Gå til innhold

Blitt for rik for vennene mine


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
22 minutter siden, AnonymBruker said:

I hvilke yrker tjener man kun 300 000 i året?

Anonymkode: a345c...c22

Kundesupport via telefon har en startlønn på rundt 300 000 i året for ufaglærte, iallefall. (Og da mener jeg virkelig ufaglærte, type droppet-ut-av-allmennfag-videregående.)

 

Ellers har jeg kjent noen som TS i mitt liv (iallefall er det følelsen jeg fikk fra innlegget hennes) - typen som når "Anne" forteller om vannskaden i kjelleren som forsikringa ikke vil dekke og de ANER ikke hvor de skal få 200.000 til å fikse det fra, gledelig deler sin like sørgelige historie om da yatchen deres fikk vannskade og mannen måtte ta hull på aksjefondet sitt for å dekke det, stakkars! Mennesker som ikke klarer å skjønne når de skal holde kjeft om rikdommen sin, rett og slett.

Anonymkode: 440e6...905

  • Liker 6
Videoannonse
Annonse
Gjest Blondie65
Skrevet

Nå har du prøvd "neeeeei ... fordi vi har lyst på forandring" og "det er gartneren som er problemet - han gjør ikke det vi har avtalt" og begge deler gir deg frekke svar fra vennene dine.

Hva med å stå opp for deg selv og rette deg i ryggen og være deg selv igjen?

Jeg er ikke rik, men sameiet jeg bor i har gartner. Og vaktmester. Jeg kan relatere til "gartnerproblemer": gjør ikke som avtalt, kommer to uker etter planen vi var enige om, klipper ikke ordentlig - osv. Jeg kan også relatere til "vaktmesterproblemer": Spyler ikke som avtalt i kontrakt, må minnes på at de skal sjekke teknisk rom ... osv.

Hvis du slutter å mistrives i din nye rolle og rett og slett oppfører deg som du gjorde før samt at du slår ned på idiotkommentarer så tenker jeg at du enten oppdager at vennene dine slutter å oppføre seg som om du er blitt en jåle eller du finner ut hvem som er dine virkelige venner.

Og ja, jeg har venner av alle mulige typer og økonomisk bakgrunn. Det eneste jeg ikke orker er folk som klager over hvor dårlig råd de har samtidig som de bruker penger på tull, når de dagen etter ikke har penger til husleien. De samme kan også finne på å si sånt som "det er lett for deg som har alt du trenger og kommet deg inn på boligmarkedet" når de da glemmer at jeg har jobbet steinhardt for å få det til, noe de ikke makter fordi de ønsker å bruke pengene på dilldall i stedet. Det er mye viktigere med et skinnetui til kortstokken enn å sette av penger til regningene - osv.

Skrevet
AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

For et bedritent menneskesyn du har. Typisk Kvinneguiden.

Anonymkode: a345c...c22

Huff da. Du får skrive leksikonene, ssb og forskere på universiteter og belære dem om deres fakta egentlig er bedritne menneskesyn.

Arbeiderklasse er egentlig betegnelse på mennesker som driver kroppsarbeid.

Karakteristisk for arbeiderklassen har vært at levevilkårene var utrygge; når som helst kunne arbeiderne rammes av arbeidsledighet og dermed av økonomisk nød.

I tillegg til lønningene får arbeiderklassen dessuten en del av nasjonalinntekten i form av sosiale trygder.

Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt utdanningsnivå kan være en forklaring. Tidligere forskning viser at alenemødre gjennomsnittlig har noe lavere utdanningsnivå enn gifte eller samboende mødre.

