Hva er normalt i et langt forhold?

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne at folk fortelle litt om hvordan de har det sammen et lengre forhold. Da gjerne med felles barn i småskolen. Jeg spør fordi jeg selv er i et krevende forhold og har vært det i mange år. Jeg klarer ikke lenger å se hva som er normalt, hva man kan forvente og kreve eller tåle. Skal ting liksom være bra etter 10 år, eller skal man forvente mye krangling - hva er normalt? Skal man fortsatt sverme for hverandre eller bare dele regninger og ta seg av barna?

 

 

Anonymkode: d4722...8e2

[Loff77]

Folk er jo forskjellige, men her er det veldig sjeldent krangling og kjæresteweekend turer med tenåringer i hus etter 20 år;)

[Hr. Aktiv]

Gjengangeren er at dama har sluttet helt å kommunisere. Alt er kritikk og diskusjoner om forholdet er et ikke tema. Det hintes masse. Hun har blitt tykk og synes selv at hun har blitt uattraktiv og avstår derfor fra nærhet med mannen. Enhver berøring uansett hva betegnes som en seksuell trakassering og behandles deretter. Ønsker heller å dra på shopping i stedet for å finne på noe sammen med mannen og barna. Blir det noe sammen med familien er det surmuling fordi hun ikke får strikke og se på tlc og fem på tv. På sosiale medier postes det bare positive bilder om det postes noe. Av blomster, hage og klær.

[Raven.Writingdesk]

Hr. Aktiv skrev (1 minutt siden):

Gjengangeren er at dama har sluttet helt å kommunisere. Alt er kritikk og diskusjoner om forholdet er et ikke tema. Det hintes masse. Hun har blitt tykk og synes selv at hun har blitt uattraktiv og avstår derfor fra nærhet med mannen. Enhver berøring uansett hva betegnes som en seksuell trakassering og behandles deretter. Ønsker heller å dra på shopping i stedet for å finne på noe sammen med mannen og barna. Blir det noe sammen med familien er det surmuling fordi hun ikke får strikke og se på tlc og fem på tv. På sosiale medier postes det bare positive bilder om det postes noe. Av blomster, hage og klær.

😂😂 fyfaen, Noe av det mest deprimerende jeg har lest! Dette høres ut som noe fra en parodi. Det er sikkert mange som kan kjenne igjen trekk fra det her men så ille står det vel ikke til i alle det norske hjem? Og hva med mannen? Hvorfor er det alltid kvinnen du sparker så voldsomt etter når du maler et bilde av kjedsommelighet? 
—

TS: det finnes jo ingen fasit, men det viktigste er jo å ha det bra sammen.
 

Det er klart at enkelte livsfaser er mer krevende enn andre.

Vi kranglet vel mest når barna var i baby/barnehagealder, og det skyldtes nok kombinasjon av at man har et nytt økt ansvar, man skal lære å kjenne/«jobbe» sammen om «Familien A/S», litt søvnunderskudd og tapsfølelse av egen identitet. Når jeg sier «kranglet mest» så er det snakk om «på det meste» kanskje et par ganger i måneden, men stort sett gode dager. Nå er det lenge siden jeg kan huske vi hadde en skikkelig krangel, kanskje i fjor sommer? Ett år? 

Jeg tror det er viktig å fortsette å utvikle seg selv, men også å ha felles drømmer og ambisjoner som strekker seg utenfor barna. Det kan være trening, turer, seksualitet og hus/hjem. 
Å være raus er også viktig. Livet er både opp og nedturer og takler du ikke nedtur hos partneren din på 15-20 år er det klart det ender med skilsmisse.

At man eldes er jo også naturlig men samtidig spennende og skaper hele tiden en ny dynamikk mellom seg selv og partneren.

I det store og hele handler det jo om å ha flest mulig gode dager og tolerere de dårlige. Men samtidig god kommunikasjon og huske å «vanne gresset» på hjemmebane. 
 

Hvordan vil du beskrive ditt forhold nå? Hva er du usikker på? Hva er det du eventuelt skulle ønske var annerledes? 

[Gjest loveli]

Hr. Aktiv skrev (17 minutter siden):

Gjengangeren er at dama har sluttet helt å kommunisere. Alt er kritikk og diskusjoner om forholdet er et ikke tema. Det hintes masse. Hun har blitt tykk og synes selv at hun har blitt uattraktiv og avstår derfor fra nærhet med mannen. Enhver berøring uansett hva betegnes som en seksuell trakassering og behandles deretter. Ønsker heller å dra på shopping i stedet for å finne på noe sammen med mannen og barna. Blir det noe sammen med familien er det surmuling fordi hun ikke får strikke og se på tlc og fem på tv. På sosiale medier postes det bare positive bilder om det postes noe. Av blomster, hage og klær.

