Skolens forfall?

[millemei]

Jeg lurer på hvilke tanker foreldre sitter igjen med etter møte med skolen. Jeg har snakket med flere venninner som er ganske sjokkert over hvor lite barna faktisk lærer og kan i dag kontra slik det var da vi gikk på skolen.

Jeg skulle hjelpe en 10 år gammel gutt (5.klasse) med engelskleksen. Han skulle skrive lange setninger og visste ikke en gang hvordan man skrev " jeg" altså I og "har" have. Helt elementere ting som en skulle tro var en av de første tingene man lærte på skolen.

Leksene hans blir ikke alltid samlet inn og rettet sier han, og han må aldri rette verken lekser eller prøver de har hatt.

Hvordan i granskauen skal de lære noe da?

Jeg husker mang en dag jeg satt og skrev ord om igjen og om igjen på en linje når jeg hadde skrevet feil. Jeg syntes dette var veldig kjedelig da, men er glad for det nå. Ellers hadde jeg aldri lært hvordan ordene skal skrives.

Leksene er ofte fulle av skrivefeil, men ikke et ord fra læreren om det, bare kjempeflott uansett.

Jeg hørte en elev si at det ikke var noen vits i å gjøre seg flid med leksene fordi man fikk jo bare stjerne og kjempeflott uansett.

Jeg leste alltid godt på leseleksene mine, for dagen etter ble vi alltid hørt og noen måtte lese høyt for resten av klassen. Dette lærte vi av.

Mange barn i dag har store problemer med lesingen langt opp i skoleårene.

Det er fakta at flere og flere har problemer med både lesingen og skrivingen i dag, men spørsmålet er da hvorfor det ikke blir gjort noe med det. Skal vi som foreldre godta at dette er utviklingen?

[Far til 2]

Jeg er enig med deg.

Jeg har ved flere anledninger tatt opp enkeltsaker som jeg synes er for dårlig utført av barna (kansje jeg er for streng). Svaret er det samme hver gang fra lærerene om at "det er ikke dårligere enn mange andre". Om dette er standarden som legges til grunn er jeg dypt bekjymret. Det er nok slik at vi alle har våre "favoritt fag" og er beste i nettp det. Men barn på det alderstrinnet du beskriver bør også i mine øyne ha et høyere nivå.

Jeg tror at kravene som settes er for dårlige, om det finnes krav i det hele tatt. Og om kravene ikke blir nådd blir det mer eller mindre børstet under teppet.

men jeg kan ikke legge lista vesentlig høyere for egne barn enn det andre barn opplever fra skolen. Vet derfor ikke helt hva jeg skal gjøre.

[Gjest Gjest]

Jeg skulle hjelpe en 10 år gammel gutt (5.klasse) med engelskleksen. Han skulle skrive lange setninger og visste ikke en gang hvordan man skrev " jeg" altså I og "har" have. Helt elementere ting som en skulle tro var en av de første tingene man lærte på skolen.

←

Jeg er enig i at disse ordene bør være kjent før de begynner å skrive egne setninger. Allikevel er ikke enkeltord det første en lærer. Det er enklere å begynne med begreper, og jobbe seg ned til ordnivå senere.

Leksene hans blir ikke alltid samlet inn og rettet sier han, og han må aldri rette verken lekser eller prøver de har hatt.

Hvordan i granskauen skal de lære noe da?

Jeg husker mang en dag jeg satt og skrev ord om igjen og om igjen på en linje når jeg hadde skrevet feil. Jeg syntes dette var veldig kjedelig da, men er glad for det nå. Ellers hadde jeg aldri lært hvordan ordene skal skrives.

Leksene er ofte fulle av skrivefeil, men ikke et ord fra læreren om det, bare kjempeflott uansett.

Jeg hørte en elev si at det ikke var noen vits i å gjøre seg flid med leksene fordi man fikk jo bare stjerne og kjempeflott uansett.

←

Jeg antar at læreren har oversikt over hvordan leksene er blitt gjort, selv om det ikke nødvendigvis samles inn og rettes. Ofte gjennomgås leksene felles slik at barna sammen finner svarene. Om det ikke er rettskriving som er et av målene i forbindelse med leksene blir ikke nødvendigvis rettskrivingen rettet på. Det er viktig at barna fokuserer på det som er viktig i forbindelse med leksene, ikke å henge seg opp i rettskrivingen. (Rettskrivingen jobber en også med, bare så det er sagt.) Det fungerer ikke for alle å skrive ord om og om igjen, og ofte vil det bare gi en dårlig assosiasjon til skriving. Dette vil vi selvfølgelig unngå.

