Søster som kritiserer oppdragelsen

[AnonymBruker]

Jeg har en eldre søster som har to barn som hele livet har vært rolige og bedagelige barn. Hun har i tillegg vært skilt store deler av oppveksten deres, og sammen med eksmann og ny kjæreste har de vært 3 voksne personer som har tatt vare på de/ oppdratt de. Hun er svært streng , og setter store krav til både sine barn og folk rundt seg. Deriblant meg. Jeg har aldri vært noe særlig i hennes øyne. Vet ikke helt konkret hva det er. Det er ikke noe spesielt med meg. Er tålmodig, tolerabel, hyggelig og enkel person å forholde seg til - i følge familie og venner. 
 

Jeg derimot , har to barn som er svært aktive. De trenger å være i bevegelse, mye, alltid vært sånn . Glad i å springe ute og idrett. Og det har vært vanskelig å få de til å sitte i ro ved søndagsmiddagsbordet foreks på besøk hos besteforeldre. De er 4 og 6. 

jeg og min søster møtes toppen 2 ganger i mnd, der vi er sammen Max 2 timer. Dette fordi våre foreldre ber oss på søndagsmiddag, eller at vi er i hverandres bursdag. 
 

Min søster oppsøker oss ikke noe mer enn det, og jeg synes det er vanskelig å holde kontakten med henne , da hun irriterer seg grenseløst over mine aktive barn. 
jeg er alene med barna mine , og er den eneste voksne hjemme. 
 

nå har jeg hørt av en venninne at min søster kritiserer meg for å ikke ha sterkere grenser for barna mine. Hun himler og sukker og er lite interessert . Selv om barna mine er blide og hyggelige. Bruker aldri stygge ord , og respekterer de voksne. 
 

hun har 0 interesser for å bli bedre kjent rett og slett. 
jeg derimot har veldig god kontakt med hennes barn - mine tantebarn. 
 

hvordan skal jeg forholde meg til henne? Har så lyst å svare henne litt tilbake. Hvordan gjør jeg det på en smart måte? Jeg har alltid latt det «fare» fordi jeg ikke ønsker å lage dårlig stemning foran barna våre og foreldrene våre . 
 

vi er i 30 og 40 årene. 

Anonymkode: f01e2...dbe

[AnonymBruker]

Si det som det er. Dette er dine barn med andre behov enn hennes barn, og du ønsker ikke tukte de til stillhet fordi barn SKAL få være aktive og springe og leke. Det er en del av læringen om livet, og den fysiske motorikken. Så hun får gjøre det som hun syntes er best for sine barn, men du vet hva som er best for dine. 

Jeg har også aktive gutter, dvs, jeg har en rolig som har måtte tvinges med på tur og ut, og en svært aktiv liten gutt som elsker å være ute og utfordre seg selv. Har gått relativt lange fjellturer når han er 2 år, på egne ben. Det er faktisk mye mer jobb å hele tiden motivere han som ikke vil ut, til å bli med ut. 

Barn som ikke lærer interesser og det å være aktiv tidlig og i barndommen får gjerne ikke slike interesser som voksen heller. 

Jeg tror ikke jeg hadde gidda å være så mye mer sammen med din søster mer enn nødvendig, og du kan godt gi henne svar på tiltale. Men jeg er direkte som person. 

Anonymkode: b5633...f4b

[AnonymBruker]

Samme her, jeg har også havnet i et merkelig avstandsforhold til min søster. Men det er fordi jeg misliker ting som hun sier og har gjort, spesielt i 20årene. Jeg klarer ikke legge det fra meg, alle disse teite tingene som har skjedd oppigjennom, fordi hun vokser liksom aldri opp eller tar ansvar for det hun gjør.. Hun lar ting "fare" og syns det er bedre å overse ting, enn å ta de opp med meg. Jeg føler derfor at hun ikke respekterer meg og mitt og er teit som Ike tør å ta en diskusjon, og at initiativet alltid ligger hos meg. En litt annen vinkling kanskje men.. 

