Ødelagt liv av angst

[Gjest Elpapi39]

Hei. 
Jeg er en mann på 40 år som lever ett meget begrenset liv pga angsten styrer hele forbanna livet mitt. Er sykt sliten av dette. Å ingenting har hjulpet. 
 

kan fortelle litt om hvordan det har vært/er

 

20 år gammel opplevde jeg innsovningsangst.

10 mnd varte det ca. Kom forbi dette med cipramil. 
 

24 år helseangst. Gikk over med cipralex ca 12 mnd. 
 

27 år innsovningsangst igjen. Gikk også over etter ca 12 mnd og cipralex.
 

29 år. Totalt panikkangst/helseangst. Enda ikke gått over.  11 år etter.
gått på cipralex zoloft  uten virkning.

eneste som hjelper der og da er 1 til 3 vival  

Lagt meg inn på 2 forskjellige behandlingsstedet  prøvd 4 dagers angst opplegg.ca 200 timer med psykolog   Ingenting hjalp/hjelper.

Livet er begrenset. Kan ikke jobbe, ikke kjøre bil om angsten er for stor. Ikke buss tog båt eller fly kan jeg ta. Selskap går ikke å være med i. Sitte på ett kontor går ikke, sitte på med andre som kjører bil klarer jeg ikke . Av og til kan jeg ikke gå i matbutikker. 

får kvelningsfornemmelser og sliter med og puste/svelge

før hadde jeg venner.ganske mange også, men alkohol var grunnen til at jeg klarte og være sosial. Magesår ødela så nå drikker jeg ikke lenger, og derfor kuttet ut alle venner pga klarer ikke tilbringe tid eller snakke med dem uten å få angst. 
har ingen gjenlevende familie som var nære. Kun slekt man ikke har hatt kontakt med på 20 år  igjen. 

 

vet grunnen til at jeg har angst.

shity barndom/oppvekst. Tatt mange dårlige valg i voksen alder.mye skam/dårlig samvittighet etc.

per i dag har jeg det 70 prosent bra i livet, sett utenom angsten.

forbanna og bitter på livet, for jeg var en morsom oppegående populær fyr engang som de fleste likte. Mens nå er jeg livredd alt.

vil ha tilbake livet mitt. 

 

noen som har vært igjennom det samme og kommet friske ut på andre siden ? 

 

 

 

 

Endret 5. august 2021 av Elpapi39
Manglet info

[AnonymBruker]

70% bra er jo veldig bra! Begynn å tren og tving deg ut 

Anonymkode: 47e7d...4f5

[AnonymBruker]

Elpapi39 skrev (1 time siden):

Hei. 
Jeg er en mann på 40 år som lever ett meget begrenset liv pga angsten styrer hele forbanna livet mitt. Er sykt sliten av dette. Å ingenting har hjulpet. 
 

kan fortelle litt om hvordan det har vært/er

 

20 år gammel opplevde jeg innsovningsangst.

10 mnd varte det ca. Kom forbi dette med cipramil. 
 

24 år helseangst. Gikk over med cipralex ca 12 mnd. 
 

27 år innsovningsangst igjen. Gikk også over etter ca 12 mnd og cipralex.
 

29 år. Totalt panikkangst/helseangst. Enda ikke gått over.  11 år etter.
gått på cipralex zoloft  uten virkning.

eneste som hjelper der og da er 1 til 3 vival  

Lagt meg inn på 2 forskjellige behandlingsstedet  prøvd 4 dagers angst opplegg.ca 200 timer med psykolog   Ingenting hjalp/hjelper.

Livet er begrenset. Kan ikke jobbe, ikke kjøre bil om angsten er for stor. Ikke buss tog båt eller fly kan jeg ta. Selskap går ikke å være med i. Sitte på ett kontor går ikke, sitte på med andre som kjører bil klarer jeg ikke . Av og til kan jeg ikke gå i matbutikker. 

får kvelningsfornemmelser og sliter med og puste/svelge

før hadde jeg venner.ganske mange også, men alkohol var grunnen til at jeg klarte og være sosial. Magesår ødela så nå drikker jeg ikke lenger, og derfor kuttet ut alle venner pga klarer ikke tilbringe tid eller snakke med dem uten å få angst. 
har ingen gjenlevende familie som var nære. Kun slekt man ikke har hatt kontakt med på 20 år  igjen. 

