Tenåring som vi knapt ser

[Danseskjørt]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Min 16-åring har sittet på rommet siden han var 12, og har ingen nære venner jeg vet om. Ikke snakker han om hvordan han har det heller, eller snakker særlig i det hele tatt med noen, men jeg snakker en del om hva jeg tenker og føler i stedet Jeg er helt sikker på at han tenker en hel masse! Han trener jevnlig, har vært med på mange fjellturer i sommer og det er en fin fyr inni der. Jeg håper han kommer ut av tenåringsfasen snart, det er slitsomt å være mamma.

 

Anonymkode: 2e6a0...def

Håper du prøver å nå inn til ham? Viktig å ikke gi seg!  

[AnonymBruker]

Mine på 14 og 15 er også sånn. Han yngste er litt mer mammagutt enda,samtidig som han mener jeg er for overbeskyttende og kontrollerende, mens han andre synes jeg er verdens mest kleine og irriterende person. Han skulle bare visst hvor kul jeg egentlig er! Dog jeg føler jo at jo eldre ungene blir, jo mindre kul blir jeg... 

 Jeg var også mest ute med venner eller på rommet selv i den alderen. Husker det var én torsdag min mor tvang meg til å være hjemme fordi jeg alltid var så mye ute, det var en helt grusom dag for meg, husker jeg. 😄

Anonymkode: 522b4...615

[AnonymBruker]

Jeg har passert 50 år, og husker at dette «klagde» vår foreldregenerasjon på også. Så om det ikke var slik når du var ung, TS, så lurer jeg virkelig på hvor gammel du er. Vi var knapt nok å se, var vi hjemme så var vi på rommet ellers så var vi ute med venner. 

Anonymkode: 30aec...f17

[AnonymBruker]

Tuttifrutt skrev (8 minutter siden):

Håper du prøver å nå inn til ham? Viktig å ikke gi seg!  

Ja, vi snakker med ham  Det er litt vrient å vite om han bare ikke har truffet de gode vennene ennå eller om han strever med dette. Vil jo ikke lage et problem av noe som ikke er det for ham. Han er nok en introvert type. Han trives godt på skolen og alt sånt, så det går seg vel til. Poenget er vel at ungdomstiden kan være så forskjellig. 

Anonymkode: 2e6a0...def

[AnonymBruker]

Det er jo nesten klin umulig å nå inn til en mutt tenåringsgutt. Har en slik selv som «bor» på loftet. Man blir jo bekymret for om det ikke går over for det er ikke mye sjarmerende. Spør jeg han om å tømme oppvaskmaskin og gå ut med søpla, så sleper han seg av gårde. 

Anonymkode: dc1f6...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har passert 50 år, og husker at dette «klagde» vår foreldregenerasjon på også. Så om det ikke var slik når du var ung, TS, så lurer jeg virkelig på hvor gammel du er. Vi var knapt nok å se, var vi hjemme så var vi på rommet ellers så var vi ute med venner. 

Anonymkode: 30aec...f17

Jeg er 42. Det var ikke alltid slik med meg, nei. Men vi er jo alle forskjellig da, eller? Jeg var mye ute med venner og veldig mye med kjæreste ja. Men jeg ble ikke værende på rommet når jeg kom hjem nei. Det var sikkert perioder som jeg kanskje har glemt bort, men det var ikke slik at jeg støtt og stadig satt på rommet. Jeg satt meg ofte i stuen og så tv med foreldrene mine om kvelden. Feks en lørdagskveld. Spiste middag sammen osv. Her ser vi tenåringen knapt til middag. Middagene blir senere og senere fordi vi prøver å få til at han spiser med oss, men han er ofte sen hjem. Middag blir kveldsmat for han. 

Anonymkode: 9dec6...98a