AnonymBruker Skrevet 1. august 2021 #21 Skrevet 1. august 2021 AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Selvfølgelig er han den samme, selv om han har fått panikk. Det er ikke som om han løy om hvem han var de 9 første årene av forholdet deres. Anonymkode: a9c4f...af2 Han har sikkert ikke løyet eller bevisst skjult hvem han er, men det er kommet fremmende sider ved ham så får meg til å tvile sterkt på om dette er en mann jeg ønsker å leve med lenger. TS Anonymkode: 9c82d...84f
AnonymBruker Skrevet 1. august 2021 #22 Skrevet 1. august 2021 AnonymBruker skrev (29 minutter siden): Har det litt på samme måte, dvs barnet er 2 år men har slitt lenge. På mange måter var det jo greit å få hjelp til barnet ... men nå, når snart 2 år, merker jo han til krangling og jeg vet at han får med seg dårlig stemning. Ikke bra i det hele tatt. Det er ting hos oss som gjør at jeg håper på bedring nå. Men om ikke det skjer, så ber jeg ham flytte. Slapper mer av når jeg er alene med barnet, er lykkeligere da. Det sier jo sitt. Så følg magefølelsen din. Om du har familie til å hjelpe deg så er det bra. Det hadde ikke jeg før nå, vi har akkurat flytta. Kanskje du også får en rolig unge som sover mye, da er jo bare det en stor "hjelp". Men barn fortjener ikke å komme til verden til sinte stemmer Anonymkode: f7f5a...615 Det høres slitsomt ut ❤️ Vi krangler ikke vi da, men det er mer en trykket stemning, mye som er usagt. En elefant i rommet. Mange såre følelser, og vanskelig for å forstå hverandre. Barn merker jo slikt og, dessverre. Jeg har mye familie og mange venner som stiller opp for meg, heldigvis. Jeg tror at vi vil greie å beholde vennskapet og samarbeide godt ved et evt brudd. Vi er glade i hverandre, men tilliten og noe av respekten er borte. Intimitet fins ikke lenger. TS Anonymkode: 9c82d...84f
AnonymBruker Skrevet 1. august 2021 #23 Skrevet 1. august 2021 AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Hvorfor bli gravid hvis ekteskapet går så dårlig som du nevner? Høres ut som dårlig dømmekraft. Anonymkode: c6d2a...c7f Som jeg skrev tidligere, så var vi enige om å bli gravide, og vi har prøvd i ca ett år. Vi har hatt det forholdsvis fint sammen til da, mens prøvetiden ble litt utfordrende, da jeg mistet et par ganger. Følte meg mye alene i den tiden, at han ikke forstod osv. TS Anonymkode: 9c82d...84f
AnonymBruker Skrevet 1. august 2021 #24 Skrevet 1. august 2021 AnonymBruker skrev (33 minutter siden): Han har tydeligvis barn fra før. Bærer han på vonde opplevelser i forbindelse med det, som ble dratt frem nå når du ble gravid? Du sier dere allerede har vært gjennom samlivsterapi i løpet av disse 3 månedene etter at dere oppdaget svangerskapet. Hadde han ingenting å si om hvorfor han har gått inn i denne eksistensielle krisen? Jeg forstår ditt behov for å starte gam nå som han har forlatt deg og babyen i stikken, jeg hadde heller ikke klart å stole 100 % på ham igjen i og med at han åpenbart har svakhetsbrister psykologisk sett. Men nå som dere skal få barn sammen og ha masse å gjøre med hverandre de neste 18 årene, så bør du for barnets skyld vise raushet og tålmodighet slik at barnefar kan prøve å få orden på psyken sin. Flott at dere skal bo i nærheten av hverandre mtp fremtidig samvær. Barnet er ikke noe våpen for deg å straffe ham med. Hvordan stiller ha opp for barnet han allerede har? Du bestemmer selv om du ønsker å ha ham med på fødsel, men jeg ser vel ikke noe poeng i å ha en mann der som du ikke lenger stoler fullt og helt på. Anonymkode: 7aac7...e0f Ja, han har barn fra før. Han ble far som veldig ung, og var i et veldig destruktivt forhold. Så ja, han har noen dårlige erfaringer med seg derfra. Det er mange år siden, og han har brukt mye tid på å bearbeide dette. Han er en flott far for sitt barn, stiller opp og elsker dette barnet. Jeg har vist raushet og tålmodighet i alle år vi har vært sammen. Jeg har svelget mange kameler for å si det slik. Hans fortid henger ved ham, med tanke på et vanskelig forhold til eksen og mye styr der. Jeg har stått i det med ham, vi har hatt utrolig mange utfordringer. Det som har berget oss er nok at han alltid har vist meg at det er meg han vil ha, jeg har alltid vært trygg på det. Nå som den tryggheten er borte, er det vanskelig for meg å se det gode i dette forholdet lenger. Intimiteten er borte, interessen og engasjementet fra hans side. TS Anonymkode: 9c82d...84f
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå