Ditt beste tips for å unngå masing:

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor det? Jeg lurer oppriktig på hva som er forskjellen på nylig mestret og gammel kunnskap i denne settingen.

Anonymkode: 41cda...538

Det handler om å støtte det at han har lært en ny ferdighet. Det er det samme som at når barnet har lært seg å gå på do, så tar man ikke på bleie fordi barnet ikke har lyst til å gå på do. 
 

ts

Anonymkode: 6c355...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mine barn har stort sett kledd på seg selv fra toårsalderen. Alle sammen har hatt en periode rundt fire hvor de vil at jeg skal gjøre det for dem. 

De liker å fikse seg selv i helger osv, men i en travel hverdag tror jeg de har hatt behov for at jeg bare kler på. 

På samme måte som maten, i helgene smører de egen mat. Men i ukedagene, når de er trøtte, så setter de pris på at jeg har smurt frokost til dem.

 

Fireåringer trenger å være små innimellom. Alle barn trenger å være små innimellom. 

 

Hvis det blir slik i ditt hus at hver ting han mestrer skal han fra nå av alltid gjøre selv, da risikerer du at han brått ikke gidder å lære nye ting - for da må han jo bare fikse enda mer fremover. 

Anonymkode: 7ae2d...1d6

Det er jeg over hodet ikke bekymret for😅

 

ts

Anonymkode: 6c355...85c

[AnonymBruker]

Han er bare fire år, ikke sant? Ja, for du skrev 4?

Har du eldre barn? 

Barn på den alderen er av-og-på selvstendige, og det MÅ være greit! Du kan ikke tvinge barnet til å bli selvstendig, det fører kun til at han blir utrygg på deg og trekker seg mer unna i fremtiden, for han kan ikke komme til deg for hjelp og støtte. 
Hjelp ham nå med de klærne! Prøv gjerne å inngå kompromiss, annethvert plagg, du tar genser, han tar bukse, du kler av ham på kvelden, han kler seg på morgenen osv., men til syvende og sist så har du ansvar for å være hans gode veileder og støtte i prosessen mot å bli selvstendig. 

Både seksåringen og åtteåringen min er fremdeles i en løsrivningsperiode hvor de er av-og-på selvstendig (åtteåringen er temmelig selvstendig, men har likevel en dag i ny og ne), og jeg gir dem akkurat det de trenger på veien. Jeg er ikke etterkommende og dumsnill, men jeg støtter oppunder at de en periode trenger å være barn som søker det lille ekstra. Neste dag kan de være så selvstendige som aldri før, og si at de klarer alt på egenhånd. 

Jeg forstår også at andre situasjoner kan oppleves kinkige, men nærkontakt, øyekontakt og tålmodighet er utrolig viktig, og lærer også barna å fremstå på den måten i lignende situasjoner. Jeg har også vært i mange situasjoner hvor jeg må bære barna ut i bilen, barna ikke vil sove og alle ting foreldre kan oppleve som utfordrende, men ting går mye bedre de gangene jeg tar meg tid med barnet (men det hender selvfølgelig at tålmodigheten er tynnslitt eller vi må raskt av sted, så det blir mer mas og jag). Åtteåringen er noen ganger slik at hun trenger litt hjelp på veien for å komme i gang med ting, ekstra oppmuntring og gjerne at jeg finner frem klær og sko, skjærer skiva for henne når hun er sulten, og så ordner hun resten. Som oftest er hun fullstendig selvdreven. Seksåringen trenger å bli holdt rundt, nærhet og kompromiss fungerer for henne. 

Husk at han er bare fire år, han er fremdeles et lite barn. Hjelp ham med tingene du vet han kan, men som han ikke vil gjøre selv. Det viser at han fremdeles trenger deg, og ønsker deg nær.

Anonymkode: 4f187...291

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det handler om å støtte det at han har lært en ny ferdighet. Det er det samme som at når barnet har lært seg å gå på do, så tar man ikke på bleie fordi barnet ikke har lyst til å gå på do. 
 

ts

Anonymkode: 6c355...85c

Nå er det litt forskjell på å gå på do - som man ikke kan gjøre for dem - og kle på, smøre mat, skjenke melk, fylle vannflaska, ordne dyna, hente bamsen og slike ting.

Jeg kan å lage middag, men det er jammen deilig å komme til dekket bord innimellom likevel.

Anonymkode: 41cda...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Mine barn har stort sett kledd på seg selv fra toårsalderen. Alle sammen har hatt en periode rundt fire hvor de vil at jeg skal gjøre det for dem. 

De liker å fikse seg selv i helger osv, men i en travel hverdag tror jeg de har hatt behov for at jeg bare kler på. 

På samme måte som maten, i helgene smører de egen mat. Men i ukedagene, når de er trøtte, så setter de pris på at jeg har smurt frokost til dem.

 

Fireåringer trenger å være små innimellom. Alle barn trenger å være små innimellom. 

 

Hvis det blir slik i ditt hus at hver ting han mestrer skal han fra nå av alltid gjøre selv, da risikerer du at han brått ikke gidder å lære nye ting - for da må han jo bare fikse enda mer fremover. 

