Ungen hører aldri etter

[AnonymBruker]

Ungen hører ikke etter. Altså hun gjør virkelig ikke som hun får beskjed om! Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lenger. Dette blir gjort:

- "på tid", når vi har øyekontakt og konverserer, snakker vi om noe som skal skje. F. Eks idag ville hun dra til naboen å leke. Av erfaring kommer hun ikke når jeg roper etter å ha blitt forberedt. Jeg sa at hun får lov å dra til naboen å leke, men da er det viktig at du kommer inn, når jeg sier du skal komme inn. Jada helt i orden. Jeg drar for å hente barnet. Hun nekter selvsagt og løper fra meg. Hun kommer ikke når jeg sier det. Jeg gir henne alternativ om hun skal komme ned fra lekestativet eller om jeg skal hente henne. Hun lager grimase og jeg går inn og henter henne, noe som resulterer i tjue min raserianfall hjemme. Hun kaller meg stygge ting, jeg aner ikke hvor hun har disse ordene fra, kaster ting på meg, sier hun ikke liker meg lenger, at jeg slår, at jeg er fæl og at hjertet hennes har sprukket. Det endte med at jeg måtte gå ut av rommet etter å ha plassert aka kastet henne i sengen uten et ord. 

At hun ikke hører etter skjer hele tiden. 

Jeg gir klare beskjeder, pleier ofte å avtale med henne på forhånd. Jeg forbereder henne, og sier hun feks at hun har det gøy og vil leke mer, sier jeg noen ganger at det er ok. 

Hun sier ofte unnskyld og at hun skal høre etter. Det er bare bs, for neste øyeblikk lar hun være å høre etter. 

Jeg blir klart veldig sint av at hun ikke kommer, og jeg skal innrømme at jeg holder henne litt ekstra hardt i armen fordi jeg blir sint. Noe som ikke er greit. 

Altså ingenting hjelper. Uavhengige trusler er ikke meg, men jeg vurderer det, Disse naturlige konsekvensene fungerer virkelig ikke. 

Konsekvensen er idag at hun ikke får dra til naboen å leke på tre dager, fordi hun ikke hørte etter da jeg sa hun skulle inn. 

Føler jeg er helt håpløs. 

Er det noen som har erfaring med dette? Hun er fire år. 

Anonymkode: ee833...a93

[MapleSirup]

Du sloss med kraft mot en liten jente i trassalder.

Ro ned antall kamper du insisterer på å  vinne og prøv andre taktikker. 
 

[AnonymBruker]

Høres ut som en problematisk djevelunge. Du kan glede deg til hun blir større, blir nok ikke noe enklere da når hun allerede som 4 åring kaller deg stygge ting. 

Anonymkode: b27f3...1cf

[AnonymBruker]

Altså hun er fire år , virker som du forventer veldig mye av henne. 
Hva med å sende melding til naboen ti min flr feks så barnet blir forbredt og kan avslutte leken ?

Anonymkode: 20dea...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som en problematisk djevelunge. Du kan glede deg til hun blir større, blir nok ikke noe enklere da når hun allerede som 4 åring kaller deg stygge ting. 

Anonymkode: b27f3...1cf

Å rull inn du da, kom med noe tips isteden. Som det blir spurt om

Anonymkode: 20dea...130

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ungen hører ikke etter. Altså hun gjør virkelig ikke som hun får beskjed om! Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lenger. Dette blir gjort:

- "på tid", når vi har øyekontakt og konverserer, snakker vi om noe som skal skje. F. Eks idag ville hun dra til naboen å leke. Av erfaring kommer hun ikke når jeg roper etter å ha blitt forberedt. Jeg sa at hun får lov å dra til naboen å leke, men da er det viktig at du kommer inn, når jeg sier du skal komme inn. Jada helt i orden. Jeg drar for å hente barnet. Hun nekter selvsagt og løper fra meg. Hun kommer ikke når jeg sier det. Jeg gir henne alternativ om hun skal komme ned fra lekestativet eller om jeg skal hente henne. Hun lager grimase og jeg går inn og henter henne, noe som resulterer i tjue min raserianfall hjemme. Hun kaller meg stygge ting, jeg aner ikke hvor hun har disse ordene fra, kaster ting på meg, sier hun ikke liker meg lenger, at jeg slår, at jeg er fæl og at hjertet hennes har sprukket. Det endte med at jeg måtte gå ut av rommet etter å ha plassert aka kastet henne i sengen uten et ord. 

