Kan noen hjelpe meg å si noen positive ting med å IKKE få barn?

[AnonymBruker]

Positive ting med å ikke få barn:

Frihet. Har du barn, så dikterer de livet ditt selv når de er voksne. Kan jo ikke flytte til utlandet pga barnebarna, feks. Må bli i jobber du ikke vil ha, for du må sørge for mat på bordet. Må bo der du ikke trives pga skolekretsen. Tidkrevende hobbyer som gir deg livsglede vrakes.

Parforhold. Par krangler om penger eller barn. De to henger ofte i hop. Om du dropper din dyre og tidkrevende hobby for barna, da blir det problematisk i forholdet dersom din bedre halvdel ikke gjør det samme.

Penger. Unger har et metaforisk sugerør i lommeboken din, og det vil de ha resten av livet ditt. Tenk bare når avkommet skal kjøpe seg leilighet. Hvor tror du egenkapitalen kommer fra? Deg.

Psykisk helse. Å få barn betyr at du går med hjertet utenpå kroppen. Du vil alltid - ALLTID, bekymre deg for dem. Uansett hva det gjelder, og om du har barn som gir ekstra grunn til bekymring, så vil 90% av tankevirksomheten din dreie seg rundt dem.

Utseendet. De færreste slipper unna svangerskap umerket. Du kan regne med deigete mage med strekkmerker, slappe pupper og ekstra vekt. Tid og penger til egenpleie kan du kysse farvel i åresvis. I tillegg setter våkenetter spor i ansiktet.

Interiør og bolig. Ungene vil diktere hvordan du innreder boligen din, hvordan du bor, og hvor lenge du blir boende der. 

Ferier. Liker du å sole deg på stranda i Thailand? Det kan du fortsette med uten barn. Med barn ender du i bamseklubben på Granca, eller i Legoland.

Søvn. Det finnes barn som sover, men veldig mange barn gjør ikke det. I tillegg til våkenetter når de er små, så blir det våkenetter når de er store og enten bryter avtale om innetid, eller er på fester som du må hente dem trygt hjem fra.

Mammapolitiet. Når man blir mor, så tror «alle andre» mødre at de kan kritisere deg for dine valg. Det gjelder om poden er nyfødt og får smokk, eller om du velger å gi datteren din bunad til konfirmasjonen. Alt kan kritiseres.

Sex. Med barn i hus, så blir den elleville og høylytte sexen omgjort til «så stille som mulig i mørket», under dynen en gang i skuddåret fordi man er så sliten.

Og det er sikkert mye mer jeg kunne skrevet. For ordens skyld, så har jeg barn. Selv om jeg elsker dem, så vet jeg at jeg hadde hatt et fullverdig liv uten dem også. Man trenger ikke barn for å føle seg komplett.

Anonymkode: c4bef...ac9

[Realverdien]

Holder du deg barnløs holder du deg vel fastere i fisken til du er 40. Er lettere å sjekke damer, og man har mye mye mere tid til seg selv. Så snart du blir 30 og alle andre menn sleper på en unge eller to og en masse samboerskap så kan du bokstavelig vasse i damer og pule så mange berter du bare vil. 

Alenemødrene som allerede har dummet seg ut og fått barn med en mann de senere kasta på dør, vil være på knæra etter deg om du bare vet å gi inntrykk av interesse. Så erre wæm bæm thænkju mæm. 

Du kan gå ut på byen 4-5 dager i uka om du så lyster. Ingen mas. Høytider og ferier kan du reise vekk. Du kan sjonglere flere damer og date så mye du vil uten konsekvenser for andre enn voksne. 