2014

— I USA, England og i søreuropeiske land er det godt dokumentert at levealder er tett knyttet til sosial og økonomisk posisjon. Selv om vi i Norden har mindre økonomiske forskjeller, ser det ikke ut til at den nordiske velferdsstaten beskytter oss mot sosial ulikhet når det gjelder helse og levealder, 

 

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hvorfor-jobber-saa-faa-alenemodre

https://www.aftenposten.no/norge/i/qnXGz/hoeystatusgrupper-lever-lengst

 

https://snl.no/arbeiderklasse

 

 

AnonymBruker
Skrevet
Realverdien skrev (1 time siden):

Arbeiderklassen kan godt ha høy inntekt. F.eks. elektrikere. Men de er og forblir uten kulturell kapital og lever av 'kroppen' sin. Så snart de får ryggproblemer e.l. er de ferdige. I Norge får man jo feite trygder riktignok, men likevel.

Typisk er også at arbeiderklassen ikke sparer penger eller gidder å holde seg oppdatert faglig. De har litt flere sex partnere og får barn litt yngre og er litt oftere aleneforelder. Mange er én lønning fra å være blakk. 

 

 

Familien min har alltid tilhørt arbeiderklassen (fiskere, bønder, industriarbeidere), men noen få "hvitsnipper" innimellom. 

De fleste av dem, inkludert meg selv, hadde ledd godt av beskrivelsen din, for det er så langt fra virkelighetensom det går an å komme.

Anonymkode: 02a08...7c7

  • Liker 3
Skrevet

🤑 

Gjest BittenTei
Skrevet

Skjønner at det kan være en ubehagelig situasjon, men da lurer jeg virkelig på hva slags venner du har - eller hva slags venn du er, som ikke klarer å tilpasse deg/dere hverandre. Er man gode venner bør man ønske hverandre lykke og god helse her i livet, uansett hvor mange penger man har. 

Hvis du kun snakker og er opptatt av kapital og investeringer, så skjønner jeg jo godtat folk evt tar avstand, hvis de ikke har samme interessen. Kanskje er de kjempe misunnelige på deg nå, som har fått en stor pengesum!? Ikke alle takler misunnelse- verken på den ene eller andre siden. Og dette kan skape store interne frustrasjoner i en vennegjeng. 

Du skriver at du ikke vil virke skrytete/er redd for å virke skrytete overfor dine venner - og med nogenlunde intelligens klarer man da dette. Selv om jeg hadde fått 10 mill ramlende ned i hodet på meg, oppjustert biler og kjøpt meg en fet båt, så hadde jeg aldri skrytt av det. Ikke på noen måte. Heller tona det ned, og selvsagt invitert vennene mine på både båt- og bilturer. 

Synes egentlig at du ikke har noen grunn til å "klage", no offense. Du må bare bruke hue og ikke støte gamle venner fra deg. Dessuten - som "nyrik", så er det kanskje muligheter for å etablere nye vennskap med like interesser? 

PS. Om pengene har blitt et stort issue for deg, er det bare å vippse meg noen kroner. Avlaster deg gjerne 😉 Dessuten går det an å gi til veldedige formål, som f.eks Dyrebeskyttelsen, min hjertesak... Vennene dine synes sikkert at det hadde vært svært edelt av deg, og i tillegg får dere kanskje mer å snakke om. Kanskje DE også har noen hjertesaker, som bør støttes? 

 

AnonymBruker
Skrevet
14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kommer også fra en arbeiderklasse-familie og har kommet meg til "middelklassen" eller hva man enn skal kalle det, jeg er vel strengt tatt fremdeles arbeider-klasse. Men, mine barndomsvenner f.eks. jobber rundt 150kr /timen, eller 300 000 / år. Noe som er under det dobbelte av det jeg tjener. Da er det enkelt å fremstå som "rik" i deres øyne. Selv synes jeg ikke jeg er så rik, jeg bare gikk min utdanning og fikk meg en jobb som lønnet etter utdanningsnivå og arbeid.

Det kan bli vanskelig å ha samme forhold til de vennene, men jeg synes det går greit. Jeg bryr meg ikke så mye om penger og trenger ikke å leve i luksus. Strengt tatt så er jeg ikke "rik" i det hele tatt...  Blir gjerne med i aktiviteter som kan sees ned på av folk som meg, f.eks. loding eller mcdonalds, mens mine kolleger på jobb eller andre kamerater fra utdanning drar jeg på f.eks. ting som jazz-konsert med Jan Garbarek, en tur til ballett i Russland eller annet som overhodet ikke interesserer andre venner.

