Gå til innhold

Hva man gjør når en forelder dør


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Lang historie kort: Faren min er på vei til å dø av kreft, og spurte meg om jeg kunne ta ansvar for arveoppgjør og begravelse. Jeg sa selvsagt ja. Vi er fire søsken, der jeg er nest eldste. Men så har jeg litt panikk også, dette er ting jeg aldri har vært borti før, jeg føler meg plutselig altfor ung i hodet til å være 30 år...  Hvordan forbereder jeg meg til dette? Går det meste av seg selv i den forstand at begravelsesbyrået loser en litt gjennom det? Det er blant annet snakk om å frakte kroppen over halve landet slik at han blir begravet på hjemstedet sitt, og alt må skje så fort føler jeg, man må vel begraves innen to uker etter død?

Noen som har noen beroligende ord? Er det like stressende som jeg ser for meg? Søsknene mine er enten mye yngre enn meg, eller relativt ubrukelig, så jeg kjenner at jeg står veldig alene i dette.

Anonymkode: 18f79...ae7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Begravelsesbyrået fikser det meste så du får god veiledning av de. 

Arveoppgjøret går jo innom tingretten og de er flinke til å gi veiledning de og forteller deg gjerne hva du skal gjøre.

Er det snakk om store verdier slik at det kan bli konfliktfylt arveoppgjør så ville jeg fått inn en advokat fra starten av.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 minutter siden, FrøkenMånestråle said:

Begravelsesbyrået fikser det meste så du får god veiledning av de. 

Arveoppgjøret går jo innom tingretten og de er flinke til å gi veiledning de og forteller deg gjerne hva du skal gjøre.

Er det snakk om store verdier slik at det kan bli konfliktfylt arveoppgjør så ville jeg fått inn en advokat fra starten av.

 

Takk for beroligende ord :) 

Vi risikerer noe konflikter, da jeg har en storebror som er rett ut grådig. Det er det som er hovedgrunnen til at pappa ville at jeg skulle ha ansvar for arveoppgjøret. Men det er i grunn bare snakk om penger, og jeg kan ikke se for meg hvordan han skulle fått til å kreve eller krangle seg til mer enn oss andre.

Anonymkode: 18f79...ae7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for beroligende ord :) 

Vi risikerer noe konflikter, da jeg har en storebror som er rett ut grådig. Det er det som er hovedgrunnen til at pappa ville at jeg skulle ha ansvar for arveoppgjøret. Men det er i grunn bare snakk om penger, og jeg kan ikke se for meg hvordan han skulle fått til å kreve eller krangle seg til mer enn oss andre.

Anonymkode: 18f79...ae7

Hvis det bare er penger og ikke mye ting og eiendom så skal dere kunne klare å ordne opp selv, er jo bare å dele alt i 4. Hvis din bror er grådig og prøver seg så må du bare få han til å forstå at hvis dere drar inn en advokat så blir det mindre penger på han for da må dere ta den kostnaden og. :P 

Det kan virke veldig stress men det går egentlig av seg selv. Når hadde min far bare meg så det ble ikke noe styr men alt av papirarbeid ordnet jeg på under to dager, en telefon her og en telefon der så var det gjort. Her var det og bare penger og ikke stress utenom. 

Greit at du passer på "utgifter" som kommer mens du holder på slik at du får pengene tilbake før dere fordeler arven for det vil jo kanskje gå litt penger her og der i forkant og det skal gå av arveoppgjøret. Husk alle kvitteringer, bare sånn i tilfelle. 

Håper det ordner seg for deg og dere uten mye styr og stress.:smilyblomst:

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ta kontakt med begravelsesbyrå for veiledning :) kanskje kan dere velge kremasjon og frakte urnen til hjemstedet.

Mistet akkurat min egen pappa til kreft og det er helt forferdelig. Føles ikke som jeg kan føle glede igjen noen gang.

Anonymkode: a4f57...37a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kan du få skriftlig, eller at din far sier til dine søsken at han har pekt ut deg til dette, og du har akseptert?

Du kan jo begynne nå som smått, så får du litt bedre tid. Finn et begravelsesbyrå, finn ut hva du må gjøre konkret. Å velge blomster og sanger kan du f.eks begynne å tenke på. Kiste kan du jo bare ta en standard hvit, de fleste gjør det. Du vil kunne få en punktliste av begravelsesbyrå hvilke beslutninger de trenger fra familien. Men de veileder jo.

Likedan kan det være lurt å snakke med din far om hans liv, spesielt før du ble født, så du har god oversikt over det. Presten kommer nemlig til å spørre om det for bruk i minnetalen 😉

Anonymkode: 25bcc...661

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Kondolerer <3 Jeg er 29 år og mistet mamma i år. Jeg stod relativt alene om det praktiske i etterkant da pappa ikke klarte og broren min også er relativt udugelig. Min måte å takle sorgen på de første ukene var å fikse ting.  Jeg tok kontakt med et begravelsesbyrå allerede samme dag og avtalte et møte. Begravelsesagentene er proffe og erfarne, og vil gi deg god hjelp og veiledning. Jeg ønsket å ha med meg en "voksenperson" på møtet og tok derfor med meg tanten min. Hun hjalp meg med alle valg som måtte tas på møtet og i etterkant, som valg av kiste, dødsannonse, blomster, sanger i bisettelsen etc. Det var godt å ikke måtte ta alle disse valgene på egen hånd, og jeg vil derfor anbefale deg å spørre en slektning eller en god venn om hjelp. Selve bisettelsen ble som et lite prosjekt for meg. Jeg ønsket at dagen skulle bli så fin som mulig og i mammas ånd, og jeg brukte derfor mye tid på dette den første tiden. Det var godt å ha noe å fylle dagene med. 

