Du som er så ung og sprek

[Gjest Lilleulv]

Jeg jobber med en del godt voksne mennesker. På min avdeling er det alt fra folk i 20-årene, og opp til 62!! Flere ganger sier de som er litt eldre da: jeg er ikke sånn sprek og oppegående som henne, må være deilig å være så ung og ikke ha noen problemer. også mimrer de tilbake til sine bekymringsløse år som 25-åring. i tillegg "du som er ung og sprek, kan ikke du løpe opp trappene til 5. etasje og hente den?" og sånne ting... Jeg forstår dem godt jeg men det de ikke vet... jeg har vært syk, hatt kronisk utmattelsessyndrom, depresjoner, angst... store problemer til å bare være 23 og 24 år Jeg sliter fortsatt med manglende energi og er som regel utslitt etter en dag på jobb. jeg vil tro det er tyngre for meg å gå trappene opp til 5. enn for han på 50 år faktisk. men dette vet de ikke da. jeg innbiller meg at jeg får et slikt ansikt: når de sier sånn. "de skulle bare visst hva jeg har å slite med" tenker jeg... ikke kan jeg trene og ikke feste, og det er ganske tungt for meg å jobbe fullt. Men jeg er på bedringens vei og superglad fordi jeg har kommet såpass langt.

Samme med f.eks. å reise seg for gamle damer på buss og tog. spes husker jeg en episode fra jeg var på det sykeste. jeg satt i et sete på bussen, da det kom en litt eldre dame inn... jeg måtte selvfølgelig reise meg, alle så seriøst stygt på meg. så jeg måtte stå, det var sinnsykt tungt og jeg holdt på å dette sammen... når jeg kom hjem måtte jeg sove i 5 timer pga den bussturen.

Alle tar det for gitt at alle unge er friske og spreke føler jeg...

[Gjest Bellatrix]

Der er jeg helt enig med deg. Ung behøver ikke bety sprek.

[Gjest GreenSky]

Det med bussen synes jeg også er kjpt. Blir ofte svimmel og sliten når jeg må stå, så jeg pleier ofte å sette meg på gulvet, hvis det ikke er ledig plass. Men ja, folk flest tar det som en selvfølge at unge er "ung og sprek" Kjipt med sykdom som ikke synes utenpå.

[Gjest Milah]

Jeg er ung, men langt i fra sprek.. Nå har jeg kun meg selv å skylde på, så slik sett er jeg heldig... Memo to self: Finne igjen kondosjonen!

[Gjest Gjest]

Hadde en stor operasjon i magen. Var på sykehuset og tok stingene. Var etter forholdene sprek og gikk på bussen for å dra hjem. Fikk angst med det samme jeg kom på for bussen var stappfull! Hadde helt noia for at noen skulle komme borti magen min og greide ikke stå. Jeg sa til en mann som satt at jeg var operert og nettopp hadde fjernet stigene og spurte om jeg kunne få setet hans. Han smilte og sa selvfølgelig og reiste seg. Hadde flere lignenede episoder i tiden etter operasjonen og alle var like hyggelige og hjelpsomme Også når jeg satt, bussen var full og det kom inn eldre mennesker. Jeg sa kort og greit at "beklager, men jeg kan ikke, er nyoperert og må sitte" Bare si til folk hvorfor, så ser du at verden er full av hjelpsomme mennesker

[Gjest Ninakanin]

Jeg har en høyrehånd som er lettere ødelagt (les: som regel ok, men ofte absolutt ikke ok). Og enkelte ting vet jeg at vil utløse kramper og mye vondt, så jeg unngår akkurat den kombinasjonen med vekt og bevegelse/vinkel.

Og noe av det verste er faktisk slik man bruker hånda når man løfter en barnevogn.

Jeg setter meg alltid langt borte fra midt-døra på bussen, og prøver alltid å "gjemme meg bort" i folkemengden hvis jeg venter på bussen og det står ei dame der med barnevogn.

Jeg føler meg så utrolig kjip, men jeg orker liksom ikke den der "jeg har voondt"-greia.

En gang var jeg så sliten etter jobb, og så glemte jeg meg ut og satte med nær døra. Selvsagt kom det ei dame som skulle på bussen med barnevogn... Alle de blikkene, det var helt jævlig. Så jeg hjalp henne.

Det var kramper hele natta det, gitt!!!

Bra emne og god tråd!!

Endre: Trykkleifer

Endret 16. september 2005 av Ninakanin

[Gjest Milah]

Det er ikke alltid man har lyst til å fortelle om sykdommen eller plagene sine heller.. Og kanskje spesielt ikke på en stappfull buss!

Endret 16. september 2005 av Milah

[Gjest GreenSky]

Ikke alle har lyst til å fortelle fremmede mennesker hvorfor.

Selvfølgelig kan en si "Beklager jeg er syk, og må sitte" ... men når en ser helt frisk ut, da?

[Gjest Lilleulv]

vet kunne kanskje sagt noe til noen... men vil helst ikke snakke om det. vil fremstå som sterk og glad jeg så da er vel det straffa jeg må ta...

[Gjest Lilleulv]

Ikke alle har lyst til å fortelle fremmede mennesker hvorfor.

Selvfølgelig kan en si "Beklager jeg er syk, og må sitte" ... men når en ser helt frisk ut, da?

←

Jepp da blir en fort stempla som hypokonder, og det er min største skrekk!!!

[Gjest Gjest]

Trenger jo ikke fortelle i detalj hva som feiler da! Det behøvde ikke jeg: Sa enkelt og greit at jeg er nyperert og kan ikke, ingen som spurte noe mer og jeg sa heller ikke mer! Prøv da vel: si jeg er dessvere syk og kan ikke, skal vedde på at det holder i 90% av tilfellene!

