Nervøs mann = nervøs hund?

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med hund og alltid hatt hunder. Min siste hund døde for noen år siden, og da var jeg student, så jeg ville vente med å skaffe meg en ny. I mellomtiden har jeg truffet min samboer. Han er inneforstått med at jeg er hundemenneske. 
 

Saken er at han er redd for hund. Han sier det ikke, men hele kroppsspråket hans sier det. Et vennepar av oss fikk valp i sommer, og har vært her på besøk noen ganger. Med en liten valp byksende mot deg, hva er naturlig reaksjon da? Samboeren min drar hendene inntil seg, krysser ofte det ene benet opp over det andre og lager en «suge-i-tennene-lyd», sånn man gjør hvis man for eksempel opplever noe uventet i trafikken. Så tar han seg liksom i det, og later som ingenting, men da er jo skaden skjedd, liksom. Han har en helt unaturlig tilnærming til hund også, klapper oppå hodet og lager snodig stemme, før han helst unngår dyret helt. Venneparet vårt har sett rart på han. 
 

Jeg merker at jeg har fått et litt annet syn på han. Han er seriøst redd for en leken valp? Og nekter for det? Om jeg skaffer meg hund er jeg fullt kapabel til å ha ansvar alene, det har jeg alltid hatt før, men å oppdra en valp i et hus der det bor en som tydelig viser ubehag, hva vil det gjøre med hundens psyke? 
 

Så, nervøs mann gir nervøs hund? Må jeg velge mellom samboer og hund her, eller er det en sjanse for at han faktisk skjønner at vår hund ikke er skummel og farlig? 

Anonymkode: 94639...29b

[AnonymBruker]

Her må du nok velge mellom hund og samboer virker det som 😅

Anonymkode: a882d...0bf

[AllahBallah]

Herlig med hundeelskere med null forståelse for at andre kan oppleve hunder som skumle / ubehagelige. Stakkars mann sier jeg.

[AnonymBruker]

Trenger ikke nødvendigvis påvirke valpen, men ville nok gått for en stabil type hund som ikke er så reaktiv og følsom, og såpass liten at den er håndterbar for han å bli komfortabel med om det er noe han ser for seg er mulig. 

Han kan jo og søke hjelp, en slik type angst kan jo bli ganske plagsom i dagliglivet. 

Anonymkode: 9bbd4...aff

[AnonymBruker]

Det første som bør skje er at han innrømmer at han synes hunder er skumle. Det neste er eksponeringsterapi. Først når han er ok med hun, bør du skaffe valp. 

Eller så kan du kvitte deg med ham, og skaffe deg valp 

Anonymkode: a5183...3be

[AnonymBruker]

AllahBallah skrev (1 time siden):

Herlig med hundeelskere med null forståelse for at andre kan oppleve hunder som skumle / ubehagelige. Stakkars mann sier jeg.

Herlig med hundehatere som kamuflerer seg som hundeelskere, og nekter å innrømme at de ikke liker hunder  

Satt på spissen det der, men han har hele tiden visst at jeg er glad i hunder og vil ha hunder i framtiden. Han har selv sagt at han også vil ha hund sammen med meg. Så her er kanskje mitt største problem at jeg ser at dette ikke er sant, uten at han vil innrømme det på noe vis. Hadde han spilt med åpne kort hadde jeg nok reagert annerledes. 
 

At folk er redd hunder har jeg ingen problemer med å forstå eller ta hensyn til. Jeg har ei venninne som er redd hunder, og det tok jeg hensyn til da jeg hadde hund før. Men hun sa det, da.. 

 

ts

Anonymkode: 94639...29b

[Meadow]

Kanskje dere heller skal få dere en katt?

[Jullen]

Om han ikke er direkte redd for hunder…så kan det ihvertfall virke som han ikke er særlig begeistret for dem😅

Hvor lenge har dere vært sammen/samboere? Kanskje han fortsatt kan være er i den fasen der han kun vil vise deg sine beste sider, og prøver å skjule egenskaper han vet du kanskje ikke vil like?