Anonymkode: 7ae2d...1d6

Dette syns jeg var et veldig fint avsnitt til ettertanke. Jeg vil til og med legge til at selv 15-åringer trenger å få være små innimellom, og voksne også trenger å få være små. Å være små = få hjelp, støtte, menneskelig kontakt, å få bli tatt vare på av andre. 
 

Å være selvstendig er ikke det samme som å alltid gjøre ting alene uten hjelp. Å være selvstendig er også å forstå når man trenger støtte. En fireåring vil aldri være enten selvstendig eller ikke-selvstendig. Selvstendighet i den alderen er en glidende balanse som forandrer seg fra dag til dag. Den ene dagen er han selvstendig og kler på seg selv (da trenger han kanskje ekstra kos?). Den neste dagen trenger han ikke kos, men hjelp til å kle på seg. Selvstendigheten til fireåringer er flyktig, varierende og foranderlig. den er aldri konstant. Bare fordi han KAN kle på seg selv, betyr ikke lenger at han aldri trenger støtte eller hjelp, tenker jeg. 
 

Det er heller ikke foreldrene som avgjør hva og når og hvor en fireåring skal(bør?) være selvstendig. Det er fireåringen det, fireåringen er på det nivået fireåringen er på.

 

Fireåringen her ønsker/trenger hjelp til å kle på seg en gang i blant SELV OM han rent fysisk får det til selv. Rent fysisk klarer jeg også å lage middag hver dag for å holde meg i live, men jeg setter absolutt pris på den dagen jeg kommer hjem fra jobb til mat på bordet allikevel. Jeg er ikke mindre selvstendig av å få støtte, tvert i mot. 
 

Jeg støtter ts sitt ønske om å få et selvstendig barn- det er kjempeviktig å lære barna dette. Men jeg er uenig i prinsippet om at enten ER han selvstendig eller så er han IKKE det. Det er en enorm byrde å bære for en fireåring. For fireåringer får ikke til alt hver dag over lengre tid. 

Anonymkode: 00781...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har en 4 åring som jeg maser mye på, og det er veldig slitsomt. Det er mye påkledningssituasjoner som er slitsomme. Han kan kle på seg, men vil helst at jeg skal gjøre det. Jeg må gi 5-7 beskjeder før han tar på t-sjorte.
 

I andre situasjoner som «nå skal vi gå i bilen» så er det litt lettere, for da bare gjennomfører jeg (bærer drar han ut) om han ikke hører, men akkurat det med påkledning er vanskelig for jeg føler at han får viljen sin om jeg kler på han. 
 

tips? 

Anonymkode: 6c355...85c

Erfaring her er at det ikke nytter å mase, men at man må gi beskjed på forhånd så de får forberedt seg på å avslutte lek, og at det da skal gjøres umiddelbart til den tiden vi har avtalt. F.eks. «når du har bygget ferdig den der, så skal vi reise og du må kle på deg». «Når jeg har dusjet og kommet opp igjen, så må du begynne å kle på deg, så nå må du begynne å avslutte det du holder på med». Og at det i så fall må få en konsekvens når det ikke skjer der og da. Hvis han ser at jeg kan spørre 5-7 ganger uten at det skjer noe, gidder han aldri å gjøre noe. Hvis han ikke blir med, så tar jeg ham under armen og bærer ut om han ikke hører. Han vil helst gjøre ting selv, så når konsekvensen er at jeg gjør det, så vil han helst unngå det. 

Dette funket på bikkja da vi slet med at hun ikke hørte fordi vi hadde vært slappe en stund, og det funker på 4-åringen. Han liker å kunne avslutte leken selv, så når han blir forberedt på at han må avslutte godtar han det og ender derfor opp med å gjøre det når han får beskjed. Stort sett i alle fall 😄

Anonymkode: 708ce...dbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette syns jeg var et veldig fint avsnitt til ettertanke. Jeg vil til og med legge til at selv 15-åringer trenger å få være små innimellom, og voksne også trenger å få være små. Å være små = få hjelp, støtte, menneskelig kontakt, å få bli tatt vare på av andre. 
 

Å være selvstendig er ikke det samme som å alltid gjøre ting alene uten hjelp. Å være selvstendig er også å forstå når man trenger støtte. En fireåring vil aldri være enten selvstendig eller ikke-selvstendig. Selvstendighet i den alderen er en glidende balanse som forandrer seg fra dag til dag. Den ene dagen er han selvstendig og kler på seg selv (da trenger han kanskje ekstra kos?). Den neste dagen trenger han ikke kos, men hjelp til å kle på seg. Selvstendigheten til fireåringer er flyktig, varierende og foranderlig. den er aldri konstant. Bare fordi han KAN kle på seg selv, betyr ikke lenger at han aldri trenger støtte eller hjelp, tenker jeg. 
 

Det er heller ikke foreldrene som avgjør hva og når og hvor en fireåring skal(bør?) være selvstendig. Det er fireåringen det, fireåringen er på det nivået fireåringen er på.