Wow. 🤣

Her var det mye å ta tak i. Men man kan heller snu det:

Gjengangeren er at mannen har sluttet å bry seg om forholdet. Når dama prøver å få han til å ta sin del av husarbeidet og sin del av barneoppdragelsen tar mannen det som mas og kritikk. Familielivet er for kjedelig for han. Han vet at dama er frustrert over alt han ikke gjør, men han bryr seg ikke. Han har egentlig meldt seg ut av den kjedelige familien og fått øynene opp for en kollega. Mannen avstår derfor fra nærhet med kona, men tar på henne når han vil ha sex. Han skjønner ikke at dette fører til at kona føler seg uattraktiv. Gjør familien noe sammen blir kona sur fordi mannen ikke er tilstede mentalt og hun synes det er urettferdig at han kan gi faen i barna på denne måten når hun aldri får mulighet til å slappe av slik som han. Mannen bruker bare sosiale medier til å snakke med hun kollegaen på Snap og trykke tommel opp på bildene hennes på Facebook.

 

Til TS, jeg tror det meste er normalt. Tror mange kjeder seg etter så lang tid sammen. Men man har det jo ok godt og vet at gresset ikke er grønnere på andre siden.

Endret 7. august 2021 av loveli

[AnonymBruker]

Bedre å spørre seg om du har det bra med deg selv og forholdet. Er du lykkelig? 

Er det nei så veit du svaret 💛

Anonymkode: c2604...cec

[Hr. Aktiv]

loveli skrev (2 minutter siden):

Wow. 🤣

Her var det mye å ta tak i. Men man kan heller snu det:

Gjengangeren er at mannen har sluttet å bry seg om forholdet. Når dama prøver å få han til å ta sin del av husarbeidet og sin del av barneoppdragelsen tar mannen det som mas og kritikk. Familielivet er for kjedelig for han. Han vet at dama er frustrert over alt han ikke gjør, men han bryr seg ikke. Han har egentlig meldt seg ut av den kjedelige familien og fått øynene opp for en kollega. Mannen avstår derfor fra nærhet med kona, men tar på henne når han vil ha sex. Han skjønner ikke at dette fører til at kona føler seg uattraktiv. Gjør familien noe sammen blir kona sur fordi mannen ikke er tilstede mentalt og hun synes det er urettferdig at han kan gi faen i barna på denne måten når hun aldri får mulighet til å slappe av slik som han. På sosiale medier bruker han kun til å snakke med hun kollegaen og trykke tommel opp på bildene hennes.

Her setter du fingeren på noe viktig. Helt riktig det er ikke bare dama sin feil, men vi har forskjellig tankegang og oppførsel. Hva med å ta insj for å starte en debatt?

Starter du en debatt så blir ofte den andre parten med på den, men det nytter ikke om det bare er den ene. Slik er det i mange forhold rundt omkring. Man havner i en fast tralt og en dårlig sirkel og ofte ser man ikke seg selv så godt oppi dette. Men man ser partneren. Med å kommunisere der og bli imøtegått/sett så vil man kansje skape en viss forståelse for en gjensidig samarbeidsevne. Ikke vet jeg.

Det jeg vet er at ofte faller dette på mannen og kvinnen er så sub at hun på ingen måte starter noen diskusjon med mannen sin. Hun åpner heller ikke døren for at så skal skje. Det er trist synes jeg. 

[AnonymBruker]

Det er mange forhold som har krangling og drama. Det betyr ikke at du er nødt til å ha det sånn. Er du heldig, så klarer dere å kommunisere og samarbeide og løse dette sammen på en god måte. Men av og til er løsningen å gå fra hverandre. Innse at dette forholdet er ikke bra for dere! Kanskje dere rett og slett er lykkeligere hver for dere.

Anonymkode: d7346...a11

[Gjest loveli]

Hr. Aktiv skrev (56 minutter siden):

Her setter du fingeren på noe viktig. Helt riktig det er ikke bare dama sin feil, men vi har forskjellig tankegang og oppførsel. Hva med å ta insj for å starte en debatt?

Starter du en debatt så blir ofte den andre parten med på den, men det nytter ikke om det bare er den ene. Slik er det i mange forhold rundt omkring. Man havner i en fast tralt og en dårlig sirkel og ofte ser man ikke seg selv så godt oppi dette. Men man ser partneren. Med å kommunisere der og bli imøtegått/sett så vil man kansje skape en viss forståelse for en gjensidig samarbeidsevne. Ikke vet jeg.

