Søker mors omsorg av psykologen

[AnonymBruker]

Kjenner ei dame i 30 åra som sliter psykisk. Er uføre og har kptsd og sliter mye. Hun har ulike behandlere, alle er kvinner. Hun snakker om behandlerene sine som om hun ønsketenker at de er mamman hennes. Hun kan si at psykologen sa hun var glad i henne, og at hun sa hun er litt mamman hennes. Hun sier også at hennes egen mor sier at psykologen er hennes andre mamma. 
virker som hun har et enormt omsorgsbehov, og ser på behandlerene sine som en morsfigur. Sier ofte at psykologen gir henne klem, holder henne i hånda og gråter når hun forteller om barndommen sin.. når jeg sier at det virker uprofesjonelt og litt merkelig, avfeier hun det. Det virker som hun liker det, eller tiltrekkes psykologen som en morsrolle for henne. 
Jeg tror ikke på alt hun sier ang dette, tror det er mer en dagdrøm og ønsketenkninger fra hennes side. 
forleden dag hadde hun fortalt psykologen gråtende at hun ønsket seg en ny mamma. Da hadde psykologen visstnok sagt at hun er jo som en mamma for henne. Hun fortalte det på en slik måte at det hørtes mer ut som et ønske / drøm enn en realitet. 
Har dere noen tanker eller meninger rundt dette? 
hun er voksen og har barn. Kan en likevel søke mors omsorg av psykologer og behandlere? 
klarer ikke forstå 
 

Anonymkode: 850dc...6e4

[AnonymBruker]

Behandling handler mye om å oppfylle udekket omsorg/behov/ reparere. Det hun har er overførigsfølelser;  noe som ofte oppstår i terapi. Å ønske og å få parental omsorg er det ikke noe galt i og forsåvidt ganske vanlig. Ofte et behov som blir sett og lagt opp til. Det er følelser. Det er jo ikke slik at psykologen faktisk kommer til å flytte hjem til henne og praktisk ta rollen som hennes mor. De vet de begge to. Det er en mental reise, og en dag kommer prosessen for løsrivelse. Akkurat som i en vanlig oppvekst bare mye komprimert til en brøkdel av tiden. 

Jeg syntes virkelig ikke du skal blande deg i dette. 

Anonymkode: e82da...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Behandling handler mye om å oppfylle udekket omsorg/behov/ reparere. Det hun har er overførigsfølelser;  noe som ofte oppstår i terapi. Å ønske og å få parental omsorg er det ikke noe galt i og forsåvidt ganske vanlig. Ofte et behov som blir sett og lagt opp til. Det er følelser. Det er jo ikke slik at psykologen faktisk kommer til å flytte hjem til henne og praktisk ta rollen som hennes mor. De vet de begge to. Det er en mental reise, og en dag kommer prosessen for løsrivelse. Akkurat som i en vanlig oppvekst bare mye komprimert til en brøkdel av tiden. 

Jeg syntes virkelig ikke du skal blande deg i dette. 

Anonymkode: e82da...7c1

Hvordan tenker du at jeg blander jeg meg i dette? 
en kan ikke ta igjen en tapt barndom, en psykolog bør ikke knytte pasientene til seg på en slik måte, da blir avslutningen vanskelig for pasienten. 

Anonymkode: 850dc...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan tenker du at jeg blander jeg meg i dette? 
en kan ikke ta igjen en tapt barndom, en psykolog bør ikke knytte pasientene til seg på en slik måte, da blir avslutningen vanskelig for pasienten. 

Anonymkode: 850dc...6e4

Overlat den avgjørelsen til behandlere som  har den rette kompetansen og nok innsyn til å hjelpe henne. Det hun sliter med er veldig komplekst og vanskelig for utenforstående å forstå. 

Anonymkode: 9af04...eab

[AnonymBruker]

Tror det er ønsketenking. Hadde en venninne som var veldig lik, men det var med en lærer. Hun fant opp historier om hva læreren hadde sagt til henne, at de satt lenge etter skolen og snakket sammen ofte. Og hun skadet seg med vilje og satte seg selv i ugreie situasjoner som hun da måtte snakke med den læreren og kun den læreren om. Hun var innmari intens. Og så fikk vi helt plutselig ny lærer i de fagene, mens den gamle læreren tok over noen andres klasser. Mistenker at det hadde noe med jenta å gjøre. 

