Kan noen hjelpe meg å si noen positive ting med å IKKE få barn?

[Krølltopp84]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Slipper å føde.

Anonymkode: a3446...55b

Den ser jeg, faktisk. Jeg har vært innstilt på at jeg skulle klare det hvis det ble aktuelt, men nå som det ikke blir barn på meg så er jeg faktisk lettet over at jeg slipper å grue meg til det. Har inntrykk av at fødselsskader er mer vanlig enn man tror, og at det ofte blir dysset litt ned, kanskje det er et skambelagt tema for mange? 

[AnonymBruker]

Det er mye positivt med å ikke få barn!

Du slipper å gå gjennom svangerskap, fødsel og barseltid - for noen går dette helt greit, men for enkelte er det veldig krevende.

Du kan bestemme over egen tid/eget liv i større grad enn om du hadde hatt barn.

Du slipper MANGE bekymringer i flere år framover. 

Det kommer til å være lettere å holde orden hjemme. Jeg mener ikke at det automatisk blir kaos og rot med barn, men det blir jo minst én mindre å rydde etter. 

Du sparer mye penger.

Du sparer en allerede overbefolket planet for flere mennesker.

… og sikkert mye mer 😊 Jeg er selv gravid nå, men vurderte sterkt å forbli barnløs. Det tok lang tid å bestemme seg.

Anonymkode: c65a1...002

[AnonymBruker]

Jeg synes det eneste virkelig negative med å ha barn er alle bekymringene. Hvor sårbar man blir hvis det skjer noe med dem.

At det er slitsomt når de er små osv. synes jeg ikke er så ille, synes det gjorde livet meningsfylt. 

Anonymkode: 496ab...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.7.2021 den 9.08):

Positive ting med å ikke få barn:

Frihet. Har du barn, så dikterer de livet ditt selv når de er voksne. Kan jo ikke flytte til utlandet pga barnebarna, feks. Må bli i jobber du ikke vil ha, for du må sørge for mat på bordet. Må bo der du ikke trives pga skolekretsen. Tidkrevende hobbyer som gir deg livsglede vrakes.

Parforhold. Par krangler om penger eller barn. De to henger ofte i hop. Om du dropper din dyre og tidkrevende hobby for barna, da blir det problematisk i forholdet dersom din bedre halvdel ikke gjør det samme.

Penger. Unger har et metaforisk sugerør i lommeboken din, og det vil de ha resten av livet ditt. Tenk bare når avkommet skal kjøpe seg leilighet. Hvor tror du egenkapitalen kommer fra? Deg.

Psykisk helse. Å få barn betyr at du går med hjertet utenpå kroppen. Du vil alltid - ALLTID, bekymre deg for dem. Uansett hva det gjelder, og om du har barn som gir ekstra grunn til bekymring, så vil 90% av tankevirksomheten din dreie seg rundt dem.

Utseendet. De færreste slipper unna svangerskap umerket. Du kan regne med deigete mage med strekkmerker, slappe pupper og ekstra vekt. Tid og penger til egenpleie kan du kysse farvel i åresvis. I tillegg setter våkenetter spor i ansiktet.

Interiør og bolig. Ungene vil diktere hvordan du innreder boligen din, hvordan du bor, og hvor lenge du blir boende der. 

Ferier. Liker du å sole deg på stranda i Thailand? Det kan du fortsette med uten barn. Med barn ender du i bamseklubben på Granca, eller i Legoland.

Søvn. Det finnes barn som sover, men veldig mange barn gjør ikke det. I tillegg til våkenetter når de er små, så blir det våkenetter når de er store og enten bryter avtale om innetid, eller er på fester som du må hente dem trygt hjem fra.

Mammapolitiet. Når man blir mor, så tror «alle andre» mødre at de kan kritisere deg for dine valg. Det gjelder om poden er nyfødt og får smokk, eller om du velger å gi datteren din bunad til konfirmasjonen. Alt kan kritiseres.

Sex. Med barn i hus, så blir den elleville og høylytte sexen omgjort til «så stille som mulig i mørket», under dynen en gang i skuddåret fordi man er så sliten.

