsfull med ungene, så det er nok mest derfor jeg prøver best mulig å ikke la det påvirke meg. 

Anonymkode: d2f8c...74e

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Som andre sier, det er en konstruert relasjon. På mange måter oppleves svigermor og i mindre grad kanskje svigerfar en slags vaktbikkje ift at eget barn og barnebarn har det bra. Da er det lett å ta selv uskyldige bemerkninger som kritikk, man kan også føle på denne dynamikken uten at svigerforeldrene sier et ord. 
I tillegg har gjerne svigerfamilien en annen kommunikasjonsform enn den familien man selv kommer fra, kanskje andre standarder, annen økonomi osv. 

Min egen mor hadde et anstrengt forhold til sin svigermor, hun hadde en helt annen måte å gjøre ting på. Bla ble mamma kritisert for ikke å vaske gulvet ofte nok osv osv. 

Selv har jeg et bra forhold, men det var bedre til svigerfar enn svigermor. Handler mye om personkjemi. 
 

I en anstrengt svigermor-/svigerdatterrelasjon er det sjelden den ene parten som har feil. Og hvis det er det, er det like ofte svigerdatter som feiler som svigermor imo.
 

Jeg hadde en kjempeflott kollega. Både hun og mannen var ressurssterke, hjertevarme mennesker. Stor ble min forbløffelse da hun betrodde meg at hun ikke fikk treffe barnebarn. Sønnen hennes ble nektet av svigerdatter å ha kontakt med egen familie. Jeg nekter å tro at årsaken var at hun plutselig ble et «svigerbeist». Tror heller årsaken lå i psykisk sykdom hos svigerdatter.

Endret av Helgeline
  • Liker 1
Skrevet

Jeg var skikkelig glad i min eks-svigermor i laaaaang tid etter jeg ble sammen med hennes sønn. Hun var veldig omgjengelig og kunne prate om alt med hvem som helst. Så begynte jeg å legge merke til ting som ikke stemte, lyvingen hennes. Hun måtte lyve om absolutt alt. Ene dagen kunne hun like rødt veldig godt, mens uka etter har hun aldri likt rødt. (Dette er bare eksempler) Lyving om alt ig hun endret kurs etter hvem hun snakket med.

Hun hadde 5 barn og 8 barnebarn. Kun 2 av barna og 2 barnebarn var viktige for henne. Hun bedyret stadig at hun var like glad i alle sammen, noe hun aldri viste utad. Hun besøkte oss toppen 10 ganger på 15 år, bodde 10 min unna.

Til slutt valgte jeg å kutte henne ut og min eksmann besøkte henne kanskje 2 ganger i året. Våre barn ville ikke sit til slutt og det er fullt forståelig. Nå er hu dau.

Jeg skulle gjerne hatt ett supert forhold til henne i alle år, men det er begrenset hvor mye forskjellsbehandling og løgner man skal tåle. Jeg fikk nok av begge deler. Jeg liker å stole på folk.

Anonymkode: 5753c...c53

  • Liker 2
Skrevet

Min svigermor syns ikke jeg var god nok for gullgutten hennes fordi jeg ikke vasket hos han eller hadde mat på bordet hver dag etter jobben hans. Hun likte heller ikke at jeg fikk jobbet kun noen dager i uka og gikk på aap. Når jeg fikk beskjed fra lege å bli uføretrygda så støttet ikke svigermor eller min eks meg, men istedenfor kjeftet de på meg. Eks svigermor min sa ofte ting som såret meg som var myntet på meg, og jeg fikk ofte høre fra henne og min eks hvor ubrukelig jeg var. Også hørt ho kalle meg for «det kvinnfolket» i telefonen til min eks. Eks svigermor kjøpte alltid de samme kjolene som meg rett etterpå jeg hadde hatt mine kjoler på. Jeg pleide å kjøpe ny kjole til hver julaften, og i romjula kom ho alltid med samme kjole på. Det syns jeg var veldig rart, og få høre ho var like tynn som meg når ho var ung osv.. 

Anonymkode: e7f48...2c9

Skrevet

Det som kjennetegner de svigermødrene jeg kjenner til hvor svigerdatter er misfornøyd, er at svigermor er lite romslig ovenfor barnebarna.  De har strenge regler og forventninger til at barn skal sees og ikke høres, eller viser svært liten interesse for å bli kjent med barnebarna. 

