Ungen hører aldri etter

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Uff stakkar liten, jeg har feilet skikkelig 

Anonymkode: ee833...a93

Neida..de fleste har vært der du er noen gang...ikke verdens undergang dette....

Du ser du er på feil kurs og spør om hjelp...tross i at du trolig er fullstendig utslitt😄..vil si du er halvveis til mål jeg...dette fikser du!🌹

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi sliter med det samme med vår som snart blir 4.

Noen råd når han løper avgårde og det potensielt er farlige situasjoner rundt? F.eks. når vi parkerer og skal gå til lekeplassen. Så får han beskjed om å vente på oss, jada, så går det 3 sekunder, og så har han løpt avgårde. Og han stopper ikke selv om vi brøler heller. Han løper rett mot bryggekanten og andre bratte stup. 😱

Anonymkode: 34663...afa

Har hatt en sånn, ga han ikke beskjed om å vente, men passet på at vi tok han ut av bilen til sist feks. Kunne ikke ta sjanser på at han på mirakuløst vis skulle høre etter. Han fikk også beskjed om å leie om det var ved vann eller lignende. 

Anonymkode: 0aaed...389

[Oxytenis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjeft fungerer ikke. Du kan kjefte og gi konsekvenser, men hun er en 4-åring med sterk vilje. Hvordan skal det gå når hun blir 16 år? Jeg ville vært rolig, tålmodig og gitt slækk. Gi henne en grunn til å komme hjem. «Når du skal hjem skal vi lese den boken du liker då godt». «Jeg har kjøpt det pålegget du liker så godt, har du lyst til å hjelpe meg med å finne det frem?», «Jeg vedder på at du ikke kan komme til huset raskere enn jeg kan». Om det ikke fungerer med en gang må du gi henne tid. Barn er ikke lydige soldater som kommer når man gir ordre, mange har utrolig sterk vilje som ikke blir mindre av å føle seg kuet. 

Anonymkode: 51156...044

Dette! En 4-åring trenger ofte støtte og hjelp, gjør veien hjem til et lite eventyr, si at du tror du så rampenissen/en hare/noe gøy, eller trenger hjelp til å vaske speilet eller hva som helst. «Kom så går vi hjem og koser oss med å lage hytte i sengen/under bordet og leser bok der» eller «kom kom, vet du hva jeg fant hjemme? En magisk leke! Som blir levende om du bader med den.» de er ikke så vanskelige å begeistre bare du virker begeistret selv😂

[proghodet]

https://bufdir.no/Foreldrehverdag/Smabarn/Derfor_trasser_barnet_ditt___og_slik_takler_du_det/

[LastSummer]

Har en helt lik 4åring. Satser på at det er en fase. Men du har min sympati. Det er vanskelig å handle rasjonelt når det står på. Krangling gjør vondt verre.

Anbefaler denne

https://www.norli.no/hvordan-snakke-sa-barn-vil-lytte-lytte-sa-barn-vil-snakke?gclid=Cj0KCQjwub-HBhCyARIsAPctr7ykxxyl2mZttaCxaPxyRyav_R1Rb28KTjuOL63yigRr3DIL2hGU9IAaAqlFEALw_wcB

[indigob]

Det er som å lese om min yngste sønn for 2 år siden! Han var helt lik ! det var forferdelig og jeg husker hvor sint man blir. Det vrenger deg inni hjertet. Jeg synes at folk svarer frekt og er stygge mot deg her på tråden . Jeg tror ikke at det er din skyld. En 4 åring begynner å bli mer selvstendig og det er naturlig at hun tester grenser og har egen vilje. Hun vil ikke hjem fra lekeplassen , legge seg osv rett og slett fordi at hun heller vil leke, være oppe og gjøre andre morsomme ting. Denne fasen var over for min sønn når han ble 6 år. han er ikke slik i dag. Han tar beskjeder, er ydmyk og hører etter. Jeg tror bare at du må væte tydelig på grenser nå og gi det tid, så går det over av seg selv. når 

[AnonymBruker]

Da min eldste var på samme alder hjalp det ofte å gjøre ting til en lek. Hvis han ikke ville kle på seg så lekte jeg at jeg var en «kle-på-robot» og lagde rare lyder. Hvis han ikke ville gå til bhg lekte vi at vi var i et supermario spill og hoppet på fiktive skilpadder og samlet fiktive mynter underveis. 

Men, hvem har ork til å gjøre det hele tiden? Ikke jeg, derfor ble det ofte raserianfall også. Mitt beste tips er å velge dine kamper med omhu, gi litt mer løse tøyler der det ikke er så viktig og prøv å godta at det er en periode dere må igjennom. Du har ikke feilet selv om hun oppfører seg sånn, det er en helt naturlig del av utviklingen. Så lenge dere foreldre stort sett er stødige og fornuftige så går det over etterhvert. 

