jeg holder på å miste grepet

[Gjest Lifewillneverbethesame]

Så er det her igjen, da. Jeg vet jeg burde vite bedre, at jeg sansynligivis ikke fortjener annet også videre, men nå er det slutt - igjen. Dette er 13. gangen det ryker, og nå er hun off med en annen.

Det siste året har vi egentlig ikke vært sammen, jeg flyttet ut sist sommer etter at jeg ble dumpet via MSN. Hun stakk til byen tidlig på morgenen og valgte å dumpe meg via en interetcafé. Med ordre om å flytte ut i løpet av en kveld, en fantastisk bragt når man tenker på at alt innboet stort sett var mitt, så var det inge annen utvei enn å søke hjelp hjemmefra.

Måneden etter dro jeg til andre siden av landet for å gå på skole, men det viktige her er at dagene før jeg dr så var vi sammen på tur og diskuterte situasjonen. Vi hadde det strengt tatt veldig fint, det ble ytret at man var tross alt glade i hverandre og at det sansynligvis kunne la seg reparere. De er i alle fall ingenting annet JEG vil.

Jeg reiste fra byen med egen bil, en tur som tar ca 24 timer. På denne ture så ringte hun stort sett hele tiden. Jeg valgte og å tilbringe et par døgn hos min onkel i Bodø før jeg fortsatte videre. Hun ringte stort sett hver annen time i løpet av begge dagene, dag som natt. Siste dagen så kommer denne setningen; "Vi har det stort sett veldig bra, du og jeg, vi trenger bare litt stabilitet. Jeg elsker deg.", og hun legger på med en gang.

De neste måmnedene er det stort sett på same viset.

Helt frem til oktober, da blir jeg bedt om å ta helgefri og komme meg ned til henne fort som overhodet mulig. Akkurat den aktuelle helgen lot det seg ikke gjøre, men jeg forsikret hene om at helgen etter var kun vår. Jeg ante lykke på andre siden av telefonen. Billett ble kjøpt for siste bit av studielånet, alt var klart - men tirsdagen før jeg skal dra så er tonen en helt annen. Da var det plutselig best at jeg ikke kom.

Frustrasjonen stiger i taket.

De neste ukene er litt så som så-kontakt igjen, men det løsner seg med et brak nærmere desember måned.

Da ringer hun meg en kveld mens jeg sitter og gjør arbeid på skolen mens hun hylgråter. Jeg fatter jo så absolutt at noe er galt, og forsøker få henne til å roe seg.

Kanskje jeg burde sagt nei til å være trøst og hjelp akkurat der og da, men hvordan kan jeg? Jeg elsker jenta.

Det viser seg at de handler om at den fyren som hun i en tidligere samtale har beskrevet som "et bedre tilbud", faktisk har greid å påføre henne ganske heftige problemer via sex. Og dette snakker vi om hele kvelden. Dagen etter og. Plutselig er telefonstormen igang igjen.

For å demonstrere, vi snakker om fire timers samtaler i mobil. Gjerne flere ganger i uken. Det ekstreme er ti timer i løpet av et døgn. Og jeg savner hene selvfølgelig bare mer og mer, for jeg føler strengt tatt a alt går rette veien.

Til jul reiser jeg hjem på juleferie, hun ringer i et besatt kjør fra jeg kommer på bussen til flyplassen, mens jeg er på Gardermoen, fra jeg kommer meg fra Flesland og hjem til mine foreldre, og til jeg er hjemme hos henne. Hele tiden med akkurat det for øyet; nårtid jeg kan komme til henne. Det ender med overnattelse, faktisk ganske trivelig og litt kos. Ingen sex. Jeg tror vi begge bare ville ha nærhet. Je ville i alle fall bare ha henne.

Så blir det romjul, og da knaser alt sammen igjen. På toppen av det hele så dukker det opp en annen fyr som tidligere har drevet med ganske heftig beilertendenser mot henne (som hun benekter, antageligvis fordi hun ikke skjønte det) og som hele tiden har hatt en slags personlig vendetta mot meg. Blant annet med skjulte oppringinger og fjas.

Men jenta er fast klar på at det ikke er annet en vennskap.

