Til dere som har flere enn to barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2021 den 23.37):

Vi forstår heller ikke hvordan andre får det til å gå rundt tids-messig. Vi har to barn, ett i småskole og et i bhg. Vi jobber 100% begge to, min mann har en del reisedøgn, jeg er matematikk-lektor og sitter ofte på kveldstid. Kjenner jeg gruer meg litt til de legger seg senere, mer lekser og har aktiviteter etter skoletid…

Anonymkode: 85b26...a93

Jeg synes ikke det er travlere med skolebarn. De sykler på aktiviteter, jeg slipper å legge dem, de vekker meg ikke på natta. 

Ja, jeg må kjøre dem hit og dit. Men hjelpe meg hvor mye mindre slitsomt det er enn våkenetter og småbarn som startet dagen 05. Eller som er frimerke på meg hele ettermiddagen. 

Det er lettere med en 12åring som legger seg selv sent enn en 2åring som jeg må legge. 

Jeg kan stikke på butikken når ungene er hjemme. Jeg kan gå på do, eller drikke varm kaffe uten å ha unger i fanget. 

 

Jeg synes det bare blir mindre og mindre travelt med mine 3.

 

(Er også lærer. Men nå retter jeg på ettermiddagen mens ungene gjør leksene sine, istedet for å alltid gjøre det når de "endelig" sovnet)

Anonymkode: 16120...c2f

[AnonymBruker]

Aupair eller begrense seg til 1 barn.

Anonymkode: 94261...f91

[AnonymBruker]

Vi er begge leger i vaktbærende spesialiseringer (anestesi og indremedisin), har tre barn i barnehagealder og det er sabla travelt - jobb er ferie for meg😁 MEN, alt går. Det er faktisk enklest når vi har vaktuker, da vi gjerne har fri på dagtid eller en fridag her og der så vi ikke alltid trenger å være de foreldrene som leverer først og henter sist i barnehagen. Har vi vanlig dagarbeid er vi helt avhengige av hjelp fra familie (som heldigvis stiller opp med glede), da vi begge må være på jobb kl 7.30/8 og kan sjeldent gå før kl 16.

Ellers outsourcer vi det som kan - vaskehjelp hver uke, handler på Kolonial og har tre robotstøvsugere (en til hver etasje). Vi har sørget for å bli venner med foreldrene til barnas venner, så hvis det er krise kan vi spørre om barnet kan bli med hjem fra barnehagen. Bor 150 m fra barnehage og kommende skole, og 1 km fra min mor som er pensjonert rivjern som elsker barnebarna. 
Får trent annenhver dag, møtt venninner når jeg har lyst og ellers elsker jeg å møte inn til vakt kl 15 og la mannen ta kveldsstellet på turboene - det hjelper😅

Anonymkode: 297a1...ee1

[AnonymBruker]

Vi har også høy utdannelse og krevende jobber, men jeg tror likevel hverdagens logistikk er vanskeligere for dem som jobber har det motsatt - folk med lavere utdanning og lavere lønn, som må jobbe tredelte skift, som må ta de vaktene de får, som har dårligere økonomi og utrolig mange andre levekårsutfordringer enn hva vi har. Ja, det er slitsomt for oss i perioder, men jeg tenker noen ganger at vi overdriver litt hvor vanskelig det er å ha karriere og barn samtidig. For vi er jo egentlig ekstremt privilegerte. Vi kan kjøpe oss ut av en del problemer (vaskehjelp, matkasse, barnevakt) og vi har i tillegg mulighet til å jobbe en del hjemme på kveldene. Selv om jeg har mange arbeidstimer i løpet av en uke, har jeg totalt sett langt færre stressfaktorer i livet enn mange andre. Barna gir mye glede, og vi voksne tilpasser oss hva de trenger. Vi har tre barn, men går nok for fire. De har stor glede av hverandre og vi har gode forutsetninger for å ha et godt liv sammen. Men det krever planlegging, god kommunikasjon og evne til å gi og ta. 
 

Til Ts: det er synd for barnet deres å ikke få søsken pga foreldrenes karriere, synes jeg. Kanskje dere kan klare å prioritere annerledes i en periode eller jobbe på en annen måte? Søsken gir mye glede i barndommen - og kan forhåpentligvis også gi mye trygghet og glede også i voksenlivet. 

Anonymkode: 8ba6f...ef2