Her kommer du nok ikke utenom en åpen dialog. Fortell ham hva du observerer og hvordan du tolker det. Om han fortsatt blånekter, må du be ham prøve å forklare hva dette kroppsspråket hans mot valpen som hoppet mot ham egentlig handlet om.

 

Kan jo faktisk være det bare handler om usikkerhet også. Tenker imens jeg skriver her😅 Men om han er totalt uerfaren rundt hunder, og kanskje særlig valper, så visste han kanskje rett og slett ikke hvordan han skulle håndtere det?

Vet om en som oppførte seg lignende slik du beskriver samboeren din da han fikk en liten baby i armene😆Det var kun usikkerhet. I dag er han en fantastisk pappa til 3 små barn😊

Endret 11. august 2021 av Jullen

[Durinur]

Det kan godt hende at han blir raskt trygg på valpen når dere får deres egen. Hvis han ikke er vandt til hunder er det kanskje ikke så rart at han synes det kan være litt skummelt. Valper kan jo være ganske ville av seg. 

Men jeg tror nok at det bedrer seg når dere får deres egen. Det tar sikkert ikke mange dagene før han blir trygg på hunden, og lærer seg å lese kroppsspråket dens osv. Gitt at han faktisk synes det er OK at du får deg hund da, og ikke bare godtar det selv om han egentlig ikke ønsker å bo med en. 

[AnonymBruker]

Durinur skrev (2 timer siden):

Det kan godt hende at han blir raskt trygg på valpen når dere får deres egen. Hvis han ikke er vandt til hunder er det kanskje ikke så rart at han synes det kan være litt skummelt. Valper kan jo være ganske ville av seg. 

Men jeg tror nok at det bedrer seg når dere får deres egen. Det tar sikkert ikke mange dagene før han blir trygg på hunden, og lærer seg å lese kroppsspråket dens osv. Gitt at han faktisk synes det er OK at du får deg hund da, og ikke bare godtar det selv om han egentlig ikke ønsker å bo med en. 

Den siste setningen din beskriver situasjonen slik jeg tror den er. Jeg tror han «lar meg» få hund, selv om han absolutt ikke ønsker det selv. Jeg har prøvd å få han i tale, men han sier det samme hver gang. Hunder er fine, det er helt greit å ha hund sikkert. Jeg har spurt om han er redd, da fnyser han og blir fornærmet nesten. Jeg sa at jeg synes han reagerte litt merkelig på valpen, og da kom han med mange unnskyldninger. 
 

Jeg har ikke lyst på katt. 

Anonymkode: 94639...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Herlig med hundehatere som kamuflerer seg som hundeelskere, og nekter å innrømme at de ikke liker hunder  

Satt på spissen det der, men han har hele tiden visst at jeg er glad i hunder og vil ha hunder i framtiden. Han har selv sagt at han også vil ha hund sammen med meg. Så her er kanskje mitt største problem at jeg ser at dette ikke er sant, uten at han vil innrømme det på noe vis. Hadde han spilt med åpne kort hadde jeg nok reagert annerledes. 
 

At folk er redd hunder har jeg ingen problemer med å forstå eller ta hensyn til. Jeg har ei venninne som er redd hunder, og det tok jeg hensyn til da jeg hadde hund før. Men hun sa det, da.. 

 

ts

Anonymkode: 94639...29b

"herlig med hundehatere som kamuflerer seg som hundeelskere og nekter å innrømme at de ikke liker hunder" 😅 den er vel veldig intern. er det kjæresten din da?

hva med

herlig med kjærester som prioriterer kjæledyret over kjæresten og ikke er interessert i hva som skjer med kjæresten og velger å bli krenket over at de ikke liker dyret i stedet for å finne ut av det

Anonymkode: bf93c...b15

[AnonymBruker]

Jegvet om en som virker til tider ganske stresset og er en del nervøs. Hun sier det ikke selv, men det lyser liksom av henne. Hunden virker ganske lik hun. Nervøs, skvetter raskt til, reagerer på lyse og høye stemmer (som eieren også kan ha). Eieren er overbeskyttende, og det er tudelig hunden legger merke til det (feks tar hunden opp på fanget med en gang den gir et bittelite pip). 

