Altfor intens åtte-åring...

[AnonymBruker]

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å komme igjennom til ungen min?

Jeg har et barn på åtte år, som er verden snilleste og alltid i godt humør, MEN...

Det er så intest i oppførselen sin at jeg får fnatt. Skravla går hele tiden, uansett hva hen gjør. Det spiller ingen rolle om hen spiller, ser tv, leker eller bygger lego, skravla går alltid. Jeg blir bombadert med spørsmål om alle verdens rare ting hele tiden, ting som hen vet og har spurt om tidligere også. For eksempel, jeg har omså hvor mange ganger sagt "ikke spør meg om ting mens jeg tar koppene fordi da hører jeg ikke hva du sier fordi det er mye bråk av koppene" Går det inn? Nei.

Alle mulige slags rare senarior er det spørsmål om hele tiden og alle spørsmål er tydeligvis like viktige. Et annet eksempel er "Hvis jeg er å går tur med bestemors hund og det kommer en annen hund må jeg da ta inn båndet for å minske avstanden mellom meg og hunden hvis det kommer en annen hund som er en zombie, ikke sant?"

Hoppe i sofaen er også et eksempel, det er ikke lov å hoppe eller gå i sofaen. Det er sagt 1000 ganger, jeg har sagt det pent, jeg har forklart, jeg har kjeftet og jeg har også eksplodert om det. Går det inn? Nei. En stund nektet jeg hen å være i sofaen resten av dagen hvis hen hoppet selv etter advarsel. Hva skjedde neste dag? Joda, hen hoppet igjen og ble bortvist igjen. 

 

Legging er også et mareritt, i går var hen oppe til 24. Mistet rettighetene til både spill, iPad og tv. Hen prøvde ikke engang å sove. Det bryr seg ikke om hva som ble mistet før dagen etter, da er det lei seg. Klarer fortsatt ikke å "tjene" tingen tilbake neste dag. Hen mister bare mer og mer ting. Nå er det like før jeg bare flytter fra mannen så jeg i det minste kan få annenhver uke fri fordi jeg orker ikke mer. Man får jo aldri en time for seg selv engang. På skolen er hen ikke slik, kan ha litt lopper i blodet men ikke noe mer enn hva en kan forvente på den alderen. 

Hva skal jeg gjøre for å få endret denne oppførselen?

Anonymkode: 5ec96...151

[AnonymBruker]

8åringer er ofte slik. 

Min 8åring minner om en border collie, alltid i godt humør og umulig å slite ut med fysisk aktivitet. Bobler over av energi. 

Det som hjelper mine er å gi dem oppgaver som krever mye hjerneaktivitet. Da blir barnet stille. Og sliten etter ei stund. 

(Akkurat som med faktiske border collier 😂). 

Anonymkode: 57e3d...163

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig i at 8-åringer ofte er slik, og skjønner godt at det oppleves slitsomt. På meg høres dette ut som om det kan handle om en diagnose, og nei - jeg er ingen diagnosejeger - men har lang erfaring med å jobbe med barn. Har dere fått tilbakemeldinger fra barnehagen/skolen om de har noen bekymring? Spesielt barnehagen, der jeg opplever at de er bedre på å observere enn skolen.

Hvordan er samspillet med andre barn? Har barnet venner? Er det like vanskelig med søvn hvis barnet overnatter hos for eksempel besteforeldre? 

Anonymkode: e4dec...cd6

[Vinterugla]

Hva slags diagnose skulle det vært da? Føler ikke at hen passer inn i ADHD diagnosen siden hen ikke har noen problemer på skolen. Barnehagen hadde aldri noe negativt å si om oppførselen, det eneste vi hørte der var at hen ikke var glad i oppgaver som f.eks tegne og male, ting som gjorde at det måtte sitte i ro altså 🙄 Men de sa bare hen gikk å lekte istedenfor, de sa det aldri som noe negativt eller som noe som var et problem. Skolen har heller ikke sagt noe spesielt, de er et par stk der som har litt lopper i blodet, men ikke noe spesielle tiltak. Hele klassen hadde litt problemer med følging av regler og sånt rundt jul, men de har jobbet og ordnet det. 

Hen er kan være litt dominerende med andre barn, men ikke i nærheten så ille som hvis en av oss foreldre leker med barnet.  Har mange venner og kommer fort i kontakt med andre, sjelden krangling og er de uenige om noe er hen veldig "på" i å skulle ordne opp og bli venner igjen. 

Overnatting hos besteforeldre vet jeg ikke, da hen bare har sovet der en gang og da hadde det gått sånn passelig greit. Føler leggesituasjonen har blitt gradvis verre jo eldre det blir. 