Mens de jeg kjenner som liker svigermor har ei svigermor som tydelig elsker sine barnebarn. Og gjør en innsats for å bli kjent med dem. Gjerne inviterer dem på besøk alene fordi de faktisk trives sammen med barna. 

 

En vei til en mors hjerte går gjennom barna. Og jeg merket hvor mye mer glad jeg ble i min svigermor da jeg så hvor høyt hun elsket sine barnebarn. Før det var svigermor bare ei voksen dame jeg ikke hadde så mye til felles med bortsett fra hennes sønn. Men brått elsket vi de samme barna og nå er jeg omtrent like glad i min svigermor som i min mor. 

Anonymkode: ee4b8...6e4

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Folk er jo forskjellige, men jeg synes det er veldig lite. Selv ser jeg barnebarnet mitt flere ganger i uka. Hun er liten enda, og jeg ønsker jo veldig gjerne å ha et nært forhold til henne. Da må vi bli kjent fra starten av.

Også er det viktig å huske på at en sak alltid har to sider. Kanskje situasjonen hadde vært bedre hvis begge parter kunne se mer på egen atferd, før de dømmer svigermor så hardt som du gjør her. 

Anonymkode: 75e37...1dc

Man kan fint bli kjent med en gang i mnd også altså 

Anonymkode: 14e17...19f

Gjest På druen
Skrevet

Det er ofte svigermødre som har sønner som er et problem, og da er også svigerdatteren et problem. Sånn er det med damer. Mannen er for feig til å si ifra til kona eller moren. 

Skrevet
På druen skrev (2 minutter siden):

Det er ofte svigermødre som har sønner som er et problem, og da er også svigerdatteren et problem. Sånn er det med damer. Mannen er for feig til å si ifra til kona eller moren. 

BRAVO. Akkurat sånn har jeg opplevd det selv, og svigermora som setter sønnen opp mot svigerdatteren. 

Anonymkode: e7f48...2c9

Gjest På druen
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

BRAVO. Akkurat sånn har jeg opplevd det selv, og svigermora som setter sønnen opp mot svigerdatteren. 

Anonymkode: e7f48...2c9

Totalt galskap 

Skrevet

Hadde før en fantastisk svigermor som jeg har kontakt med den dag i dag, over 10 år etter det ente mellom meg og hennes sønn. Jeg og trodde at dette var nesten en myte med forferdelige svigermødre da ingen av mine venner hadde slike.
Så traff jeg han jeg har barn med i dag.. Og moren hans. Omg..
Det var en heeelt annen verden gitt.
Vi kunne ingenting om barn, såklart, og hun kunne alt, såklart.
Ingen respekt for oss som foreldre, ingen av oss.
Uføretrygdet så hun kunne finne på å sende mld og ringe om natten. Hun klaget også på at vi lot barnet sove for mye, hun mente vi kunne være på besøk mye lengre hos henne når vi gikk for at barnet skulle nå sine leggetider. Barn trenger bare 8 timers søvn ifølge henne nemlig..
Så nå orker ikke mannen å snakke med henne, jeg snakker med henne en sjelden gang og barnet har hun ikke truffet på over ett halvt år..
Jeg prøvde å ta den, "Din familie, ditt problem" som endte med at mannen ikke orket å snakke med henne i det hele tatt, men jeg klarer ikke å kutte helt da jeg syns jo synd i damen.
Vi har etter vi flyttet ikke fortalt adressen vår og har den heller ikke registrert på våre telefonnummer. Vi er rett og slett ikke intressert i besøk, da hun kunne komme på besøk på kvelden og forvente at vi skulle vekke barnet for at hun skulle få være med det..
 

Anonymkode: 64740...cb8

  • Liker 3
Skrevet
På druen skrev (5 minutter siden):

Totalt galskap 

Ja veldig frustrerende og det skal ikke være sånn. 