Skulle gjerne ha vært din venn altså :) 

Anonymkode: b65aa...d85

Under det dobbelte? Så du tjener noe mellom 150 000 til 180 000? Eller prøvde du å si rundt halvparten av hva du tjener? 

Anonymkode: 431b8...273

Skrevet

Jeg tenker om du fortsetter å være den du var, som da dere ble venner, så takler de å høre om dine problemer også.

Men om du har forandret deg på andre områder i tillegg til den økonomiske biten, så kan det være vanskelig å forstå deg like godt som tidligere.

Vi tilhører vel middelklassen. Hus, hytte, biler og motorsykler. Jeg har et par hobbyer mange ikke klarer å relatere seg til. 

Jeg/vi, har venner i flere områder på den økonomiske skalaen. Vi har også venner som er forskjellige fra oss på det kulturelle planet, eller det religiøse planet. Det er andre ting som binder oss sammen.

Om du hadde kommet til meg og sagt at du var på utkikk etter nytt hus eller tomt med plass til basseng osv, hadde jeg ikke reagert på det. Hadde kanskje spurt deg ut i forhold til har du sjekker det stedet, eller det stedet. Kunne gjerne kommet med noen innspill i forhold til hvor. Og jeg ville gledet meg på dine vegner om du fant den rette tomta. Om du derimot hadde kommet med svadasvar, så er jo ærligheten allerede brutt og noe feil er på gang i vennskapsforholdet.

Om du hadde kommet til meg og snakket om gartneren du tviler på, så ville jeg lyttet og stilt deg noen spørsmål som kanskje kunne hjulpet deg på vei, eller så ville vi ledd av det sammen

Samtidig, av og til sklir man fra hverandre. Man flytter, får seg veldig forskjellige jobber, man endrer væremåte ut fra partner osv. Man sklir rett og slett fra hverandre. Og om statusen er viktig for deg, og du helst vil henge sammen med de rike, så lærer du nok deres språk etter hvert. Det er som regel alltid mye vanskeligere for oss voksne å få nye venner. Man må faktisk jobbe litt for det. 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
BittenTei skrev (27 minutter siden):

Skjønner at det kan være en ubehagelig situasjon, men da lurer jeg virkelig på hva slags venner du har - eller hva slags venn du er, som ikke klarer å tilpasse deg/dere hverandre. Er man gode venner bør man ønske hverandre lykke og god helse her i livet, uansett hvor mange penger man har. 

Hvis du kun snakker og er opptatt av kapital og investeringer, så skjønner jeg jo godtat folk evt tar avstand, hvis de ikke har samme interessen. Kanskje er de kjempe misunnelige på deg nå, som har fått en stor pengesum!? Ikke alle takler misunnelse- verken på den ene eller andre siden. Og dette kan skape store interne frustrasjoner i en vennegjeng. 

Du skriver at du ikke vil virke skrytete/er redd for å virke skrytete overfor dine venner - og med nogenlunde intelligens klarer man da dette. Selv om jeg hadde fått 10 mill ramlende ned i hodet på meg, oppjustert biler og kjøpt meg en fet båt, så hadde jeg aldri skrytt av det. Ikke på noen måte. Heller tona det ned, og selvsagt invitert vennene mine på både båt- og bilturer. 

Synes egentlig at du ikke har noen grunn til å "klage", no offense. Du må bare bruke hue og ikke støte gamle venner fra deg. Dessuten - som "nyrik", så er det kanskje muligheter for å etablere nye vennskap med like interesser? 

PS. Om pengene har blitt et stort issue for deg, er det bare å vippse meg noen kroner. Avlaster deg gjerne 😉 Dessuten går det an å gi til veldedige formål, som f.eks Dyrebeskyttelsen, min hjertesak... Vennene dine synes sikkert at det hadde vært svært edelt av deg, og i tillegg får dere kanskje mer å snakke om. Kanskje DE også har noen hjertesaker, som bør støttes? 