[AnonymBruker]

Jeg tenkte nok litt på barn da jeg var yngre, men av ymse årsaker ble det ikke slik.  Det hender jeg tenker litt på hva som kunne vært, men jeg er veldig glad i det livet jeg lever (og som jeg ikke kunne hatt med barn) 😊  Jeg har god råd siden jeg bare forsørger meg selv, og jeg gjør stort sett som jeg vil.  Jeg har flyttet en del fordi jeg har hatt lyst til å se mer av både Norge og våre naboland, det kunne blitt vanskelig med barn og hensynet til deres hverdag.  Jeg drar også på spennende og interessante feriereiser rundt om i verden uten å måtte tilbringe tiden ved basseng og i fornøyelsesparker, men hvis behovet for "barnslige aktiviteter" skulle oppstå så har jeg to tantebarn som gjerne blir med på det 😄

Anonymkode: 402c0...fb5

[AnonymBruker]

Det lages alt for mange barn, og det er ikke bra for miljøet

Anonymkode: f4fc7...820

[AnonymBruker]

Det at barn og unge voksne kommer i fremtiden til å få et hardt liv.

Naturens ragnarrokk, som vi ser begynnelsen på nå, kommer til å eskalere.

Har du ingen barn, så slipper du å bekymre deg for dem når de enorme naturkatastrofene gjør at det blant annet blir matmangel. 

For det kommer, og da er vi tilbake på sild og poteter her til lands.

Anonymkode: 614fd...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg kan ikke få barn.Av ulike årsaker kan jeg ikke adoptere eller andre ting. I tilegg til at det er noen ting jeg ikke takler å gå igjennom.. men det er ikke det jeg vil skrive om.. Kan noen si meg ting som er bra med og ikke få barn? Fordeler ? Noe jeg kan være glad jeg slipper ? Jeg er 30 år så vil jeg holde vekta bedre foreksempel? Noen som har blitt mer plaget med sykdommer etter svangerskap  osv... alt dere kan komme på egentlig. Har hatt følelsesmessige karuseller rundt dette tema. Kommet fram til at jeg aller mest sannsynlig blir å være barnløs. Takker for svar på forhånd 

Anonymkode: 7dfc4...aec

Jeg har ikke barn, men jeg kan si at det er mye positivt med å ikke ha barn.

Jeg er fri til å gjøre hva jeg vil. Har man barn, må de alltid komme først. Skal man reise må de være med, eller man må finne noen til å passe dem.

Jeg kan sove så lenge jeg vil i helgene. Jeg kan ligge på sofaen å slappe av en hel helg uten å gjøre noen ting.

Jeg har en niese, så jeg kan få meg litt «barnetid», men så kan jeg reise hjem til et rolig hjem, uten skrik og skrål. Uten at det hele tiden må skje noe.

Jeg skal ikke si at jeg vil være barnløs hele livet, men akkurat nå er jeg sjeleglad jeg ikke har barn 😄

Anonymkode: 4d14c...5ec

[Jegern Puahate]

0% sjanse for å trekke en uskyldig sjel fra det fredelige intet og inn til et potensielt kjipt liv.

[Gjest Bremnes.Kari]

Du kan være en god omsorgsperson for andre mennesker i livet ditt. Du har tid og frihet til å involvere deg i veldedighet. Du kan være samlingspunkt for mennesker rundt deg som trenger deg. Du kan skrive. Male. Skape.

[AnonymBruker]

Ferier på akkurat den måten du ønsker. Jeg og samboeren har vært langt ute i gokk med frådende hot springs/vulkaner i  New Zealand og Island. Ville aldri turt det med barn, eller spise kl 22.00 på restauranter. Når jeg står opp har jeg kun meg selv og jobb å tenke på, ingen tidsklemme eller stress uten sidestykke. Økonomi, frihet,  logistikk. 

Jeg kan ikke få barn og det var lenge en sorg. På sett og vis er det vel forsatt det,  men da må jeg minne meg på at jeg er privilegiert. Jeg har muligheten til å bo,  leve og inrette livet mitt akkurat slik jeg selv ønsker. Jeg tenker at hvis du får barn og ikke makter det og blir helt overveldet og ikke klarer ansvaret, å få barn med alvorlige utfordringer har man ingen vei tilbake. Som jeg leser her på  KG er det er siste tabu å innrømme at man angrer på å få barn med 

Anonymkode: 9d654...e17

[Daudaferd]

Du kan legge deg og stå opp akkurat når du vil når du har fri. 

