Er det usunt å bli alt for glad i sitt eget selskap og foretrekke å gjøre ting alene?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt slik etter maange år med mobbing i barndommen, ingen venner og bitter ensomhet som spiste meg levende i flere år. 
 

Nå som voksen kvinne i 30 årene er «alt» perfekt. Har lært meg sosiale koder og fått en vennekrets, oppmerksomhet fra menn, høy stilling osv. Men problemet er at jeg ikke trives når jeg er med andre, og føler meg som en skuespiller. Får dårlig samvittighet fordi det her er det livet jeg alltid har alltid drømt om, likevel savner jeg, og vil helst, kun være alene
 

Fortalte noen av dem engang at jeg synes det er deilig å dra på fjellturer alene og overnatte i et par dager. Folk stirret på meg som om jeg hadde drept noen. Det er visst ganske unormalt å gjøre sånne aktiviteter alene i følge dem. 
 

Hvor usunt er det egentlig å tilbringe mye tid alene? Og hvorfor er det så sjokkerende for andre at noen vil heller være alene enn med andre? 

Anonymkode: 836c5...607

[AnonymBruker]

Eh.

Anonymkode: fbe3c...b1c

[AnonymBruker]

Jeg drar på konserter, fjellturer, bilturer på kryss og tvers av landet, jeg reiser i fjellvann og bader, ALENE, elsker det! Vet du hva det lærte meg? Å ikke kaste vekk tiden med folk man ikke trives med på sånt. 

Anonymkode: f8da7...75f

[AnonymBruker]

Det er bare bra å trives i eget selskap, men mange takler ikke å være alene og reagerer derfor.  Hev deg over det.

Anonymkode: 04029...6dc

[AnonymBruker]

Jeg er som deg. Er sosial på jobb og kan være sosial på fritiden hvis jeg vil. Føler at det kun blir usunt dersom jeg begynner å føle meg ensom. Fortsett med å være den du er, ikke kast bort livet ditt på å please andre. 

Anonymkode: 26e78...33e

[AnonymBruker]

TS, det er sikkert de som vil mene at du isolerer deg pga. erfaringene med mobbing, og at du må trene på å bli mer sosial. Det kan være tilfelle at dette har påvirket deg til å tilbringe mye tid for deg selv, men det er greit å huske på at det fins mange mennesker som ikke har slike vonde erfaringer, men som likevel trives best på egen hånd og trenger mye alenetid: Det er mange som bare er sånn, og det er ikke noe galt eller unormalt i det.

Det som er viktig er at du trives, og lever slik som er best for deg.

P.S. Dette kalles gjerne for introvert personlighet, og her er par tråder på KG:

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1235671-tråden-for-oss-introverte/#comments

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1346791-vennetråd-for-introverte/

 

Anonymkode: 2561b...505

[AnonymBruker]

Nei, tror det heller er sunt. Folk som aldri har vært alene kan fort gå på en skikkelig smell en dag de plutselig blir alene. 

Anonymkode: ab978...645

[Sleeping_beauty]

Hvis du blir lykkelig av å være alene og trives godt med det så ikke bry deg med hva andre måtte mene. Lykke er ikke usunt.

Noen er SÅ avhengige av å ha noen rundt seg at de ikke evner å forstå hvorfor eller hvordan det er mulig å ønske så mye egentid som mulig. Folk er heldigvis forskjellige. 

You do you! ☺️

 

 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Nei, det er bare sunt 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS, det er sikkert de som vil mene at du isolerer deg pga. erfaringene med mobbing, og at du må trene på å bli mer sosial. Det kan være tilfelle at dette har påvirket deg til å tilbringe mye tid for deg selv, men det er greit å huske på at det fins mange mennesker som ikke har slike vonde erfaringer, men som likevel trives best på egen hånd og trenger mye alenetid: Det er mange som bare er sånn, og det er ikke noe galt eller unormalt i det.

Det som er viktig er at du trives, og lever slik som er best for deg.

P.S. Dette kalles gjerne for introvert personlighet, og her er par tråder på KG:

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1235671-tråden-for-oss-introverte/#comments

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1346791-vennetråd-for-introverte/

 

Anonymkode: 2561b...505

Helt enig med det meste du skriver, men vil bare legge til det er mulig å være utadvendt selv om man stort sett foretrekker å være alene. Jeg har opplevd mye av det samme som ts og trives nå godt i eget selskap. Men jeg har funnet ut at kanskje er det man kan kalle "innadvendt utadvendt". Jeg stortrives både i egen selskap (gjerne i lengre tid) og sammen med enkelte jeg synes er interessante/møte nye folk. Også sist nevnte over lengre tid.

Her hvor jeg bor nå trives jeg best i eget selskap, men jeg vet at når jeg begynner å reise på seminarer eller evt. flytter kommer jeg til å møte venner jeg trives med og møte nye folk.

Anonymkode: 466b1...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt enig med det meste du skriver, men vil bare legge til det er mulig å være utadvendt selv om man stort sett foretrekker å være alene. Jeg har opplevd mye av det samme som ts og trives nå godt i eget selskap. Men jeg har funnet ut at kanskje er det man kan kalle "innadvendt utadvendt". Jeg stortrives både i egen selskap (gjerne i lengre tid) og sammen med enkelte jeg synes er interessante/møte nye folk. Også sist nevnte over lengre tid.