 

vet grunnen til at jeg har angst.

shity barndom/oppvekst. Tatt mange dårlige valg i voksen alder.mye skam/dårlig samvittighet etc.

per i dag har jeg det 70 prosent bra i livet, sett utenom angsten.

forbanna og bitter på livet, for jeg var en morsom oppegående populær fyr engang som de fleste likte. Mens nå er jeg livredd alt.

vil ha tilbake livet mitt. 

 

noen som har vært igjennom det samme og kommet friske ut på andre siden ? 

 

 

 

 

Hei! I denne tråden er det et tips om og link til en egenterapibok skrevet av psykiater Ingvard Wilhelmsen (Livet er et usikkert prosjekt). Kognitiv terapi ved forskjellige typer angst.  I boken er det også oppgaver/øvelser som man skal gjøre. Mange har erfart at det hjelper. Håper at du snart får det bedre ♥️

 

 

Anonymkode: 2f320...852

[AnonymBruker]

Elpapi39 skrev (1 time siden):

Lagt meg inn på 2 forskjellige behandlingsstedet  prøvd 4 dagers angst opplegg.ca 200 timer med psykolog   Ingenting hjalp/hjelper.

Hvilken type terapi har du fått? Kanskje en annen psykolog og eventuelt en annen type terapi hadde hjulpet bedre? Kan du snakke med fastlegen og be om å bli henvist til psykolog nå?

Anonymkode: 2f320...852

[Gjest Elpapi39]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

70% bra er jo veldig bra! Begynn å tren og tving deg ut 

Anonymkode: 47e7d...4f5

Trener. Ror 2 timer hverdag å er ute i skog og mark. Da jeg bor på fjellet. 

[Gjest Elpapi39]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hei! I denne tråden er det et tips om og link til en egenterapibok skrevet av psykiater Ingvard Wilhelmsen (Livet er et usikkert prosjekt). Kognitiv terapi ved forskjellige typer angst.  I boken er det også oppgaver/øvelser som man skal gjøre. Mange har erfart at det hjelper. Håper at du snart får det bedre ♥️

 

 

Anonymkode: 2f320...852

Takk. Skal sjekke ut den der. 😊

[AnonymBruker]

Jeg var tidligere nærmest invalidisert av sosial angst og panikkanfall. I tillegg har jeg slitt med store søvnproblemer. Det som hjalp meg var at jeg fikk tolvon (antidepressivum med bivirkning søvnighet) for å sove. Disse tar jeg kun når jeg trenger dem, ikke ellers. 

I tillegg fikk jeg resept på valium som jeg kun tar i veldig vanskelige situasjoner der jeg ellers ville ha fått panikkanfall. Jeg tar dem ca en gang i uken når jeg er med venner. Det har gjort at jeg klarte å gjenoppta et sosialt liv igjen.

Beroligende midler er ikke for alle, dersom man har avhengighetsproblemer egner de seg selvfølgelig ikke, men personlig har jeg full kontroll og har nå brukt dem ukentlig i 15 år uten at jeg har behov for mer. Dvs i visse perioder bruker jeg litt mer og i andre perioder litt mindre. Jeg snakker med legen om det.

Det å vite at jeg har valium i vesken kan være nok til at jeg klarer å komme meg gjennom mange vanskelige situasjoner. Jeg vet at jeg kan ta dem, hvis ting blir for vanskelig, og dermed roer det ned angsten. 

Det at jeg klarte å komme meg litt ut blant folk igjen gjorde at jeg fikk andre ting å tenke på enn bare meg selv og mine problemer. Du trenger å få noe positiv input, Ts, som gjør at du får fokus bort fra alt som er vanskelig, og da må du ut i verden. Kanskje er ikke valium noe for deg, men det finnes også betablokkere, hypnose og helt sikkert andre muligheter.

Det som hjalp meg minst var å gå i terapi og grave meg ned i alle problemene mine. Jeg måtte bort fra det syke og fokusere på det gode i livet.

Anonymkode: 0cb30...15b

[Gjest Elpapi39]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvilken type terapi har du fått? Kanskje en annen psykolog og eventuelt en annen type terapi hadde hjulpet bedre? Kan du snakke med fastlegen og be om å bli henvist til psykolog nå?