Og det er sikkert mye mer jeg kunne skrevet. For ordens skyld, så har jeg barn. Selv om jeg elsker dem, så vet jeg at jeg hadde hatt et fullverdig liv uten dem også. Man trenger ikke barn for å føle seg komplett.

Anonymkode: c4bef...ac9

Liker listen din, men syns det er litt ironisk at dere med barn veldig ofte skal påpeke at man er like lykkelig uten😏 Jeg er ufrivillig barnløs og lever fint med det, men greia her er at dere har et reelt valg i saken. Det har ikke vi hvis du skjønner meg? Jeg føler sorg at valget ikke er mitt å ta, særlig ovenfor en potensiell partner. 

Anonymkode: e5b68...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Liker listen din, men syns det er litt ironisk at dere med barn veldig ofte skal påpeke at man er like lykkelig uten😏 Jeg er ufrivillig barnløs og lever fint med det, men greia her er at dere har et reelt valg i saken. Det har ikke vi hvis du skjønner meg? Jeg føler sorg at valget ikke er mitt å ta, særlig ovenfor en potensiell partner. 

Anonymkode: e5b68...e49

Jeg er enig med deg.

De fleste som får barn i dagens samfunn (med alle muligheter til å unngå det), får det jo fordi de ønsker det. Da blir det for dumt å påstå at man hadde vært like lykkelig uten. 

Anonymkode: 496ab...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig med deg.

De fleste som får barn i dagens samfunn (med alle muligheter til å unngå det), får det jo fordi de ønsker det. Da blir det for dumt å påstå at man hadde vært like lykkelig uten. 

Anonymkode: 496ab...c20

Men det vet man jo ikke før man har fått barna. Så nei det er ikke dumt å si, en med barn har erfaring med begge deler,en barnløs har kun erfaring med å ikke ha barn. 

Anonymkode: 5548a...24c

[Krølltopp84]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men det vet man jo ikke før man har fått barna. Så nei det er ikke dumt å si, en med barn har erfaring med begge deler,en barnløs har kun erfaring med å ikke ha barn. 

Anonymkode: 5548a...24c

Det er et litt vanskelig spørsmål ja, og jeg skjønner at noen kan reagere på at dere med barn sier at dere ikke kunne vært like lykkelig uten. Jeg er jo selv ufrivillig barnløs, men jeg kan jo heller ikke vite om jeg ville vært lykkeligere med barn. Så som du skriver så er det jo dere med barn som har opplevd begge deler og kan sammenligne det. Det er vanskelig for oss uten barn å tro noe som helst om en situasjon vi aldri får oppleve. Hmm, nei ikke så enkelt, dette 🧐

[AnonymBruker]

Krølltopp84 skrev (5 timer siden):

Det er et litt vanskelig spørsmål ja, og jeg skjønner at noen kan reagere på at dere med barn sier at dere ikke kunne vært like lykkelig uten. Jeg er jo selv ufrivillig barnløs, men jeg kan jo heller ikke vite om jeg ville vært lykkeligere med barn. Så som du skriver så er det jo dere med barn som har opplevd begge deler og kan sammenligne det. Det er vanskelig for oss uten barn å tro noe som helst om en situasjon vi aldri får oppleve. Hmm, nei ikke så enkelt, dette 🧐

Så si alle tråder jg leser om tema går noe ala elsker mitt barn eller barna og ville ikke byttet mot noe, MEN hvis jg aldri hadde fått dem så ville jg nok vært like lykkelig pga lite egentid and what not. 

For meg er konklusjonen da enkel- den kjærligheten man har til sine egne barn kan ikke sammenlignes med noe annet og må oppleves. Og her er den vesentlige tingen- de med barn har FÅTT oppleve det og akkurat det er jeg faktisk sjalu på og jeg gidder ikke høre fra dem at jg kan eller skal være like lykkelig uten 🙂. 

 

Anonymkode: e5b68...e49

[Krølltopp84]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2025 den 3.34):

Så si alle tråder jg leser om tema går noe ala elsker mitt barn eller barna og ville ikke byttet mot noe, MEN hvis jg aldri hadde fått dem så ville jg nok vært like lykkelig pga lite egentid and what not. 

