Ditt verste møte med hjelpeapparatet

[AnonymBruker]

Hva er ditt verste møte med hjelpeapparatet? Det kan være barnevern, bup, dps, privatpraktiserende behandlere, fastlege, gynekolog, sykehus, poliklinisk eller innleggelse, fysioterapeut, kiropraktor, advokat, politi, familievernkontoret osv. generelt hjelpeapparatet. Hva er din verste eller desidert merkeligste opplevelse? 

Jeg har selv opplevd så mye vondt og rart at jeg nesten mister tro på hjelpeapparatet. Jeg kunne sikkert nevnt mange episoder, da det har skjedd så mye rart at man nesten ikke skulle tro det.  Ikke alt er alvorlig altså. Noe er alvorlig, men mye er også bare veldig, veldig rart. 

Noen som har noen rare eller vonde historier med hjelpeapparatet?

Anonymkode: 80a69...c9e

[Troyamin]

Skulle til en privatpraktiserende spesialist i psykomotorisk fysioterapi i et forsøk på å få hjelp til traumer knyttet til overgrep. Da jeg fortalte henne at to av de som hadde drevet overgrep mot meg var lærere på barne og ungdomsskolen, presset hun på med at jeg måtte jo anmelde overgrepene i tilfelle det var andre som ble utsatt for overgrep. Jeg forsøkte å fortelle at det var jeg ikke klar for enda. Traumene var fremdeles ikke bearbeidet. Da fortsatte hun å fortelle at det var min plikt til å anmelde og at jeg burde føle skyld i tilfelle mennene fortsatte med sine overgrep. Det ble bare med den ene timen. Jeg satt igjen med et enda større "sår" etterpå. Enda større skyldfølelse for at jeg ikke sa godt nok fra om overgrepene som skjedde for 25-30 år siden. Slik oppførsel og press skal IKKE skje hos en behandler! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er ditt verste møte med hjelpeapparatet? Det kan være barnevern, bup, dps, privatpraktiserende behandlere, fastlege, gynekolog, sykehus, poliklinisk eller innleggelse, fysioterapeut, kiropraktor, advokat, politi, familievernkontoret osv. generelt hjelpeapparatet. Hva er din verste eller desidert merkeligste opplevelse? 

Jeg har selv opplevd så mye vondt og rart at jeg nesten mister tro på hjelpeapparatet. Jeg kunne sikkert nevnt mange episoder, da det har skjedd så mye rart at man nesten ikke skulle tro det.  Ikke alt er alvorlig altså. Noe er alvorlig, men mye er også bare veldig, veldig rart. 

Noen som har noen rare eller vonde historier med hjelpeapparatet?

Anonymkode: 80a69...c9e

Ja det er bare å drukne seg ned i elendigheten ved å høre andre forferdelige historier.. hva med å lage deg en kaffe og tenke på noe hyggelig? 

Anonymkode: 2cb1f...80c

[AnonymBruker]

Moren min kom til lege med datteren sin som var syk,men ble ikke tatt på alvor av legen og han kallet henne for overhysterisk. Søsteren min ble verre så mor tok hun med på legevakten. Etter undersøkelse ble hun sendt rett til sykehuset med lungebetennelse.

En annen gang hadde lillesøsteren men kastet opp over mange dager å klarte ikke holde på noe væske. Hun sov omtrent hele tiden og var slapp. Likevel tok ikke legen mor på alvor. Senare samme dag tok mor med barnet på legevakten,å nok en gang ble de sendt til sykehuset å ble innlagt der. Der var hun innlagt i flere dager.

Har heldigvis ingen alvorlige hendelser å fortelle.

Anonymkode: 0507f...0a4

[AnonymBruker]

Velger heller 

Anonymkode: 5844d...5d0

[AnonymBruker]

… velger heller å fortelle om gode opplevelser: helt ny lege forstod behovene mine uten at jeg trengte å forklare noe, tannlegen min er alltid effektiv, informativ og holder tiden, sykehuset har ekstremt kompetente ansatte - at malingen flasser av veggen der synes jeg da er mindre viktig. Hvorfor fokusere på det negative? Beklager hvis dette provoserer, du har sikkert opplevd mye vondt, men det er bevist i forsking at det hjelper deg å prøve å huske og bruke tid på de gode erfaringene (som du helt sikkert også har!) fremfor de dårlige.

Anonymkode: 5844d...5d0

[AnonymBruker]

Var over tid blitt gradvis sykere og sykere, til jeg akutt ble så syk som jeg aldri før eller siden har vært.