At noen får kjempeflott uansett hvordan leksene blir gjort blir helt feil. Læreren bør ha oversikt over hvor barnet ligger og kunne se om h*n har brukt god tid på leksene.

Jeg leste alltid godt på leseleksene mine, for dagen etter ble vi alltid hørt og noen måtte lese høyt for resten av klassen. Dette lærte vi av.

Mange barn i dag har store problemer med lesingen langt opp i skoleårene.

Det er fakta at flere og flere har problemer med både lesingen og skrivingen i dag, men spørsmålet er da hvorfor det ikke blir gjort noe med det. Skal vi som foreldre godta at dette er utviklingen?

←

Å lese høyt for resten av klassen skaper altfor mye negativt press på barna. Vi hører barna, men presser dem ikke til å lese høyt for de andre. Dessuten er det lite gunstig bruk av undervisningstiden. Lesing er et av de viktigste målene i skolen for tiden. På skolen der jeg jobber er leseopplæringen i fokus fra 1. trinn, og vi scorer godt på lesetester. (Et spørsmål; har du tall på at flere har problemer med lesing og skriving?)

Jeg mener at foreldre ikke skal godta dårlig undervisning, men jeg tror ikke at det er gunstig å gå tilbake til slik det var før.

[Gjest Kongla]

Jeg fikk nå aldri dårlige assosiasjoner til skriving fordi jeg måtte rette feilene mine. Jeg jobber som assistent i skolen og ser tydelig dette problemet som millemei beskriver.

Hva var det som var så problematisk med den måten undervisningen foregikk på før da?

Det ble da folk av oss!

Selvfølgelig endrer ting seg hele tiden, og skolen må følge med utviklingen slik som resten av verden.

Men når alt skal bli så pedagogisk riktig, og alt skal være så positivt, harmonisk, trygghet og bla bla.. synes jeg det ofte blir mer pjatt på papiret enn det blir i praksis.

Hva lærer egentlig barna i dag da?:klø:

Skal man ikke lære av sine feil? Og hvordan lærer man av sine feil hvis man ikke vet at man har begått noen? Og dette gjelder mer enn bare rettskriving...

[Mopsi]

Det stemmer nok godt det.. Jeg studerer selv til å bli lærer og syntes at nivået på enkelte skoler er helt

Hadde prakisis med sjette klassinger og ble overrasket over at de ikke visste forskjellen mellom 100 og 1000... Og i norsk fikk vi beskjed at vi ikke skulle rette på, men bare se på innholdet??

[Gjest Gjest]

Det er ikke så mange årene siden det holdt å ha 2 ved opptak til lærerstudiet for å komme inn.

Hvordan skal de da kunne bli gode lærere?

[Gjest Fruktfat]

og jeg som har gruet meg til mine fremtidige barn skal begynne på skole og jeg må hjelpe dem med lekser, men etter å ha lest dette er jo ikke det noe problem!

er det virkelig sånn?? er det ikke viktig med rettskriving? skal ikke lekser bli rettet?

hva er vitsen da?

[Gjest Gjesten]

Det er ikke så mange årene siden det holdt å ha 2 ved opptak til lærerstudiet for å komme inn.

Hvordan skal de da kunne bli gode lærere?

←

Heilt, totalt latterleg argument! Men det er no så si sak, her er det snakk om pedagogiske retningar, og kva som står i læreplanane og kva som er kriteria for kunnskapsmåling på dei ulike nivå. Og der må de nok rette den rettferdige harmen mot Utdanningsdepartementet og andre skrivebordspedagogar. Det er ikkje sikkert at alle lærarar er einige i denne typen pedagogikk heller, eller i denne typen vurdering, men dersom den pedagogiske straumen i tida er snillismen, så må ein nesten følge det. Og dessverre har læraryrket blitt fylt med så mykje anna dei siste åra at dei færraste lærarar har tid til å ta inn alle lekser og sjekke alt i alle fag kvar einaste dag.

