Datter vil ikke bruke utdanningen sin

[AnonymBruker]

Du synes det er «flaut» at du ikke kan svare dine venner at din datter jobber innen juss? Ærlig talt, dette må hun finne ut av selv, kanskje hun ønsker litt erfaring i yrkeslivet og trenger å finne seg selv litt før hun / og om hun vil jobbe som jurist. 
slutt å krangle i hjemmet og ta dere sammen, støtt datteren din og slutt å mas på henne. Høres ut som ei flott jente som klarer seg selv godt. 
 

Anonymkode: 4e62b...5b8

[AnonymBruker]

Jeg har flere venner som jobber med noe helt annet enn det de er utdannet som - rett og slett fordi de fant ut at det enten ikke var noe for dem likevel eller så gikk de lei. Dette er helt normalt blant voksne mennesker, så det du skal gjøre er å respektere at datteren din velger det hun velger, HUN ER VOKSEN!!

Anonymkode: f6cca...62a

[AnonymBruker]

Dere skal ikke gjøre annet enn å respektere hennes valg og støtte opp om henne.

Hilsen ei med mastergrad som hoppet av karrierekjøret for å gå tilbake til en jobb jeg elsket i servicebransjen ❤️

Anonymkode: 22b5e...e5f

[AnonymBruker]

Huff, får skikkelig dårlig følelse inni meg nå jeg leser det TS skriver. Har noen venner som har vokst opp på vestkanten i Oslo og kjenner igjen tankegangen. Mange av dem valgte studieretninger de ble presset inn i av foreldrene sine. De hverken trivdes i utdanningen eller i jobben etterpå. Status er viktigere enn å ha det bra og trives i livet. Jussen er ikke akkurat det letteste studiet å få gode venner hvis du skiller deg litt ut. Jeg håper datteren din trives i helsevesenet, og at hun har noen gode venner. Det at hun velger å jobbe på julaften burde være en vekker for dere som familie. Slutt å ha forventninger datteren din må innfri, ikke kom med stikk og kommentaren om hvordan hun bør være. Hun har jobb, klarer seg selv, det burde være mer enn nok.

Anonymkode: bdaeb...873

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal la datteren din finne ut sitt eget liv. Kanskje hun ikke ønsker å jobbe innenfor det hun er utdannet som? Kanskje praksisperioden hun hadde fikk henne til å innse at hun ikke ønsket dette yrket? Hun tar seg strøjobber innenfor helse - kanskje det er det hun vil? 
Datteren din er 28, hun er selvstendig og tar sine egne avgjørelser. Det er jo ikke noe hverken du eller mannen din får gjort noe med. 
 

Det viktigste er vel at hun er fornøyd og klarer å forsørge seg selv? 

Anonymkode: 63429...0c3

[Nooni]

Hun har gjort et feilvalg og sannsynligvis synes hun at hun har kastet bort mange år ved å studere noe hun ikke lengre ønsker å jobbe med. Jeg forstår godt om hun er lei seg og trist. 

Hvis du ønsker å være en god og støttende mor så viser du henne forståelse og trøst, samtidig som du sier at årene på jus ikke er bortkastet. Dette er noe hun kan få bruk for i mange år og uansett hvilket yrke hun velger. 

Det er ikke støttende å gi henne dårlig samvittighet, stress og mase om at hun skal jobbe med noe hun ikke vil. Det spiller ingen rolle hva du/dere mener er best at hun gjør. Det din datter trenger er hjelp til å finne en ny retning hvor hun kan få bruke ressursene og egenskapene sine. Kanskje trenger hun hjelp til å se egne ressurser.

Tips henne om karrieresentret i fylket hun bor i, det høres ut som hun trenger veiledning. 

[Lysende-lommelykt]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min datter er 28 år gammel og har fullført en mastergrad i rettsvitenskap(juss). Problemet er at hun ikke bruker utdanningen sin. Hun har nå ulike strøjobber innenfor helsevesenet. Jeg mener dette er idiotisk og at hun må ta seg sammen.