Da presterte min fastlege å si ‘du blir jo ikke friskere av å være sykemeldt, på tide å begynne på jobb igjen’.

Hadde da alvorlig grad ME, fordøyelsen hadde sluttet å virke, hjernen holdt på å sprenge seg vei ut av hodeskallen, hjertet hadde ikke kraft til å pumpe blod rundt i kroppen så jeg besvimte av å sitte oppreist osv osv.

Anonymkode: 11d86...755

[AnonymBruker]

Fikk beksjed om å slutte å tenke så mye, og ikke føle så på det da jeg kom til legen for hjelp. Jeg var ung, og spyttet/kastet opp blod. Legen mente det var forkjølelse, og at jeg gjorde det verre med å overtenke situasjonen. 

Ble senere lagt inn med blodpropp i lunga, og lungebetennelse.. Forferdelig følelse å ikke bli trodd! 

Anonymkode: f7959...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja det er bare å drukne seg ned i elendigheten ved å høre andre forferdelige historier.. hva med å lage deg en kaffe og tenke på noe hyggelig? 

Anonymkode: 2cb1f...80c

Ja jøss, det løser jo alt, hvorfor har vi ikke tenkt på det før!

Anonymkode: df40c...8d4

[AnonymBruker]

Tror det må være den den gangen jeg var innlagt på psykiatrisk avdeling, var 18 år (dette var kvelden før jeg fylte 19 faktisk), kjempedårlig og på en eller annen måte hadde jeg fått med meg en kopp av porselen som jeg snek med meg inn på rommet, knuste i vasken og brukte en bit til å skade meg med. Dette var sent på kvelden, skadepoliklinikken var ikke åpen så vakthavende lege ble tilkalt da jeg måtte sy. Mens han syr meg sitter han småprater litt og han forteller at han er på siste del av medisinstudiet så "dette var jo fint for han for da fikk han øvd seg på å sy". Så der satt jeg der da, hadde bikket 19 år for bare noen minutter siden og trodde ikke mine egne ører, gratulerer med dagen til meg liksom🙃

Anonymkode: 1f773...4ed

[AnonymBruker]

Å ha kjempet i 5 år med en ung datter som sliter med overvekt. Hun er dobbel så tung som sine jevnaldrende. 

Blitt møtt gjentatte ganger av leger som ser meg opp og ned. Jeg ga klar beskjed om at jeg er ikke pasienten, men det gjelder min datter. Fordi jeg selv har noen kilo for mye, tolket de det som et matproblem. 

Men jeg ga meg ikke. Har kjempet og kjempet! 5 år har det tatt, og nå endelig har noen våknet. Vi er nå igjennom en stor genforskning, da det mest sannsynlig handler om en genfeil /syndrom. NÅ vil de hjelpe! 

Kunne vært så mye mindre problemet hadde det vært til hjelp når vi første gangen kom og ba om hjelp.. 

Jeg er fortsatt så innstilt på å ikke bli tatt alvorlig, så er nok en vanskelig pårørende. Men tar veldig godt i mot de som faktisk prøver å hjelpe, og dessverre har det vært få av de.. Frem til nå! ❤️

Anonymkode: c7565...c97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Var over tid blitt gradvis sykere og sykere, til jeg akutt ble så syk som jeg aldri før eller siden har vært.

Da presterte min fastlege å si ‘du blir jo ikke friskere av å være sykemeldt, på tide å begynne på jobb igjen’.

Hadde da alvorlig grad ME, fordøyelsen hadde sluttet å virke, hjernen holdt på å sprenge seg vei ut av hodeskallen, hjertet hadde ikke kraft til å pumpe blod rundt i kroppen så jeg besvimte av å sitte oppreist osv osv.

Anonymkode: 11d86...755

Hadde du hjertesvikt da liksom? Og hvis fordøyelsen slutter å virke, da dør du innen få timer. 

Anonymkode: b3329...386

[AnonymBruker]

Troyamin skrev (8 timer siden):

Skulle til en privatpraktiserende spesialist i psykomotorisk fysioterapi i et forsøk på å få hjelp til traumer knyttet til overgrep. Da jeg fortalte henne at to av de som hadde drevet overgrep mot meg var lærere på barne og ungdomsskolen, presset hun på med at jeg måtte jo anmelde overgrepene i tilfelle det var andre som ble utsatt for overgrep. Jeg forsøkte å fortelle at det var jeg ikke klar for enda. Traumene var fremdeles ikke bearbeidet. Da fortsatte hun å fortelle at det var min plikt til å anmelde og at jeg burde føle skyld i tilfelle mennene fortsatte med sine overgrep. Det ble bare med den ene timen. Jeg satt igjen med et enda større "sår" etterpå. Enda større skyldfølelse for at jeg ikke sa godt nok fra om overgrepene som skjedde for 25-30 år siden. Slik oppførsel og press skal IKKE skje hos en behandler! 