Jeg tror ikke det er lurt å skaffe hund før han er trygg. Og uansett må du være innforstått med at det er du som har ansvaret for den. Det er viktig at begge håndterer hunden likt hjemme, ellers kan den bli usikker. Hva med å begynne å passe en hund fast som mannen kan bli trygg på? Eller lån en gund og gå tur.

Anonymkode: 43024...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har vokst opp med hund og alltid hatt hunder. Min siste hund døde for noen år siden, og da var jeg student, så jeg ville vente med å skaffe meg en ny. I mellomtiden har jeg truffet min samboer. Han er inneforstått med at jeg er hundemenneske. 
 

Saken er at han er redd for hund. Han sier det ikke, men hele kroppsspråket hans sier det. Et vennepar av oss fikk valp i sommer, og har vært her på besøk noen ganger. Med en liten valp byksende mot deg, hva er naturlig reaksjon da? Samboeren min drar hendene inntil seg, krysser ofte det ene benet opp over det andre og lager en «suge-i-tennene-lyd», sånn man gjør hvis man for eksempel opplever noe uventet i trafikken. Så tar han seg liksom i det, og later som ingenting, men da er jo skaden skjedd, liksom. Han har en helt unaturlig tilnærming til hund også, klapper oppå hodet og lager snodig stemme, før han helst unngår dyret helt. Venneparet vårt har sett rart på han. 
 

Jeg merker at jeg har fått et litt annet syn på han. Han er seriøst redd for en leken valp? Og nekter for det? Om jeg skaffer meg hund er jeg fullt kapabel til å ha ansvar alene, det har jeg alltid hatt før, men å oppdra en valp i et hus der det bor en som tydelig viser ubehag, hva vil det gjøre med hundens psyke? 
 

Så, nervøs mann gir nervøs hund? Må jeg velge mellom samboer og hund her, eller er det en sjanse for at han faktisk skjønner at vår hund ikke er skummel og farlig? 

Anonymkode: 94639...29b

Kanskje dere ikke passer sammen, eller kanskje dere bør jobbe med forholdet siden han tydeligvis ikke føler seg trygg nok til å kunne snakke åpent med deg om at han er ukomfortabel når hunder kommer brått på?

Anonymkode: 489cc...9c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje dere ikke passer sammen, eller kanskje dere bør jobbe med forholdet siden han tydeligvis ikke føler seg trygg nok til å kunne snakke åpent med deg om at han er ukomfortabel når hunder kommer brått på?

Anonymkode: 489cc...9c6

Ps. Har du ts kanskje snakket nedsettende om mennesker som er redd for hunder o.l.? Det kan eventuelt være årsak til at din kjæreste ikke ønsker å snakke om det med deg.

Anonymkode: 489cc...9c6

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kanskje dere ikke passer sammen, eller kanskje dere bør jobbe med forholdet siden han tydeligvis ikke føler seg trygg nok til å kunne snakke åpent med deg om at han er ukomfortabel når hunder kommer brått på?

Anonymkode: 489cc...9c6

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ps. Har du ts kanskje snakket nedsettende om mennesker som er redd for hunder o.l.? Det kan eventuelt være årsak til at din kjæreste ikke ønsker å snakke om det med deg.

Anonymkode: 489cc...9c6

 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg merker at jeg har fått et litt annet syn på han. Han er seriøst redd for en leken valp?

Akkurat ja! Du ser på en måte ned på han for dette og du har ingen forståelse. Det har han sikkert fanget opp.

Du ts er problemet her.