Du sparer MYE penger. 

Du slipper utallige runder med omgangssyke og snørr. 

Du trenger ikke å stille opp på dugnader i forbindelse med fritidsaktiviteter. 

Du slipper å høre på skrik og skrål fra barne-TV. 

Du kan reise akkurat dit du vil på ferie, og kan nyte et rolig og avslappet opphold på et barnefritt luksushotell. 

Ingen foreldremøter.

Ingen risiko for et barn som ønsker å spille i korps. 

Du kan ha pene møbler uten å være bekymret for klissete fingre og destruktivt atferd. 

Du slipper å lære et menneske å drite på do og tørke seg selv. 

Ingen risiko for å revne fra hake til nakke under fødsel, for å deretter ikke ha kontroll på verken urin eller avføring. 

Ingen blokkfløyter i hjemmet. 

 

 

[Gliffy]

Min erfaring fra arbeidslivet er at de som har barn elsker jobbreiser og seminarer på kjipe konferansehotell som er akkurat så langt unna at man må overnatte. Hvorfor? Fordi de har det så slitsomt hjemme.

De uten barn syns disse jobbturene er et ork, mens de som har barn syns de er avslappende. Se for deg et liv der det å sitte i en klam konferansesal hele dagen, og å tvangssosialisere med folk fra bransjen på kvelden er avslapning... Det må jo være et rent helvete hjemme hos disse folkene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tusen takk! Er jo ikke for å provosere mennesker som eventuelt er VELDIG lei mors/fars rollen for tiden åsså kommer jeg med mitt 🙄 men jeg vil så gjerne prøve å se dette i to perspektiver😜 

gode poeng 

Anonymkode: 7dfc4...aec

Jeg føler meg ikke spesielt provosert, må jeg si. Alle har sine utfordringer i livet, min er at jeg er alene med et krevende barn, din er at du ikke har barn. 

Den største fordelen jeg kan se med å ikke ha barn, er at du kan ta hensyn til deg selv og dine ønsker på en helt annen måte, og på alle områder i livet. Alt fra å flytte dit du har lyst, til å se hva du vil på TV uansett tid på døgnet. 

Anonymkode: 9fd2f...b2c

[AnonymBruker]

I tillegg til alt annet:

Mindre bekymringer.

Jeg et av den engstelige typen og hadde vært redd for om barnet ikke hadde det godt psykisk. Blir barnet mobbet? Er vennene snille mot barnet? Som ungdom må man også tenke på om barnet er suicidal. Som voksen også. Mange unge tar selvmord spontant i fylla, kanskje fordi kjæresten slo opp. Eller de blir voldtatt på russefest. Eller de mister jobben. Blir syke. Blir uføre. Eller de får en ekstremt krevende jobb og lever for jobben uten å ville det selv, som han unge stjernekokken som nå tok livet av seg.

Man er redd for om barnet som voksen får en voldelig kjæreste. Eller om de ikke klarer seg økonomisk.

Men vet aldri om man får et friskt barn. Kanskje barnet man får utvikler ALS, eller blir født med CP.

Så er det jo det med at vi aldri når klimamålene da, så hvordan blir verden egentlig å vokse opp i? Med miljøskader hvor folk ikke har rent vann eller ren luft. Havnivået vil stige og tørre områder blir tørrere. Dette vil skape enorme mengder klimaflykninger.

Oljealderen til Norge er slutt. Velferdsstaten vil krepere snart og gjøre at tusenvis som før hadde rett på sykepenger, AAP og uføretrygd ikke vil få det. De må klare seg selv. Men det gjør man jo ikke som syk og de blir avhengig av familien. Jeg tjener ikke godt og har ikke råd til å fø på en ekstra og syk voksen person eller flere (de fleste får 2 barn).

