Flowery Skrevet 16. september 2005 #1 Skrevet 16. september 2005 Jeg ser at så mange her inne skriver om MA og barn som bare dør når man er så langt på vei. Så det også på tv i går at moren til Mehmet som har vært så mye på tv har opplevd at barnet bare døde når hun var 7 mnd på vei. Lurer jo på hva som gjør det? Jeg har alltid tenkt at bare man kommer over uke 12, så kan man liksom slappe litt mer av. Det går jo ikke nå. Jeg er i uke 13 og tenker på dette hver dag. Kanskje mer enn vanlig siden jeg selv hadde MA i uke 9 forrige gang. En stund fikk jeg det litt på avstand. Da kom en nabo og fortalte at søsteren hennes var gravid og hadde bare 3 uker igjen til termin da babyen bare døde. Da blir jo jeg helt sprø! Den kunne jo ha blitt reddet hvis den hadde blitt født. Tenker dere mye på dette? Og hvor vanlig er det at barn bare dør?
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2005 #2 Skrevet 16. september 2005 Tenker dere mye på dette? Og hvor vanlig er det at barn bare dør? ← Tenkte på det hele tiden, det samme gjorde mine venninner. Det har gått bra med alle sammen Har tenkt mye i etterkant at jeg skulle ønske jeg visste at det kom til å gå bra, så hadde svangerskapet vært mye mer preget av lykke. Slapp av, det går som oftest bra, men når man er gravid ser man og leser mye mer om slikt fordi man oppsøker det mye mer. Nå, 5 år etter, har jeg ikke lest eller hørt noe særlig om slikt fordi jeg ikke oppsøker det lenger. Gratulerer med graviditeten, du har alle odds med deg!
Tusenfryd Skrevet 16. september 2005 #3 Skrevet 16. september 2005 Da kom en nabo og fortalte at søsteren hennes var gravid og hadde bare 3 uker igjen til termin da babyen bare døde. Da blir jo jeg helt sprø! Den kunne jo ha blitt reddet hvis den hadde blitt født. ← Dessverre så vet du ikke det. En bekjent av meg mistet også barnet sitt på termin i sommer, og diagnosen der var "tidlig krybbedød". Du har aldri garantier for noe som helst, du må bare leve med at statistikken er på din side. I de fleste tilfeller går det jo riktig så bra. Og når barnet blir født, begynner de virkelig bekymringene. Og i følge min mor, gir de seg aldri selv når barn er voksne og veletablerte og selv får barn.... moderskapets velsignelser...
Soul Skrevet 16. september 2005 #4 Skrevet 16. september 2005 (endret) Jeg bekymret meg også mye for dette og da var det rart å oppleve nettopp det... Må legge til at selvom jeg hadde en MA nå i uke 15 så døde fosteret en stund før dette. Slik at det kommer egentlig innenfor de 12 første ukene... Er også redd for at jeg skal være helt hysterisk med tanke på dette ved en evt. ny graviditet. Vet ikke om den bekymringen kan unngås når man har opplevet å miste før... Dessverre er det jo slik at SA og MA er ganske vanlig. Tror det er et poeng det som ei sier over meg her, at man hører mer om det når man oppsøker steder hvor dette diskuteres fordi man er gravid/vil bli gravid enn ellers i livet. Det er jo ikke noe man prater masse om ellers akkurat. Som regel går det jo bra...så vi får prøve å trøste oss med det. Håper du klarer å slappe av og nyte sv.skapet etterhvert Flowery! ps. Det med å miste senere kan jeg ikke så mye om...men er ganske sikker på at det ikke er like vanlig. Men det gjør vel desto større inntrykk når man hører om det. Endret 16. september 2005 av Soul
Ann Forup Skrevet 17. september 2005 #5 Skrevet 17. september 2005 Som i alle ved så mistede jeg Tove Ingrid i sidste uge da var hun 22 uker gammel, hun blev sendt til opduktion efter både Dan's og mit ønske i håb om man måske kan finde ud af hvad som gik galt, for at det kan hjælpe ander gravide, men oftes finder man ikke årsagen til hvorfor det sker det bare sker, nu sker det heldigvis ikke så ofte men ofte nok til at jeg synes det er for ofte, i bygda hvor vi bor er vi to forældre som har mistet på samme tid i næsten samme uke, den anden familie mistede tvillinger, når man pludselig mister og snakker med ander så har mange oplevet det, for mig er det vigtigt at det bliver slut på det tabu at snakke om død, det er vigtig at man får lidt forberedelser om det i alle babybøkerne der står om for tidligtfødte men ikke noget som helst om sa eller ma og det er jo også noget som sker med mange af os, derfor en vigtig information, jeg har selv fået 5 friske børn aldrig noget alvorligt, med knotten for et par år siden ville han ikke vokse fra uke 20 men alt gik bra. Dette har jeg aldrig gået og tenkt på at det kunne gå galt, men det sker for selv den bedste, det kan ramme os alle, og er der grund til at vi er nervøse ? ja selvfølgelig er det det, har man haft en sa eller ma da er man nok mere nervøs, men jeg tror det er vigtig for svangerskabet at man er så lidt stresset og nervøse som muligt, men det dog vigtigt at man kan tale med sin partner og venner og alle om det som har sket eller kan ske, det hjælper masse. Om man mister i de første ukerne fram til uke 16 er det i statens øjne et foster, efter uke 16 er der tale om at miste et barn, men uanset om man mister et foster eller et lille barn så er det vanskeligt for den familie det sker for, nok slipper man begravelse mm når der er tale om et foster, men det er ikke ens betydende at det ikke gør lige så vondt for dem som mister, Dan og jeg har en lille grav at gå til det er trøst, det er der mange som ikke har og måske det er en stor hjælp i sorg prosessen, som jeg har sagt før dem af jer som har mistet og prøver igen og igen er i mine øjen heltinder, jeg ville aldrig ønske at bliver udsat for det samme en gang til og er glad for at det var med den sidste det gik galt ellers havede jeg aldrig fået så mange børn. Dette blev en smørre som jeg håber giver lidt mening.