Hun startet på utdanningen da hun var 20 år, men har brukt lengre tid da hun både har vært mye syk og prøvd et annet studie (Gikk senere tilbake til jussen). Min datter har alltid vært veldig flink pike og skoleflink siden barneskolen. Men det har vært mye ensomhet og mistrivsel på skolen, og hun har ikke hatt særlig gode venner.Tidligere var hun veldig sjenert,  pliktoppfyllende samt fullstendig oppslukt i skolearbeidet, men da hun startet på studiet ble hun veldig utadvendt og ønsket å danne relasjoner. På dette studiet var det omtrent ikke obligatorisk oppmøte, og da hun var uheldig med gjengen hun ble kjent med, så stagnerte ting veldig og hun mistet mye interesse for livet generelt. Hun har nærmest ikke vært på universitetet de siste årene av studiet, og sittet mye for seg selv på studenthybelen sin. Når hun har vært hjemme har hun i perioder ligget i sengen hele dagen og  ikke spist andre måltider enn middag. Virker som matlysten er veldig dårlig.

Hun har under studietiden jobbet mye i ulike butikker, og dette er noe hun har mestret godt. Hun er generelt ganske flink til å snakke med mennesker, være serviceinnstilt og tar på seg en maske på jobb der hun er blid og hjelpsom.

Hun fullførte omsider graden, men har vært veldig motløs og ubesluttsom underveis.. Under corona hadde hun et praksisopphold, og dette var veldig nedtur for henne. Det var omtrent ingen andre tilstede på kontoret, og hun ble sittende mye alene på jobb uten særlig oppfølging eller arbeidsoppgaver. Ingen felles lunsj eller sosiale aktiviteter. Det meste av kommunikasjon med overordnede gikk via mail.

Hun har aldri bedt om penger eller noe annet fra oss, og er veldig selvstendig. Når hun først kommer hjem hjelper hun mye til. Hun lager ofte middag til familien, vasker både huset og klær på eget initiativ. Så det er jo litt tak i henne. Det er en del krangling og dårlig stemning her hjemme mellom meg og hennes far og våre 2 tenåringssønner, og hun orker derfor sjeldent å komme hjem hit. Selv på julaften valgte hun å jobbe. Det er derfor vanskelig å snakke med henne om dette, Jeg og min mann får mye spørsmål av andre om hvorfor hun ikke jobber med noe innenfor graden sin, og vi synes det er slitsomt å svare på dette.

Hva kan vi gjøre med dette?

Anonymkode: 35b6f...d7f

Dette forstår jeg godt må være vanskelig. Jeg ville aldri ha akseptert at mitt barn tok slike dårlige valg. Jeg ville fortalt henne at hvis hun ikke jobber i fem år med det hun er utdannet til så gir du bort arven til veledig formål.

Jeg forstår godt at du føler deg sveket i mammahjerte

Lykke til

[AnonymBruker]

Lysende-lommelykt skrev (1 time siden):

Dette forstår jeg godt må være vanskelig. Jeg ville aldri ha akseptert at mitt barn tok slike dårlige valg. Jeg ville fortalt henne at hvis hun ikke jobber i fem år med det hun er utdannet til så gir du bort arven til veledig formål.

Jeg forstår godt at du føler deg sveket i mammahjerte

Lykke til

Du tuller nå? 

Anonymkode: 4e62b...5b8

[AnonymBruker]

Er problemstillingen at du vet eller tror at datteren din egentlig ønsker å bruke utdanningen sin, men ikke tør/klarer/har tro på at hun kan søke relevante stillinger? 

Som datter av en far som er oppgitt over at jeg velger å ikke bruke utdanningen min, men jobber som assistent i verdens triveligste barnehage i stedet, tenker jeg automatisk som flere her at dette har du ikke noe med. Hun er voksen, hun bestemmer, og det er kjipt å ha foreldre som ikke støtter gjennomtenkte valg man tar. 

Men jeg leser startinnlegget som at du kan være bekymret for hvordan datteren egentlig har det? Eller kanskje for hvordan det skal gå med henne (og det må være lov, selv om jeg tenker at det vil gå helt fint selv med en kortere eller lang periode med strøjobber i helsevesenet til tross for annen, lang utdanning). I så fall tror jeg det beste du kan gjøre er å snakke med henne, fortelle om bekymringen med uten å dømme. Og oppmuntre og ha tro på henne hvis hun egentlig ønsker noe annet selv. 