Anonymkode: 2f320...852

Hatt minst 15 forskjellige psykologer.kun. 1 psykolog jeg trivdes med, dessverre sluttet han.
 Alt fra en til en terapi. Gruppe. Utsette seg for alt som jeg synes er skummelt i diverse grader.  4 dagers behandling(som skal være best) ,prøver å endre tanker hver eneste dag, uten at det hjelper. Sier til meg selv at ingenting er skummelt i forhold til hvordan jeg levde før. Å det overlevde jeg, så hvorfor skal jeg ikke det nå. Gir null mening at huet tror alt er farlig. Da jeg ikke synes ting er farlig i min hverdagen nå.
eneste jeg ikke har testet er hypnose. Så jeg vurderer det nå. Men er ikke flust av sånt her jeg bor.

 

 

kan sikkert bli henvist til psykolog, men per dags dato takler jeg ikke sitte på ett kontor eller inne på fremmede steder,  poenget med psykolog blir vell borte om jeg drar dit med 3 vival i kroppen. For da takler jeg det meste. 

i sverige tilbyr man faktisk lobotomi. Ikke som før. Men med laser. Vil helst unngå noe sånt😂

[Gjest Elpapi39]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var tidligere nærmest invalidisert av sosial angst og panikkanfall. I tillegg har jeg slitt med store søvnproblemer. Det som hjalp meg var at jeg fikk tolvon (antidepressivum med bivirkning søvnighet) for å sove. Disse tar jeg kun når jeg trenger dem, ikke ellers. 

I tillegg fikk jeg resept på valium som jeg kun tar i veldig vanskelige situasjoner der jeg ellers ville ha fått panikkanfall. Jeg tar dem ca en gang i uken når jeg er med venner. Det har gjort at jeg klarte å gjenoppta et sosialt liv igjen.

Beroligende midler er ikke for alle, dersom man har avhengighetsproblemer egner de seg selvfølgelig ikke, men personlig har jeg full kontroll og har nå brukt dem ukentlig i 15 år uten at jeg har behov for mer. Dvs i visse perioder bruker jeg litt mer og i andre perioder litt mindre. Jeg snakker med legen om det.

Det å vite at jeg har valium i vesken kan være nok til at jeg klarer å komme meg gjennom mange vanskelige situasjoner. Jeg vet at jeg kan ta dem, hvis ting blir for vanskelig, og dermed roer det ned angsten. 

Det at jeg klarte å komme meg litt ut blant folk igjen gjorde at jeg fikk andre ting å tenke på enn bare meg selv og mine problemer. Du trenger å få noe positiv input, Ts, som gjør at du får fokus bort fra alt som er vanskelig, og da må du ut i verden. Kanskje er ikke valium noe for deg, men det finnes også betablokkere, hypnose og helt sikkert andre muligheter.

Det som hjalp meg minst var å gå i terapi og grave meg ned i alle problemene mine. Jeg måtte bort fra det syke og fokusere på det gode i livet.

Anonymkode: 0cb30...15b

Hei.

enig med deg at å grave seg ned hos en psykolog, og dra opp alt som har vært dritt ikke er bra. Og mest sannsynlig gjør angsten verre, pga angsten trigges jo av tanker. Og jo oftere man tar dem opp jo oftere tenker man på dem. 
men jeg liker ikke tanken på å alltid må være avhengig av vival. Som alkohol var for meg før. 
 

elsket og være sosial, hver eneste fredag/lørdav var det middag med gutta og ut på byen. Sto og lagde mat og lo og prata i timesvis og satt virkelig pris på det. Men alkoholen var kuren for at jeg fikk det til. Og skulle ønske jeg klarte det samme uten alkohol eller piller. Bare være meg selv uten påvirkning i kroppen av noe. 
 

men nå har det gått 8 år siden sist jeg var sosial med mine venner. Og med covid og alle har fått familie, så,er det ikke lett og si hei. Jeg er her. Og må forklare meg for hvorfor jeg plutselig bare flyttet vekk og stengte alle ute. Da må man rippe opp i en del ting man vet trigger alt av angst. Å da trekker jeg meg vekk fra tanken om å kontakte dem igjen. 
 

skal sies at jeg har min egen lille familie i 5 år nå. Kone og barn på snart 2 år. Jeg klarer og være med familien hennes, og ha besøk av vennene hennes, men som regel med vival innabords.  Ingen av de vet jeg sliter med angst. 
 

men gruer meg til bhg ting, skole etc. for kona har barn fra før, som jeg har prøvd og være med på skole avslutninger etc. men jeg må bare dra for takler det ikke pga angsten. 

