Foreldre lykkeligst med ett barn

[Fru Fomle]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=290613

Er du enig i det denne undersøkelsen viser?

For min egen del er jeg ikke enig. Av en eller anne grunn så var det først da vi fikk nr. 2 at jeg følte at vi ble en skikkelig "familie". Men førstemann så var mange ting en selvfølge og jeg så alltid fram til neste ting han skulle lære seg; snu seg rundt, krabbe, gå osv. Med nr. 2 nøt jeg mye mer øyeblikket og koste meg med at han var liten og nesten grudde meg til han skulle bli større.

Og nå skulle jeg gjerne hatt enda en jeg....

[Gjest Leola]

Klart det er mer arbeid med to barn - ingen kan nekte for det. Jeg for min del fikk mine to barn under vidt forskjellige omstendigheter - og det er flere års aldersforskjell så for meg var det som jeg fikk barn nr. 1 to ganger Eldstemann var såpass stor at jeg faktisk hadde god hjelp av ham da broren ble født. Så selvom det er mer arbeid med to barn så ville jeg ikke latt eldstemann forbli enebarn. Barn har godt av å dele på oppmerksomheten - det er ikke sunt å være midtpunktet bestandig.

Endret 18. september 2005 av Leola

[Nala]

Jeg er ikke enig. Jeg var ikke lykkeligere da vi hadde bare ett barn. Og jeg var heller ikke lykkeligere da vi fikk vårt første barn enn da vi fikk nummer to. Forskjellen lå mer i at alt var nytt og spennende med nummer én. Med nummer to vet man mer hva man går til.

Joda, det er tyngre med to barn enn med ett. Men gleden er også dobbel. Det er to å være glad i. Og det er to som er glad i hverandre. Ingenting gleder meg så masse som når jeg ser mine to jenter sammen. Når de leker og smiler sammen. Den eldste er tre år, og den yngste er bare åtte måneder, men likevel får de stadig større glede av hverandre. Jeg for min del kunne aldri fått bare ett barn. Jeg har alltid ønsket å gi mine barn søsken. Jeg vet nemlig selv hvor verdifult det er å ha søsken.

Konklusjon: Lykken for min del ble enda større da vi fikk barn nummer to. Familien var på en måte mer komplett da.

[Gjest Gjest]

Jeg er enebarn selv, og er helt uenig i dette. Ingenting gleder meg mer enn å se mine 3 barn leker med hverandre. Dette har jeg gått glipp av selv og jeg hadde følt et stort savn dersom jeg ikke hadde kunnet gi førstebarnet mitt søsken.

[Glitter]

Nå har jeg bare ett barn(enda),men jeg vil tro at det er dobbel glede med to,selv om det kan være litt mer arbeid.Dessuten tror jeg det må være bedre for barna å være to

[Trebarnsmor]

Dette tror jeg ikke på i det hele tatt."Menn er mere lykkelig om førstefødte er sønn".Tull og tøys.

[Gjest Emera]

Jeg er garantert mer lykkelig med bare ett enn med to barn. Det er det ingen tvil om.

[Gjest la Flaca ii]

Jeg er garantert mer lykkelig med bare ett enn med to barn. Det er det ingen tvil om.

←

Hvordan vet du det dersom du ikke har opplevd å ha to? Går ut i fra at du bare har ett.

[Gjest Violetta]

Jeg tror noen er lykkelig med ett barn. Jeg tror mange er lykkelige med to barn. Og det finnes helt sikkert folk som er lykkelige uten barn, eller med ti.

Tror ikke man kan definere lykken etter antall barn.

[LilleBille]

For meg er hvertfall IKKE dette sannheten.

Jeg var minst like lykkelig da jeg fikk nr. to - som da jeg fikk nr. en. I tillegg hadde jeg også en annen ro med nr. to - jeg var sikrere på hva jeg skulle gjøre og tryggere i rollen min.

Klart det er mer slitsomt - med to barn enn med ett - to barn mer enn fordobler gledene også - hvertfall for meg.

Og jeg er enig med Violetta - at man ikke kan definere lykken etter antall barn.

[Gjest Emera]

Hvordan vet du det dersom du ikke har opplevd å ha to? Går ut i fra at du bare har ett.

←

Hehe, jeg regnet med å få spørsmål...

Jeg ble alvorlig syk etter at jeg fødte datteren min, og kroppen min tåler ikke flere svangerskap. Så det ville nok ikke betydd mer lykke for hverken meg eller det barnet jeg har om jeg hadde tatt sjansen på flere barn. Konsekvensene hadde blitt for store. Jeg var svært lei meg på både min datters og mine vegne da dette ble klart, men dessverre er det ikke noe å gjøre med det.

Så derfor har jeg valgt å være lykkelig med det barnet jeg har.

Og jeg er enig med Violetta - at man ikke kan definere lykken etter antall barn.

Og jeg må da selvsagt si meg enig med begge to!

[koldbruna]

For meg er hvertfall IKKE dette sannheten.

Jeg var minst like lykkelig da jeg fikk nr. to - som da jeg fikk nr. en.  I tillegg hadde jeg også en annen ro med nr. to - jeg var sikrere på hva jeg skulle gjøre og tryggere i rollen min. 

Klart det er mer slitsomt - med to barn enn med ett - to barn mer enn fordobler gledene også - hvertfall for meg.

Og jeg er enig med Violetta - at man ikke kan definere lykken etter antall barn.

←

Sier meg enig med LilleBille.

[Gjest jamsi]

Artikkelen handler vel mer om parforholdet er mer lykkelig med kun ett barn, ikke om vi selv som mor eller far er lykkelig med flere barn. Jeg er lykkelig for de tre barna jeg har fått, men parforholdet var ikke spesielt lykkelig fordi jeg var alene med all nattevåk og det som er slitsomt med barna og et evig slit for å få barnas far til å delta. Har noen ganger tenkt på at kanskje vi fortsatt hadde vært sammen hvis vi hadde kun ett barn, for da blir alt bare enklere fordi barnet blir større og klarer mer og mer selv.

Barnas far var det eneste barnet i sine foreldres ekteskap, og de hadde et tett og godt og nært forhold hele tiden. Et nabopar hadde også kun et barn og de hadde det samme nære forholdet gjennom hele ekteskapet.

Så sånn sett tror jeg det er lettere for parforholdet med 1 barn i motsetning til flere, for de får tiden til seg selv fortere tilbake. Men jeg ville ikke unnvært noen av mine barn for å beholdt min tidligere mann, for vi passet i grunnen ikke sammen. Jeg har nå en kjæreste som er noen år yngre enn meg, men mye mer voksen enn barnas far. Min kjæreste har også barn fra før, vi er særboere og trives med det.

Men alt er relativt og sannheten i artikkelen forskjellig fra par til par.