Din egen alderdom

[AnonymBruker]

Jeg og mannen flytter til mannens sitt hjemland når vi blir gamle. Da har vi nok med penger til å leve som kong og dronning i det landet. Helsetjenester er «gratis» som her og ellers er alt nødvendig billigere. Vi har ingen barn. Vi ska ta være på hverandre så lenge det er mulig og deretter familie og naboer og bekjente (annen kultur) som kan hjelpe oss med ting vi ikke får til selv og om vi blir syke eller så dårlige at vi ikke klarer å bo «hjemme» lenger, med hjelp, så blir det vel sykehjem før vi sovner for godt. 

Anonymkode: 338f5...e2c

[Michaelhe]

Noen ganger får man inntrykk at mange med midtlivskrise som meg vil knipse med fingrene og skru tiden tyve år tilbake. Men dette er urimelig, og i siste instans fullstendig umulig. Mange av de jeg kjente den gangen har ikke sett siden. De er fremmede nå. Hvor de har vært og hva de har gjort vet jeg lite om. De som gjenstår etter så mange år er en idealisert fortid. I enkelte perioder i livet har jeg ment at min bestemor som oppdro meg var en klok kvinne, i andre perioder at hun var naiv. Men hvem var hun? Alle hennes brødre er døde.

Endret 25. oktober 2021 av Michaelhe

[GammelKaktus]

Spørs hvor gammel jeg blir men vil nå bo hjemme så lenge jeg er i stand til å klare meg selv. Da tenker jeg at jeg bor her jeg bor nå, derfor vi kjøpte her og her kan jeg bli til de må bære meg ut.

Vil ikke at mitt barn skal ha noe ansvar for at jeg skal klare å bo hjemme, klarer jeg ikke ta vare på meg selv så må han sende meg på hjem, uansett. Han skal leve sitt liv når han blir voksen og ikke ta seg av meg. Har sagt det til han og at en gaming laptop og god wifi så er jeg fornøyd uansett hvor jeg ender opp. 😄 

[AnonymBruker]

Etter å ha vært omsorgsperson for en eldre i mer enn 20 år har jeg klare formeninger om hvordan jeg vil ha det når jeg blir eldre.

Jeg vil ikke at familie og venner skal være de som fikser ting for meg. 
De skal kunne komme på besøk og være sosiale med meg, uten å ha andre oppgaver enn å hjelpe meg få den hjelpen jeg trenger/være kontaktpersoner mot offentlige instanser.  De har sine egne liv, og det er fint om jeg kan være en del av det livet, men jeg ønsker ikke at en stor del av livet deres skal handle om mitt liv og mitt velvære.

Jeg vil bo hjemme hos meg selv så lenge det er forsvarlig, men de skal ikke ha ansvaret for at jeg skal være trygg, eller ikke skal føle meg ensom.
Hvis jeg får problemer med sikkerhet, å komme meg ut, besøke venner og familie, handle selv, får økt fallrisiko osv, ønsker jeg å flytte til en omsorgsbolig med fellesarealer der jeg kan være sosial om jeg ønsker det, og trekke meg tilbake til egen leilighet dersom jeg ønsker det.
 

 

 

Anonymkode: ad302...720

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å ha en sparekonto igjennom livet . Er 30 nå. Så får jeg se hvilke sykdommer jeg eventuelt får i alderdommen og ta det derifra. Så kanskje pengene går til å kunne ha hjelp hjemme så lenge jeg trenger det. Helst få dø hjemme. Hjelp ifra det offentlige vel og merke . Har ikke barn og blir nok aldri bestemor osv,

 

Anonymkode: bca02...532

[AnonymBruker]

Har planer om å kjøpe en lettstelt leilighet da jeg blir eldre, og der vil jeg bo til jeg dør. Har virkelig ikke lyst til å bo på sykehjem. Og håper jeg klarer meg selv i mange år, så kan jeg sovnet stille inn da jeg har blitt veldig gammel.

Jeg har 2 barn, og bor de i samme by som meg, så håper jeg virkelig de besøker meg jevnlig, og kanskje kan følge meg til legen den dagen jeg er så gammel, at det kan bli litt vanskelig. Ellers så er det ikke noe annet jeg ønsker de skal hjelpe til med. 

Anonymkode: 517b8...cf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2021 den 18.51):

Har sørget for å få 3 barn, så satser på masse barnebarn og oldbarn på besøk 😄 

Ellers ser jeg for meg en lettstelt leilighet med heis/bo i første etasje, leve på Fjordland så jeg slipper å  ha glemt å skru av ovnen, og en katt eller to til selskap når ikke familien er der (barnevennlig leilighet så jeg kan sitte barnevakt masse). Elsker å lese, håper jeg får beholde synet lenge så jeg kan begrave meg i en ny bok hver dag. Har en arbeidsgiver som sparer ekstra pensjon for meg, så tror jeg skal klare det livet ganske greit. 

Anonymkode: 0f85f...b74

Hihi….der er jeg allerede og jeg er bare 54 år. Angrer ikke et sekund på at vi solgte det digre droget av et hus og forenklet hverdagen i ny lettstelt 3-roms leilighet med fjernvarme, garasje med heis og vaktmester. Føler vi bor på hotell. Flyttet innenfor samme nabolag. Gjeldfri, voksne utflytta barn, døde foreldre og ingen barnebarn (enda).
 

Når alle er hjemme samtidig er vi 7 stk, og ligger i både hengekøyer og telt ute på terrassen. Alle koser seg i en slik uhøytidelig atmosfære. Det fungerer supert! Ingen evig lang vedlikeholdsliste lenger. Bare å ta med kaffen ut på terrassen og nyte tilværelsen. 
 

Det hører med til historien at mannen min ble plutselig blitt alvorlig syk nå som de gylne årene uten tidsklemma skulle begynne…

Men her i dette paradiset skal jeg lenke meg fast så lenge jeg kan og har sluttet med å bekymre meg for det som ligger foran. Det er bare bortkastet energi.  
 

ps. har to katter også🥰

Anonymkode: 1ac90...836

[AnonymBruker]

Om jeg blir virkelig gammel så tar jeg gladelig inn på pleiehjem. Har selv jobbet mange år på pleiehjem/omsorgssenter og jeg vil så mye heller bo et slikt sted hvor det ble lagt opp til masse sosialt, flott uteareale, "trening" flere ganger i uken osv enn å sitte hjemme, låst til senga og lenestolen mens jeg venter på dagens høydepunkt: en stressa hjemmepleier og måndens høydepunkt: barn som kommer innom. Skal uansett være fornøyd om jeg blir skikkelig gammel.

Anonymkode: cf731...6cd