Anonymkode: b17e2...ce9

[AnonymBruker]

Lysende-lommelykt skrev (2 timer siden):

Dette forstår jeg godt må være vanskelig. Jeg ville aldri ha akseptert at mitt barn tok slike dårlige valg. Jeg ville fortalt henne at hvis hun ikke jobber i fem år med det hun er utdannet til så gir du bort arven til veledig formål.

Jeg forstår godt at du føler deg sveket i mammahjerte

Lykke til

Stakkars barna dine med en mor med slike holdninger.

Anonymkode: db9e9...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

DU skal la datteren din leve sitt eget liv. «Slitsomt å svare på».. herregud, for en mor. 

Anonymkode: 538b4...d46

Haha, jeg leste "herregud, for en merr"

Freudian slip 😄

Anonymkode: 86e65...b4b

[AnonymBruker]

siden du skriver dette med klesvask etc.. bor hun fremdeles hjemme? 

da må dere starte der. hun er 28og kan ikke bo hjemme lengre. mye av deres konflikter kan stamme av at hun er voksen person som bor hjemme og ikke dermed får frihet til å gjøre sine egne valg i livet. 

det er hennes valg hva hun ønsker å bruke utdanningen til, det må dere rett og slett respektere. 

dersom hun flytter ut ser hun nok også raskt at hun trenger mer inntekt enn strøjobber i helsevesenet. 

 

Anonymkode: 84c36...abe

[AnonymBruker]

Leste «voksen datter. Masse gnål og mas fra mammaen  som stiller krav hun ikke har rett til eller grunnlag for. «

Og så litt mer Mamma-gnål. hadde jeg vært henne hadde jeg flytter til en annen by fremfor å ha en kontrollerende og misfornøyd mor hengende over meg.

Anonymkode: 51702...f5f

[AnonymBruker]

Lysende-lommelykt skrev (3 timer siden):

Dette forstår jeg godt må være vanskelig. Jeg ville aldri ha akseptert at mitt barn tok slike dårlige valg. Jeg ville fortalt henne at hvis hun ikke jobber i fem år med det hun er utdannet til så gir du bort arven til veledig formål.

Jeg forstår godt at du føler deg sveket i mammahjerte

Lykke til

🙄🙄🙄

Anonymkode: f6cca...62a

[Gjest Albbas]

Kanskje hun søker jobber, får avslag og ikke tør å fortelle dere det? Det er krevende å få jobb som fersk jurist, for det er innmari mange om beinet, og mange av stillingene er i det offentlige. Og det offentlige elsker å benytte midlertidige ansettelser... 

Og det høres jo ikke ut som hun har det så godt. Hvorfor er ikke det en større bekymring? Hvis en jobb i helsevesenet gir henne mestring så er det viktig å dyrke det... Ikke er det en dårlig erfaring heller, en jurist med helsebakgrunn kan være nyttig veldig mange steder! 

[AnonymBruker]

"Slitsomt å svare på"?! Det høres nesten ut som om du skammer deg og er mest opptatt av hva andre mener? Håper jeg tar feil. Hun ligger mye i sengen... Kan hun være deprimert/utmattet? Mye press hjemmefra? 

Jeg forstår ikke problemet hvis det er slik at hun trives bedre innen helse. Alle kan bomme på en utdannelse. Hun må få gjøre det hun trives best med. Håper hun får fast jobb da 🙂

Anonymkode: 7d714...8e4

[AnonymBruker]

Lysende-lommelykt skrev (På 17.7.2021 den 20.21):

Dette forstår jeg godt må være vanskelig. Jeg ville aldri ha akseptert at mitt barn tok slike dårlige valg. Jeg ville fortalt henne at hvis hun ikke jobber i fem år med det hun er utdannet til så gir du bort arven til veledig formål.

Jeg forstår godt at du føler deg sveket i mammahjerte

Lykke til

Håper at dette var ironisk. 

Anonymkode: 7d714...8e4