😉 Det er antagelig ikke stort du kan gjøre. Vær fornøyd med deg selv og din egen barneoppdragelse? Eventuelt spørre hvorfor hun setter så høye krav, men da kan det jo hende hun blir fornærmet. Jeg er også en person som stiller krav. Om kravene er for høye, ville jeg nok ikke trodd deg på, fordi det er standarden jeg setter for meg selv på en måte? Og det spørs litt hva det er også. Men for å ta ditt eksempel:  Jeg mener at et barn burde lære seg å sitte nogenlunde stille på besøk, bare fordi det er vanlig folkeskikk, så kan de løpe og springe som gale seinere, dvs etter at de har sittet stille en stund.. (alder på barnet  spiller også en rolle her da men.. ) Men årsaken til dette er fordi jeg ønsker at mitt barn skal bli akseptert av så mange som mulig, fordi jeg vet folk eller andre barn kan reagere på barn som ikke klarer å sitte stille. Det handler om at barn skal lære selvdisiplin. Men jeg er ikke et forferdelig menneske av den grunn, og jeg tenker heller ikke spesielt negativt om barn som ikke sitter stille. Jeg tenker at det finnes mange veier til målet, og mange løsninger. Men før eller siden burde man lære seg å sitte stille. Det er faktisk litt rart hvis en tiåring løper rundt middagsbordet på besøk. Og det er sårt for en 15åring å få beskjed/bli avvist av sine jevnaldrende fordi hn oppfører seg annerledes.. Det må med andre ord altså øves på. Nå tenker jeg heller ikke at jeg er streng. Jeg ville lagt inn rettferdig arbeid med barnet mitt og øvet på dette og forklart hvorfor det er sånn at man må sitte stille. 

Nå har jeg sagt min mening om det å sitte stille ved bordet.. Det er kanskje noe sånt du kan forvente til svar. 😊 Men det kan hende disn søster ytret en bekymring, og at det ikke var vondt ment I det hele tatt? Avhengig av hvilket øre man bruker.. 

 

Anonymkode: 10da2...70b

[AnonymBruker]

Det høres ut som dere ikke er så nære i utgangspunktet, heller ikke før dere fikk barn?

Så lenge hun ikke har sagt noe direkte til deg, så ville jeg ikke "tatt det opp". Da har hun vel latt være å si noe fordi hun ikke vil starte diskusjonen. 

Anonymkode: 47487...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det høres ut som dere ikke er så nære i utgangspunktet, heller ikke før dere fikk barn?

Så lenge hun ikke har sagt noe direkte til deg, så ville jeg ikke "tatt det opp". Da har hun vel latt være å si noe fordi hun ikke vil starte diskusjonen. 

Anonymkode: 47487...f82

Hun nevner det med ord til andre , men nevner det med kroppsspråk til meg og barna. Det er så tydelig for andre når hun er misfornøyd at hun slipper i grunnen å bruke ord. Det er ikke bare barna mine som hun er misfornøyd med, det er også hva andre voksne mennesker sier eller mener. Eller gjør. Men denne gangen tok jeg ut barna mine som eksempel. 
Hun har en viss standard for hvordan hun vil at andre mennesker skal være. Hun sitter også å kritiserer sine stebarn som nå er voksne. Og ingen er så fullkomne som sine egne.. De er feilfrie og helt fantastiske. Hun har også en tendens til å opphøye seg selv også veldig. Hennes interesser er de aller beste, og deler du ikke disse så er du ikke i omgangskretsen hennes. Hun har nok dumpet en del venninner opp gjennom pga krav til standard. 
 

Jeg øver stadig på det å sitte i ro og ta i mot beskjeder, og det er jo ikke sånn at barna mine springer rundt og skråler hver gang vi spiser middag, men når de er ferdige å spise middag , sier takk for maten og setter tallerken på plass- synes jeg det et ok at barna går å leker enn at de skal sitte å snakke med oss voksne. 

Anonymkode: f01e2...dbe

[AnonymBruker]

Høres ut som du misliker og ser ned på din søster. Skjønner godt at hun ikke har interesse av å være med dere og bli bedre kjent med barna dine 

Anonymkode: fb031...1de

[AnonymBruker]

Høres ut litt som meg og min søster. Jeg har rolige barn og hennes barn er «aktive» uten tilsnakk. Jeg sa til slutt i fra at barna trengte grenser (hakket før de brukte lampa som svinge). Hun ble sur og vi snakker nesten aldri. Ikke et savn fra min side i alle fall. 