Det ble ikke noe arveoppgjør hos oss ettersom pappa overtok boet i uskifte, men om det kun er snakk om penger er jo ganske enkelt; dere skal dele det likt mellom dere. Om det skulle oppstå konflikt så kan dere jo kreve offentlig skifte, men det er ofte en langvarig prosess og dere må også betale rettsgebyr. Da er det nok mer effektivt å true med å kontakte advokat, som noen nevner over her :) Dette kommer nok til å gå helt fint. Du må ta én ting om gangen, dag for dag. Si ifra om du lurer på noe eller bare har lyst til å prate med noen som har vært i samme situasjon. 

Anonymkode: af200...2b3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Så å at du skrev at din far "er på vei til å dø", ikke at han har dødd. Beklager. Om du ikke allerede har gjort det, ville jeg da spurt han om han har noen ønsker for begravelsen sin. Og som noen skriver over her, etter at han har gått bort så kommer dere til å ha et møte med presten der han spør om livet til faren din, hvilke salmer og sanger dere ønsker og om noen vil si noen ord. Her kan det være greit å ha med noen som kjenner faren din godt så du er sikker på at livshistorien hans blir fortalt riktig :) 

Anonymkode: af200...2b3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 2021-8-8 den 1.03):

Så å at du skrev at din far "er på vei til å dø", ikke at han har dødd. Beklager. Om du ikke allerede har gjort det, ville jeg da spurt han om han har noen ønsker for begravelsen sin. Og som noen skriver over her, etter at han har gått bort så kommer dere til å ha et møte med presten der han spør om livet til faren din, hvilke salmer og sanger dere ønsker og om noen vil si noen ord. Her kan det være greit å ha med noen som kjenner faren din godt så du er sikker på at livshistorien hans blir fortalt riktig :)

Anonymkode: af200...2b3

hvorfor velger folk å involvere prest når noen dør?? halve norge er ateister uansett! greit at en begrave i kirka, fordi det ikke finnes bedre alternativ, men å involvere det religiøse synes jeg er rart folk gjør, når de ikke tror. tradisjon eller ikke.

velger du å ikke tro på noe, så får du leve etter den tanken.

Anonymkode: 7152a...7e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

hvorfor velger folk å involvere prest når noen dør?? halve norge er ateister uansett! greit at en begrave i kirka, fordi det ikke finnes bedre alternativ, men å involvere det religiøse synes jeg er rart folk gjør, når de ikke tror. tradisjon eller ikke.

velger du å ikke tro på noe, så får du leve etter den tanken.

Anonymkode: 7152a...7e2

Jeg er ateist. Og har dessverre mistet mange.

Prestene har vært en enorm støtte, og veiledning, i prosessen. De ser mennesket, sorgen, tilbyr bistand, og tilpasser seremonien. Uten å forkynne. Og i Norge er også kirka den beste veien å gå for en avskjed med gode rammer. Det er imponerende hvordan de klarer å gjøre det til en personlig seremoni, på den avdødes og de etterlates premisser.

Så ikke fall så lavt at du undergraver en yrkesgruppe som gjør en viktig og fantastisk god jobb på denne måten. 

Anonymkode: 07ebf...a46

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TS - i tillegg til råd som er gitt vil jeg anbefale å holde igjen en konto i etterlattes/ditt navn et års tid.

Det kan komme regninger, skatteoppgjør, og mer. Det er kjedelig om du må stå ansvarlig for dette, særlig om en av de etterlatte er av det grådige slaget. Det er en helt vanlig måte å løse det på å ta et slikt siste oppgjør en stund senere. 

Anonymkode: 07ebf...a46

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Hei. Kondolerer masse med tapet ❤ Mistet min gode pappa til kreften I januar dette år. Jeg er eldre enn deg,  men skulle gjerne hatt han mye lengre.  Vi fikk veldig god hjelp av begravelsesbyrået. Ringte de ca 60 min etter at pappa var død, fikk samtale 2 dager etter (han døde en lørdag ettermiddag). Fikk ordnet kiste og henting på tlf, annonse,  sanger, salmer,  frakt til og fra kremasjon og div papirer ble ordnet av byrået

Anonymkode: ce1ab...bcb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
AnonymBruker skrev (På 7.8.2021 den 14.25):

Lang historie kort: Faren min er på vei til å dø av kreft, og spurte meg om jeg kunne ta ansvar for arveoppgjør og begravelse. Jeg sa selvsagt ja. Vi er fire søsken, der jeg er nest eldste. Men så har jeg litt panikk også, dette er ting jeg aldri har vært borti før, jeg føler meg plutselig altfor ung i hodet til å være 30 år...  Hvordan forbereder jeg meg til dette? Går det meste av seg selv i den forstand at begravelsesbyrået loser en litt gjennom det? Det er blant annet snakk om å frakte kroppen over halve landet slik at han blir begravet på hjemstedet sitt, og alt må skje så fort føler jeg, man må vel begraves innen to uker etter død?

Noen som har noen beroligende ord? Er det like stressende som jeg ser for meg? Søsknene mine er enten mye yngre enn meg, eller relativt ubrukelig, så jeg kjenner at jeg står veldig alene i dette.

Anonymkode: 18f79...ae7

Etter min erfaring er det noen andre som tar seg av begravelse og slikt. Mange år senere klarer jeg så vidt å takle sorgen. Jeg klarer ikke å tenke på det uten å gråte. Sorry at jeg ikke kan være til mer hjelp. Håper du finner noen som kan hjelpe deg på noen måte

Anonymkode: 7b4c9...13d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis du skal ta deg av arveoppgjøret, må alle dine søsken skrive under på at du får ansvaret. Det enkleste er å bruke skifteretten, da blir det likt fordelt uansett. 

Anonymkode: c68bc...244

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...