Og enda et tips: tre dager borte fra vennen er for lenge for en som er så liten. Konsekvenser bør være umiddelbare og konkrete (enklere sagt enn gjort, jeg vet).

Anonymkode: 954a6...43c

[AnonymBruker]

Utrolig hvordan telletrikset har fungert hos oss langt opp i alder faktisk 😅 Altså, Nå må du komme innen jeg har telt til 20!» Så lettlurte altså 😅

Anonymkode: 3baaa...025

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ungen hører ikke etter. Altså hun gjør virkelig ikke som hun får beskjed om! Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lenger. Dette blir gjort:

- "på tid", når vi har øyekontakt og konverserer, snakker vi om noe som skal skje. F. Eks idag ville hun dra til naboen å leke. Av erfaring kommer hun ikke når jeg roper etter å ha blitt forberedt. Jeg sa at hun får lov å dra til naboen å leke, men da er det viktig at du kommer inn, når jeg sier du skal komme inn. Jada helt i orden. Jeg drar for å hente barnet. Hun nekter selvsagt og løper fra meg. Hun kommer ikke når jeg sier det. Jeg gir henne alternativ om hun skal komme ned fra lekestativet eller om jeg skal hente henne. Hun lager grimase og jeg går inn og henter henne, noe som resulterer i tjue min raserianfall hjemme. Hun kaller meg stygge ting, jeg aner ikke hvor hun har disse ordene fra, kaster ting på meg, sier hun ikke liker meg lenger, at jeg slår, at jeg er fæl og at hjertet hennes har sprukket. Det endte med at jeg måtte gå ut av rommet etter å ha plassert aka kastet henne i sengen uten et ord. 

At hun ikke hører etter skjer hele tiden. 

Jeg gir klare beskjeder, pleier ofte å avtale med henne på forhånd. Jeg forbereder henne, og sier hun feks at hun har det gøy og vil leke mer, sier jeg noen ganger at det er ok. 

Hun sier ofte unnskyld og at hun skal høre etter. Det er bare bs, for neste øyeblikk lar hun være å høre etter. 

Jeg blir klart veldig sint av at hun ikke kommer, og jeg skal innrømme at jeg holder henne litt ekstra hardt i armen fordi jeg blir sint. Noe som ikke er greit. 

Altså ingenting hjelper. Uavhengige trusler er ikke meg, men jeg vurderer det, Disse naturlige konsekvensene fungerer virkelig ikke. 

Konsekvensen er idag at hun ikke får dra til naboen å leke på tre dager, fordi hun ikke hørte etter da jeg sa hun skulle inn. 

Føler jeg er helt håpløs. 

Er det noen som har erfaring med dette? Hun er fire år. 

Anonymkode: ee833...a93

1. Du er ikke konsekvens - det jobber i mot deg. 

2. Tre dager er ikke forståelig for 4 åringer

3. Vær føre var, bestem og en tydelig voksen. Ikke kom i situasjonen hvor du må løpe etter barnet osv. Det bare viser hvem som bestemmer - det er ikke deg.

[AnonymBruker]

DEN NAKNE GARTNER skrev (1 time siden):

1. Du er ikke konsekvens - det jobber i mot deg. 

2. Tre dager er ikke forståelig for 4 åringer

3. Vær føre var, bestem og en tydelig voksen. Ikke kom i situasjonen hvor du må løpe etter barnet osv. Det bare viser hvem som bestemmer - det er ikke deg.

Jøss, har du en oppskrift på hvordan man ikke skal komme i en situasjon hvor man må løpe etter barnet? Om barnet ikke stopper/kommer, så må man noen ganger faktisk fysisk innhente dem. 

Anonymkode: 0aaed...389

[Gjest WhisperingWind]

4 år😱

Herregud og så sint og aggressiv jeg tolker innlegget ditt. 

Du burde seriøst ta et COS kurs. 

Det er HELT normalt at 4 åringer tester grenser. På godt og vondt vil de teste deg og måten du reagerer på. At hun tilter når hun ikke får viljen sin er normalt.

Det er HER du skal bryte inn å vise at hun ikke får noe ut av å tilte. Hjelpe henne å regulerer følelsene hennes så hun kan takle de vanskelige følelsene bedre og bedre. 

Å straffe en 4 åring i flere dager er helt hinsides. De har ikke begrep om timer og iallefall ikke dager. 