Med all respekt å melde, dette er jeg faktisk helt enig i og syntes ikke det var det minste uhøflig eller rart av behandler. Det du har opplevd som barn er helt grusomt, ingen tvil om det. Men, potensielle traumer og overgrep mot barn bør veie tyngre enn traumer som allerede er skapt hos en voksen. Bedre at du som voksen skal få det litt værre enn at et lite barn skal få hele livet sitt og fremtiden ødelagt pga at en voksen ikke turte og si ifra. Og jeg vet akkurat hvordan du har det for jeg måtte selv anmelde et nært familie medlem for overgrep mot meg selv. 

Anonymkode: aabeb...d3c

[Gjest Embryo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og jeg vet akkurat hvordan du har det for jeg måtte selv anmelde et nært familie medlem for overgrep mot meg selv. 

Anonymkode: aabeb...d3c

Nei, du vet ikke akkurat hvordan andre har det bare fordi du dessverre har opplevd noe liknende selv. Folk er forskjellig og reagerer forskjellig på den samme opplevelsen. Dette vet du egentlig fra før men du trenger åpenbart en påminnelse.

[Troyamin]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Med all respekt å melde, dette er jeg faktisk helt enig i og syntes ikke det var det minste uhøflig eller rart av behandler. Det du har opplevd som barn er helt grusomt, ingen tvil om det. Men, potensielle traumer og overgrep mot barn bør veie tyngre enn traumer som allerede er skapt hos en voksen. Bedre at du som voksen skal få det litt værre enn at et lite barn skal få hele livet sitt og fremtiden ødelagt pga at en voksen ikke turte og si ifra. Og jeg vet akkurat hvordan du har det for jeg måtte selv anmelde et nært familie medlem for overgrep mot meg selv. 

Anonymkode: aabeb...d3c

Du kan mene hva du vil. Har i ettertid fått høre av psykolog at det ikke var riktig av den behandleren. Det er IKKE måten folk med traumer skal behandles! Ikke i løpet av første møte med den behandleren! Dette trigget meg enda mer og satt meg ganske godt tilbake i mitt forsøk på å bearbeide disse traumene. Dessuten var jeg i behandling nesten 30 år etter at lærerne 55-60 årene begikk overgrep mot meg. Disse jobbet da selvfølgelig ikke på skole. Hva du mener og synes er revnende likegyldig! For du sier selv at du vet hvordan det er, men da burde du vite at det er forskjell på folk. At du er sterk nok, eller flink nok, betyr ikke at andre ikke er det. Slutt å påfør skam for de som ikke er sterke nok til å gå gjennom egne traumer for å skulle anmelde gamle lærere som, 1. den ene er død 2.den andre er alvorlig dement og bor på lukket demens avdeling. Skjerp deg!

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Tror det må være den den gangen jeg var innlagt på psykiatrisk avdeling, var 18 år (dette var kvelden før jeg fylte 19 faktisk), kjempedårlig og på en eller annen måte hadde jeg fått med meg en kopp av porselen som jeg snek med meg inn på rommet, knuste i vasken og brukte en bit til å skade meg med. Dette var sent på kvelden, skadepoliklinikken var ikke åpen så vakthavende lege ble tilkalt da jeg måtte sy. Mens han syr meg sitter han småprater litt og han forteller at han er på siste del av medisinstudiet så "dette var jo fint for han for da fikk han øvd seg på å sy". Så der satt jeg der da, hadde bikket 19 år for bare noen minutter siden og trodde ikke mine egne ører, gratulerer med dagen til meg liksom🙃

Anonymkode: 1f773...4ed

Legene er opplært til å ikke gå inn i å snakke om selvskadingen, men heller snakke om helt andre ting. Når jeg har blitt sydd av min fastlege så har det aldri vært trykt stemning mellom oss. Både jeg og han vet at jeg er der for å lappes sammen. Å prate om hvordan ting går kan vi ta når jeg kommer dit skadefri og evt spør om en innleggelse.

Det var nok en vond situasjon for deg, men jeg er usikker på hva du mener som ble gjort feil? 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er sjukt at det er så ekstremt lang ventetid på hjelpemidler. Jeg har stått to år i kø for å få ny rullestol. Den gamle er utslitt og fungerer dårlig. Jeg sitter ikke lenger godt i den. Jeg forsøker å fungere i en jobb med 100% stilling, noe som er veldig utfordrende når man verken sitter godt og det er tungt å bevege seg rundt.