Tror nok det er her hjemme noe har skjært seg uten at jeg klarer å sette fingeren på akkurat hva...

[AnonymBruker]

Hen trenger en trampoline, tror jeg? Ellers er den sofaen en tapt sak; la hen hoppe! En sofa kan byttes ut. Dere bør antagelig ta hensyn med ut og leke/løpe/tur, få slitt seg litt ut. ok, nå høres hen ut som en hund ja..😄

Anonymkode: 0325a...d07

[Vinterugla]

Vi har prøvd å slite ut, virker som hen bare får mer energi da 😅 Greit det av sofa kan byttes ut, men jeg tenkte nå på dette med å følge husregler og oppføre seg som folk.  At når man gjentatte ganger for beskjed om at det ikke er greit å hoppe i sofa burde det jo synke inn...

[Snabeltann]

Være sammen med venner? Ute...støtter forslag om trampoline kanskje er barnet ditt et skjult turntalent? 😂

[Gjest WhisperingWind]

Han kjeder seg? 

Møter han andre barn? Invitere besøk så han har noen å leke med? 

Har dere hage? Trampoline og basseng? Lekeland? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ikke enig i at 8-åringer ofte er slik, og skjønner godt at det oppleves slitsomt. På meg høres dette ut som om det kan handle om en diagnose, og nei - jeg er ingen diagnosejeger - men har lang erfaring med å jobbe med barn.

Anonymkode: e4dec...cd6

8åringer som er alene sammen med foreldrene sine er ofte slik. 

Vi har en 8åring. Når vi er alene med barnet oppfører det seg helt likt som ts sitt barn. Når det er sammen med andre barn, eller med søsken, er det et helt annet barn. 

 

Det er ikke en diagnose at en 8åring har "munndiare og makk i beina". 

 

Og ts skriver også selv at barnet ikke sliter på skolen. 

 

 

Jeg får helt noia av dette med å kaste diagnoser på unger som er helt normalt aktive.

Trenden med å sykeligegjøre normalt aktivitetsnivå er skikkelig skummel. 

Anonymkode: 57e3d...163

[AnonymBruker]

Dette høres ut som et potensiale som bør utnyttes😂 Kanskje du kan gi barnet en interesse å få energien ut på? Begynne i fotballklubb og kjøpe en fotball og lage to mål i hagen? I fotballklubb kan barnet få venner med samme interesse som hen kan spille med på fritiden. Støtter forslaget om turn.

Anonymkode: 8aaf4...c25

[Vinterugla]

Ja for all del, kanskje en 8 åring er sånn 😅 Det er første gang jeg har en så 😂

Hen har trampoline og er en del ute med venner, men de siste ukene har jo mange vært på ferie så det kan jo hende at det da kjennes ekstra intenst for oss hjemme.  Det var fotball tidligere men den kom liksom ikke ordentlig i gang igjen etter koronaen.  Så hvis dette er normal oppførsel må jeg nesten få spørre om når de roer seg litt? 🐒

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

8åringer er ofte slik. 

Min 8åring minner om en border collie, alltid i godt humør og umulig å slite ut med fysisk aktivitet. Bobler over av energi. 

Det som hjelper mine er å gi dem oppgaver som krever mye hjerneaktivitet. Da blir barnet stille. Og sliten etter ei stund. 

(Akkurat som med faktiske border collier 😂). 

Anonymkode: 57e3d...163

OMG jeg hadde håpet dette ga seg etterhvert! 5-åringen er allerede slik. Jeg hadde håpet det ga seg med mer mentale utfordringer på skolen osv, men du sier at det fortsetter?? Uææææ! Greit å være forberedt... Eneste som gi mi ro er nettopp mentale utfordringer. Hun sluker oppgavebok etter oppgavebok, har lært seg å lese, så hun leser enkle bøker - og hun er bare 5 år. Massivt med overskudd ja. Men sant, når hun har lest i 20 minutter så er hun endelig sliten etterpå   Så hun leser for seg selv på senga hver kveld, og så kan jeg lese for henne, og da sovner hun etterpå.

Så til TS - kanskje hjernen burde brukes mer?
Mi på 5 har null glede av skjermtid utover å slappe av. Det gir henne ingenting av det hun trenger egentlig. 
prøv å se om det må mer mental trening til og om det kan roe ned en stund?

Anonymkode: ef88f...6d9

[Hactar]

Når det gjelder munndiare, pleier jeg å si at nå må jeg ha litt ro i hodet/konsentrere meg om det jeg holder på med, så nå må du finne på noe på egen hånd. Viktig så klart å også engasjere seg i små og store spørsmål, men når det er ro i hodet-tid, gir jeg ikke svar.