At hun ikke hører etter skjer hele tiden. 

Jeg gir klare beskjeder, pleier ofte å avtale med henne på forhånd. Jeg forbereder henne, og sier hun feks at hun har det gøy og vil leke mer, sier jeg noen ganger at det er ok. 

Hun sier ofte unnskyld og at hun skal høre etter. Det er bare bs, for neste øyeblikk lar hun være å høre etter. 

Jeg blir klart veldig sint av at hun ikke kommer, og jeg skal innrømme at jeg holder henne litt ekstra hardt i armen fordi jeg blir sint. Noe som ikke er greit. 

Altså ingenting hjelper. Uavhengige trusler er ikke meg, men jeg vurderer det, Disse naturlige konsekvensene fungerer virkelig ikke. 

Konsekvensen er idag at hun ikke får dra til naboen å leke på tre dager, fordi hun ikke hørte etter da jeg sa hun skulle inn. 

Føler jeg er helt håpløs. 

Er det noen som har erfaring med dette? Hun er fire år. 

Anonymkode: ee833...a93

Denne kampen vinner du når du forstår at du har lært henne å ikke høre etter!!! Alt kommer fra deg..

[AnonymBruker]

Fire åringer trasser litt. Hun vet utmerket godt forskjell på rett og galt, men lever i øyeblikket. 

Konsekvens av at hun ikke kom etter å ha vært hos naboen er å ikke la henne dra dit på en stund. Konsekvens av å kalle deg stygge  ting er å ignorere henne til hun velger å være hyggelig. Uansett hvor lang tid det tar. Neste gang hun vil deg noe får du si at du ikke vil gi xxx til jenter som kaller deg stygge ting, men at du skal tenke over det når du ser hun oppfører seg bedre. 

Anonymkode: ea3c3...ca3

[AnonymBruker]

ABM skrev (4 minutter siden):

Denne kampen vinner du når du forstår at du har lært henne å ikke høre etter!!! Alt kommer fra deg..

Opplys meg hvordan dette kommer fra meg? Jeg ber om råd her. 

Anonymkode: ee833...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Altså hun er fire år , virker som du forventer veldig mye av henne. 
Hva med å sende melding til naboen ti min flr feks så barnet blir forbredt og kan avslutte leken ?

Anonymkode: 20dea...130

Er det virkelig mye å forvente? Forberede godt på at hun skal inn snart, jeg kommer og henter, og hun skal komme uten å bli bært? Hvordan gjør folk det da? 

Eneste jeg ser for meg smoothere overgang er at jeg sier hun kan fortsette vannleken inne, noe som er uaktuelt nå som det var kveld. 

Anonymkode: ee833...a93

[AnonymBruker]

MapleSirup skrev (9 minutter siden):

Du sloss med kraft mot en liten jente i trassalder.

Ro ned antall kamper du insisterer på å  vinne og prøv andre taktikker. 
 

Hvilke taktikker bruker du? 

Kampen om at hun skal inn og legge seg er en kamp jeg synes er viktig å ta. Særlig når andre kamper ikke er verdt å ta. 

Anonymkode: ee833...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Høres ut som en problematisk djevelunge. Du kan glede deg til hun blir større, blir nok ikke noe enklere da når hun allerede som 4 åring kaller deg stygge ting. 

Anonymkode: b27f3...1cf

Dette hjalp ikke. 

Forhåpentligvis blir jeg ikke så gammel pga stress. 🧓 

Anonymkode: ee833...a93

[AnonymBruker]

Kjeft fungerer ikke. Du kan kjefte og gi konsekvenser, men hun er en 4-åring med sterk vilje. Hvordan skal det gå når hun blir 16 år? Jeg ville vært rolig, tålmodig og gitt slækk. Gi henne en grunn til å komme hjem. «Når du skal hjem skal vi lese den boken du liker då godt». «Jeg har kjøpt det pålegget du liker så godt, har du lyst til å hjelpe meg med å finne det frem?», «Jeg vedder på at du ikke kan komme til huset raskere enn jeg kan». Om det ikke fungerer med en gang må du gi henne tid. Barn er ikke lydige soldater som kommer når man gir ordre, mange har utrolig sterk vilje som ikke blir mindre av å føle seg kuet. 

Anonymkode: 51156...044

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Opplys meg hvordan dette kommer fra meg? Jeg ber om råd her. 