Altså, jeg kunne holdt på i evigheter med bekymringer man slipper som barnløs. 😛

Anonymkode: 815d2...9db

[AnonymBruker]

Føler med deg, men jeg vet ikke om jeg syns du er uheldig eller heldig.. Jeg har selv to barn som er voksne nå, angrer overhode ikke på dem. Men dersom jeg var ung idag, og kunne velge ( med den viten jeg har nå) så hadde jeg latt være. Dette er ikke er bra sted. Verden altså.

Og på det individuelle planet, tenk så mye frihet du får! Kan sove så lenge du vil i ferier og helger.. trenger ikke planlegge noe, kan bare gjøre akkurat hva du vil. 

Småbarnstiden savner jeg ikke LITT engang. Når de er store derimot, er det utrolig givende.( Jeg var nok ikke den beste mammaen uansett. Alltid trøtt og sliten og sur. ) 

Det koster mye, det krever 24/7 i utrolig mange år. Skal ikke undervurdere betydningen av en god natts søvn, eller å slippe bekymring iht både penger, klær, logistikk, kjøring hit og dit, mobbing, unger som ikke hører osv. Men det er ikke så lett å vite sånt på forhånd. 

Det fins også mange barn der ute som ikke har foreldre ( eller et ok liv) som trenger kjærlighet. Mange... 

Så ja, jeg skjønner det er sårt, men det fins så mye annet man kan gjøre ❤️og det er mye du slipper også ☺️

Anonymkode: fbc93...66b

[Me for life]

Du slipper å lekke eller risikere å tisse på deg når du nyser.

Barn er mye dyrere enn en tror, så du sparer masse penger.

Reis hvor det passer deg, ikke dit det er miniklubb.

Du sover like godt om 18 år.

Slipper "æsj jeg liket ikke" til alle middager som ikke er pølser, pannekaker, pizza eller hamburger.

Vil du kjøpe en liten urban og sentral leilighet kan du gjøre det. Du må ikke ha hundre-og-ørten soverom.

Du har kun dine egne klær å vaske.

Slipper å kjøre og hente i tide og utide.

Dugnad, fau, klassekontakt, foreldrekontakt i idrettsgruppa....det trenger du ikke vite hva er engang.

Jobbe noen år i utlandet? Ja takk, null stress når en kun har seg selv å tenke på.

Du kan ha lys sofa, teppe og null fingermerker på vinduene 🤩

[AnonymBruker]

Jeg er mektig lei av at særlig mødre skal gni inn hva jeg går glipp av. Og at folk skal spørre og grave i hvorfor jeg ikke har barn, det virker som det er like vanlig å spørre om det som hva jeg skal spise til middag. Jeg er barnløs, det er til dels ufrivillig og jeg er lei av å måtte svare for meg til enhver tid. Så TS, lev livet ditt slik du ønsker. Det er ingen som skal fortelle deg hvordan du skal leve, barn eller ikke barn. Fordelene er at du kan jobbe når du vil, reise hvor du vil, spise hva du vil, gå ut når du vil og listen bare fortsetter. 

Anonymkode: 0ffc4...c4f

[AnonymBruker]

Det merkelige er at uansett hvor kjipt, bekymringsfullt og tungt jeg synes livet med barn virker, og hvor utrolig deilig et helt liv med kun seg selv å tenke på virker, så VIL jeg av en eller annen merkelig grunn ha barn. Jeg forstår det virkelig ikke selv.
 

Skulle neesten ønske jeg ikke kunne få barn (unnskyld hvis det sårer noen), for jeg vet det kommer til å bli så innmari hardt. Jeg klarte ikke å «stå i mot» den uforklarlige lysten min lenger, så nå er jeg gravid og er fylt av så mange ulike følelser, alt fra ren glede til total frykt.

Anonymkode: a54f2...f16

[AnonymBruker]

Gliffy skrev (1 time siden):

Min erfaring fra arbeidslivet er at de som har barn elsker jobbreiser og seminarer på kjipe konferansehotell som er akkurat så langt unna at man må overnatte. Hvorfor? Fordi de har det så slitsomt hjemme.