Det funker ikke alltid, så da kan jeg foreslå at barnet kan være med meg å henge opp klær, lage mat, dekke bord eller hva som helst. Det kan faktisk være riktig så hyggelig. Og vil ikke barnet det, så kan han gå å finne på noe på egen hånd. Prøver å få til en vinn vinn, der altså. 
 

Ellers elsker min lydbøker. Kan være verdt pengene å investere i lydbok-app og trådløse høretelefoner. Utrolig hvor mye lenger barnet klarer å sitte med tegning eller Lego om han hører på lydbok samtidig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

8åringer som er alene sammen med foreldrene sine er ofte slik. 

Vi har en 8åring. Når vi er alene med barnet oppfører det seg helt likt som ts sitt barn. Når det er sammen med andre barn, eller med søsken, er det et helt annet barn. 

 

Det er ikke en diagnose at en 8åring har "munndiare og makk i beina". 

 

Og ts skriver også selv at barnet ikke sliter på skolen. 

 

 

Jeg får helt noia av dette med å kaste diagnoser på unger som er helt normalt aktive.

Trenden med å sykeligegjøre normalt aktivitetsnivå er skikkelig skummel. 

Anonymkode: 57e3d...163

Ja det er helt normalt (selv om selvsagt ikke aller er sånn).

Min sønn er delvis sånn enda. Han er bare veldig nysgjerrig og vitebegjærlig, kombinert med høyt energinivå. Han har det best når han får mye utløp for energi, enten mentalt eller fysisk. Han trener en del for den fysiske delen, og spiller data for den mentale. Etter at han begynte ordentlig med gaming har han blitt en roligere person. Selv om han ikke spiller veldig mye, så er det nok til at han får brukt hodet og det krever full konsentrasjon. Han er mer tilfreds selv også, en gladere gutt. Mannen min er lik, fortsatt, men i litt mindre grad. Hans løsning er trening og mobilspill som utfordrer hjernen.

Dette er noe vi snakker om, det er en helt vanlig ting her i huset. Nå er han så stor at han ser selv at disse tingene påvirker hvordan han har det, og han har lært mye om seg selv de siste årene (han er 15 nå). Det er viktig å finne ut hvordan barna fungerer så man kan hjelpe dem med å etterhvert bli voksne som kan passe på egen fysiske og mentale helse. 

Det er ingen diagnose her heller, og han er skoleflink og veltilpasset og har mange venner. 

Anonymkode: df5d9...f58

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen her, og vet at flere av de andre foreldrene til vennene til barnet har samme erfaring - så vedkommende som snakker om diagnose.... altså, folk er sprø. 

Min 8-åring (gutt) skravler fra morgen til kveld, stiller spørsmål om alt (og jeg tar meg selv i å føle meg ganske dum, for er overraskende mye av det han spør om, som jeg ikke har tenkt over eller vet svaret på, men det er en annen diskusjon). Han bor hos meg annenhver uke og far annenhver uke. Han er enebarn og ekstremt sosial av seg og som regel er han jo mye med venner på fritiden da vi bor i et nabolag hvor alle kjenner hverandre og det bor mye barn. Nå i sommer har jo mange reist bort, mens vi først skal reise bort neste uke, så han har hatt munndiaré på meg nå i et par uker i strekk, og jeg må innrømme jeg begynner å bli smågal :p Er vi på stranden eller lignende, skravler han gjerne i hjel de som ligger nærmest oss også, med mindre han finner noen barn å bli venner med. Jeg er introvert også, og er dødssliten når kvelden kommer av all skravlinga. Heldigvis er 8-åringen her lett å legge, og sovner med én gang vi er ferdig med å lese om kvelden, ellers vet jeg ikke hva jeg hadde gjort... 

 

Anonymkode: 1048f...185

[AprilLudgate]

Zombiespørsmålet 🤣🤣🤣🤣🤣

Men.....er det altså innenfor normalspekter at man må streve med legging til midnatt?

Jeg går utfra dette er hyppig og ikke bare en sjelden gang?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å komme igjennom til ungen min?

Jeg har et barn på åtte år, som er verden snilleste og alltid i godt humør, MEN...

Det er så intest i oppførselen sin at jeg får fnatt. Skravla går hele tiden, uansett hva hen gjør. Det spiller ingen rolle om hen spiller, ser tv, leker eller bygger lego, skravla går alltid. Jeg blir bombadert med spørsmål om alle verdens rare ting hele tiden, ting som hen vet og har spurt om tidligere også. For eksempel, jeg har omså hvor mange ganger sagt "ikke spør meg om ting mens jeg tar koppene fordi da hører jeg ikke hva du sier fordi det er mye bråk av koppene" Går det inn? Nei.

