Stress og utbrenthet- hvor går grensen?

[AnonymBruker]

Jeg har gått på høygir i flere år og kjenner at jeg dessverre nærmer meg grensen nå. Har en krevende jobb med mye ansvar og høyt tempo hele dagen, mye overtid og tenker mye på jobb på kveldstid og om natten. Jeg er også et utpreget ja-menneske og "flink pike", og har en tendens til å ta på meg veldig mye på jobb. Har det siste året vært plaget med hodepine, nakke/muskelsmerter, slitenhet, angst osv. I det siste har jeg opplevd mye problemer med høy puls og hjertebank, og var hos legen for dette. Det ble tatt endel prøver, og jeg har altfor høy hvilepuls, høyt blodtrykk og for høyt kortisolnivå (stresshormoner). Jeg har blitt henvist til spesialist pga kortisolnivåene. 

Jeg er veldig i tvil om hva jeg skal gjøre fremover. Jeg mistenker at legen kommer til å ville sykemelde meg, men jeg kjenner enormt på samvittigheten ovenfor arbeidsgiver. De har gitt meg så mye tillit og muligheter, og så skal jeg liksom bare stikke. Har også en kollega som er sykemeldt og som jeg gjør jobben for, og da er det ikke noen igjen til å gjøre dette. Jeg forstår at helsen bør komme først, men jeg vil også være lojal ovenfor arbeidsgiver. 

Er det noen som har erfaring med å være nær veggen/faktisk bli utbrent, som vil dele litt? Har noen kommet seg igjennom det uten å faktisk bli sykemeldt?

Anonymkode: 3a81d...e9b

[AnonymBruker]

Hvis du gjør to menneskers jobb så er det jo ikke rart du er sliten, her må arbeidsgiver på banen. Jeg hadde gitt beskjed til nærmeste leder at du ikke klarer å gjøre så mye på jobb, og at de enten må ta inn vikar eller omfordele oppgavene til den andre som er borte, ellers så kommer du også til å bli sykemeldt. 

Anonymkode: fc9d3...21a

[AnonymBruker]

Hvordan er fritiden din? Har du barn? Mann? Får du tid til å restituere etter jobb? 
akkurat nå føles det sånn halv greit fordi du fortsatt henger med, men om det først smeller vil du ikke klare noe. Og da kan sykmeldingen bli langvarig. 
lytt til legen din, og ta deg en time out. Helsen din må komme først. 

Anonymkode: 41f1a...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvordan er fritiden din? Har du barn? Mann? Får du tid til å restituere etter jobb? 
akkurat nå føles det sånn halv greit fordi du fortsatt henger med, men om det først smeller vil du ikke klare noe. Og da kan sykmeldingen bli langvarig. 
lytt til legen din, og ta deg en time out. Helsen din må komme først. 

Anonymkode: 41f1a...d50

Har mann og to barn, og har dessverre ikke tid til å slappe av før ca 21.30 om kvelden... vurderer å snakke med arbeidsgiver men det føles litt som et nederlag...

Anonymkode: 3a81d...e9b

[Slitenmamma]

Jeg har slitt med utbrenthet/stress siden 2014. Det har gitt meg mange symptomer. Har vært i jobb storsett hele tiden. Men ting jeg har gjort for å forbedre mitt liv er en NLP coach for å jobbe med det mentale, yoga, og fokusere og erkjenne hva det er som gir meg stress,og faktisk tatt meg tid til å gå til fysioterapi i arbeidstiden, søke hjelp fra leger angående flere av plagene mine( bl.a botox i kjeven). Er jeg der jeg vil være? Absolutt ikke men er milevis unna den jeg var i 2015-2017

[AnonymBruker]

Har opplevd å bli utbrent og måtte sykemelde meg. I retrospekt burde jeg satt grenser for hva jeg tillot mye tidligere. Det skjedde fordi jeg ikke klarte å si nei, sette grenser og fordi jeg hadde "superheltsyndromet" hvor jeg tenkte jeg kunne gjøre alt. 

Vil på det varmeste anbefale å ta praten med arbeidsgiver nå før det går for langt. Det er til det beste for både deg og arbeidsgiver, da ingen gagner på at du blir syk.

