Har blitt avhengig av psykologen

[AnonymBruker]

Jeg har innsett at jeg har blitt avhengig av psykologen. Det skremmer meg en del, for hvordan vil det bli den dagen jeg ikke skal gå i behandling hos henne lengre? Noen som har erfaring med å bli avhengig? Hvordan løste du det? Hvordan ble det å avslutte (om du har gjort det)?

Anonymkode: bfb3e...572

[AnonymBruker]

Snakk med psykologen om det, så får du tips og triks som er nyttig. 

Anonymkode: dad4d...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har innsett at jeg har blitt avhengig av psykologen. Det skremmer meg en del, for hvordan vil det bli den dagen jeg ikke skal gå i behandling hos henne lengre? Noen som har erfaring med å bli avhengig? Hvordan løste du det? Hvordan ble det å avslutte (om du har gjort det)?

Anonymkode: bfb3e...572

Hva mener du med avhengig?

Anonymkode: 75cdf...49d

[Miranda Bailey]

Dette er jo nettopp en av de tingene du burde snakke med psykologen din om. Jeg har ei venninne som nylig sluttet i behandling og hun jobbet med nedtrapping for å bli selvstendig i flere måneder før hun skulle slutte. Jeg går selv til behandling og føler ikke at jeg hadde klart meg uten, men det er nok rett og slett bare fordi jeg behøver den hjelpen akkurat nå. Når symptomene letter og det begynner å se lysere ut kommer jeg også til å be om en nedtrappingsplan, slik at jeg får tilvent med livet uten hjelp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har innsett at jeg har blitt avhengig av psykologen. Det skremmer meg en del, for hvordan vil det bli den dagen jeg ikke skal gå i behandling hos henne lengre? Noen som har erfaring med å bli avhengig? Hvordan løste du det? Hvordan ble det å avslutte (om du har gjort det)?

Anonymkode: bfb3e...572

Dette er veldig vanlig. Hun er en person som vet alt om deg, lytter på en måte ingen andre gjør, forstår deg, hjelper deg og bryr seg. Du er hoved person i samtalene og det føles godt og nært å ha henne. 
helt forståelig og normalt at du føler det slik. 
avslutning kan være tøft. Men det er viktig at du tar tak i deg selv, og jobber målrettet med problemene dine, og tenke at psykologen ikke vil være der for alltid. 
 

Anonymkode: 13c95...3be

[AnonymBruker]

Typisk eupf ihvertfall å bli avhengig av psykologen selvom man egentlig ikke trenger å gå i behandling. 

Anonymkode: 47513...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Snakk med psykologen om det, så får du tips og triks som er nyttig. 

Anonymkode: dad4d...0d7

Skal forsøke det. Er bare så redd for hva hun måtte tenke om meg da? 

Anonymkode: bfb3e...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva mener du med avhengig?

Anonymkode: 75cdf...49d

Nesten hele livet mitt handler om den neste psykolog timen. Jeg skriver om og tenker på hva jeg skal si. Ser frem mot den. Jeg bruker og mye tid på å tenke på psykologen og det vi har snakket om tidligere osv osv.

Anonymkode: bfb3e...572

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Skal forsøke det. Er bare så redd for hva hun måtte tenke om meg da? 

Anonymkode: bfb3e...572

Tror hun vil være imponert over at du er ærlig og åpen. At du tar grep for å få bedre helse.

Anonymkode: eccfa...9e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror hun vil være imponert over at du er ærlig og åpen. At du tar grep for å få bedre helse.

Anonymkode: eccfa...9e4

Håper det.

Anonymkode: bfb3e...572

[Fru2020]

Jeg kjenner også på et avhengighetsforhold til mine behandlere. Også til miljøpersonalet fra kommunen. De er ankeret I min tilværelse. Jeg håper at jeg etterhvert skal bli mer selvstendig og klare meg selv, slik som jeg alltid har gjort. Men akkurat nå trenger jeg dem.