[vixen]

Ja, man skal tenkte seg litt om før man sier ting. Alt er ikke rosenrødt for alle alltid.

Tenk bare på TV feks. Der sier de ofte noe sånt som. Takk for oss og ha en fortsatt strålende kveld!

De aner jo ikke om folk rundt omkring i Norges land har det jævlig og at ting ikke akkurat blir bedre av å få det slengt mot seg. "Jo takk, forferdelig strålende denne dagen har vært..."

[Gjest Ninakanin]

Ja, man skal tenkte seg litt om før man sier ting. Alt er ikke rosenrødt for alle alltid.

Tenk bare på TV feks. Der sier de ofte noe sånt som. Takk for oss og ha en fortsatt strålende kveld!

De aner jo ikke om folk rundt omkring i Norges land har det jævlig og at ting ikke akkurat blir bedre av å få det slengt mot seg. "Jo takk, forferdelig strålende denne dagen har vært..."

←

Derfor sier ikke Davy Wathne det Han sier andre ting, som "ha en fortsatt rullende dag" eller sånne uvanlige greier!!

[vixen]

Derfor sier ikke Davy Wathne det Han sier andre ting, som "ha en fortsatt rullende dag" eller sånne uvanlige greier!!

←

Han har jo skjønt tegninga...

[Gjest Ninakanin]

Ja han er helt genial Han sa en gang i et intervju at han gjør det bevisst fordi da han selv slet på hjemmebane la han merke til hvor idiotisk det var med alle tv-vertene som antok at alle hadde det fint.

Davy er ikke dum han...

[Gjest Lilleulv]

God da!

[Gjest Melk]

Livet er urettferdig. De fleste unge er nok spreke, men slettes ikke alle.

Det er vanskelig for omgivelsene å vite noe om man ikke får et hint. Om man ikke gir hint kan man bli sett skrått på om det er noe man ikke orker å hjelpe til med. Det er en del av urettferdigheten.

Min mor har en sykdom som ikke synes. Hun har spilt "flink og sprek" i mange år, men er nå kommet til det skritt at hun sier beklager, jeg orker ikke. Hun gidder ikke gå i detalj, for hun liker ikke at folk skal synes synd på henne.

Man kan selvsagt få skrå blikk pga dette, men hva er viktigst? Helsa eller å gjøre andre fornøyd ut fra et bilde de selv har skapt seg?

[Gjest Gjest]

Da jeg opererte ga jeg rett og slett blaffen i hva folk mente. Som sagt møtte jeg bare velvilje, hjelpsomhet og forståelse fra 90% når jeg sa "nyoperert, kan dessverre ikke". De resterende 10% som mumlet og glodde surt brydde jeg meg ikke med! Hvorfor skulle jeg det? Jeg var syk og jeg kunne ikke og om noen da valgte å ikke tro på det var det jo deres problem og ikke mitt!

Det er temmelig mange alvorlige sykdommer og skader som ikke syns. Dette vet alle bare de får tenkt seg om. Så lenge man har en reell grunn til å bli sittende eller la være å løfte barnevogner, så skal man gjøre nettopp det; bli sittende med verdens beste samvittighet! Og, surpompene som sitter å skuler er gjerne de som sitter nærmest og som må reise seg om ikke du gjør det - de sitter å håper du skal hjelpe til så de slipper

[Gjest Gjest]

Jeg jobber med en del godt voksne mennesker. På min avdeling er det alt fra folk i 20-årene, og opp til 62!! Flere ganger sier de som er litt eldre da: jeg er ikke sånn sprek og oppegående som henne, må være deilig å være så ung og ikke ha noen problemer. også mimrer de tilbake til sine bekymringsløse år som 25-åring. i tillegg "du som er ung og sprek, kan ikke du løpe opp trappene til 5. etasje og hente den?" og sånne ting... Jeg forstår dem godt jeg men det de ikke vet... jeg har vært syk, hatt kronisk utmattelsessyndrom, depresjoner, angst... store problemer til å bare være 23 og 24 år Jeg sliter fortsatt med manglende energi og er som regel utslitt etter en dag på jobb. jeg vil tro det er tyngre for meg å gå trappene opp til 5. enn for han på 50 år faktisk. men dette vet de ikke da. jeg innbiller meg at jeg får et slikt ansikt: når de sier sånn. "de skulle bare visst hva jeg har å slite med" tenker jeg... ikke kan jeg trene og ikke feste, og det er ganske tungt for meg å jobbe fullt. Men jeg er på bedringens vei og superglad fordi jeg har kommet såpass langt.

Så godt at du er på bedringens vei! Er i lik situasjon som det du har hatt, store stoffskifteproblemer, utmattelse, depresjon/angst.. Det jeg lurer på; en liten avsporing men: hva har du gjort for å komme deg opp igjen? Jeg får tilbud om antidep for utmattelse og depresjon, men prøv å forklar leger hvor deppa man kan bli av å være konstant trøtt og utmattet. Jeg blir utslitt i flere dager etter lett trening eller en kort arb.dag

[sixx]

"du som er ung og sprek, kan ikke du løpe opp trappene til 5. etasje og hente den?"

Å si det det der synes jeg er så frekt....og skyldes ikke noe annet enn latskap.

Og hvis de ikke orker å gjøre det selv...da burde de iallefall gjøre det...for da trenger de trim.

Si det neste gang..."Nei, jeg vil gi deg som har størst behov for trim muligheten til å gå opp de trappene selv".