Er det ikkje på tide å la skulen vere i fred ei lita stund? No kjem ein ny reform, før det første kullet som har gått heile skulen under L- 97 er ferdig med ungdomsskulen. Bør ein ikkje evaluere den gamle læreplanen før ein lagar ein ny? Og kva med det faktum at dei landa som scorar høgast på PISA undersøkinga ikkje har hatt nye reformar kvart 10. år? Bør ein ikkje snart innsjå at alle desse nye reformene tar så masse tid at det ikkje er tid igjen til undervisning?

[Gjest Gjesta]

Kunnskapsnivået er helt elendig, og jeg merker meg at jeg og Far til 2 for en gangs skyld er relativt enige i en sak.

I min datters klasse blir leksene så godt som aldri sjekket, fikk vi beskjed om på siste foreldremøte, for de praktiserte ansvar for egen læring som de så fint kalte det. Så om ikke jeg som forelder sjekker at arbeidsplanen er gjort ferdig, kan jenta gå gjennom hele sjuende uten å ha gjort en eneste lekse. Galskap. Jeg er sjeleglad for at Clemet nå blir avsatt som utdanningsminister. Alt har bare blitt veldig mye verre de siste årene.

[Mini_me]

På ungenes skole er det retting av alt skolearbeid, både diktater og mattelekser. Alt blir samlet inn, og en vurdering eller kommentar blir skrevet ned. Ungene skriver fortellinger, leser på gloser og øver på dikater både i engelsk og norsk. Syns lærerne på skolen de går på gjør en god jobb!!:rosasmil:

Så jeg tro nok at det er helt ulike praksis på skolene rundt om i landet.

Alle elsker å ha meninger om skolen....

[Gjest Gjesten]

Men når meinar du Tex at ungar skal ta ansvar for si eiga læring då? Og kva skal vere foreldra sitt ansvar? Så vidt eg veit er det faktisk foreldra som har hovudansvaret for læring, og så skal skulen hjelpe til...

[Gjest Gjest]

Jeg fikk nå aldri dårlige assosiasjoner til skriving fordi jeg måtte rette feilene mine. Jeg jobber som assistent i skolen og ser tydelig dette problemet som millemei beskriver.

Hva var det som var så problematisk med den måten undervisningen foregikk på før da?

Det ble da folk av oss!

Selvfølgelig endrer ting seg hele tiden, og skolen må følge med utviklingen slik som resten av verden.

Men når alt skal bli så pedagogisk riktig, og alt skal være så positivt, harmonisk, trygghet og bla bla.. synes jeg det ofte blir mer pjatt på papiret enn det blir i praksis.

Hva lærer egentlig barna i dag da?:klø:

Skal man ikke lære av sine feil? Og hvordan lærer man av sine feil hvis man ikke vet at man har begått noen? Og dette gjelder mer enn bare rettskriving...

←

Du hadde kanskje ikke problemer med skriving. Jeg vet om mange som har fått negative holdninger til skriving fordi de er så opptatt av å skrive korrekt. Jeg sier ikke at ikke det er viktig å skrive korrekt, faktisk synes jeg at det er kjempeviktig, men noen ganger er det innholdet som er viktig. Barn skal stimuleres til lese- og skrivelyst fremfor å være redde for å bli rettet på hele tiden. Selvfølgelig rettes barn i dag også, men ofte med blyant i margen, slik at barnet kan rette feilen og viske ut kommentaren.

Problemet før i tiden var at det var mange som falt utenfor "malen." Altfor mange hadde problemer med å følge en typisk "kateterlærer" som brukte rødpenn mer enn h*n lot barna prøve og feile.

Trygghet, positivitet og harmoni er selve grunnlaget for læring, så jeg er helt uenig i at det er pjatt.

[Gjest Gulltopp]

Jeg har faktisk hørt om lærerstudenter som ikke vet hvordan de skal undervise i matematikk. Det er slike ting som får meg til å ønske at allmennlærerutdanningen blir avskaffet, og at kun faglærere med pedagogikk får undervise.