Nyttårsaften skal jeg være sammen med noen kompiser i byen, men på veien dit greier jeg å havne hos min egen ex fra mange år tilbake. Vi har noen uker tidligere løst opp i en saftig floke som omhandlet slutten på vårt forhold, og hun har poengtert ganske kraftig at jeg har mye å hente hos henne. Jeg har kategorisk avvist henne pent og bestemt og lagt alle kort på bordet om åssn ting funker.

Alikevel greier jeg å havne til sengs med henne på under to minutter etter at jeg kommer til henne.

Denne opplevelsen er ganske heftig opprivende for meg, jeg føler meg utro, som et svin, ødelagt og totalt beyound all fornuft.

Og forsøker desperat å få bedre tone med meg og hun jeg faktisk vil ha. jeg får ikke snakket med henne, men jeg sender en sms nå og da.

6. januar får jeg svar. "B har byttet telefonnummer, vær så snill og ikke send flere meldinger!" Jeg blir såklart litt sjokkert, men etterhvert ganske forbannet. Jeg nekter plent å la meg avfeie slik, og drar opp til henne. Der står sjokkerende nok bilen til denne nye fyren, han som bare er kompis. Tusen tanker snurrer og jeg legger to og to sammen - og får fem. Jeg ringer på, null svar. Jeg treffer kun hennes foreldre som lyver og sier hun ikke er hjemme. Jeg hører henne da i kjelleren.

Noen uker etter er jeg på skolen igjen, og en kveld mens jeg er på jobb så ringer det. Gjett hvem. det blir lite jobb den kvelden, vi tilbringer flere timer i telefonen enn noensinne. Hun oppdaget visstnok at jeg hadde rett om fyren, hun påstår hun ikke var ute etter annet enn vennskap - mens han hadde helt andre planer. Alle mine profetier slo til, og han greide faktisk gjøre alle triksene som jeg poengterte at han ville gjøre. Absolutt alle.

jeg reiser ned til Haukeland igjen i påsken for en operasjon, og treffer henne igjen. Akkurat samme maset som det var til jul og også denne gangen er jeg hos henne. Denne gangen greier vi også å havne på langtur til østlandet og Kristiansand i min bil, fordi vi trengte å komme oss vekk. Og under denne turen er alt bare himmelen og flott. Framtidsplaner blir diskutert. Kyss blir utdelt. Kos og koseord blir vekslet. Seng blir koseplass nummer en på hotellet.

Vi drar hjem, to uker etterpå er alt helvete igjen.

Etter at skolen var ferdig så flyttet jeg hjem igjen. Jeg skal begynne skole på østlandet om få dager, og har virkelig sett frem til dette i lang tid. Alt er egentlig i orden, jeg har fått meg boplass, økonomien er i orden, jeg er ganske på god tråd med meg selv - mer enn jeg har vært på mange herrens år. Og tonen var ganske bra med meg og B en lang stund.

To uker siden så var vi på en ny biltur, til sverige. Alt var superduperflott. Ikke en ting kunne vært bedre. Denne gangen ble det VIRKELIG diskutert fremtidsplaner og denne gangen gjorde vi mer enn bare kos.

Jeg kunne ikke bedt om mer, nesten.

Det vil si, et par dager etter så er de likens igjen - nå er kontakten visstnok brutt helt, hun skal på date med en annen denne helgen som sagt - men denne gangen en jente.

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler meg brukt, tråkket på, pisset på og kastet.

Får ikke sove, tenker stort sett ikke på annet, orker knapt å møte folk og har det mildt sagt jævlig. Jeg føler meg også ganske dum fordi jeg burde visst bedre.

Og nå vet jeg søren meg ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg ikke akkurat i form til noe skole nå, i alle fall ikke en så high end konkurerende greie som jeg skal på.

Jeg føler meg som et kondemnert vrak og fatter verken frem eller tilbake.

Det høer også med til historien at hunn direkte har fått meg til å ende fem forhold på denne tiden, både med løfte om noe mer mellom oss og ved løgn om motparten. Hun har strengt tatt kjørt alle triks. Og jeg føler meg litt - hva skal jeg si? Snytt.

[Gjest Milah]

Hvor gamle er dere?

[Gjest Jzez]

hun skal på date med en annen denne helgen som sagt - men denne gangen en jente.

←

Fitta er lesbisk???