Anonymkode: 489cc...9c6

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva du ts tenker og mener og sier om mennesker som har fobi mot edderkopper, fluer, støv, bakterier og andre ting! Du mangler bl.a. kunnskap!

Anonymkode: 489cc...9c6

[AnonymBruker]

Stakkars fyr. Dump ham du, og lev lykkelig resten av dine dager med 2-3 kjøtere

Anonymkode: 236a9...abb

[Ballerina87]

Det kan være som noen nevner at han bare ikke er vandt til hunder, særlig ikke valper. Jeg ser jo det på barn som ikke er vandt til hunder. De vil gjerne, men oppfører seg rart til de får beskjed om hvordan det skal gjøres. Hvis de ikke tar beskjedene fjerner jeg hunden fra situasjonen  

Jeg var selv i samme situasjon som deg. Fikk hund med en som i utgangspunktet er redd hunder. Men som sa det tydelig.   Det tok litt tid før han ble helt komfortabel, særlig med den lille pirajaen vi fikk. Måtte lære hvordan man forholder seg rolig og hvordan de kommuniserer. Det løste seg veldig fint, og de to er i dag gode venner. Han er nesten bedre på å lese hun enn det jeg er. Men det er min hund og det er jeg som har mest ansvar. 

Vi fikk en golden retriever da. 
Jeg er selv en litt nervøs type, og merker at hunden plukker opp på det. Hun blir litt rar. Det har faktisk hjulpet meg litt. Jeg må holde meg rolig, for ellers stresser jeg hunden, og jeg vil jo ikke stresse hund. 

Vet ikke om det hjalp noe. 

[Ballerina87]

En ting til som hjalp oss veldig var å dra på kurs! Valpekurs, unghundkurs, kurs om hundens språk osv. merket at det gjorde han mye tryggere. 

[AnonymBruker]

Ja, jøss, jeg er jo et problem jeg  

 

Scenario: På datern. Har data et par ganger, sett film etc. Er nå på tur i et friluftsområde.

Jeg: ååh, nå savner jeg hundene mine. Jeg liker virkelig ikke å ikke ha hund, det ga meg så mye. *forteller om hundene mine* 

Han: å, ja, hunder er fine dyr. *gir ingen uttrykk for å ikke like hunder*

Jeg: Er du hundemenneske eller kattemenneske? Jeg har virkelig lyst på ny hund. Er du allergisk? 

Han: Neida, ikke allergisk. Jeg har ikke hatt hund selv, men jeg liker hunder. Bestemor hadde hund, en labrador tror jeg det var. En svart en. Den var så fin. Jeg liker hunder bedre enn katter. Men jeg er ikke veldig glad i de bittesmå hundene, sånne veskehunder. Det må være ordentlig hund. 
 

Jeg: Jeg har hatt labrador da jeg var liten! 
 

Samtalen dreier seg over på noe annet. Jeg kan ikke huske å ha snakket noe mer om hundekjøp, annet enn at det er lange lister og prisøkning nå når «alle» skal ha valp. Og jo, jeg har kommentert naboen som lenker hunden fast ute og lar den bjeffe halve dagen. Ellers lite hundesnakk, ikke noe som jeg husker. Fast forward til nå i sommer, der han virker livredd for en liten valp som kommer løpende mot oss. Er det rart jeg blir overrasket? Han har sagt at han liker hunder. Hadde han sagt at han var redd hunder, så hadde jeg tatt imot valpen på en helt annen måte, og tatt hensyn til han. Akkurat slik jeg gjorde med min redde venninne. 
 

Jeg sa som sagt at jeg ikke har problemer med folk som er redd for ting. Så det er gøy med anonyme brukere som trasher folk helt uten grunn  

Hvis man har en fobi eller redsel, som man ønsker at andre skal ta hensyn til, så må man da fortelle om den. Og når man får direkte spørsmål om dette er det kanskje ikke så lurt å lyve. 
 

Ellers takk for tips til dere andre 😊

Anonymkode: 94639...29b