Den norske skolen er i fritt fall, fordi alt skal foregå på elevenes premisser. Undervisningen skal være spennende og nyskapende, og elevene må for all del ikke kjede seg et eneste sekund. Gjør de det, er det læreren som ikke er kul nok og som ikke klarer å formidle stoffet på en underholdende måte. Man må heller ikke rette elevenes skrivefeil, for da kan de få dårlig selvtillit og bli skoletapere som faller fullstendig ut og reagerer med å skulke skolen til fordel for å henge på hjørnet og røyke hasj, dropper ut av skolen etter tiende klasse og ender opp som narkomane tiggere fordi skolen ødela selvbildet deres for evig og alltid ved å forsøke å lære dem noe. So what om ikke lille Per forstår gangetabellen, han er jo flink i gym, og kreativ er han også, og lager fine kruseduller i formingstimene, så ham blir det nok en habil kunstner av, og da trenger han ikke å beherske slike småborgerlige ting som rettskrivning og regning. Flinke elever skal ikke få lov til å lære mer enn det som står på ukeplanen at klassen skal lære den uken, for da kan jo, Gud forby, noen bli flinkere enn andre, og det er jo heller ikke bra for selvtilliten til de som etter endt ungdomsskole fremdeles sliter med å stave sitt eget navn. Jeg er fryktelig nysgjerrig på hvordan det kommer til å gå med disse barna når de blir voksne og skal ut i jobb, når det plutselig kommer noen og stiller reelle krav til dem og forteller dem at man ikke kan flyte på rekorden man satte i høydehopp på ungdomsskolen resten av livet, og at man faktisk er nødt til å gjøre en betydelig innsats for å komme noen vei. Da kan man virkelig begynne å snakke om at skolen har skapt samfunnstapere - nettopp ved hjelp av sin iherdige innsats for å IKKE skape slike. I rest my case...

Gulltopp - frustrert lektorstudent

[Gjest Gjest]

Kunnskapsnivået er helt elendig, og jeg merker meg at jeg og Far til 2 for en gangs skyld er relativt enige i en sak.

I min datters klasse blir leksene så godt som aldri sjekket, fikk vi beskjed om på siste foreldremøte, for de praktiserte ansvar for egen læring som de så fint kalte det. Så om ikke jeg som forelder sjekker at arbeidsplanen er gjort ferdig, kan jenta gå gjennom hele sjuende uten å ha gjort en eneste lekse. Galskap. Jeg er sjeleglad for at Clemet nå blir avsatt som utdanningsminister. Alt har bare blitt veldig mye verre de siste årene.

←

Ettersom datteren din jobber med arbeidsplan er det vel sannsynlig at arbeidet sjekkes mens hun jobber på skolen? (Ikke alt gjøres hjemme.) Selv prøver jeg å sjekke lekser hver dag, og synes det er viktig.

Du som forelder bør ta del i datteren din sitt arbeid, det er jeg helt enig med skolen i. Et godt skole-hjem samarbeid er svært nyttig!

Det er synd at du synes kunnskapsnivået er elendig. På skolen der jeg jobber er jeg ganske sikker på at nivået er høyt. Jeg blir i allefall imponert over hva de klarer!

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med deg Gulltopp.

Det sies også at det i norske skoler lages gråstein av diamanter.

[Gjest Gulltopp]

Du som forelder bør ta del i datteren din sitt arbeid, det er jeg helt enig med skolen i. Et godt skole-hjem samarbeid er svært nyttig!

Selvfølgelig skal foreldrene ta del i barnas skolegang (og noe annet er det vel heller ingen som har sagt her), men foreldre er hverken fagpersoner eller pedagoger, det er det lærere som er. Derfor er det også lærere som har hovedansvaret her, slik jeg ser det. Hvis det er så at de ikke er villige til å bære det ansvaret, står det dem jo fritt å finne seg et annet yrke.

[Gjest Gjest]

Jeg har faktisk hørt om lærerstudenter som ikke vet hvordan de skal undervise i matematikk. Det er slike ting som får meg til å ønske at allmennlærerutdanningen blir avskaffet, og at kun faglærere med pedagogikk får undervise.