Alle mulige slags rare senarior er det spørsmål om hele tiden og alle spørsmål er tydeligvis like viktige. Et annet eksempel er "Hvis jeg er å går tur med bestemors hund og det kommer en annen hund må jeg da ta inn båndet for å minske avstanden mellom meg og hunden hvis det kommer en annen hund som er en zombie, ikke sant?"

Hoppe i sofaen er også et eksempel, det er ikke lov å hoppe eller gå i sofaen. Det er sagt 1000 ganger, jeg har sagt det pent, jeg har forklart, jeg har kjeftet og jeg har også eksplodert om det. Går det inn? Nei. En stund nektet jeg hen å være i sofaen resten av dagen hvis hen hoppet selv etter advarsel. Hva skjedde neste dag? Joda, hen hoppet igjen og ble bortvist igjen. 

 

Legging er også et mareritt, i går var hen oppe til 24. Mistet rettighetene til både spill, iPad og tv. Hen prøvde ikke engang å sove. Det bryr seg ikke om hva som ble mistet før dagen etter, da er det lei seg. Klarer fortsatt ikke å "tjene" tingen tilbake neste dag. Hen mister bare mer og mer ting. Nå er det like før jeg bare flytter fra mannen så jeg i det minste kan få annenhver uke fri fordi jeg orker ikke mer. Man får jo aldri en time for seg selv engang. På skolen er hen ikke slik, kan ha litt lopper i blodet men ikke noe mer enn hva en kan forvente på den alderen. 

Hva skal jeg gjøre for å få endret denne oppførselen?

Anonymkode: 5ec96...151

Hvorfor kan du ikke bare skrive han eller hun🙄🙄🙄

Anonymkode: f559d...b54

[AnonymBruker]

Høres ut som en 8-åring som er helt innenfor grensene for det som er normalt, men muligens på den mer aktive og intense siden av gjennomsnittet. 

Muligens enebarn i byen? Da har man kun foreldrene å spille på, og da blir det litt ekstra masing på dere. Og så har man ikke alternativet om å bare løpe rundt fritt rundt ute.

Av og til må man si til barnet at man er sliten i hodet og må ha fred. Legg opp til at ungen må klare seg på egenhånd og ikke kan regne med å bli konstant aktivisert eller validert av dere. 

Anonymkode: a5960...aed

[AnonymBruker]

Når en 8-åring plutselig blir "hen"... Kanskje det er en fase, og om kort tid er det kit/kitself... 

Anonymkode: 7ecdc...52a

[AnonymBruker]

Vinterugla skrev (9 timer siden):

Hva slags diagnose skulle det vært da? Føler ikke at hen passer inn i ADHD diagnosen siden hen ikke har noen problemer på skolen. Barnehagen hadde aldri noe negativt å si om oppførselen, det eneste vi hørte der var at hen ikke var glad i oppgaver som f.eks tegne og male, ting som gjorde at det måtte sitte i ro altså 🙄 Men de sa bare hen gikk å lekte istedenfor, de sa det aldri som noe negativt eller som noe som var et problem. Skolen har heller ikke sagt noe spesielt, de er et par stk der som har litt lopper i blodet, men ikke noe spesielle tiltak. Hele klassen hadde litt problemer med følging av regler og sånt rundt jul, men de har jobbet og ordnet det. 

Hen er kan være litt dominerende med andre barn, men ikke i nærheten så ille som hvis en av oss foreldre leker med barnet.  Har mange venner og kommer fort i kontakt med andre, sjelden krangling og er de uenige om noe er hen veldig "på" i å skulle ordne opp og bli venner igjen. 

Overnatting hos besteforeldre vet jeg ikke, da hen bare har sovet der en gang og da hadde det gått sånn passelig greit. Føler leggesituasjonen har blitt gradvis verre jo eldre det blir. 

Tror nok det er her hjemme noe har skjært seg uten at jeg klarer å sette fingeren på akkurat hva...

Gutten min var helt lik. Husker han en gang spurte om hvor mange antenner det finnes i Norge liksom. Han spurte om ABSOLUTT ALT han kunne komme på. Skravla gikk konstant. Og det kan den fortsatt gjøre.

 

Nå er han 11 og har roet seg betraktelig 😊 ville ikke stresset med diagnoser så lenge barnet fungerer fint på skolen. Så er det bare å bite tenna sammen og holde ut. 

Anonymkode: 2e5b9...7f0