 

 

[AnonymBruker]

Hei. Dette blir litt utenfor tema, så hvis du ikke vil svare på dette så forstår jeg det! Men kan jeg spørre deg hva innsovningsangst er? Har det et annet navn eller har du en link med informasjon om det? Jeg finner ingenting når jeg googler. Lurer på om jeg har det.

Anonymkode: ec109...4d9

[Gjest Elpapi39]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Dette blir litt utenfor tema, så hvis du ikke vil svare på dette så forstår jeg det! Men kan jeg spørre deg hva innsovningsangst er? Har det et annet navn eller har du en link med informasjon om det? Jeg finner ingenting når jeg googler. Lurer på om jeg har det.

Anonymkode: ec109...4d9

Hei.

psykologens ord. Kalles det innsovningsangst. Når man hiver etter pusten rett før man sovner. Kjennes ut som man stopper og puste.  Og bruker man feks medikamenter som vival, cipralex zoloft etc. å ikke opplever det så var det angst. I følge psykologen min den gangen. 
 

jeg har hatt dette av og på siden 2002. Kan enda slite med det, vet ikke hvorfor det kommer eller når det kommer. Bare skjer engang i blant. 
 

bruker og trekke pusten godt å får tankene over på noe annet. Da dette kan skremme livet av meg. For man tror jo man skal dø, om man sovner. 

[AnonymBruker]

70% bra, jeg vil ha livet ditt. Hilsen 5% bra.

Anonymkode: cd21e...028

[AnonymBruker]

Sliter selv med angst, panikkangst og sosialangst.

Men det hemmer ikke hverdagen den dag i dag slik som den engang gjorde.

Har fortsatt flyskrekk, men har akseptert   Flyskrekken og får beroligende visst jeg skal ut og fly.

Ble avhenging av xanor og måtte tilslutt slutte på dem. Jeg klarte heldigvis trappe ned på egenhånd.

Fikk diagnosen ADHD (ADD) nå som voksen og går nå på aduvanz lav dose pluss imovane mot søvn. Har tidligere prøvd all slags medisin på angst og depresjon 

Det sies trening hjelper, men jeg syns det hjelper bare der og da. Etter trening og når det går mot kveld så kommer bekymringstankene mine tilbake og klarer f.eks å se en film pga for mye kroppslig uro (indre uro).

Ting jeg gjør som har hjulpet meg litt.

Første steg er å akseptere angsten.

Lest meg mye opp på Kognetiv terapi, nå leser jeg boken livssorg (anbefales på det sterkeste).

Jeg praktiserer også TRE Traume (Tension) release exercise . Kroppen husker angst og traumer. Øvelsene gjør at kroppen fremprovoser skjelving, men etterpå vil en føle seg mer roligere. Etter at jeg begynte med dette så var jeg oppi i en situasjon som jeg som regel pleier å få angstanfall (skjelving, tunellsyn osv). Men denne gang så bare lot jeg skjelvingene komme, men den var mye mildere og jeg fikk kontroll på den og den avtok ganske kjapt. Denne episoden gav meg igjen en ny mestringsfølelse (som igjen er veldig viktig).

Prøver også å spise sunt og drikke mindre koffein.

Og det å ta babystep. 
 

Jeg prøver å gjøre noe hyggelig for meg selv og andre. Jeg liker å kjøre bil, så for meg er det terapi med å sette seg i bilen og kjøre f.eks til en annen by. Hater når det det er for mye folk og trengsel, så jeg unngår det. Men oppsøker det allikevel pga eksponering. 
Lurt å eksponere seg på dagene en har overskudd, men pushe seg selv på en liten gåtur på de tunge dagene. Og høre på feelgood musikk, podcast, feelgood filmer osv

Anonymkode: 3ec6c...12c

[AnonymBruker]

Elpapi39 skrev (5 timer siden):