Her hvor jeg bor nå trives jeg best i eget selskap, men jeg vet at når jeg begynner å reise på seminarer eller evt. flytter kommer jeg til å møte venner jeg trives med og møte nye folk.

Anonymkode: 466b1...212

Vi er alle både ekstrovert og introvert, det er ofte bare slik at den ene siden dominerer mer enn den andre 😊 Ble kanskje litt dårlig forklart, men det var alt jeg hadde og gi akkurat nå 😂

Anonymkode: e650e...391

[AnonymBruker]

Eg er sånn også og synest det er heiltt greitt. Trur eg har høgtfungerande asperger da. Faker ganske mykje for å passa inn på jobb, maskerer. Men det må nestan væra sånn, ellers får eg ikkje betalt skatt og vore ein del av samfunnet. Trur heilt ærlig eg kunne vore for meg sjølv i fleire veker utan å lide, har så mange interesser. Alt sosialt sliter meg ut, men eg synest det er koselig å møte folk når eg først er der. Tingen er at eg ikkje har noko behov for å treffe folk, bryr meg ikkje. 

Anonymkode: aa953...0a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi er alle både ekstrovert og introvert, det er ofte bare slik at den ene siden dominerer mer enn den andre 😊 Ble kanskje litt dårlig forklart, men det var alt jeg hadde og gi akkurat nå 😂

Anonymkode: e650e...391

Ja, det er jeg enig i. Det jeg mente var at enkelte trives like godt med begge deler. Noen trenger bare finne de "rette" menneskene de kan trives å være med og/eller de "rette" interessene å drive med alene.

Anonymkode: 466b1...212

[AnonymBruker]

Hjertelig takk for svar alle sammen, det var faktisk godt å høre🥰. Tror jeg bare har havnet i et miljø hvor det nærmest er "tabu" å være alene og blir sett negativt på av en eller annen grunn. Tror jeg bare fortsetter med å være sosial, og lader batteriene alene uten å fortelle det til noen. Vil ikke tilbake til ufrivillig ensomhet. 

Anonymkode: 836c5...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har blitt slik etter maange år med mobbing i barndommen, ingen venner og bitter ensomhet som spiste meg levende i flere år. 
 

Nå som voksen kvinne i 30 årene er «alt» perfekt. Har lært meg sosiale koder og fått en vennekrets, oppmerksomhet fra menn, høy stilling osv. Men problemet er at jeg ikke trives når jeg er med andre, og føler meg som en skuespiller. Får dårlig samvittighet fordi det her er det livet jeg alltid har alltid drømt om, likevel savner jeg, og vil helst, kun være alene
 

Fortalte noen av dem engang at jeg synes det er deilig å dra på fjellturer alene og overnatte i et par dager. Folk stirret på meg som om jeg hadde drept noen. Det er visst ganske unormalt å gjøre sånne aktiviteter alene i følge dem. 
 

Hvor usunt er det egentlig å tilbringe mye tid alene? Og hvorfor er det så sjokkerende for andre at noen vil heller være alene enn med andre? 

Anonymkode: 836c5...607

Jeg er også slik! Kan ikke vi bli kjent? Jeg er 30 år og bor i Trondheim:)

Anonymkode: 61d0a...f0f

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eh.

Anonymkode: fbe3c...b1c

Eh? Det mye mer normalt enn hva du tror..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eg er sånn også og synest det er heiltt greitt. Trur eg har høgtfungerande asperger da. Faker ganske mykje for å passa inn på jobb, maskerer. Men det må nestan væra sånn, ellers får eg ikkje betalt skatt og vore ein del av samfunnet. Trur heilt ærlig eg kunne vore for meg sjølv i fleire veker utan å lide, har så mange interesser. Alt sosialt sliter meg ut, men eg synest det er koselig å møte folk når eg først er der. Tingen er at eg ikkje har noko behov for å treffe folk, bryr meg ikkje. 

Anonymkode: aa953...0a5

Samma her😃

Anonymkode: 61d0a...f0f

[AnonymBruker]

Så lenge du selv trives med å være alene i eget selskap og er fornøyd med det, og samtidig "aktiverer" deg selv, er jo ikke dette usundt. Kjenner meg litt igjen. Gjør det DU har lyst til. Tøft å dra på slikt alene. De færreste "tør" ikke det. 

Anonymkode: 2bb3d...60e

[AnonymBruker]

Jeg trives også godt i eget selskap, men ikke over flere gaver ad gangen. Jobber med mennekser og får overdose av det sosiale der, pluss jeg har mann og barn. All alenetid er hellig 

Anonymkode: 0c531...8da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2021 den 19.56):

Det er bare bra å trives i eget selskap, men mange takler ikke å være alene og reagerer derfor.  Hev deg over det.

Anonymkode: 04029...6dc

Enig! 

Kjenner flere som må dra med seg familien eller venner på tur hver gang for de som par ikke klarer å være sammen alene.  Å like å være alene eller være et par som liker best å være i lag er helt ok. Ikke bry deg om hva andre mener! 

 

Anonymkode: 46100...358