Du minner meg om Ross fra Friends. Like brukt og utnytta.

[Gjest lurven]

herregud!

hvorfor gidder du å bruke tid å energi på en jente som behandler deg sånn

[Helene]

Dropp henne og finn egne verdier her i verden. Det er mye flott som skjer der ute...

[Gjest Pecado]

Fitta er lesbisk???

Du minner meg om Ross fra Friends. Like brukt og utnytta.

←

Hun kan jo være bi da vet du

[Gjest Lifewillneverbethesame]

Hvor gamle er dere?

←

Hun er i begynnelsen av 20årene, jeg i slutten.

Hun er for øvrig bi, ja - men påstår at hun mer og mer trekker seg til kvinner. Noe jeg synes er rart siden det har vært en del menn innom hos henne siden hun gjorde det slutt.

[xray]

va med å bare gi f... i ho...

du bruker for mye tid på ho til ingen nytte....

[Gjest Gjest]

Ikke vent at ei så ung jente skal vite hva hun vil, for de fleste vet ikke det i den alderen. Finn deg noen som er voksen om du vil ha et seriøst forhold.

[Gjest GreenSky]

Kutt ut kontakten med henne. Hun er som gift for deg.

[Gjest Gjest_Linda_*]

Drit og dra, du blir utnytta noe så jææævliiig!!!

[Gjest Lifewillneverbethesame]

Er det unormalt at man blir utsatt for noe sånt? Noen som har hørt om lignende? Er det bare jeg som er uvidelig dum (for jeg savner henne enda) eller er jeg i godt selskap?

Er liksom det jeg forsøker å fundere på.

[Gjest Gjest]

DU får finne deg noen du kan utnytte da vet du.

[Gjest Gitte]

uff, ikke vær så naiv.. beklager, men det er det du er. hvorfor ikke bare drite i hele jenta? Hu behandler deg som dritt, men du bare stiller opp uansett..

Og gjest: ikke alle jenter i begynnelsen av 20årene holder på sånn. noen av oss har faktisk respekt for andre menneskers følelser

[Gjest lurven]

Er det unormalt at man blir utsatt for noe sånt? Noen som har hørt om lignende? Er det bare jeg som er uvidelig dum (for jeg savner henne enda) eller er jeg i godt selskap?

Er liksom det jeg forsøker å fundere på.

←

det er ikke så veldig normalt, men har hørt om lignende tilfeller før, kjærlighet gjør desverre blind noen ganger.

men prøv å få opp øya mann!

[Gjest Erfaren..]

Har hatt forhold til lignende selv, manipulerende fulstendigt uberegnelig, men lett å bli forelsket i, du tror du kan gjøre noe for forholdet...GLEM DET!!! Hun blir aldrig bedre ikke i lengre perioder, hun vil rote manipulere skifte mening til du er utslitt.

Slutt å svare henne ikke ta telefonen, tar du telefonen ved et uhell leg på uten å si et ord. Må du si noe, si: DRA TIL HELVETE DER DU HØRER HJEMME!!.

Som man skal en vise hensyn og tenker gjerne på jenter som sårbare, det gjør deg utsatt for manipulering, sånne som henne bør behandles som kjernefysisk avfall, hold avstand, kom deg vekk.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Yvette_*]

Det kan være at jenta har så store personlige problemer at både hun og du bør holde dere for dere selv. Har erfaringer med det samme selv. Man elsker noen, men pga psykisk sykdom (humørsvingninger - søk på bipolar evt borderline på nett og du vil finne litt) går forholdet opp og ned som en jojo. Dette er neppe noe hun ønsker, men det bare blir sånn av og til.

Tror du bør kutte det å være "støtte" for henne en tid. La henne få prøve å klare seg litt selv når det butter imot. Vet at det kan være veldig lett å ringe til den som er den "nærmeste", den som kjenner en aller best. Men av og til blir det bare mer krøll på den måten. Hun bør få tid til å finne seg selv, og du bør fokusere på dine ting,-utdannelsen din f.eks. Så får hun finne ut om det er menn eller kvinner hun vil være sammen med, og om du evt er den rette.