Anonymkode: e7f48...2c9

Skrevet

Jeg tror det er vanskelig for mange mødre at sønnen har fått en ny dame i livet sitt. Hun kan ikke lenger bestemme over sønnen på samme måte, og han lever kanskje på en annen måte enn det hun er vant til. Dersom sønnen og svigerdatter også har barn er det plutselig svigerdatter som "har tatt over" rollen som hun tidligere har hatt. Hun har også erfaringer fra sitt liv, og velmenende råd kan lett føles som invanderende eller som kritikk for svigerdatter. Det er ikke alltid det blir tatt godt i mot når svigermor legger seg opp i barneoppdragelse og hvordan ting blir gjort i huset.

Dette er hvertfall grunnen til at svigermor fort blir et irritasjonsmoment for mitt vedkommende. Jeg liker ikke kommentarer om at jeg kjører vaskemaskin eller oppvaskmaskin for ofte, kritikk fordi jeg kjøper for dyr salami, eller at jeg burde bli mer sint når ungen ikke hører etter i stedet for å prate med hen. Det er mitt barn, og jeg må selv bestemme hvordan jeg vil oppdra hen. 

Anonymkode: 50f25...a51

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror det er vanskelig for mange mødre at sønnen har fått en ny dame i livet sitt. Hun kan ikke lenger bestemme over sønnen på samme måte, og han lever kanskje på en annen måte enn det hun er vant til. Dersom sønnen og svigerdatter også har barn er det plutselig svigerdatter som "har tatt over" rollen som hun tidligere har hatt. Hun har også erfaringer fra sitt liv, og velmenende råd kan lett føles som invanderende eller som kritikk for svigerdatter. Det er ikke alltid det blir tatt godt i mot når svigermor legger seg opp i barneoppdragelse og hvordan ting blir gjort i huset.

Dette er hvertfall grunnen til at svigermor fort blir et irritasjonsmoment for mitt vedkommende. Jeg liker ikke kommentarer om at jeg kjører vaskemaskin eller oppvaskmaskin for ofte, kritikk fordi jeg kjøper for dyr salami, eller at jeg burde bli mer sint når ungen ikke hører etter i stedet for å prate med hen. Det er mitt barn, og jeg må selv bestemme hvordan jeg vil oppdra hen. 

Anonymkode: 50f25...a51

Jeg støtter den. 

Anonymkode: e7f48...2c9

  • Liker 1
Skrevet

Min svigermor forteller ofte historier om hvor fæl hennes svigermor (min manns farmor) var. Om hvordan hun overkjørte henne og fortalte henne hvordan ting skulle gjøres, og la seg opp i barneoppdragelsen. 
Litt komisk egentlig, siden svigermor til tider har gjort mye av dette mot meg. Jeg tror ikke hun ser det selv. 
 

Jeg tror det er lett å tråkke feil i rollen som svigermor, og som svigerdatter har jeg litt takhøyde for det. Jeg syns det er viktig å inkludere henne i forhold til barna, og anerkjenne hennes rolle som bestemor. 

Anonymkode: c8455...126

  • Liker 2
Skrevet

Skulle jeg skrevet om alt som irriterer med svigermor, og alt vi er uenige om, hadde jeg nok blitt stemplet som at jeg hater svigermor...Men det gjør jeg ikke! Vi er bare veldig forskjellige. Hun er kjempesnill med barnebarna, gjør ikke forskjell på dem, stiller alltid opp, og er en god mor for min samboer. Jeg er langt i fra perfekt, så derfor går jeg ikke rundt og hater svigermor. Hun gjør ting på sin måte og jeg på min. Hvis det er noe jeg er helt uenig i, tar jeg den kampen  - på en fin måte, og vi er fremdeles venner etterpå. Kunne fort blitt uvennskap om jeg feks var konflikssky.. Da hadde jeg skydd henne som pesten, og sikkert prøvd å holde barna borte fra henne.. (eks fra sommerferien: skulle på båttur, jeg hadde kjøpt nye redningsvester til barna, svigers ble fornærmet fordi de hadde jo redningsvester- som samboer sikkert brukte da han var liten.. Jeg sto på mitt og overså at de ble fornærmet,  og vi hadde en fin båttur.  Syns jeg.)

Anonymkode: bd51c...d05

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tenkere dere ikke at dette er sårt for mann og barnebarn?

Joda, det gjør jeg.