Anonymkode: 3655e...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mistenker at legen kommer til å ville sykemelde meg, men jeg kjenner enormt på samvittigheten ovenfor arbeidsgiver.

Så bra, jeg håper legen din sykemelder deg. Det er på høy tid når du lukter på utbrenthet. 

Utbrenthet er ikke noe du skal tulle med. Blir du rammet av det så er det ofte adios til arbeidslivet. Du vil trenge år på å komme deg til hektene igjen, og mange klarer ikke det. 

Med utbrenthet følger det gjerne med smerter, hodepine, utmattelse, depresjon og angst, for å nevne noen plager. Du havner i en vond sirkel få klarer å komme ut av innenfor rimelighetens tid. Og da mener jeg gjerne 1,2 eller 3 år. 

En kort (4-26 uker) nå kan berge deg fra dette. Ta det på alvor! 

Du er ikke skyldig arbeidsgiver noe. Og ingen kommer og banker på døren din med blomster, høy lønn, medalje og diplom for din ekstraordinære innsats når du nærmest er sengeliggende på 3. måned. Du blir avglemt både av kolleger og ledelse. Og jobben lever videre uten deg. 

Jeg kan ikke anbefale deg nok å roe ned. Og da mener jeg: RO NED. Ikke driv på å tren for å få energi. Ikke push grensene. Kroppen din er utslitt og trenger hvile. Ikke aktivitet. Ikke jobb. Og ikke mas og krav og stress og støy. Skjønner? 

For noen utvikler utbrenthet seg til å bli kronisk, hvis du er eksponert for det. Da snakker vi om f.eks lidelser som Fibromyalgi. Det vil du ikke ha. 

Ta dette på alvor, og steng av kranene nå. Sørg for at din partner også tar mer ansvar. Bruk tid på å komme deg til hektene igjen. Og når jobben har trigget utbrenthet, så bør du fjerne kilden til dette. Du bør faktisk skifte jobb, enten du vil det eller ikke. 

Anonymkode: ee3b7...387

[AnonymBruker]

Kjære deg! Akkurat det du skriver nå er som å lese om meg for få år siden. «Flink pike», ja-menneske, står på dag og natt (satt på spissen, men fortatt sant). Det startet med hjertebank, prikking i kroppen, angst, klarte til slutt ikke å lese e-poster for var så sliten, panikkanfall, til slutt depresjon…. Og mye mer. Men når depresjon kom (mild/moderat kanskje), så knakk jeg helt. Ble sykemeldt, snakket med psykolog, startet på anti-depressiva etter en stund (etter eget ønske, selv om mine behandlere mente det va tull siden jeg var så ressurssterk og ble å klare det selv). Etter en kort periode på medisiner, sluttet jeg og gikk til psykolog en periode(i fjor). Livet mitt er totalt forandret, jeg gir mer F, jeg setter mine krav, jeg jobber i mitt tempo, jeg er ikke så flink pike som jeg har vært lenger. Men helsen min er mye mye bedre idag. Ser tilbake med grøss og gru, og er glad for at jeg har vært i gjennom det egentlig. Sitter med en sånn følelse «what doesn’t kill you makes you stronger». Den dag i dag må jeg planlegge dagene ut i fra hvor sliten jeg er, sove nok (begrenset med baby i hus da, men mye bedre enn noen gang). Sliter enda med angst, men håndterer det stort sett greit nå!

Anonymkode: b76d0...dc8

[AnonymBruker]

Et råd er at du uansett ikke bør tøye den strikken lenger nå for å finne ut at du burde tatt en pause da kroppen din sa i fra. Og det er vel mest sannsynlig det den gjør nå, bremser deg opp for å skåne kroppen. De aller fleste kjenner på dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver. Men valget er ditt, og du kan kanskje strekke det 1-2,3 mnd til, hvem vet, men det virker som kroppen skriker etter ro, hvile og egentid. Da bør du lytte til den. Hva ligger det høye kortisol nivået ditt på? 

Anonymkode: 9b8f3...052

[AnonymBruker]

Du må jo ikke bli sykemeldt? Du kan snakke med arbeidsgiver og selv ta grep for å ikke bli utbrent. 