Anonymkode: d19a8...090

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tror det er ønsketenking. Hadde en venninne som var veldig lik, men det var med en lærer. Hun fant opp historier om hva læreren hadde sagt til henne, at de satt lenge etter skolen og snakket sammen ofte. Og hun skadet seg med vilje og satte seg selv i ugreie situasjoner som hun da måtte snakke med den læreren og kun den læreren om. Hun var innmari intens. Og så fikk vi helt plutselig ny lærer i de fagene, mens den gamle læreren tok over noen andres klasser. Mistenker at det hadde noe med jenta å gjøre. 

Anonymkode: d19a8...090

Er det en diagnose på slik adferd? Er jo nesten som en forelskelse 

Anonymkode: 850dc...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kjenner ei dame i 30 åra som sliter psykisk. Er uføre og har kptsd og sliter mye. Hun har ulike behandlere, alle er kvinner. Hun snakker om behandlerene sine som om hun ønsketenker at de er mamman hennes. Hun kan si at psykologen sa hun var glad i henne, og at hun sa hun er litt mamman hennes. Hun sier også at hennes egen mor sier at psykologen er hennes andre mamma. 
virker som hun har et enormt omsorgsbehov, og ser på behandlerene sine som en morsfigur. Sier ofte at psykologen gir henne klem, holder henne i hånda og gråter når hun forteller om barndommen sin.. når jeg sier at det virker uprofesjonelt og litt merkelig, avfeier hun det. Det virker som hun liker det, eller tiltrekkes psykologen som en morsrolle for henne. 
Jeg tror ikke på alt hun sier ang dette, tror det er mer en dagdrøm og ønsketenkninger fra hennes side. 
forleden dag hadde hun fortalt psykologen gråtende at hun ønsket seg en ny mamma. Da hadde psykologen visstnok sagt at hun er jo som en mamma for henne. Hun fortalte det på en slik måte at det hørtes mer ut som et ønske / drøm enn en realitet. 
Har dere noen tanker eller meninger rundt dette? 
hun er voksen og har barn. Kan en likevel søke mors omsorg av psykologer og behandlere? 
klarer ikke forstå 
 

Anonymkode: 850dc...6e4

Nei det et ikke uproft av en behandler å trøste en pasient 

Anonymkode: 4197a...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei det et ikke uproft av en behandler å trøste en pasient 

Anonymkode: 4197a...a61

Men å si, jeg er litt mamman din, jeg er glad i deg o.l ?? 

Anonymkode: 850dc...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men å si, jeg er litt mamman din, jeg er glad i deg o.l ?? 

Anonymkode: 850dc...6e4

Jeg reagerer mest på at hun har betrodd seg til deg.

Anonymkode: 9af04...eab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men å si, jeg er litt mamman din, jeg er glad i deg o.l ?? 

Anonymkode: 850dc...6e4

Nå var det ikke det du sa var uproft så ikke prøve å flytt fokus fordi du ikke fikk støtte. Men med sagt vet du ikke om psykologen faktisk har sagt dette. 

Anonymkode: 4197a...a61

[AnonymBruker]

Behandleren burde meldes inn. Dette er skadelig for psykisk syke som har tilknytningsproblemer. Man skal holde avstand og vise omsorg på en profesjonell måte av en god grunn. Det finnes uprofesjonelle og dårlige psykologer... men dette høres ikke sant ut. Nekter å tro at flere profesjonelle vil skade en pasient på denne måten. Det finnes psykologer som misbruker pasienter seksuelt og da utnytter dem emosjonelt. Så det er ikke utenkelig at det kan skje. Men du sier personen har flere behandlere som hun mener behandler hun på samme måte. Da kommer tvilen min inn i alle fall. 

En behandler kan bry seg så mye de vil om en pasient. Men de skal fortsatt være profesjonell. På grunn av hvor farlig det er for en pasient å bli behandlet med over-omsorg og å skape et avhengighetsforhold. For når relasjonen tar slutt, noe alle psykolog og pasient relasjoner skal og bør. Så blir det en ny relasjonstraume, en ny tilknytningsskade og pasienten vil ikke bli frisk. 

Anonymkode: 3a76b...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei det et ikke uproft av en behandler å trøste en pasient 

Anonymkode: 4197a...a61

Det er uproft å sitte og holde i hånda, gråte og si at man er litt mammaen til pasienten. Det er ingenting annet enn uproft. 

Anonymkode: d19a8...090

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei det et ikke uproft av en behandler å trøste en pasient 

Anonymkode: 4197a...a61

Har du noen gang gått til en psykolog?
Du vet at 99% av tiden så handler terapi om å lære pasienten til å trøste seg selv og selvregulering på en sunn måte. De skal veilede pasienten , ikke gjøre jobben for dem. 
Trøst er ikke terapi. Empati er ikke samme som trøst. Man kan vise empati, forståelse og omsorg uten å trøste. 