 

Du skjønner det nok ikke selv, men i det siste avsnittet viser du faktisk tydelig hva problemet er. Dette er helt typisk. Du tror at mye penger = mye cash. Det er det svært sjelden. Som regel er penger bundet opp i aksjer, eiendom osv. Jeg forstår TS godt faktisk. Jeg har selv mistet kontakt med min beste venninne som ikke kunne forstå at jeg ikke bare kunne betale ned huslånet hennes. 
Tabben jeg gjorde var faktisk nettopp at jeg begynte å spandere en del ting på henne. Det skulle jeg aldri ha gjort, så det er mitt tips til TS - snakk kun om mellommenneskelige relasjoner, ikke begynn å gi ting, for det vil forrykke balansen i vennskapet.

Anonymkode: 083bc...280

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Vi har plutselig fått enorm suksess med en bedrift, og kjøpte oss nettopp et hus til en meget høy pris, samt en ny bil til hver.

To av mine nærmeste venninner svarer ikke lengre på telefon og sosiale medier.

Den ene er en av mine eldste og beste venner, og hun visste veldig godt at vi skulle by på et hus. Hun har ikke svart siden jeg sendte bilde av huset med bekreftelse på at vi hadde kjøpt. Skrev ingen pris eller la ved salgsannonsen, bare skrev at vi gledet oss til å endelig bo i enebolig, da hun vet at det har vært drømmen lenge, og ikke minst gleder vi oss til å invitere henne og mannen på innflytningsmiddag. Ikke et ord siden, og det var tre måneder siden.

Enkelte takler ikke andres suksess...

Anonymkode: f3994...615

  • Liker 4
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Familien min har alltid tilhørt arbeiderklassen (fiskere, bønder, industriarbeidere), men noen få "hvitsnipper" innimellom. 

De fleste av dem, inkludert meg selv, hadde ledd godt av beskrivelsen din, for det er så langt fra virkelighetensom det går an å komme.

Anonymkode: 02a08...7c7

Det eneste du illustrerer med posten din er at du ikke har klasseforståelsen vi drøfter. Bønder er ikke arbeiderklasse. De er egen klasse. I norge har de i nyere tid preg av å være bedriftseiere.  Fiskere med kvote er nærmere overklasse enn arbeiderklasse, da de lever av eiendommen sin heller enn arbeidskraften sin.

Det du kaller hvitsnipp (gjetter jeg) er vel heller funksjonærer, som jo er vanlig å regne inn i arbeiderklassen (det er den største gruppen i dag i Norge og den hurtigst voksende).

 

Prøv å se forskjellen på vest og østkant. Så vil bildet bli litt mer klart.

 

 

Endret av Realverdien
Gjest Natta1980
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.7.2021 den 21.13):

I mangel på en bedre overskrift, falt jeg på denne (noe ekstreme) men det er jo litt sant. Jeg har hatt en vanlig arbeider/middelklasse bakgrunn og har nå i voksen alder fått en del penger. Jeg merker at jeg nå får mindre og mindre til fellles med vennene mine og det er litt vanskelig å sette fingeren på.
 

Jeg føler ikke jeg kan lufte mine problemer med dem på samme måte, (fordi de ikke har samme erfaring.) Jeg må hele tiden passe på at det jeg sier ikke fremstår skrytete (så jeg slapper aldri av rundt dem). Jeg føler at det er et gap mellom oss og at jeg hele tiden må spille et skuespill. 
 

samtidig føler jeg meg konstant ikke bra nok rundt våre venner MED penger, for de ser ned på meg på grunn av min bakgrunn.

 

Jeg føler at jeg ikke passer inn noen steder😒

Anonymkode: 82fb8...885

Kjære vene, hva slags vennskap er det du har? 

Har dere ikke andre ting å snakke om enn penger og eiendeler? 