Anonymkode: dbbc9...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hun nevner det med ord til andre , men nevner det med kroppsspråk til meg og barna. Det er så tydelig for andre når hun er misfornøyd at hun slipper i grunnen å bruke ord. Det er ikke bare barna mine som hun er misfornøyd med, det er også hva andre voksne mennesker sier eller mener. Eller gjør. Men denne gangen tok jeg ut barna mine som eksempel. 
Hun har en viss standard for hvordan hun vil at andre mennesker skal være. Hun sitter også å kritiserer sine stebarn som nå er voksne. Og ingen er så fullkomne som sine egne.. De er feilfrie og helt fantastiske. Hun har også en tendens til å opphøye seg selv også veldig. Hennes interesser er de aller beste, og deler du ikke disse så er du ikke i omgangskretsen hennes. Hun har nok dumpet en del venninner opp gjennom pga krav til standard. 
 

Jeg øver stadig på det å sitte i ro og ta i mot beskjeder, og det er jo ikke sånn at barna mine springer rundt og skråler hver gang vi spiser middag, men når de er ferdige å spise middag , sier takk for maten og setter tallerken på plass- synes jeg det et ok at barna går å leker enn at de skal sitte å snakke med oss voksne. 

Anonymkode: f01e2...dbe

Hva tenker du å si til henne da?

Dere har jo et helt ulikt syn på oppdragelse. Det er ikke så veldig mye å forklare eller endre ved det. Hun er streng og rigid i dine øyne, du er nok for slakk og dullete i henne øyne. Sånne forskjeller er det blant de fleste foreldre jeg kjenner, i mer eller mindre grad. 

Jeg tenker jeg hadde holdt ut de to treffene dere har.

Anonymkode: 47487...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun nevner det med ord til andre , men nevner det med kroppsspråk til meg og barna. Det er så tydelig for andre når hun er misfornøyd at hun slipper i grunnen å bruke ord. Det er ikke bare barna mine som hun er misfornøyd med, det er også hva andre voksne mennesker sier eller mener. Eller gjør. Men denne gangen tok jeg ut barna mine som eksempel. 
Hun har en viss standard for hvordan hun vil at andre mennesker skal være. Hun sitter også å kritiserer sine stebarn som nå er voksne. Og ingen er så fullkomne som sine egne.. De er feilfrie og helt fantastiske. Hun har også en tendens til å opphøye seg selv også veldig. Hennes interesser er de aller beste, og deler du ikke disse så er du ikke i omgangskretsen hennes. Hun har nok dumpet en del venninner opp gjennom pga krav til standard. 
 

Jeg øver stadig på det å sitte i ro og ta i mot beskjeder, og det er jo ikke sånn at barna mine springer rundt og skråler hver gang vi spiser middag, men når de er ferdige å spise middag , sier takk for maten og setter tallerken på plass- synes jeg det et ok at barna går å leker enn at de skal sitte å snakke med oss voksne. 

Anonymkode: f01e2...dbe

Har hun virkelig sagt at hun mener dette? At hvis du ikke deler hennes interesser, så er du ikke I hennes omgangskrets? Det høres egentlig mer ut som at du er fornærmet. 

 

Anonymkode: 10da2...70b

[AnonymBruker]

Hva er målet ditt? Å få en utblåsning? Da er det jo bare å «snakke fra levra». Er målet å få et bedre forhold til din søster må du tone det ned et par hakk og fokusere på hvordan dette får deg til å føle deg. 

Anonymkode: 97da2...d1e

[AnonymBruker]

Tåpelig av din venninne, som sladrer videre og dermed skaper drama. Ang aktive barn, jeg var også et veldig aktivt barn, men når det var middag så krevde mine foreldre at jeg skulle sitte rolig, slik at jeg ikke forstyrret hele familien. Jeg hadde ikke adhd, det blir noe helt annet som jeg har lite greie på, men typsik aktive barn, blir ikke skadet av at man setter klare grenser for dem. 