Anonymkode: 3a76b...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Har du noen gang gått til en psykolog?
Du vet at 99% av tiden så handler terapi om å lære pasienten til å trøste seg selv og selvregulering på en sunn måte. De skal veilede pasienten , ikke gjøre jobben for dem. 
Trøst er ikke terapi. Empati er ikke samme som trøst. Man kan vise empati, forståelse og omsorg uten å trøste. 

Anonymkode: 3a76b...489

Ja har gått i behandling i noen tiår noe mer du lurer på? Og resten av innlegget ditt fortjener ingen respons

Anonymkode: 4197a...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Det er uproft å sitte og holde i hånda, gråte og si at man er litt mammaen til pasienten. Det er ingenting annet enn uproft. 

Anonymkode: d19a8...090

Les innlegget på nytt du så ser du hva jeg responderte på. Og du som meg vet ikke hva som egentlig er realiteten. 

Anonymkode: 4197a...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja har gått i behandling i noen tiår noe mer du lurer på? Og resten av innlegget ditt fortjener ingen respons

Anonymkode: 4197a...a61

Høres ikke slik ut om du mener det er OK at en psykolog trøster en pasient på en den måten. Det er uetisk og uprofesjonelt.

"fortjener ingen respons", barnslig svar. 🙄

Anonymkode: 3a76b...489

[Khloe P.T]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Behandling handler mye om å oppfylle udekket omsorg/behov/ reparere. Det hun har er overførigsfølelser;  noe som ofte oppstår i terapi. Å ønske og å få parental omsorg er det ikke noe galt i og forsåvidt ganske vanlig. Ofte et behov som blir sett og lagt opp til. Det er følelser. Det er jo ikke slik at psykologen faktisk kommer til å flytte hjem til henne og praktisk ta rollen som hennes mor. De vet de begge to. Det er en mental reise, og en dag kommer prosessen for løsrivelse. Akkurat som i en vanlig oppvekst bare mye komprimert til en brøkdel av tiden. 

Jeg syntes virkelig ikke du skal blande deg i dette. 

Anonymkode: e82da...7c1

 

Veldig bra skrevet! Også det aller siste ...

I en episode av "In treatment" tar psykiateren "morsrollen". Jeg visste ikke at de kunne gjøre det så direkte, men det er nok korrekt.

TS, jeg synes det er hårreisende at du blander deg inn i behandlingen. Hva ønsker du å oppnå?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Høres ikke slik ut om du mener det er OK at en psykolog trøster en pasient på en den måten. Det er uetisk og uprofesjonelt.

"fortjener ingen respons", barnslig svar. 🙄

Anonymkode: 3a76b...489

Deg om det  

Anonymkode: 4197a...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Behandleren burde meldes inn. Dette er skadelig for psykisk syke som har tilknytningsproblemer. Man skal holde avstand og vise omsorg på en profesjonell måte av en god grunn. Det finnes uprofesjonelle og dårlige psykologer... men dette høres ikke sant ut. Nekter å tro at flere profesjonelle vil skade en pasient på denne måten. Det finnes psykologer som misbruker pasienter seksuelt og da utnytter dem emosjonelt. Så det er ikke utenkelig at det kan skje. Men du sier personen har flere behandlere som hun mener behandler hun på samme måte. Da kommer tvilen min inn i alle fall. 

En behandler kan bry seg så mye de vil om en pasient. Men de skal fortsatt være profesjonell. På grunn av hvor farlig det er for en pasient å bli behandlet med over-omsorg og å skape et avhengighetsforhold. For når relasjonen tar slutt, noe alle psykolog og pasient relasjoner skal og bør. Så blir det en ny relasjonstraume, en ny tilknytningsskade og pasienten vil ikke bli frisk. 

Anonymkode: 3a76b...489

Meldes inn faktisk. Det enste vi vet er hva en syk person angivelig skal ha sagt til en annen person

Anonymkode: 4197a...a61

[AnonymBruker]

Jeg tipper det er ca 1000 nyanser og detaljer her som TS utelater. Eller så fremstilles/oppfattes saken på en svært rar måte av personen som mottar terapi. Det som beskrives i HI høres veldig rart og feil ut, derfor vil jeg nesten tro at det er noe som fremstilles feil her. 

Anonymkode: 14fed...e6c