De uten barn syns disse jobbturene er et ork, mens de som har barn syns de er avslappende. Se for deg et liv der det å sitte i en klam konferansesal hele dagen, og å tvangssosialisere med folk fra bransjen på kvelden er avslapning... Det må jo være et rent helvete hjemme hos disse folkene. 

Haha, fikk meg til å le. Tenkte det samme her om dagen da jeg i felleschatten for vennegruppa spurte om noen ville være med på stranda. Ene venninna med 3 barn under 6 år svarte: " Svein (barnas far) har tatt med alle 3 til farmor (som bor 1 time unna). Jeg skal rydde i dag😃😃"

Så glad for å få lov til å rydde huset i fred😅 

Anonymkode: 0da3e...1b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg elsker sønnen min så høyt at det gjør vondt. Hans entre i verden har på en måte gjort meg til et emosjonelt vrak. Jeg er konstant bekymret og opptatt av han. Jeg som brydde meg mye om utseende kunne ikke brydd meg mindre nå. Gidder knapt sminke meg. Alt jeg skal, vil jeg ha han med på. Har ikke behov for noe pause fra han med venninneturer og dyrke meg selv litt. Vil bare ha han med meg overalt og gruer meg allerede til han blir så stor at mamma blir litt kjedelig å henge med. 

Den kjærligheten er ekstrem. Du blir så ufattelig glad i barna dine. Men jeg skjønte det ikke før jeg kom dit, og har på en måte blitt ganske overveldet av det hele. Jeg kan aldri si at livet mitt var bedre før han, men rent objektivt var jeg jo mer fri på en måte og mindre bekymret. Livet var lettere kan du si. Og jeg mener bestemt at livet uten barn kan være veldig bra! Faktisk er jo barnløse statistisk sett lykkeligere. Bare at når du har fått barn kan du aldri forestille deg livet uten. Men hvis du aldri får det barnet, og knytter det emosjonelle båndet, så tenker jeg at det livet er vel så bra som livet med barn. Det er bare annerledes, man blir opptatt av andre ting. Jeg er jo "bare" mamma nå, antar det blir litt mer behov for tid til meg selv etter hvert som han vokser til..

Jeg tenker du du må bare finne andre ting som blir viktige for deg. 

Anonymkode: 79862...eb0

Bare det der høres jo slitsomt ut i seg selv. Kan ikke være bra å være så veldig oppslukt i ungen heller selvom det er naturlig 

Anonymkode: 282ad...1aa

[AnonymBruker]

Må bare slenge inn her at det er litt overraskende og godt å se at så mange som har skrevet trøstende ord her til ts, er folk som faktisk har barn. Veldig befriende å lese, da jeg i mitt liv er vant til at alle rundt meg med barn maser på meg om at jeg må få barn snart, spm om jeg ikke snart skal få meg en liten en, at jeg ikke vet hva ekte kjærlighet er før jeg får barn. Bare masse.....mas. Så tusen takk til dere som skriver her som har barn, men som likevel punkt for punkt skriver ned ulemper med å være forelder. Det er sporty og fint gjort av dere ❤ 

For meg så er det sånn at jeg fysisk kan få barn hvis jeg vil, men har bestemt meg for at det er best å la være. Grunnen til det er at et barn inn i livet mitt høyst trolig vil bety at far til barnet hadde måttet ta mye av ansvaret. Ser også for meg (enda mere) psykiatri. I det hele tatt bare tanken på å ha barn og vite at man ikke er i stand til å være den mammaen jeg oppi hodet mitt ønsker å være, er nok til at jeg slår meg til ro med at det er best å la være. Jeg har nok med meg selv. Et barn inn i mitt liv hadde vært ren egoisme. 

Ts, husk også på at jo eldre du blir jo større er sjansen for at du treffer en mann som allerede har barn og som ikke ønsker flere. Gled deg heller over at du kan bli en knakende fin stemor. Tenk så deilig å slippe hovedansvaret for barn men likevel kunne være "mamma" på din måte.

Anonymkode: 86b2a...525