Anonymkode: 12b0a...bef

[AnonymBruker]

Usikre folk må ha kontroll over andre. Kan hende militærstilen hennes har drept all kreativitet og livsutfoldelse hos sine egne barn og at de ikke tør noe annet enn å lyde.

Når det gjelder himling med øynene og sukking er dette hersketeknikker hvor hun prøve å få kontroll og sette deg i et dårlig lys. Antakelig er hun misunnelig på deres glede og happy go lucky stil noe hun selv ikke greier å få til fordi følelsene henner  har frosset til is.

Anonymkode: 43c12...e28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har en eldre søster som har to barn som hele livet har vært rolige og bedagelige barn. Hun har i tillegg vært skilt store deler av oppveksten deres, og sammen med eksmann og ny kjæreste har de vært 3 voksne personer som har tatt vare på de/ oppdratt de. Hun er svært streng , og setter store krav til både sine barn og folk rundt seg. Deriblant meg. Jeg har aldri vært noe særlig i hennes øyne. Vet ikke helt konkret hva det er. Det er ikke noe spesielt med meg. Er tålmodig, tolerabel, hyggelig og enkel person å forholde seg til - i følge familie og venner. 
 

Jeg derimot , har to barn som er svært aktive. De trenger å være i bevegelse, mye, alltid vært sånn . Glad i å springe ute og idrett. Og det har vært vanskelig å få de til å sitte i ro ved søndagsmiddagsbordet foreks på besøk hos besteforeldre. De er 4 og 6. 

jeg og min søster møtes toppen 2 ganger i mnd, der vi er sammen Max 2 timer. Dette fordi våre foreldre ber oss på søndagsmiddag, eller at vi er i hverandres bursdag. 
 

Min søster oppsøker oss ikke noe mer enn det, og jeg synes det er vanskelig å holde kontakten med henne , da hun irriterer seg grenseløst over mine aktive barn. 
jeg er alene med barna mine , og er den eneste voksne hjemme. 
 

nå har jeg hørt av en venninne at min søster kritiserer meg for å ikke ha sterkere grenser for barna mine. Hun himler og sukker og er lite interessert . Selv om barna mine er blide og hyggelige. Bruker aldri stygge ord , og respekterer de voksne. 
 

hun har 0 interesser for å bli bedre kjent rett og slett. 
jeg derimot har veldig god kontakt med hennes barn - mine tantebarn. 
 

hvordan skal jeg forholde meg til henne? Har så lyst å svare henne litt tilbake. Hvordan gjør jeg det på en smart måte? Jeg har alltid latt det «fare» fordi jeg ikke ønsker å lage dårlig stemning foran barna våre og foreldrene våre . 
 

vi er i 30 og 40 årene. 

Anonymkode: f01e2...dbe

Spiller ingen rolle om du er streng i oppdragelsen når du har aktive barn. De trenger omsorg og kjærlighet ikke en nazi general! Da vil de nok teste både det ene og det andre i tenårene..Om de har det for strengt! 

Barna kan bli roligere når de blir eldre. De som har rolige barn forstår ikke og kritiserer bare.. Ikke bry deg!

Anonymkode: f2698...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har hun virkelig sagt at hun mener dette? At hvis du ikke deler hennes interesser, så er du ikke I hennes omgangskrets? Det høres egentlig mer ut som at du er fornærmet. 

 

Anonymkode: 10da2...70b

Ikke direkte på den måten, men foreks si hun elsker å gå i fjellet . Da har hun ved flere anledningen snakket ned de som foreks ikke gjør det. Og kunne ikke tenkt seg å være sammen med de fordi da er dette mennesket lat. Jeg er ikke fornærmet altså . Jeg skrev at hun mener det generelt om andre, ikke spesielt meg. Jeg har sluttet forlengst å bli fornærmet på egne vegne. Men når hun kommenterer mine barn , som hun er sammen med 4 timer MAX i mnd, så synes jeg at hun kunne brukt tid på å bli kjent istedenfor å himle med øynene. Men jeg velger å heller se på det som «hennes tap» , for ungene er ikke spesielt opptatt av henne heller . Hun er ikke akkurat tante-gøy. 

Anonymkode: f01e2...dbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Spiller ingen rolle om du er streng i oppdragelsen når du har aktive barn. De trenger omsorg og kjærlighet ikke en nazi general! Da vil de nok teste både det ene og det andre i tenårene..Om de har det for strengt! 