 

Fireåringen her ønsker/trenger hjelp til å kle på seg en gang i blant SELV OM han rent fysisk får det til selv. Rent fysisk klarer jeg også å lage middag hver dag for å holde meg i live, men jeg setter absolutt pris på den dagen jeg kommer hjem fra jobb til mat på bordet allikevel. Jeg er ikke mindre selvstendig av å få støtte, tvert i mot. 
 

Jeg støtter ts sitt ønske om å få et selvstendig barn- det er kjempeviktig å lære barna dette. Men jeg er uenig i prinsippet om at enten ER han selvstendig eller så er han IKKE det. Det er en enorm byrde å bære for en fireåring. For fireåringer får ikke til alt hver dag over lengre tid. 

Anonymkode: 00781...772

Helt enig. 

Vil også legge til at barn kan ha gode og dårlige dager, akkurat som voksne. Man er ikke mindre selvstendig, eller går tilbake i utviklingen, selv om man har en dårlig dag og ønsker litt hjelp og kos. 

Anonymkode: 2ea05...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han er bare fire år, ikke sant? Ja, for du skrev 4?

Har du eldre barn? 

Barn på den alderen er av-og-på selvstendige, og det MÅ være greit! Du kan ikke tvinge barnet til å bli selvstendig, det fører kun til at han blir utrygg på deg og trekker seg mer unna i fremtiden, for han kan ikke komme til deg for hjelp og støtte. 
Hjelp ham nå med de klærne! Prøv gjerne å inngå kompromiss, annethvert plagg, du tar genser, han tar bukse, du kler av ham på kvelden, han kler seg på morgenen osv., men til syvende og sist så har du ansvar for å være hans gode veileder og støtte i prosessen mot å bli selvstendig. 

Både seksåringen og åtteåringen min er fremdeles i en løsrivningsperiode hvor de er av-og-på selvstendig (åtteåringen er temmelig selvstendig, men har likevel en dag i ny og ne), og jeg gir dem akkurat det de trenger på veien. Jeg er ikke etterkommende og dumsnill, men jeg støtter oppunder at de en periode trenger å være barn som søker det lille ekstra. Neste dag kan de være så selvstendige som aldri før, og si at de klarer alt på egenhånd. 

Jeg forstår også at andre situasjoner kan oppleves kinkige, men nærkontakt, øyekontakt og tålmodighet er utrolig viktig, og lærer også barna å fremstå på den måten i lignende situasjoner. Jeg har også vært i mange situasjoner hvor jeg må bære barna ut i bilen, barna ikke vil sove og alle ting foreldre kan oppleve som utfordrende, men ting går mye bedre de gangene jeg tar meg tid med barnet (men det hender selvfølgelig at tålmodigheten er tynnslitt eller vi må raskt av sted, så det blir mer mas og jag). Åtteåringen er noen ganger slik at hun trenger litt hjelp på veien for å komme i gang med ting, ekstra oppmuntring og gjerne at jeg finner frem klær og sko, skjærer skiva for henne når hun er sulten, og så ordner hun resten. Som oftest er hun fullstendig selvdreven. Seksåringen trenger å bli holdt rundt, nærhet og kompromiss fungerer for henne. 

Husk at han er bare fire år, han er fremdeles et lite barn. Hjelp ham med tingene du vet han kan, men som han ikke vil gjøre selv. Det viser at han fremdeles trenger deg, og ønsker deg nær.

Anonymkode: 4f187...291

Han er 4 ja. Det er slett ikke et urimelig krav at han skal kle av og på seg klær selv. Jeg står ved siden av han og veileder, men jeg ønsker at han skal komme i rutine på å kle av og på selv. Selvsagt blir han ikke utrygg av dette, heller det motsatte, gode rutiner og klare forventninger skaper trygge barn. 
 

ts

Anonymkode: 6c355...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Erfaring her er at det ikke nytter å mase, men at man må gi beskjed på forhånd så de får forberedt seg på å avslutte lek, og at det da skal gjøres umiddelbart til den tiden vi har avtalt. F.eks. «når du har bygget ferdig den der, så skal vi reise og du må kle på deg». «Når jeg har dusjet og kommet opp igjen, så må du begynne å kle på deg, så nå må du begynne å avslutte det du holder på med». Og at det i så fall må få en konsekvens når det ikke skjer der og da. Hvis han ser at jeg kan spørre 5-7 ganger uten at det skjer noe, gidder han aldri å gjøre noe. Hvis han ikke blir med, så tar jeg ham under armen og bærer ut om han ikke hører. Han vil helst gjøre ting selv, så når konsekvensen er at jeg gjør det, så vil han helst unngå det. 

Dette funket på bikkja da vi slet med at hun ikke hørte fordi vi hadde vært slappe en stund, og det funker på 4-åringen. Han liker å kunne avslutte leken selv, så når han blir forberedt på at han må avslutte godtar han det og ender derfor opp med å gjøre det når han får beskjed. Stort sett i alle fall 😄

Anonymkode: 708ce...dbe

Ja, det tror jeg er et godt tips, vi gjør allerede dette, men kan bli enda bedre.

 

ts

Anonymkode: 6c355...85c