Hatt minst 15 forskjellige psykologer.kun. 1 psykolog jeg trivdes med, dessverre sluttet han.
 Alt fra en til en terapi. Gruppe. Utsette seg for alt som jeg synes er skummelt i diverse grader.  4 dagers behandling(som skal være best) ,prøver å endre tanker hver eneste dag, uten at det hjelper. Sier til meg selv at ingenting er skummelt i forhold til hvordan jeg levde før. Å det overlevde jeg, så hvorfor skal jeg ikke det nå. Gir null mening at huet tror alt er farlig. Da jeg ikke synes ting er farlig i min hverdagen nå.
eneste jeg ikke har testet er hypnose. Så jeg vurderer det nå. Men er ikke flust av sånt her jeg bor.

 

 

kan sikkert bli henvist til psykolog, men per dags dato takler jeg ikke sitte på ett kontor eller inne på fremmede steder,  poenget med psykolog blir vell borte om jeg drar dit med 3 vival i kroppen. For da takler jeg det meste. 

i sverige tilbyr man faktisk lobotomi. Ikke som før. Men med laser. Vil helst unngå noe sånt😂

Er det ikke elektrosjokk? De bruker det jo også mot depresjon (med god effekt på mange) 

Anonymkode: 05ce2...16e

[Gjest Elpapi39]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

70% bra, jeg vil ha livet ditt. Hilsen 5% bra.

Anonymkode: cd21e...028

Hehe. Nå snakker jeg 70 prosent bra i livet.  Hus bil kone barn.30 prosent av livet/hverdagen styres av angsten.  Angstmessig er lik null. Da jeg ikke kan være med på helsestasjon med ungen min uten kroppen full av vival. Så da lar jeg kona ta sånne ting å det svekker selvfølelsen over å være far som ikke klarer noe.  

[Gjest Elpapi39]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det ikke elektrosjokk? De bruker det jo også mot depresjon (med god effekt på mange) 

Anonymkode: 05ce2...16e

Mener det er laser presisjon,sykehus  midt i Sverige mener jeg som utfører det. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, Elpapi39 said:

Hei.

psykologens ord. Kalles det innsovningsangst. Når man hiver etter pusten rett før man sovner. Kjennes ut som man stopper og puste.  Og bruker man feks medikamenter som vival, cipralex zoloft etc. å ikke opplever det så var det angst. I følge psykologen min den gangen. 
 

jeg har hatt dette av og på siden 2002. Kan enda slite med det, vet ikke hvorfor det kommer eller når det kommer. Bare skjer engang i blant. 
 

bruker og trekke pusten godt å får tankene over på noe annet. Da dette kan skremme livet av meg. For man tror jo man skal dø, om man sovner. 

Tusen takk for svar. Jeg har prøvd å finne ut mer om dette, men finner bare artikler om søvnapné eller andre typer angst. Jeg har hatt dette noen ganger selv om jeg har tatt beroligende (men kanskje dosen var for lav). Er utredet for søvnapné og pusten skal være ok. Samtidig hadde jeg ikke dette problemet i perioden hvor jeg ble testet, så det resultatet greier jeg ikke å stole 100% på. Prøver likevel å legge tvilen til side, si meg fornøyd med utredningen jeg har fått og ikke bry meg. Har varierende hell med det. Til tider slitsomt, ja.

Anonymkode: ec109...4d9

[Purple_Pixiedust]

Elpapi39 skrev (2 timer siden):

Hei.

psykologens ord. Kalles det innsovningsangst. Når man hiver etter pusten rett før man sovner. Kjennes ut som man stopper og puste.  Og bruker man feks medikamenter som vival, cipralex zoloft etc. å ikke opplever det så var det angst. I følge psykologen min den gangen. 
 

jeg har hatt dette av og på siden 2002. Kan enda slite med det, vet ikke hvorfor det kommer eller når det kommer. Bare skjer engang i blant. 
 

bruker og trekke pusten godt å får tankene over på noe annet. Da dette kan skremme livet av meg. For man tror jo man skal dø, om man sovner. 

Dette har jeg også periodevis. En periode hadde jeg det i flere timer hver kveld over lengre tid. Da kom det som bivirkninger av en medisin for det ble mye bedre da jeg så sammenhengen og sluttet. Men jeg har det fortsatt innimellom likevel.