Det jeg vet er at ofte faller dette på mannen og kvinnen er så sub at hun på ingen måte starter noen diskusjon med mannen sin. Hun åpner heller ikke døren for at så skal skje. Det er trist synes jeg. 

Feil.

De fleste kvinner har prøvd å si ifra tusen ganger før hun går fra mannen og så står mannen tilbake og lurer på hva som skjedde. Dette forteller "alle" parterapeuter om.

https://www.nettavisen.no/livsstil/derfor-forlater-kvinner-mannen-sin/s/12-95-3423906638

Så denne kommunikasjonen du sier at kvinner skal ta har hun mest sannsynlig tatt tusen ganger, men mannen bryr seg ikke.

https://tara.no/livsstil/sex-samliv/parterapeut-dette-er-den-vanligste-grunnen-til-samlivsbrudd

: Parforholdets fiende nummer én mener jeg er unnvikelsen. Der kvinnen ofte er den pågående som vil snakke, opplever mannen dette som vanskelig og trekker seg unna, går ut av rommet, gjør seg utilgjengelig. Og jo mer han trekker seg unna, jo mer pågående blir hun, så det blir en ond sirkel, sier Sissel (samlivsekspert).

https://www.nettavisen.no/livsstil/psykolog-har-studert-menn-og-kvinner-etter-samlivsbrudd-fant-store-kjonnsforskjeller/s/12-95-3423914376

:Det som imidlertid ofte kommer frem som årsak til bruddet, er at kvinnen i lang tid har følt seg alene om ansvaret for familie og barn - og, ikke minst: Parforholdet.

 

Kanskje har hun også sagt fra om dette ved flere anledninger, men mannen har altså ikke oppfattet at problemet var så alvorlig at kvinnen til slutt brøt ut av forholdet.

Endret 7. august 2021 av loveli

[AnonymBruker]

Tja, det varierer vel?

Har vært sammen med den samme i 20 år. 

Blir litt langdrygt å legge ut om hele hverdagen gjennom alle årene, og dessuten ikke relevant for deg.

Hva konkret tenker du på? 

Anonymkode: a55fd...e91

[AnonymBruker]

loveli skrev (1 time siden):

Feil.

De fleste kvinner har prøvd å si ifra tusen ganger før hun går fra mannen og så står mannen tilbake og lurer på hva som skjedde. Dette forteller "alle" parterapeuter om.

https://www.nettavisen.no/livsstil/derfor-forlater-kvinner-mannen-sin/s/12-95-3423906638

Så denne kommunikasjonen du sier at kvinner skal ta har hun mest sannsynlig tatt tusen ganger, men mannen bryr seg ikke.

https://tara.no/livsstil/sex-samliv/parterapeut-dette-er-den-vanligste-grunnen-til-samlivsbrudd

: Parforholdets fiende nummer én mener jeg er unnvikelsen. Der kvinnen ofte er den pågående som vil snakke, opplever mannen dette som vanskelig og trekker seg unna, går ut av rommet, gjør seg utilgjengelig. Og jo mer han trekker seg unna, jo mer pågående blir hun, så det blir en ond sirkel, sier Sissel (samlivsekspert).

https://www.nettavisen.no/livsstil/psykolog-har-studert-menn-og-kvinner-etter-samlivsbrudd-fant-store-kjonnsforskjeller/s/12-95-3423914376

:Det som imidlertid ofte kommer frem som årsak til bruddet, er at kvinnen i lang tid har følt seg alene om ansvaret for familie og barn - og, ikke minst: Parforholdet.

 

Kanskje har hun også sagt fra om dette ved flere anledninger, men mannen har altså ikke oppfattet at problemet var så alvorlig at kvinnen til slutt brøt ut av forholdet.

Er da voldsomt til generalisering du driver med. Alle kvinner er i vater, og alt er menns feil, i alle forhold som går til helvete? Dette vet du innerst inn ikke er sant, er da vel så mange kvinner som har skyld i samlivsbrudd, som menn.

Anonymkode: bb2ff...8bf

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er da voldsomt til generalisering du driver med. Alle kvinner er i vater, og alt er menns feil, i alle forhold som går til helvete? Dette vet du innerst inn ikke er sant, er da vel så mange kvinner som har skyld i samlivsbrudd, som menn.

Anonymkode: bb2ff...8bf

Jeg svarer en bruker som generaliserer andre veien, derfor skriver jeg som jeg gjør. Denne brukeren oppfattes som en kvinnehater av mange her inne på KG, og det nytter ikke å få denne brukeren på andre tanker med mindre man kjører hardt mot hardt.