Anonymkode: ee833...a93

Hun har oppdaget at hun kan påvirke følelsene dine...du må ikke under noen omstendighet vise at hennes krumspring påvirker deg!

Du skal være den voksne som bestemmer....ikke en som danser etter hennes pipe..og slutt å forbered for mye og å snakke for mye om ting som skal skje!!!! 4 åringer lever i nuet! De tenker heller ikke på å unngå konsekvenser som inntreffer i morgen .....vær kort...og tydelig🌹

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kjeft fungerer ikke. Du kan kjefte og gi konsekvenser, men hun er en 4-åring med sterk vilje. Hvordan skal det gå når hun blir 16 år? Jeg ville vært rolig, tålmodig og gitt slækk. Gi henne en grunn til å komme hjem. «Når du skal hjem skal vi lese den boken du liker då godt». «Jeg har kjøpt det pålegget du liker så godt, har du lyst til å hjelpe meg med å finne det frem?», «Jeg vedder på at du ikke kan komme til huset raskere enn jeg kan». Om det ikke fungerer med en gang må du gi henne tid. Barn er ikke lydige soldater som kommer når man gir ordre, mange har utrolig sterk vilje som ikke blir mindre av å føle seg kuet. 

Anonymkode: 51156...044

Ok, da gjelder det å prøve å være positiv. Det gikk nok litt fort i svingen ista, jeg var sliten for hun hadde greid å vekke broren sin tre ganger som da tilslutt ikke klarte å sove. 

Takk for råd 😊

ABM skrev (8 minutter siden):

Hun har oppdaget at hun kan påvirke følelsene dine...du må ikke under noen omstendighet vise at hennes krumspring påvirker deg!

Du skal være den voksne som bestemmer....ikke en som danser etter hennes pipe..og slutt å forbered for mye og å snakke for mye om ting som skal skje!!!! 4 åringer lever i nuet! De tenker heller ikke på å unngå konsekvenser som inntreffer i morgen .....vær kort...og tydelig🌹

Takk for fint råd 😊 huff ja jeg begynte jo å grine etterpå. 

Anonymkode: ee833...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Ungen hører ikke etter. Altså hun gjør virkelig ikke som hun får beskjed om! Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lenger. Dette blir gjort:

- "på tid", når vi har øyekontakt og konverserer, snakker vi om noe som skal skje. F. Eks idag ville hun dra til naboen å leke. Av erfaring kommer hun ikke når jeg roper etter å ha blitt forberedt. Jeg sa at hun får lov å dra til naboen å leke, men da er det viktig at du kommer inn, når jeg sier du skal komme inn. Jada helt i orden. Jeg drar for å hente barnet. Hun nekter selvsagt og løper fra meg. Hun kommer ikke når jeg sier det. Jeg gir henne alternativ om hun skal komme ned fra lekestativet eller om jeg skal hente henne. Hun lager grimase og jeg går inn og henter henne, noe som resulterer i tjue min raserianfall hjemme. Hun kaller meg stygge ting, jeg aner ikke hvor hun har disse ordene fra, kaster ting på meg, sier hun ikke liker meg lenger, at jeg slår, at jeg er fæl og at hjertet hennes har sprukket. Det endte med at jeg måtte gå ut av rommet etter å ha plassert aka kastet henne i sengen uten et ord. 

At hun ikke hører etter skjer hele tiden. 

Jeg gir klare beskjeder, pleier ofte å avtale med henne på forhånd. Jeg forbereder henne, og sier hun feks at hun har det gøy og vil leke mer, sier jeg noen ganger at det er ok. 

Hun sier ofte unnskyld og at hun skal høre etter. Det er bare bs, for neste øyeblikk lar hun være å høre etter. 

Jeg blir klart veldig sint av at hun ikke kommer, og jeg skal innrømme at jeg holder henne litt ekstra hardt i armen fordi jeg blir sint. Noe som ikke er greit. 

Altså ingenting hjelper. Uavhengige trusler er ikke meg, men jeg vurderer det, Disse naturlige konsekvensene fungerer virkelig ikke. 

Konsekvensen er idag at hun ikke får dra til naboen å leke på tre dager, fordi hun ikke hørte etter da jeg sa hun skulle inn. 

Føler jeg er helt håpløs. 

Er det noen som har erfaring med dette? Hun er fire år. 

Anonymkode: ee833...a93

Hallo? Barnet er fire år! 
For det første funker ikke straff på barn, les deg opp på Bufdir sine sider. Anbefaler deg å lese om barn og trass og når man som forelder blir sint også. 