Håper det ordner seg for dere begge, om dere blir sammen eller ikke

[Gjest Gjest_Yvette_*]

Glemte forresten å si: vi har jo bare hørt din versjon av historien... Hadde hun fortalt hadde vi nok hørt andre ting.

Hva med det at du gikk til sengs med en eks på under to minutter? Det hadde du neppe gjort om du fortsatt elsket den du sier. Da hadde du ikke giddet å bruke tid på en eks som ikke betyr noe for deg lenger.

Så, there's always two sides of every story...

[Gjest Gjest]

Glemte forresten å si: vi har jo bare hørt din versjon av historien... Hadde hun fortalt hadde vi nok hørt andre ting.

Hva med det at du gikk til sengs med en eks på under to minutter? Det hadde du neppe gjort om du fortsatt elsket den du sier. Da hadde du ikke giddet å bruke tid på en eks som ikke betyr noe for deg lenger.

Så, there's always two sides of every story... 

←

Hva kan man si? Jeg har intet å si som forsvar til at jeg gjorde akkurat der. Det var en desperat handling fordi jeg var ensom. Jeg er ikke interessert i denne exen, jeg har ingen ting å hente der for min egen del.

Derimot vet hun 100% hva som skjedde, fordi jeg ikke gidder holde noe skjult. Jeg har bedt om tilgivelse for det og, selv om det strengt tatt ikke er noe å tilgi. Det er en person jeg uheldigvis (om jeg kan si det så teit) hadde sex med i mangel av den jeg ville være med der og da. Ikke akkurat pent.

Inntil denne tiden har hun vært sammen med tre andre som hun også har vært til sengs med. Det er heller ikke noe forsvar fra min side, det er bare det at slike ting skjer, og det virker ikke som noen av oss gir slipp på noe - men sansynligvis er det stort sett jeg som lar meg føre bak lyset.

Det er helt sant at det jeg sier er min side av saken, men noen annen kan jeg ikke fortelle. Jeg er meg. Så får alle de andre være seg selv. Det er flere ting jeg kunne fortalt som jeg synes er urettferdig og vondt.

Som feks.

Sist gang jeg ble dumpet (også via MSN, på min egen fødselsdag) så ble vi sammen igjen etter to måneder. Jeg sitter idag med en slags følelse av at da var det noe hun "trengte", fordi hun ble regelrett truet med å bli kastet ut av sine foreldre.

Men alikevel virket alt veldig fint og flott etterpå - helt til sommeren kom, jeg hadde brukt det jeg hadde av sparepenger på innbo til oss og bil for henne. Når jeg begynte få behov, så var alt på tverke igjen og starten av den dumpingen jeg innledningsvis fortalte om.

Siden jeg skrev dette innlegget så har vi vært sammen igjen ved et par anledninger. Hun ringer fremdeles, jeg greier ikke si nei. Jeg sitter med en følelse av at hun kan gjøre alt hun vil, jeg derimot må innvilges tillatelse for å ha behov eller ønsker.

Jeg orker ikke mer, men greier søren meg ikke la være.

Jeg vet at jeg i begynnelsen av forholdet var helt idiot og gjorde mye idioti. Jeg vet at jeg har hatt en veldig berg og dalbane på økonomifronten. Jeg vet jeg fort kan bli sjalu. Jeg er fullstendig klar over meg selv og alt det der, men jeg forventer liksom at når det er gått to år inn i et forhold etter å ha skværet opp i det vonde; så er man kommet videre. Jeg vet vi er glade i hverandre. Jeg er nærmest overbevist om at det er likesidig, det er ikke mulig å si de enkelte tingene som blir sagt uten å faktisk ha en mening i det. Kroppspråk lyver liksom ikke.

Da fatter man virkelig ikke bæret, og blir ganske desperat og oppgitt, når man etterpå får høre at det ikke er slik.

"Hvordan kunne du stryke meg hele natten, ligge inntil meg og i det hele tatt ha meg i sengen din hvis du virkelig har så mye imot meg?"

"Herregud, det gjør jeg da med alle venner.", er svaret man får.

DET gjør vondt.

[Bjarne]

Men för f.Går hon på droger?Var glad om du inte fått typ hepatit c eller nåt ännu värre,stick.skit i henne. Dra.Var glad att du kom undan som du gjort,utan ungar å underhåll å sånt.Var glad!!!!!!!!