 

Endret 16. juli 2021 av WhisperingWind

[Gjest WhisperingWind]

DEN NAKNE GARTNER skrev (2 timer siden):

1. Du er ikke konsekvens - det jobber i mot deg. 

2. Tre dager er ikke forståelig for 4 åringer

3. Vær føre var, bestem og en tydelig voksen. Ikke kom i situasjonen hvor du må løpe etter barnet osv. Det bare viser hvem som bestemmer - det er ikke deg.

😅 NR 3 Makes no sense🙊 Klart en småunge vil kunne løpe fra deg. Det er helt vanlig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Uff stakkar liten, jeg har feilet skikkelig 

Anonymkode: ee833...a93

Neida, vi har alle slitt skikkelig i disse periodene! Og vi har måtte føle oss frem, feile, bli mer sint enn vi orker - så har vi spurt andre om råd og funnet løsninger som faktisk funker for både samvittigheten, oppdragelsesstilen vår og for barnet! Så bare det at du spør her viser at du er åpen ❤️ 
 

Man handler gjerne først og fremst basert på slik man selv ble behandlet som barn, for man tenker det er «rett».

Anonymkode: 61943...528

[Gjest Albbas]

Jeg trodde du snakket om en 8-åring minst, utfra det du skrev i HI. Så er det en fireåring?? Du har altfor høye forventninger. En fireåring er ikke i stand til å love å oppføre seg sånn og sånn om en fremtidig situasjon, og holde lovnaden. De er impulsive og har umodne hjerner. Skal ikke komme med så mange råd, du har fått flere gode råd, men les og lær litt om fireåringer. Du forventer altfor mye. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ungen hører ikke etter. Altså hun gjør virkelig ikke som hun får beskjed om! Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lenger. Dette blir gjort:

- "på tid", når vi har øyekontakt og konverserer, snakker vi om noe som skal skje. F. Eks idag ville hun dra til naboen å leke. Av erfaring kommer hun ikke når jeg roper etter å ha blitt forberedt. Jeg sa at hun får lov å dra til naboen å leke, men da er det viktig at du kommer inn, når jeg sier du skal komme inn. Jada helt i orden. Jeg drar for å hente barnet. Hun nekter selvsagt og løper fra meg. Hun kommer ikke når jeg sier det. Jeg gir henne alternativ om hun skal komme ned fra lekestativet eller om jeg skal hente henne. Hun lager grimase og jeg går inn og henter henne, noe som resulterer i tjue min raserianfall hjemme. Hun kaller meg stygge ting, jeg aner ikke hvor hun har disse ordene fra, kaster ting på meg, sier hun ikke liker meg lenger, at jeg slår, at jeg er fæl og at hjertet hennes har sprukket. Det endte med at jeg måtte gå ut av rommet etter å ha plassert aka kastet henne i sengen uten et ord. 

At hun ikke hører etter skjer hele tiden. 

Jeg gir klare beskjeder, pleier ofte å avtale med henne på forhånd. Jeg forbereder henne, og sier hun feks at hun har det gøy og vil leke mer, sier jeg noen ganger at det er ok. 

Hun sier ofte unnskyld og at hun skal høre etter. Det er bare bs, for neste øyeblikk lar hun være å høre etter. 

Jeg blir klart veldig sint av at hun ikke kommer, og jeg skal innrømme at jeg holder henne litt ekstra hardt i armen fordi jeg blir sint. Noe som ikke er greit. 

Altså ingenting hjelper. Uavhengige trusler er ikke meg, men jeg vurderer det, Disse naturlige konsekvensene fungerer virkelig ikke. 

Konsekvensen er idag at hun ikke får dra til naboen å leke på tre dager, fordi hun ikke hørte etter da jeg sa hun skulle inn. 

Føler jeg er helt håpløs. 

Er det noen som har erfaring med dette? Hun er fire år. 

Anonymkode: ee833...a93

Nei. Konsekvensen er ikke det. Du praktiserer straff. Når du, som voksen, med all makten i deres relasjon, misbruker din makt til å hevne deg på en småunge?

Da trenger du hjelp. Nå. Ring kommunen og be om veiledning til positiv, ordentlig barneoppdragelse. 

Anonymkode: e5ff2...413

[MapleSirup]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvilke taktikker bruker du? 

Kampen om at hun skal inn og legge seg er en kamp jeg synes er viktig å ta. Særlig når andre kamper ikke er verdt å ta. 

Anonymkode: ee833...a93

Ser du har fått flere gode råd. Det går på sånne enkle ting som å se på hva som ikke fungerte i går..

Hvis man står og roper på noen som ikke kommer, så går man og henter dem mens man holder motet oppe. Ikke irritert når du kommer frem. Det er din skyld at du blir sur av å rope, ikke barnet.