Psykisk helse

[AnonymBruker]

Må si jeg er skuffet over helsevesenet i Norge.

Var på legevakten i natt grunnet angst og rett å slett psykisk dårlig, jeg har diagnosen bipolar 1. Da jeg ringte så sa de at de hadde det veldig travelt. Følte ikke jeg var viktig nok til å komme. Men samboer kjørte meg selv om. Når jeg kom så ble jeg satt på venterom. Der satt jeg i 30 min aleine uten at noen spurte meg hvordan det gikk. Til slutt sa jeg til hun sure damen som jobbet der at jeg ønsket at samboer skulle komme inn, for jeg klarte ikke sitte aleine lengre. Etter et stort sukk var det greit.

Da jeg endelig kom inn til legen (som var veldig hyggelig å behjelpelig) fant hun og en psykiater ut at jeg ikke kunne Innlegges for var ikke "dårlig nok." At jeg uansett hadde blitt skrevet ut kl 09.00 om morningen.

Jeg bare spør, er dette greit i et av verdens rikeste land?

Anonymkode: af4f6...afc

[AnonymBruker]

Man blir sjelden akuttinnlagt pga angst. Det gjelder de fleste land. 

Skjønner at det var en kjip opplevelse, men legevakta er alltid travel og de sykeste blir prioritert først. 

Anonymkode: e5c8a...427

[AnonymBruker]

Syns du selv du skulle blitt lagt inn? Enig i at det var dårlig at de fikk deg til å føle deg ikke viktig nok i telefonen. Men likevel tror jeg det er viktig med prioriteringer, hvis ikke ville legevakta og sykehus vært stappfulle uten nok ressurser...

Anonymkode: 967d9...c9b

[AnonymBruker]

Enig at det er kjipt, men er ikke overrasket. Helsevesenet er ikke designet for å hjelpe med ikke suicidale eller ikke psykotiske pasienter, derfor må en vente til man blir det for å få hjelp. I samme åndedrag bitcher man om så mange uføre unge. Det hente henger sammen med det andre!

Anonymkode: 8d4d0...86c

[Gjest Elpapi39]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Må si jeg er skuffet over helsevesenet i Norge.

Var på legevakten i natt grunnet angst og rett å slett psykisk dårlig, jeg har diagnosen bipolar 1. Da jeg ringte så sa de at de hadde det veldig travelt. Følte ikke jeg var viktig nok til å komme. Men samboer kjørte meg selv om. Når jeg kom så ble jeg satt på venterom. Der satt jeg i 30 min aleine uten at noen spurte meg hvordan det gikk. Til slutt sa jeg til hun sure damen som jobbet der at jeg ønsket at samboer skulle komme inn, for jeg klarte ikke sitte aleine lengre. Etter et stort sukk var det greit.

Da jeg endelig kom inn til legen (som var veldig hyggelig å behjelpelig) fant hun og en psykiater ut at jeg ikke kunne Innlegges for var ikke "dårlig nok." At jeg uansett hadde blitt skrevet ut kl 09.00 om morningen.

Jeg bare spør, er dette greit i et av verdens rikeste land?

Anonymkode: af4f6...afc

Hei. 
vil anbefale deg å ringe fastlegen din å be om samtale. Forklar situasjonen din å be om å få utskrevet vival. Da slipper du å havne i situasjon der du må på legevakta. 
erfaringsmessig så er de på legevakta ikke rustet for å ta seg av en person som er så psykisk syk at man oppsøker legevakten pga angst. Da det ikke er noe galt med deg kroppslig. 
Får du vival så har du en trygghet som du kun trenger ta ved behov, og roer deg ned såpass at du kommer deg igjennom natten/får sove å klar for å kjempe mot en ny dag 👍😊

Vival/valium fungerer mye bedre enn andre medikamenter du må gå på daglig for å roe angsten. Da vival funker etter ca 20 min. Å går ut av kroppen etter ca 8 timer. 
mens cipralex/zoloft andre lignende typer bruker 3 uker på å begynne å virke smått å bivirkningen i 3 uker kan være økt angst.
 