Anonymkode: 86a5f...0d3

[AnonymBruker]

Det var som å lese om meg selv 😳

Nå har legen egentlig tilbudt meg sykmelding i et års tid. Men hos meg føler jeg ikke at jobben topper det egentlig, så jeg føler jeg trenger jobben for å ikke bli gående hjemme i et tankekjør, samtidig som litt ro en periode hadde nok vært godt. Men jeg har også stort ansvar på jobb, ingen vikarer. Så jeg klarer rett og slett ikke sykmelde meg. Men vet at hvis jeg møter veggen er jeg jo erstattet på kort tid. Det går jo bare utover meg selv.

Indre uro og tankekjør er det som stresser meg, samt mye som har snudd livet mitt opp/ned siste to årene. 

Godt å lese andre svar her! Jeg har hodepine halvparten av månedens dager. Har nå tatt tak, litt som en over her. Stresset har satt seg i nakken og kjeven. I tillegg har jeg visst litt dårlig syn.

Har også et barn som må følges opp i helsevesenet, spesialisthelsetjenesten. Har tidligere hatt dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver. Men nå har jeg sagt til de, og meg selv at sånn er det! Jeg har begynt trene, spiser sunt. 

Sånn håper jeg å komme ut av det, med jobben som vanlig, for jeg tror ikke at sykmelding er løsningen for meg. Men den kan være det for andre. Lytt til kroppen (flinkere på å råde andre, enn å gjøre det selv)...

🌸

Anonymkode: b75ae...b8c

[AnonymBruker]

Ingen får noe igjen for at du blir langtidssykemeldt, minst av alt deg selv. Ingen kommer til å takke deg om du faktisk blir utbrent. Og du kommer til å angre veldig på at du ikke stoppet før.

Stopp nå, ta noen uker, og så er du kanskje i gang igjen. Men du må slippe alt. Ikke tren hardt, ikke puss opp. Lær deg å la humla suse og lev i nået. 

Anonymkode: 2af1f...a4f

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som du er utbrent allerede men om du ikke rydder i livet ditt og bare presser på, så kommer du ikke til å bli bedre, men få mer og mer symptomer. Det stopper seg til slutt.

Anonymkode: 2cacc...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Et råd er at du uansett ikke bør tøye den strikken lenger nå for å finne ut at du burde tatt en pause da kroppen din sa i fra. Og det er vel mest sannsynlig det den gjør nå, bremser deg opp for å skåne kroppen. De aller fleste kjenner på dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver. Men valget er ditt, og du kan kanskje strekke det 1-2,3 mnd til, hvem vet, men det virker som kroppen skriker etter ro, hvile og egentid. Da bør du lytte til den. Hva ligger det høye kortisol nivået ditt på? 

Anonymkode: 9b8f3...052

Takk for svar alle sammen. Godt å høre litt erfaringer. Hvis jeg leser henvisningen riktig så er kortisol på 694. Vet ikke hva det betyr og om det bare er litt høyt, eller veldig høyt. 

Anonymkode: 3a81d...e9b

[AnonymBruker]

On 8/13/2021 at 8:37 PM, AnonymBruker said:

Er det noen som har erfaring med å være nær veggen/faktisk bli utbrent, som vil dele litt? Har noen kommet seg igjennom det uten å faktisk bli sykemeldt?

Anonymkode: 3a81d...e9b

Du kan sikkert komme deg gjennom det uten å bli sykemeldt, men da må du begynne med drastisk grensesetting her og nå. Det virker du ikke motivert for i det hele tatt. Da blir det sykemelding før eller senere.

Du kan velge mellom kort eller lang sykemelding, ettersom hvor mye lenger du fortsetter rovdriften på deg selv.

Har en venninne som har vært ute av arbeidslivet i 5 år fordi hun gikk til hun traff veggen. Som andre her sier, hun fikk ingen premie for det, bare bebreidelser for at hun ikke hadde tatt vare på seg selv mye tidligere.

Anonymkode: cbd47...017

[AnonymBruker]

Jeg møtte veggen i fjor sommer, men ble ikke delvis sykemeldt før 1 måned etterpå. Jeg har vært så redd for å falle ut av arbeidslivet så jeg har hele tiden hatt gradert sykemelding fra 50% til nå 20%. Jeg nærmer meg slutten, men det har tatt et år. Fysiske plager fikkjeg mer enn et år i forkant. De slipper taket nå. 

Anonymkode: 30805...0ac