Så bare slapp av, jeg mener ikke at hverken kvinner eller menn har all skyld. Det er forskjellene på kjønnene som skaper gnisningene. 

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vil gjerne at folk fortelle litt om hvordan de har det sammen et lengre forhold. Da gjerne med felles barn i småskolen. Jeg spør fordi jeg selv er i et krevende forhold og har vært det i mange år. Jeg klarer ikke lenger å se hva som er normalt, hva man kan forvente og kreve eller tåle. Skal ting liksom være bra etter 10 år, eller skal man forvente mye krangling - hva er normalt? Skal man fortsatt sverme for hverandre eller bare dele regninger og ta seg av barna?

 

 

Anonymkode: d4722...8e2

Jeg tror det er sørgelig vanlig at det er krangling og ikke egentlig lenger et forhold, men det er jo ikke slik det skal være. 

Ja ting bør være bra etter 10 år. Og etter 20, 30, 40 og så videre. Man har bare et liv, og bør ikke rote det bort på å være ulykkelig. 

Mitt syn på dette er at det skal være bedre å være to enn å være alene, ellers bør man være alene. Eventuelt finne ny kjærlighet. To som ikke har det bra sammen har ingenting sammen å gjøre. Korte vanskelige perioder er ok, normalt, men ikke at det er vanskelig generelt, jevnt over. 

Endret 7. august 2021 av Trolltunge

[Hr. Aktiv]

loveli skrev (2 timer siden):

Feil.

De fleste kvinner har prøvd å si ifra tusen ganger før hun går fra mannen og så står mannen tilbake og lurer på hva som skjedde. Dette forteller "alle" parterapeuter om.

https://www.nettavisen.no/livsstil/derfor-forlater-kvinner-mannen-sin/s/12-95-3423906638

Så denne kommunikasjonen du sier at kvinner skal ta har hun mest sannsynlig tatt tusen ganger, men mannen bryr seg ikke.

https://tara.no/livsstil/sex-samliv/parterapeut-dette-er-den-vanligste-grunnen-til-samlivsbrudd

: Parforholdets fiende nummer én mener jeg er unnvikelsen. Der kvinnen ofte er den pågående som vil snakke, opplever mannen dette som vanskelig og trekker seg unna, går ut av rommet, gjør seg utilgjengelig. Og jo mer han trekker seg unna, jo mer pågående blir hun, så det blir en ond sirkel, sier Sissel (samlivsekspert).

https://www.nettavisen.no/livsstil/psykolog-har-studert-menn-og-kvinner-etter-samlivsbrudd-fant-store-kjonnsforskjeller/s/12-95-3423914376

:Det som imidlertid ofte kommer frem som årsak til bruddet, er at kvinnen i lang tid har følt seg alene om ansvaret for familie og barn - og, ikke minst: Parforholdet.

 

Kanskje har hun også sagt fra om dette ved flere anledninger, men mannen har altså ikke oppfattet at problemet var så alvorlig at kvinnen til slutt brøt ut av forholdet.

I alle mine forhold unntatt ett er det jeg som har gått. Hvorfor? Jo jeg var lei hinting eller null dialog og at alt skulle bare dreie seg om henne. 

Hvis dere har pratet og ikke fått forståelse, er det da ikke en ide å prøve andre måter som å snakke tydelig? 

Den andre veien bidrar det bare at de stenger seg inne. 

[Gjest loveli]

Hr. Aktiv skrev (45 minutter siden):

I alle mine forhold unntatt ett er det jeg som har gått. Hvorfor? Jo jeg var lei hinting eller null dialog og at alt skulle bare dreie seg om henne. 

Hvis dere har pratet og ikke fått forståelse, er det da ikke en ide å prøve andre måter som å snakke tydelig? 

Den andre veien bidrar det bare at de stenger seg inne. 

Jeg vet ikke hvordan andre har det. Jeg er tydelig med min partner, vi går i forebyggende samtaleterapi og kan ikke hinte der akkurat.

Jeg opplever heller ikke at venninner har vært utydelige med sine mannfolk, men mannfolka har likevel ikke tatt dem seriøst.

Uansett er dette veldig typiske trekk som går igjen og igjen og igjen.

Hvem har skylda? Begge.