For meg er konklusjonen da enkel- den kjærligheten man har til sine egne barn kan ikke sammenlignes med noe annet og må oppleves. Og her er den vesentlige tingen- de med barn har FÅTT oppleve det og akkurat det er jeg faktisk sjalu på og jeg gidder ikke høre fra dem at jg kan eller skal være like lykkelig uten 🙂. 

 

Anonymkode: e5b68...e49

Jeg forstår deg godt, den sjalusien kan jeg også ofte kjenne på❤️ Men jeg jobber med følelsene mine og håper jeg en dag kommer dit at jeg kan glede meg over at noen rundt meg blir gravide og får barn, selv om jeg ikke kommer til å oppleve det selv. Sorgen blir sikkert værende for alltid, men forhåpentligvis vil den føles svakere med tiden❤️🤞🏻

[skreppamedleppa]

Nå er jeg barnfri, jeg har hatt et valg og valgt det som er rett for meg så jeg kan ikke uten videre sette meg inn i mennesker som ikke har et valg, men må leve med at kroppen har tatt et valg for de. Men for min del er det bare +, med å ikke få barn (selvfølgelig fordi jeg ikke ønsker barn), 

Jeg er B menneske, har en jobb hvor jeg jobber ettermiddag/kveld. Allerede her ser jeg at jeg ville mistet en frihet, som er viktig for at jeg skal fungere optimalt. Og er ikke keen på å stå opp klokken umenneskelig tidlig i helger og ha våkennetter 

Dra på fjelltur når jeg vil og komme hjem fra fjelltur når jeg vil. Slippe å detalj styre alt men ha den sponatiteten til at det spiller faktisk ikke noe rolle om jeg kommer hjem fra fjellet kl 17 eller 23. Det bestemmer jeg helt selv.

Feriene mine er mine og jeg gjør det jeg ønsker og må ikke dra å besøke dyreparken, se kaptein Sabeltann og vente 8 timer i kø med andre barnefamilier som også står i kø.

Ingen barnebursdag, ingen leoslekeland eller hva det nå enn heter alle de greiene som jeg er sjeleglad jeg unngår.

Jeg kan spise alle måltider uten at en unge skriker fra toalettet "mamma kom å tørk meg". 

Nyte en kopp te i stillhet i mitt eget hjem når som helst så lenge jeg er hjemme. 

Bruke tid og energi på voksensamtaler og venner og mennesker som en ikke må snakke barnespråk til men ha meningsfulle samtaler slik jeg ser på definisjonen "meningsfull samtale", det vil ikke si å stå på butikken og forklare til en vrang 4 åring at de ikke får tyggis.

Egentid. Jeg ser jo hundrede klagetråder på kg hver uke omtrent at foreldre holder på å drukne og det som går igjen med de er at de savner egenntid. De ønsker å jobbe mindre, ha mer barnepass osv. De får ikke tiden til å gå opp og de ligger som noen sakkosekker etter barna har lagt seg totalt uten noe energi. Jeg sier ikke at de angrer på barna sine, men jeg anerkjenner at de både sier selv at det er knall tøft og jeg ser det på livene til de som har barn.

Spontanitet. Ja jeg planlegger stortsett ting men jeg kan om jeg ønsker være med på ting som ikke krever at jeg planlegger ut ifra et barn. 

Jeg har frihet fra barneskrik, mange får fødselsskader, det har jeg frihet fra, frihet fra foreldremøter, oppfølging av lekser osv, frihet fra alle bekymringer som følger med barn, bedre økonomisk frihet, (barn koster ekstremt mye).

Tid til å være kjæreste, venninne, søster, frivillig og andre viktige og meningsfulle roller jeg har uten at jeg må strekke meg i alle bauer og kanter og likevel føle jeg kommer til kort fordi det å være mor krever så mye.

 

Forøvrig kan jeg anbefale denne tråden 

Om en ser bort fra all kranglingen så er det en god pekepinn på at de fleste lever veldig gode liv uten barn.

Men igjen dette er sett ifra ståstedet til frivillige barnløse/barnefrie. Det er umulig å sette seg inn i hvordan det oppleves for de som ønsker barn like umulig som det er for foreldre å sette seg inn i hvordan det er å aldri ønske seg barn. Jeg har full respekt for at det kan oppleves sårt, fryktelig vanskelig å ikke ha et valg❤️