Har nå endelig fått ny stol og nærmest et nytt liv. Har en heftig kvestet ryggsøyle som krever riktig støtte på riktig sted. Nå har jeg fått en stol som er ypperlig tilpasset mitt behov og det er som alt er blitt så mye lettere. Jeg puster bedre, har ikke like mye vondt i rygg og skuldre, kan rulle opp bakker jeg ikke klarte før etc etc. 

Føler at fysisk funksjonshemmede er en bortprioritert gruppe iblant. 

Anonymkode: d7cda...228

[AnonymBruker]

Ble skikkelig dårlig en kveld, begynte å spy og var svimmel og ekstrem hodepine. Hint 1. 

Gikk rundt slik i 2 dager og tok meg av barn og styrte på med det man gjør i et hus med barn. Til slutt så tenkte jeg at dette må sjekkes opp for det kjenner ikke ut som normal omgangssyke så jeg reiste til legen som endte opp med å ringe ambulanse for å få meg på sykehus.

Da jeg kom inn der så meinte de at siden jeg hadde hatt en del infeksjoner i kroppen det året så var det hjernehinnebetennelse, altså at infeksjonen hadde gått opp i toppen på meg . Ja så da tok de ryggmargsprøve, ved innstikk så var det tydelig at det var blod. Hint 2. Uansett, prøven ble sendt til analyse og i mellomtiden så satt de meg på kraftig intravanøs antibiotika og dagen etter fikk jeg gjentatte ganger beskjed om å komme meg på beina og få i meg mat. Joda, så jeg gikk 5 skritt og så begynte jeg å spy igjen til tross for kvalmestillende. Hint 3. Så fikk jeg plutselig beskjed om at nå hadde jeg fått nyresvikt så da måtte de ta vekk antibiotika og sende meg til ultralyd med nyrene. Da ble jeg plassert i gangen alene på kvelden på ultralyd, ble sittende i 2 timer,  fortsatt spydde jeg og var dårlig, hodet holdt på å sprenge. Svaret på prøven kunne bekrefte at det var overhodet ikke hjernehinnebetennelse. Så da på dag 3 eller 4 da klarte de endelig å få sendt meg til CT.

Ja, man trenger vel ikke å være den skarpeste kniven i skuffen for å skjønner hva resultatet ble der...  Inkompetente idioter.

Uansett, ble da sendt på nevrologisk avdeling, holdt på å dø for trykket i hodet og blodtrykket gikk amok men fikk tappet overskuddet av blodet ut av ryggmargen og et par dager hvile og så ble jeg sendt hjem.  

Anonymkode: 2b0dc...c1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja det er bare å drukne seg ned i elendigheten ved å høre andre forferdelige historier.. hva med å lage deg en kaffe og tenke på noe hyggelig? 

Anonymkode: 2cb1f...80c

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

… velger heller å fortelle om gode opplevelser: helt ny lege forstod behovene mine uten at jeg trengte å forklare noe, tannlegen min er alltid effektiv, informativ og holder tiden, sykehuset har ekstremt kompetente ansatte - at malingen flasser av veggen der synes jeg da er mindre viktig. Hvorfor fokusere på det negative? Beklager hvis dette provoserer, du har sikkert opplevd mye vondt, men det er bevist i forsking at det hjelper deg å prøve å huske og bruke tid på de gode erfaringene (som du helt sikkert også har!) fremfor de dårlige.

Anonymkode: 5844d...5d0

Wow, dette var fryktelig lite empatisk skrevet fra dere begge. 

Og du siste der. Jada, mange får god behandlig av det norske veldferdssytemet, betyr det at man skal totalt overse de som ikke får det? Hvilken rett har du til å 

Svaret ditt er litt som om det hadde blitt spurt om erfaringer med sorg over dødsfall, og du svarer "nei, hvorfor gidde å snakke om død og slikt, JEG har ikke opplevd at noen nær meg døde, så hvorfor opprette en tråd om det da, JEG har jo ikke behov for å snakke om slikt siden jeg ikke har opplevd det -se her, se på det fine livet mitt i stedet, det er jo sååå mye mer interessant enn at faren din akkurat døde i en bilulykke liksom! Hvorfor fokuserer dere på det negative, når JEG har det så bra?" 

..........

Anonymkode: d427d...dbc

[AnonymBruker]

Noen skriveleifer der, skrev litt fort, for ja, helt riktig, jeg ble litt provosert. 

Anonymkode: d427d...dbc