 

[AnonymBruker]

Helsevesenet er ikke dårlig fordi du ikke fikk viljen din. Norge hadde ikke vært verdens rikeste land om alle fikk bruke pengene de som de selv syns best. Jeg ser helt ærlig ikke hva du mener legevakten skulle gjort annerledes, det er jo veldig begrenset hva de egentlig kan stille opp med for dere som har angst i tide og utide. Alle som feiler noe legges ikke inn bare fordi de mener de trenger innleggelse, ikke i somatikken heller. Kanskje du heller skal jobbe med å håndtere sykdommen din hjemme, slik andre med kronisk sykdom må gjøre? Folk med kols, diabetes, revmatisme og migrene kan heller ikke dukke opp på legevakten og forvente innleggelse og at noen skal sitte med dem hele den tiden de er der. Dette vare helt greit av legevakten, du fikk komme inn og du fikk snakke med lege. 

Anonymkode: a6e5a...365

[AnonymBruker]

Veldig lite legevakta får gjort med angst hvis du pleier å ha det til vanlig. Dette er primært en oppgave for fastlege. Som da kan henvise deg videre. 

Anonymkode: 4de05...07e

[AnonymBruker]

Handler mye om kapasiteten. Vurderer legen at du ikke er dårlig nok, ser de ingen grunn til å legge deg inn pga angst. De får jo ikke gjort noe med det uansett.

Anonymkode: 8941f...093

[AnonymBruker]

Det er ingen av oss som har forutsetning til å vite om legevakta vurderte rett eller ikke. Du kommer med veldig lite info annet enn at du nevner angst og bipolar 1. Det kan bety så mangt. 

Om du fortsatt føler deg dårlig i dag anbefaler jeg deg heller å kontakte behandler eller fastlege som kjenner deg. Min erfaring er at det er lettere å få hjelp og event innleggelse da. Det er ikke sikkert at innleggelse er det mest hensiktmessige for deg nå, men jeg håper du blir tatt på alvor og får noe hjelp ❤️ 

Anonymkode: 12ac8...acc

[AnonymBruker]

Akuttpsykiatrisk er såpass presset at det er kun de sykeste som blir innlagt,og selvom jeg forstår hvor jævlig vondt angst er så er ikke det alvorlig nok til at man faller innunder de sykeste.

Anonymkode: 9b157...744

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke ka din angsten gikk ut på, meega stor uro, manisk episode eller suicidale ting. Hvis det er den første så lurer på hvordan de kunne hjulpet deg på legevakta med angst? Det er ikke så mye man kan gjøre der? Å legge inn person bare for at den skal føle seg trygt har dem vel ikke nok resurser. Selv med stor panikkanfall så sender de folk hjemm siden det egentlig er ikke "livstruende".  Har selv GAL (håhå) og når det er sikkelig ille, så ringte jeg legekontor og gråt, de sa å ringe neste dag så jeg kan få sykemelding. Asså...

Er enig at psykisk helse er ikke top notch prioritert. Selv må jeg stå på lange ventelister, har fått avsløag fra tre spesialister innen psykiatri, fordi det jeg har er ikke "alvorlig nok", eller at dem tar sånne som meg, men mye yngre for dem er vist mer utsatt en det jeg er (er i tretti åra). Men det e vel bare ikke nok folk som har kapasitet. Men hva skal jeg gjøre da? Vente til jeg blir alvorlig nok og kanskje få hjelp. Syns det er litt komisk at alle sier "Ikke vær redd å spørre om hjelp! Spør om hjelp!" yeah right. Det er ingen hjelp å få, har spurt mye. Men det e vel bare ikke nok folk som har kapasitet. Men hva skal jeg gjøre da? Vente til jeg blir alvorlig nok og kanskje få hjelp. 

 

 

Anonymkode: f18ba...bcd