Kan vel snakke om det samme som dere alltid har gjort selv om du har mer penger nå.

AnonymBruker
Skrevet

Enda verre når man ikke har råd til å omgås familien.

Anonymkode: 9479d...8f1

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har på ingen måte råd til hus med basseng, men hadde min venninne sagt at hun lette etter hus med basseng ville jeg sagt "så kult! Får jeg komme og bade! Når blir det poolparty? Jeg lager mojito!" 

Anonymkode: 65e7a...a27

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har på ingen måte råd til hus med basseng, men hadde min venninne sagt at hun lette etter hus med basseng ville jeg sagt "så kult! Får jeg komme og bade! Når blir det poolparty? Jeg lager mojito!" 

Anonymkode: 65e7a...a27

 

Jeg skjønner hva du mener med posten din, men det er vel ikke akkurat alltid så enkelt.

At vennene automatisk ser etter en free ride for pengene/tingene man har, er vel litt av poenget. 

Har man råd til svømmebasseng er vel pool parties med mojitos der bassenget brukes som utested av kompisene mine, det siste jeg ønsker meg.

 

  • Liker 2
Skrevet

Kanskje er det deg selv du må bli vant med. Og kanskje ikke tenke så mye på endringene som har skjedd deg. Tipper at når du selv blir vant til deg selv - så følger andre etter. 

 

  • Liker 1
Skrevet
Trolltunge skrev (På 18.7.2021 den 21.36):

Merkelig. Jeg har venner fra hele den økonomiske skalaen, og det har aldri vært en utfordring. Tvert imot bare noe som viser at mennesker er mennesker uavhengig av økonomi. Vi kan så definitivt relatere oss til hverandres utfordringer, som stort sett går på jobb, følelser, familie, forhold, barn, forventninger til oss selv og helt menneskelige ting. 

Dette 😊 samme her

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er imponert over alle dere som omgås mennesker med alle slags økonomi uten noen problemer. Selv er i den situasjonen at jeg tjener dårligere enn mange av mine gamle venner, selv om jeg har en ganske normal lønn (er lærer). De fleste av vennene mine har satset på bedre betalte bransjer, og vært mer ambisiøse. Jeg har f.eks jobbet deltid da barna var små, det har de ikke. Mulig det sitter mest i eget hode, men jeg føler meg sett ned på innimellom. I tillegg er det ofte vanskelig for meg å være med på ting som er helt selvsagte for dem, som å gå på michelin-restauranter, dyre helge-kurs eller lignende. Så jeg kan lett relatere problemet, riktignok fra den andre siden.

Hvis man klarer å unngå at penger blir er tema, et det det beste. Jeg hadde satt pris på at du ikke la ut i det vide og brede om "gartner-problemer" og lignende hvis du var min venn. Eller i det minste, gjør det med litt selv-ironi. Er da ikke nødvendig å diskutere sånt med venner uansett?

Anonymkode: b7eef...30d

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har venner fra hele den økonomiske skalaen og heldigvis har dette liten betydning for vårt/våre vennskap. Kan jo merke det litt om man f.eks. skal planlegge en tur sammen, men det har ellers liten betydning. Heldigvis.

AnonymBruker
Skrevet
Natta1980 skrev (12 timer siden):

Kjære vene, hva slags vennskap er det du har? 

Har dere ikke andre ting å snakke om enn penger og eiendeler? 

Kan vel snakke om det samme som dere alltid har gjort selv om du har mer penger nå.

En del mennesker med lite penger har et voldsomt behov for å diskutere penger, i likhet med noen mennesker som har penger. Det er temmelig kjipt å være kaffebesøk, der en eller flere alltid skal spørre hvor mye man måtte betale for båten/bilen/huset/ferien/ etc… eller i det hele tatt alltid styre samtalen inn på penger. («Nye sko? Var de dyre? Hvor dyre da? Betalte du virkelig så mye? Haha, jeg hadde aldri betalt så mye» )

Anonymkode: ac18a...5b5

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...