For å få barn i den alderen til å høre etter må du gi dem valg og engasjere dem. Det er eneste måten. Sier du «du skal komme nå fordi jeg sier det», så kan jeg love deg at ungen ikke kommer. «Vil du sitte på ryggen min på vei hjem eller skal vi løpe om kapp?» - her engasjerer du ungen og gir et valg. Med engasjementet flytter du fokuset fra leken og over til målet ditt. Det er det eneste som har fungert på vår 3/4-åring. Vi gjør dette i alt, med unntak av dagene der vi ikke har kapasitet og fantasi, og da blir det som oftest bare kaos og trass.

noe annet som må kommenteres:
Du DRAR med deg ungen - noe som skaper en enorm maktesløshet hos henne - skaper masse vonde følelser i henne, og så FORLATER du henne med de følelsene?? Det er jo virkelig første feilsteg i relasjonen deres, her må du stå i stormen og anerkjenne de vonde følelsene hun har. Du dro henne ut av lek. Bare fordi du tenker det var en avtale så er det allikevel vondt for henne. 

Anonymkode: 61943...528

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ok, da gjelder det å prøve å være positiv. Det gikk nok litt fort i svingen ista, jeg var sliten for hun hadde greid å vekke broren sin tre ganger som da tilslutt ikke klarte å sove. 

Takk for råd 😊

Takk for fint råd 😊 huff ja jeg begynte jo å grine etterpå. 

Anonymkode: ee833...a93

Jess..og du sliter deg ut på denne måten...

En annen ting....når hun sier unnskyld...så mener hun det! Hun klarer bare ikke følge opp unnskyldningen dagen etter...men det kan du hjelpe henne med!

Og 4 åringer serverer ikke BS-unnskyldninger...og "uavhengie trusler"?..ikke tenk på det en gang!!!!

Du er trolig for sliten til å se hvor du er på vei...ton ned og følelsesbruken nå og vær tydelig...og har du først tatt en fight..har du ikke råd til å tape!!!🌹🌹

[AnonymBruker]

Vi sliter med det samme med vår som snart blir 4.

Noen råd når han løper avgårde og det potensielt er farlige situasjoner rundt? F.eks. når vi parkerer og skal gå til lekeplassen. Så får han beskjed om å vente på oss, jada, så går det 3 sekunder, og så har han løpt avgårde. Og han stopper ikke selv om vi brøler heller. Han løper rett mot bryggekanten og andre bratte stup. 😱

Anonymkode: 34663...afa

[AnonymBruker]

anbefaler deg virkelig å ta kontakt med familiesenter i kommunen hvis det finnes. de fleste kommuner har noe slikt. der kan det gis veiledning. 

det finnes ogås noe som heter cos- kus. anbefaler dette. 

Hvis du ønsker sommerlektyre kan du lese boka "se barnet innenfra". 

så små barn responderer veldig dårlig på så lange straffer som så mange dager uten å besøke venn.da er det lett at de ikke forstår årsak-virkning, og generelt er det få som lærer av dette. 

de responderer bedre på korte- umiddelbare. samtidig så er det nok heller ikke der du bør starte. prøv å snu det til noe positivt. som at hvis du kommer raskt når jeg roper skal du på x I belønning, eks is etter middag. d

I den alderen kan de også ha vanskelig med overganger, og de ønsker ofte å bli ferdig med det de holder på med. hvis de leker fint så kan de også "zone" seg inn i leken, slik at de faktisk reelt ikke får med seg. da er det bedre å ta en hånd, få kontakt og så gi beskjeden. la hun også få eks et minutt på å avslutte, ikke at hun må slutte tvert om. 

Anonymkode: 9a36f...4fe

[AnonymBruker]

La henne føle at hun får et valg. Eks: vil du leke mer i ti minutter nå, og ta kveldsbadet, eller vil du bli med nå og ta kveldsbadet? Når du skal hente fra naboen. 
 

Eller: vil du spise kveldsmat først og så bade, eller bade først og så kveldsmat? Kanskje ikke det beste eksempelet pga rutinene, men et eksempel.

eks: vil du ha på de grønne vottene eller de rosa vottene? Om hun F eks ikke vil kle på seg til utelek osv. 

Anonymkode: 57290...895

[AnonymBruker]

Uff stakkar liten, jeg har feilet skikkelig 

Anonymkode: ee833...a93