Men jeg kunne nok hatt godt av å ikke fokusere så mye på hva de sier. Jeg er nesten mer opptatt av hva de mener enn hva jeg mener selv. Det er noe jeg må jobbe med.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nesten hele livet mitt handler om den neste psykolog timen. Jeg skriver om og tenker på hva jeg skal si. Ser frem mot den. Jeg bruker og mye tid på å tenke på psykologen og det vi har snakket om tidligere osv osv.

Anonymkode: bfb3e...572

Det er en del av prosessen du er gjennom. Høres ut som du jobber godt 

Anonymkode: 13c95...3be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har innsett at jeg har blitt avhengig av psykologen. Det skremmer meg en del, for hvordan vil det bli den dagen jeg ikke skal gå i behandling hos henne lengre? Noen som har erfaring med å bli avhengig? Hvordan løste du det? Hvordan ble det å avslutte (om du har gjort det)?

Anonymkode: bfb3e...572

Det blir bedre når du blir friskere. Og når eller hvis du blir frisk, så er du ikke avhengig av psykologen lenger. 

Anonymkode: 5d676...ab4

[AnonymBruker]

Jeg var også avhengig av psykologen min før, og jeg var livredd for at hun skulle slutte eller bli sykemeldt for jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare meg uten henne. Jeg trodde aldri jeg noen gang skulle klare meg på egenhånd. Gikk til henne 1-2 ganger i uka i 10 år, og ble selvfølgelig veldig knyttet til henne. 

Men tro det eller ei, etterhvert som jeg fikk det bedre med meg selv så begynte jeg gradvis å føle meg mer selvstendig, og det var ikke lenger krise hvis hun f.eks. var syk eller skulle på ferie. Nå har hun begynt i en annen jobb, men hun "tok meg med seg" slik at vi skulle få en myk avslutning. Nå går jeg til henne ca en gang i mnd, og det føles helt ok. Jeg har riktignok tett oppfølging hos fastlegen, men det føles som en seier at jeg har klart å løsrive meg såpass fra psykologen. Trodde aldri det var mulig  

Anonymkode: 9ea30...604

[AnonymBruker]

Det er nokså farlig når det utvikler seg til å bli et avhengighetsforhold. Dessverre har mange som går til terapi, erfaringer som gjør at det er lett å knytte seg for tett til terapeuten sin. Det er likevel terapeutens ansvar å sørge for at man opprettholder profesjonell avstand, nettopp for å sikre at man ikke blir for overinvolvert. Dette er veldig krevende og jeg tenker absolutt at du bør sette ord på dett slik at hun også er klar over at relasjonen er for dyp på nåværende tidspunkt. Dette kan også bidra til å hindre din egen fremgang og potensiell bedring. 

Anonymkode: 3a2d1...006

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg var også avhengig av psykologen min før, og jeg var livredd for at hun skulle slutte eller bli sykemeldt for jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare meg uten henne. Jeg trodde aldri jeg noen gang skulle klare meg på egenhånd. Gikk til henne 1-2 ganger i uka i 10 år, og ble selvfølgelig veldig knyttet til henne. 

Men tro det eller ei, etterhvert som jeg fikk det bedre med meg selv så begynte jeg gradvis å føle meg mer selvstendig, og det var ikke lenger krise hvis hun f.eks. var syk eller skulle på ferie. Nå har hun begynt i en annen jobb, men hun "tok meg med seg" slik at vi skulle få en myk avslutning. Nå går jeg til henne ca en gang i mnd, og det føles helt ok. Jeg har riktignok tett oppfølging hos fastlegen, men det føles som en seier at jeg har klart å løsrive meg såpass fra psykologen. Trodde aldri det var mulig  

Anonymkode: 9ea30...604

Det høres ikke sunt ut å gå til samme psykolog 2 ganger i uka i 10år..

Anonymkode: 47513...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres ikke sunt ut å gå til samme psykolog 2 ganger i uka i 10år..

Det var det som skulle til for at jeg skulle få et liv verdt å leve. Og jeg hadde aldri vært i stand til å leve et tilnærmet "normalt" liv i dag, med samboer, studier og hobbyer uten den hjelpa jeg fikk. Så jeg vil si at det var ganske sunt jeg da...

Anonymkode: 9ea30...604