[Gjest rabrabara]

Hr. Aktiv skrev (5 timer siden):

Gjengangeren er at dama har sluttet helt å kommunisere. Alt er kritikk og diskusjoner om forholdet er et ikke tema. Det hintes masse. Hun har blitt tykk og synes selv at hun har blitt uattraktiv og avstår derfor fra nærhet med mannen. Enhver berøring uansett hva betegnes som en seksuell trakassering og behandles deretter. Ønsker heller å dra på shopping i stedet for å finne på noe sammen med mannen og barna. Blir det noe sammen med familien er det surmuling fordi hun ikke får strikke og se på tlc og fem på tv. På sosiale medier postes det bare positive bilder om det postes noe. Av blomster, hage og klær.

Hørte nettopp Frode Thuen på P2 og han sa at selv det som regel er kvinner som bryter opp er det oftest fordi menn har koblet seg av og kvinner ikke føler at de blir hørt eller betyr noe. Jeg skjønner at det kan bli en ond sirkel av mas, frustrasjon og misnøye. Fra begge parter. 

Endret 7. august 2021 av rabrabara

[Hr. Aktiv]

loveli skrev (46 minutter siden):

Jeg vet ikke hvordan andre har det. Jeg er tydelig med min partner, vi går i forebyggende samtaleterapi og kan ikke hinte der akkurat.

Jeg opplever heller ikke at venninner har vært utydelige med sine mannfolk, men mannfolka har likevel ikke tatt dem seriøst.

Uansett er dette veldig typiske trekk som går igjen og igjen og igjen.

Hvem har skylda? Begge.

Uansett hvem som sier hva her er det en kommunikasjonsbrist. Spør man den andre parten har kansje ikke dialogen vært klar nok. 

Jeg har hjulpet noen vennepar av meg litt. Der var de også "tydelig". Der fikk jeg øynene litt opp. De begge var tydelig ja, men de snakket forbi hverandre i stedet. Han undertenkte og hun overtenkte. Når vi fikk de omtrent på samme plan gikk det bedre. Men etter en stund ville hun bort. Det er jo slik at når du må til samtaler så har dama oftest vært utav forholdet lenge. 

[Hr. Aktiv]

rabrabara skrev (18 minutter siden):

Hørte nettopp Frode Thuen på P2 og han sa at selv det som regel er kvinner som bryter opp er det oftest fordi menn har koblet seg av og kvinner ikke føler at de blir hørt eller betyr noe. Jeg skjønner at det kan bli en ond sirkel av mas, frustrasjon og misnøye. Fra begge parter. 

Til meg var det utroskap så der var valget veldig enkelt. Hun ene kom hjem med herpes også. Hun ville snakke om forholdet vårt i tillegg. Følte vi hadde noe der. Jeg svarte ganske enkelt at nå skal jeg ikke bare forholde meg til en utro kvinne, men jeg skal også være påpasselig mtp. herpes. Rene skattekista dette. 

Det er sikkert mange som kobler seg av og ikke prater om forholdet. Jeg vet det ble lite prat om vårt og mere bare henne OG jobben hennes med alle de intriger det gikk å få til der. Som mann synes jeg det er litt rart at når du har en plass på jobb og gjør jobben din. Du trenger ikke være i kontakt med noen iløpet av dagen, men likevel blir det full klinsj der? 

Så nå orker jeg ingen jobbprat og intriger rundt den. Da avbryter jeg tverdt. 

Mulig jeg er kvinna i forholdet. Føler det var henne som koblet seg av. Men jeg tar min del av støyten. Jeg syntes det mere morro å henge med barn og stebarn. Vi fant på masse sammen med naboer. 

[AnonymBruker]

Vi er i slutten av 30-årene og har vært sammen i 20 år. Vi har 3 barn. 

Vi krangler aldri. Tror det har skjedd to ganger. Vi prioriterer hverandre, og har det fint sammen. Sexlivet er opp og ned, men ikke dødt. 

Mannen jobber offshore, mulig det hjelper? Vi rekker å savne hverandre.

Anonymkode: 7d269...594

[Gjest loveli]

Hr. Aktiv skrev (25 minutter siden):

Uansett hvem som sier hva her er det en kommunikasjonsbrist. Spør man den andre parten har kansje ikke dialogen vært klar nok. 

Jeg har hjulpet noen vennepar av meg litt. Der var de også "tydelig". Der fikk jeg øynene litt opp. De begge var tydelig ja, men de snakket forbi hverandre i stedet. Han undertenkte og hun overtenkte. Når vi fikk de omtrent på samme plan gikk det bedre. Men etter en stund ville hun bort. Det er jo slik at når du må til samtaler så har dama oftest vært utav forholdet lenge. 

Ja, det er det jeg prøver å si også, det handler om begge to og det brister når ting oppleves så forskjellig.

Du hater jo ikke damer så mye som du prøver å gi uttrykk for likevel -ut i fra dette innlegget. ❤️