Den norske skolen er i fritt fall, fordi alt skal foregå på elevenes premisser. Undervisningen skal være spennende og nyskapende, og elevene må for all del ikke kjede seg et eneste sekund. Gjør de det, er det læreren som ikke er kul nok og som ikke klarer å formidle stoffet på en underholdende måte. Man må heller ikke rette elevenes skrivefeil, for da kan de få dårlig selvtillit og bli skoletapere som faller fullstendig ut og reagerer med å skulke skolen til fordel for å henge på hjørnet og røyke hasj, dropper ut av skolen etter tiende klasse og ender opp som narkomane tiggere fordi skolen ødela selvbildet deres for evig og alltid ved å forsøke å lære dem noe. So what om ikke lille Per forstår gangetabellen, han er jo flink i gym, og kreativ er han også, og lager fine kruseduller i formingstimene, så ham blir det nok en habil kunstner av, og da trenger han ikke å beherske slike småborgerlige ting som rettskrivning og regning. Flinke elever skal ikke få lov til å lære mer enn det som står på ukeplanen at klassen skal lære den uken, for da kan jo, Gud forby, noen bli flinkere enn andre, og det er jo heller ikke bra for selvtilliten til de som etter endt ungdomsskole fremdeles sliter med å stave sitt eget navn. Jeg er fryktelig nysgjerrig på hvordan det kommer til å gå med disse barna når de blir voksne og skal ut i jobb, når det plutselig kommer noen og stiller reelle krav til dem og forteller dem at man ikke kan flyte på rekorden man satte i høydehopp på ungdomsskolen resten av livet, og at man faktisk er nødt til å gjøre en betydelig innsats for å komme noen vei. Da kan man virkelig begynne å snakke om at skolen har skapt samfunnstapere - nettopp ved hjelp av sin iherdige innsats for å IKKE skape slike. I rest my case...

Gulltopp - frustrert lektorstudent

←

Dette var så langt unna min hverdag som det går an! At noen slipper å lære gangetabellen eller at de flinke ikke får gjøre mer arbeid er latterlig! Undervisningen skal TILPASSES den enkelte elev. Det betyr at hvis lille Per sliter med matematikken så skal han få ekstra støtte til å klare det. Det betyr også at de flinke hele tiden også skal få arbeid som gir dem noe å strekke seg etter. Det betyr IKKE at barna slipper gjennom skolen uten å behøve å gjøre en innsats. Langt i fra.

Undervisningen skal ikke alltid være underholdning, nei. Selvfølgelig legger vi opp undervisningen så den er inspirerende og motiverende, og ja, jeg synes det er en dårlig lærer dersom h*n ikke får til dette. Hva er galt i positiv undervisning?

Det er sjelden jeg blir provosert, mye fordi det er så mange rykter og "myter" om skolen og lærere, men at en lektorstudent har så liten innsikt provoserer meg kraftig! Ofte kommer kommentarer om at den gamle undervisningsmetoden var bedre fra de som faktisk var nokså skoleflinke. Jeg velger å fokusere på ALLE barna.

(Forresten, jeg har hørt mye rart om andre yrker, men jeg skjærer ikke alle i samme yrke under en kam likevel.)

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig skal foreldrene ta del i barnas skolegang (og noe annet er det vel heller ingen som har sagt her), men foreldre er hverken fagpersoner eller pedagoger, det er det lærere som er. Derfor er det også lærere som har hovedansvaret her, slik jeg ser det. Hvis det er så at de ikke er villige til å bære det ansvaret, står det dem jo fritt å finne seg et annet yrke.

←

Jeg mente ikke noe negativt i dette! Jeg ville bare poengtere at det var viktig. Som jeg skrev i innlegget sjekker jeg alltid lekser!

[Varja]

Jeg tenkte en stund på å sende datteren på privatskole, men etter å ha blitt kjent med andre foreldre her i nabolaget som skryter av den lokale skolen vår, så tror jeg at jeg vil satse på den likevel. De har ikke klasser her, men en stor elevgruppe som de deler inn i smågrupper i forskjellige fag. På den måten kan de også tilpasse undervisningen bedre til den enkeltes nivå. Ser også mange fordeler med at hun får venner i nabolaget her og at skolen er i nærmiljøet.

Uansett hvilken skole vi sender henne til så har jeg tenkt å bidra til vår datters utdannelse selv også. Det har jeg tenkt å gjøre ved å fortsette å lese mye for henne, ta henne med på biblioteket og ut i naturen og prate om planter og dyr f. eks. Når hun blir litt eldre kommer vi til å gå på teater og konserter for barn, på museum og reise på ferie til England (når hun begynner å lære engelsk). Vil selvfølgelig også lære henne så svømme, lage mat og håndarbeid (hvis hun interesserer seg for det). Husker fra jeg selv var liten, lærte masse fra både foreldrene og besteforeldrene mine som supplerte det jeg lærte på skolen.

[gaja]

slettet

Endret 12. januar 2006 av gaja