Barna kan bli roligere når de blir eldre. De som har rolige barn forstår ikke og kritiserer bare.. Ikke bry deg!

Anonymkode: f2698...5db

Hun har ved noen anledninger sagt at hun kunne tenke seg å innføre militær omsorg hjemme, med foreks tavle der det står når barna kan få lov å dusje og når de skal ut av dusjen foreks. 
som et eksempel. 

Anonymkode: f01e2...dbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun har ved noen anledninger sagt at hun kunne tenke seg å innføre militær omsorg hjemme, med foreks tavle der det står når barna kan få lov å dusje og når de skal ut av dusjen foreks. 
som et eksempel. 

Anonymkode: f01e2...dbe

Hehe, trolletråd 

Anonymkode: 10da2...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hehe, trolletråd 

Anonymkode: 10da2...70b

Skulle ønske . Det er faktisk helt sant 🙈

Anonymkode: f01e2...dbe

[AnonymBruker]

…. Men godt du reagerer sånn på det , for vi var flere som hevet øyebrynene da hun sa det. Mamma sa: altså, det finnes en diagnose på sånne uttalelser 🙈😅

Anonymkode: f01e2...dbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

…. Men godt du reagerer sånn på det , for vi var flere som hevet øyebrynene da hun sa det. Mamma sa: altså, det finnes en diagnose på sånne uttalelser 🙈😅

Anonymkode: f01e2...dbe

Vi er ikke enig 😉 

Jeg er med de andre som hevet brynene da du sa det

Anonymkode: 10da2...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har en eldre søster som har to barn som hele livet har vært rolige og bedagelige barn. Hun har i tillegg vært skilt store deler av oppveksten deres, og sammen med eksmann og ny kjæreste har de vært 3 voksne personer som har tatt vare på de/ oppdratt de. Hun er svært streng , og setter store krav til både sine barn og folk rundt seg. Deriblant meg. Jeg har aldri vært noe særlig i hennes øyne. Vet ikke helt konkret hva det er. Det er ikke noe spesielt med meg. Er tålmodig, tolerabel, hyggelig og enkel person å forholde seg til - i følge familie og venner. 
 

Jeg derimot , har to barn som er svært aktive. De trenger å være i bevegelse, mye, alltid vært sånn . Glad i å springe ute og idrett. Og det har vært vanskelig å få de til å sitte i ro ved søndagsmiddagsbordet foreks på besøk hos besteforeldre. De er 4 og 6. 

jeg og min søster møtes toppen 2 ganger i mnd, der vi er sammen Max 2 timer. Dette fordi våre foreldre ber oss på søndagsmiddag, eller at vi er i hverandres bursdag. 
 

Min søster oppsøker oss ikke noe mer enn det, og jeg synes det er vanskelig å holde kontakten med henne , da hun irriterer seg grenseløst over mine aktive barn. 
jeg er alene med barna mine , og er den eneste voksne hjemme. 
 

nå har jeg hørt av en venninne at min søster kritiserer meg for å ikke ha sterkere grenser for barna mine. Hun himler og sukker og er lite interessert . Selv om barna mine er blide og hyggelige. Bruker aldri stygge ord , og respekterer de voksne. 
 

hun har 0 interesser for å bli bedre kjent rett og slett. 
jeg derimot har veldig god kontakt med hennes barn - mine tantebarn. 
 

hvordan skal jeg forholde meg til henne? Har så lyst å svare henne litt tilbake. Hvordan gjør jeg det på en smart måte? Jeg har alltid latt det «fare» fordi jeg ikke ønsker å lage dårlig stemning foran barna våre og foreldrene våre . 
 

vi er i 30 og 40 årene. 

Anonymkode: f01e2...dbe

Jeg hadde sagt at hri line, nå er jeg veldig overrakset og såret. xx har sagt til meg at du har snakket stygt om meg og måten jeg oppdrar barna mine. Om du har noe stygt å si om meg, si det heller rett ut til meg enn å gå til andre og drive med slikt slarv. Håper du ikke lærer barna dine slik oppførsel.

Anonymkode: 6904c...5fe