 

Samtidig kan jeg rett og slett ikke tillate å bli oppdratt av svigermor på lik linje med mitt eget barn, og det er det svigermor gjør hvis hun får gjøre som hun vil. Jeg og mannen mister datteren vår og får en lillesøster i stedet, som vi passer på når svigermor er på jobb eller ikke har overskudd til å gjøre jobben selv, sånn litt satt på spissen.

 

Hun tåler litt bedre om mannen sier fra når han er lei av detaljstyringen hennes, reaksjonen overfor meg er det "bare en spøk, du må da tåle såpass".

Anonymkode: d615b...d7d

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skulle jeg skrevet om alt som irriterer med svigermor, og alt vi er uenige om, hadde jeg nok blitt stemplet som at jeg hater svigermor...Men det gjør jeg ikke! Vi er bare veldig forskjellige. Hun er kjempesnill med barnebarna, gjør ikke forskjell på dem, stiller alltid opp, og er en god mor for min samboer. Jeg er langt i fra perfekt, så derfor går jeg ikke rundt og hater svigermor. Hun gjør ting på sin måte og jeg på min. Hvis det er noe jeg er helt uenig i, tar jeg den kampen  - på en fin måte, og vi er fremdeles venner etterpå. Kunne fort blitt uvennskap om jeg feks var konflikssky.. Da hadde jeg skydd henne som pesten, og sikkert prøvd å holde barna borte fra henne.. (eks fra sommerferien: skulle på båttur, jeg hadde kjøpt nye redningsvester til barna, svigers ble fornærmet fordi de hadde jo redningsvester- som samboer sikkert brukte da han var liten.. Jeg sto på mitt og overså at de ble fornærmet,  og vi hadde en fin båttur.  Syns jeg.)

Anonymkode: bd51c...d05

Enig i at man må ta de kampene som er viktig å ta, men ikke alle de små og uviktige. De kampene jeg har tatt med svigermor er blant annet at barna skal sikres skikkelig i bil og bruke redningsvest i båt. Det var kanskje ikke så nøye på 70 tallet da deres barn var små, men nå vet vi bedre. 

Anonymkode: c8455...126

Skrevet

Svigerforeldre og svigerbarn er "ufrivillig" familie da (som oftest) ingen av dem har valgt partner til barn eller foreldre til partner og noen personligheter går ikke overens selv om begge har ett ønske om det. Nå er det ikke til å stikke under en stol at ulike familiekulturer og forventinger kan kræsje og da blir det konflikter. Hvis man da ikke er sterk nok til å sette opp rettferdige grunnregler hvis man er for ulik så blir det konflikter siden man må kontakt med hverandre for partner/barnets skyld. 

Vi har f eks satt ned "loven" fra starten av angående julefeiring. Vi har begge skilte foreldre, vi orker ikke en runddans med hvem og hvor og min tur så vi feirer jul hjemme hos oss omså alene. Ønsker de å komme hit på julaften er de hjertelig velkommen. Men vi nekter å delta i en skylddans hvor tid skal fordeles likt. Men vi stiller gjerne til arrangementer alle andre dager enn julaften.  

Tanta mi kaster jevnlig ut sin svigermor da hun begynner å ommøblere i kjøkkenskapene da det ikke er godt nok for hennes sønn 🤣🤣  noen er heldigere enn andre 🤣🤣🤣

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Enig i at man må ta de kampene som er viktig å ta, men ikke alle de små og uviktige. De kampene jeg har tatt med svigermor er blant annet at barna skal sikres skikkelig i bil og bruke redningsvest i båt. Det var kanskje ikke så nøye på 70 tallet da deres barn var små, men nå vet vi bedre. 

Anonymkode: c8455...126

Enig! Da de hentet 2-åringen med sittepute, fikk de ikke hente i barnehagen på evigheter.. Jeg nektet å gi meg på det! Møtte opp på døren deres med godkjent bilstol, og sa at hvis de ikke brukte den fikk de A L D R I hente igjen.. De kaller meg nok hysterisk til vennene sine, men det plager med ikke ett sekund

Anonymkode: bd51c...d05

  • Liker 2
Skrevet

Men hvorfor klager aldri noen på svigerfar 🤔? Merkelige greier. 

Anonymkode: bae63...5b1

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...