Martha Stewart Skrevet 18. september 2005 #6 Skrevet 18. september 2005 Det er naturlig å engste seg, det vet jeg som har hatt 3 spontanaborter og ennå ikke har barn. Men, som det ble sagt over her, så skjer de aller, aller fleste spontanaborter før uke 12 - selv når det ikke blir oppdaget før senere. Min MA ble f.eks oppdaget i uke 12, men fosteret hadde vært dødt i 5-6 uker allerede. Nå er jeg i uke 15 og klarer utrolig nok å tenke positivt og glede meg til termin. Det hadde jeg nok ikke klart hvis jeg ikke hadde fått tett oppfølging med ultralyd ca annenhver uke. Så det vil jeg anbefale alle som er veldig engstelig. Har man sett hjerteslag på ultralyd, spesielt etter uke 8, så er det faktisk 95 prosents sjanse for at det skal gå bra! Som det også ble sagt over her, så har man dessverre ingen garantier for noe etter barnet er født heller. Slik er livet, det er en "risikosport". Selv prøver jeg intenst å glede meg her og nå, har t.o.m kjøpt noen få ting til babyen allerede også. Nekter å høre på dem som sier man skal utsette alle gledene til babyen er født. Tenker som så at siden jeg har opplevd så mye fælt allerede, så er det min tur nå! Lykke til, alle dere som er gravide eller prøver! Her er en oversikt jeg fant på nettet over risikoen for spontanabort på de forskjellige stadiene i svangerskapet: 5-8 uke: 10,8% 9-12 uke: 6,2% 13-16 uke: 3,7% 17-20 uke: 1,1% 21-24 uke: 0,7% 25-28 uke: 0,2%
Flowery Skrevet 18. september 2005 Forfatter #7 Skrevet 18. september 2005 Takk for svar, alle sammen. Jeg har sett hjertelyd når jeg var èn dag fra uke 9. Da sa de at siden alt så så fint ut, så får jeg ikke noe mer ekstra oppfølging. Jeg hadde ønsket kanskje en UL til utenom den vanlige. Tror kanskje jeg hadde roet mer ned da. Det skal bli godt å få komme til UL igjen, men det er lenge til da. 24. oktober..
søndagsengel? Skrevet 18. september 2005 #8 Skrevet 18. september 2005 Takk for svar, alle sammen. Jeg har sett hjertelyd når jeg var èn dag fra uke 9. Da sa de at siden alt så så fint ut, så får jeg ikke noe mer ekstra oppfølging. Jeg hadde ønsket kanskje en UL til utenom den vanlige. Tror kanskje jeg hadde roet mer ned da. Det skal bli godt å få komme til UL igjen, men det er lenge til da. 24. oktober.. ← Dere kan jo bestille time til privat ul? Det gjorde vi rundt uke 12, fordi det var så lenge til ordinær ul, og vi skulle både ha bryllup og bryllupsreise i mellomtiden. Klarte ikke å slape ordentlig av, og ville ikke at det skulle legge en demper på feiringen vår. Det ble en stor opptur i stedet, og var absolutt verdt det!
Flowery Skrevet 18. september 2005 Forfatter #9 Skrevet 18. september 2005 Ok. Det var lurt. Kanskje vi kan prøve det, ja.
zmurfette Skrevet 18. september 2005 #10 Skrevet 18. september 2005 ...eller om du har en forståelsesfull fastlege kan du jo høre med vedkommende om han/hun kan gi deg en rekvisisjon på (enda) en tidlig ultralyd til med bakgrunn i at du har mistet før. Vet om mange som har fått det uten at de har måttet diskutere/krangle/godsnakke med legen sin.
Flowery Skrevet 18. september 2005 Forfatter #11 Skrevet 18. september 2005 Ok. Jeg skal på ny kontroll på fredag. Kanskje jeg kan høre da.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå