AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #1 Skrevet 13. juli 2021 Trodde aldri jeg skulle si det.. men jeg sliter med å akseptere at ungdomstiden er over. Jeg er 31 år. Har mann, 2 barn, utdannelse og jobb jeg trives i, men det vrenger seg i magen når jeg ser unge kvinner med hele verden for sine føtter.. De er så håpefulle, vakre og med masse muligheter foran seg og jeg lurer på hvor tiden ble av. Angrer på så mange av valgene jeg tok, og jeg blir nesten deprimert av å tenke på at jeg aldri får en ny sjangse på ungdommen igjen. Jeg sier ikke at jeg angrer på verken mannen eller barna, men på tiden før dem egentlig. Det er så sant det de sier at «ungdommen er kastet bort på de unge…» Hadde jeg bare visst hvor skjør tiden er, hadde jeg kost meg mer. Bekymret meg mindre, utforsket mer og hatt mere trua på meg selv, gjort ting som skremte meg, som jeg ikke trodde ville gå. Da hadde jeg ihvertfall sluppet å sitte med disse følelsene nå. Det ironiske er jo at min egen hjerne ødelegger for meg totalt, hvis jeg ikke skjerper meg kommer jeg til å se tilbake på denne tiden og tenke «hvorfor faen brukte jeg tid på å klage over tapt ungdom..»😅 Det hjelper nok ikke at jeg igjen er angrepet av kviser etter å ha avsluttet amming med barn nr. 2, føler meg både gammel og kvisete. Ikke gøy i det hele tatt. Hormoner fra helvete. Jeg skal riste i legen til jeg får en isotretinoin kur som jeg fikk sist, men det får jeg sikkert ikke nå midt i juli, siden man blir kjempe sensitiv for solen. Så da må jeg tydeligvis tilbringe sommeren 2021 som kvisetryne. Snakk om skjebnens ironi, en smak av ungdommen? 😂😩 Jeg prøver virkelig å nyte alt det magiske jeg har. Jeg setter så utrolig pris på min nydelige familie, og lever meg heller inn i dem enn meg selv, jeg mediterer, driver med Yoga, spiser sunt og prøver å få nok søvn. Kuttet ut TV (for det meste), prøver heller å lese eller tilbringe kvalitetstid med mannen, for å pleie både psyke og kropp, men det kommer som sånne stikk igjen og igjen at jeg er fanget. Ferdig. Stygg og gammel, skulle ønske styggen på ryggen bare kunne stikke av. Jeg håper virkelig på at det kommer en tid hvor jeg kan utforske enda mer av meg selv og det jeg synes er gøy, kanskje det vil hjelpe. Føler jeg og mannen har viet livet vårt til disse barna, denne familien, oss og jobb i for mange år nå. Jeg har så mye jeg ønsker å drive med, oppdage og utforske, kjøre race på bane, terrengsykling i skogen, synge med ett band eller stort kor og danse på en scene. Føles så langt unna og det gjør meg så trist.. Det har skjedd med meg for ofte, vil gjøre alt, får ikke gjort noe… Føler A4 livet kom så fort og slo meg rett ned. Det føles alltid som det er noe annet jeg heller burde gjøre, enn noe som bare er for meg selv.. Det var godt å få det ut. Kanskje flere kan fortelle om tanker de sliter med rundt det samme..❤️ Anonymkode: a028c...ebb 6
Catbert Skrevet 13. juli 2021 #2 Skrevet 13. juli 2021 31 år og gammel? Du har jo over halvparten av livet foran deg! Og så er du ferdig med å produsere barn! Men styggen på ryggen må du få gjort noe med. Du kommer aldri til å bli lykkelig med den på slep. 6
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #3 Skrevet 13. juli 2021 Du får prøve å snu på det. Tenk på de på din alder som er syke og ønsker seg mer en noe annet det du har med mann, barn, utdannelse og jobb du trives i. Av og til må man prøve å snu på det og se på hva man har. Anonymkode: b37a8...468 7
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #4 Skrevet 13. juli 2021 Jeg savner også ungdommen. Tiden da vi drakk oss fulle, og hadde det gøy. Anonymkode: ff7a8...049 1
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #5 Skrevet 13. juli 2021 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Jeg prøver virkelig å nyte alt det magiske jeg har. Jeg setter så utrolig pris på min nydelige familie, og lever meg heller inn i dem enn meg selv, jeg mediterer, driver med Yoga, spiser sunt og prøver å få nok søvn. Kuttet ut TV (for det meste), prøver heller å lese eller tilbringe kvalitetstid med mannen, for å pleie både psyke og kropp, men det kommer som sånne stikk igjen og igjen at jeg er fanget. Ferdig. Stygg og gammel, skulle ønske styggen på ryggen bare kunne stikke av. Jeg håper virkelig på at det kommer en tid hvor jeg kan utforske enda mer av meg selv og det jeg synes er gøy, kanskje det vil hjelpe. Føler jeg og mannen har viet livet vårt til disse barna, denne familien, oss og jobb i for mange år nå. Jeg har så mye jeg ønsker å drive med, oppdage og utforske, kjøre race på bane, terrengsykling i skogen, synge med ett band eller stort kor og danse på en scene. Føles så langt unna og det gjør meg så trist.. Anonymkode: a028c...ebb Bytt ut ting som åpenbart kjeder deg (meditasjon, yoga, spise sunt, lese) med ting du har lyst til å gjøre (kjøre race på bane, terrengsykling, synge i band eller kor, danse). Det kommer aldri en tid hvor du kan "utforske mer av deg selv og det du synes er gøy", du må skape tid for det selv. Du blir ikke plutselig med i et kor, du må selv melde deg inn og prioritere tid til korøvelser. Anonymkode: bb309...4cd 6
Gjest AthenaRavenLuna Skrevet 13. juli 2021 #6 Skrevet 13. juli 2021 Om du er eldre, så er jeg et fossil
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #7 Skrevet 13. juli 2021 Du må slutte å være så j**** perfekt, gjøre yoga, mindfulness, kutte ut tv og spise sunt. Du høres så drita kjedelig ut, så hvis du har lyst å være ung, fri og gal og leve i nuet så får du go with the flow. Anonymkode: 61b9a...e63 11
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #8 Skrevet 13. juli 2021 2 barn og mann og utdannelse og jobb er jo drømmen for mange når de Fyller 30. Og drømmene dine kan du leve ut i 40 årene og tiårene deretter... Anonymkode: 4307f...41c 2 1
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #9 Skrevet 13. juli 2021 Jeg er 39, snart 40! Det er rart det der med alder, at selv om kroppen eldes føler vi oss unge. Jeg tenker jo på deg, som er helt i begynnelsen av 30 åra, som ung! Så alt er relativt. Det er lov å savne ungdomstiden, og angre på valg man har gjort. Men, du får det bedre med deg selv hvis du fokuserer på det fine du har. Jeg synes hverdagen med familien min er gull, og ville aldri byttet det ut. Jeg hadde ikke orka å leve sånn som man gjør i 20 åra 😄 Anonymkode: bc318...b4f 4
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #10 Skrevet 13. juli 2021 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Du må slutte å være så j**** perfekt, gjøre yoga, mindfulness, kutte ut tv og spise sunt. Du høres så drita kjedelig ut, så hvis du har lyst å være ung, fri og gal og leve i nuet så får du go with the flow. Anonymkode: 61b9a...e63 😂😂 Jeg gjør ikke disse tingene for å være perfekt, jeg liker å gjøre det, får meg til å føle meg bra, og takle «hverdagens kjas og mas».. Yoga og meditasjon er ting man kan gjøre hjemme og ikke bruke mye tid på, samtidig som det gjør meg mer takknemlig for det jeg har.. Jeg jobber turnus så det er ikke lett å bli med i ett kor, de fleste krevet at du kan møte på de fleste øvinger, og til nå har jeg uansett måttet være hjemme fordi jeg har ammet minstemann. Men det er mulighet for å be jobben om å få en turnus som ville funket med en eller annen hobby, absolutt, så jeg skal ta tak i det! Trengte bare en utblåsning, det er ikke lett (ihvertfall ikke for meg) dette med graviditet og babytiden som gjør deg så veldig låst til hjemmet, men endelig har han blitt såpass stor at jeg snart kan gjøre mer av sånne ting, Hallelujah! TS Anonymkode: a028c...ebb 1
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #11 Skrevet 13. juli 2021 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg er 39, snart 40! Det er rart det der med alder, at selv om kroppen eldes føler vi oss unge. Jeg tenker jo på deg, som er helt i begynnelsen av 30 åra, som ung! Så alt er relativt. Det er lov å savne ungdomstiden, og angre på valg man har gjort. Men, du får det bedre med deg selv hvis du fokuserer på det fine du har. Jeg synes hverdagen med familien min er gull, og ville aldri byttet det ut. Jeg hadde ikke orka å leve sånn som man gjør i 20 åra 😄 Anonymkode: bc318...b4f Du har helt rett, takk!😅 TS Anonymkode: a028c...ebb
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #12 Skrevet 13. juli 2021 Jeg prøver å tenke på alder som en nittiåring ville gjort. Da blir alt ungt Anonymkode: 9977c...516 4
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #13 Skrevet 13. juli 2021 Og nittiåringer tar ikke feil Anonymkode: 9977c...516 2
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2021 #14 Skrevet 14. juli 2021 Hei kjære deg ! syntes så synd på deg . Jeg kan desverre ikke skrive råd for å få det bedre,men alikevel kan det kanskje hjelpe litt å vite at man ikke er alene ? Vi er akkurat like gamle. Eneste at jeg ikke har barn og er uføretrygdet i så her ung alder.. nå skal ikke jeg gå inn i detalj på livet mitt med hvorfor jeg er trygdet osv.. men du beskriver veldig mye av det samme som jeg føler . Sannsynligheten er stor for at jeg er hakket verre enn deg, men det blir bare gjetning 😂 Jeg tenker hver eneste dag på hvor deilig det var fra jeg var 15 til ca fylte 25..!! Da blir jeg heeelt ifra meg og føler nesten at livet er over. Jeg har alltid slitt med dårlig selvbilde og selvtillit så når gutter faktisk var stup forelska i meg så skjønte jeg det ikke. Jeg så ingenting rett og slett! Verste er når jeg nå sitter å ser tilbake på bilder fra den tiden at jeg ser at jeg var smellvakker 😍 😂 hvorfor ødela jeg all den tiden? Nå skulle jeg nesten drept for å bli yngre. Kroppen min har begynt å forfalle og forbrenningen er ikke like bra så nå kan jeg plutselig ikke spise alle de søtsakene som jeg gjorde før. Legger lettere på meg. Har åsså begynt å få litt heng over øynene , mere mage, litt tynnere hår og ikke fullt så fyldig munn som jeg hadde , og det er rett og slett ikke like kult. Før fylte 27 kunne jeg lett hive på meg hette genser og caps men nå føler jeg meg allerede mindre bra i slike antrekk. Andre mennesker skjønner ikke hvorfor dette går så hardt inn på meg ,men jeg er helt KNUST. Føler ærlig talt at den beste tiden er over og at det ikke er noe kult å vite at jeg ikke gleder meg til en eneste bursdag fremover...for noen kan det virke barnslig, men vi er alle forskjellige og de som ikke har det sånn som dette skal være glad fordi det er helt jævlig å ha det sånn 😔 Jeg savner venner gjengen , jeg savner festene vi hadde og alle de morsomme Sverige turene, hytte turene og så gøy vi hadde det med moped tia, øvelseskjøring i venne gjengen , eksamener man ikke klarte å stille opp på, fotball kamper , 17 mai feiringer, båt turer, tivoli, sirkus, syden ferier , diskotek, kafe turer med veninner , forelskelser osv osv!!! Jeg blir helt døds deppa med tanken på at det er over. vurderer å gå til psykolog snart 😂 Syntes alle på tv skjermen begynner å bli så unge i forhold til meg selv 😫 både på nyhetene,. Blant bloggere, finalistene som er med på farmen /skal vi danse / Stjernekamp osv ... før var de liksom gamlinger i forhold til meg. kjenner at jeg har fått litt sånn mindreverdighetskomplekser . Nå går det bare en vei føler jeg.. føler åsså at jeg ikke kommer Til å få stort mer oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Kun hvis jeg gir 110% EN DAG for å se veldig bra ut.. føler hvertfall at etter fylte 37 kommer det Til å merkes enda mer... jeg kan ikke få barn så hvis jeg skal ha det må jeg igjennom sykehus greier osv. Min nåværende samboer og meg tror jeg ikke blir å få barn. Lurer på om det blir å gjøre meg enda fortere gammel fordi mange sier at barn holder deg ung. Sånn som det er nå føler jeg allerede at jeg er 45. jeg er 1,63 høy og veier 53-54 kilo. Har ikke særlig med venner.. vanskelig for å vite hvor jeg skal bo siden jeg har flyttet hele livet rundt fra jeg var 1 år gammel. Er helt rotløs. Har åsså prestasjonsangst Dilux så tør ikke gå på kurs eller gjøre så mye. Skal prøve å ta lappen i vinter.. gruer meg extremt.. sånn ellers føler jeg at jeg aldri skal på diskotek igjen.. at jeg aldri skal ha det sånn skikkelig gøy? Føler åsså at for hvert år som går så passer jeg til slutt ikke inn på et diskotek 😮😧 da er jeg kanskje blitt 50+ og skjønner at jeg ikke burde ha tatt på meg den shortsen som jeg ville gå i..for den er for kort til rosin beina mine 😂😂 klarer ikke tanken på å eldres GRØSSER 😬😬😬😬 Anonymkode: 7b3c9...510
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2021 #15 Skrevet 14. juli 2021 Jeg elsker å bli eldre og ha mer tid og økonomi til å gjøre ting jeg elsker. Fant ut at mye sv det som gir meg glede er ting jeg elsket som barn: å tegne, svømming, håndarbeid, volleyball, lære nye instrumenter, og å være i naturen. Så mitt tips er å teste ut det som gav deg genuin glede tidligere i livet. Nå er jeg 36 år, samboer, og vi har valgt å ikke få barn, men jeg er sikker på at du finner tid til én ny hobby, evt gjør flere sammen med mann og/eller barn. ❤️ Anonymkode: 213c1...b92 1
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2021 #16 Skrevet 14. juli 2021 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Hei kjære deg ! syntes så synd på deg . Jeg kan desverre ikke skrive råd for å få det bedre,men alikevel kan det kanskje hjelpe litt å vite at man ikke er alene ? Vi er akkurat like gamle. Eneste at jeg ikke har barn og er uføretrygdet i så her ung alder.. nå skal ikke jeg gå inn i detalj på livet mitt med hvorfor jeg er trygdet osv.. men du beskriver veldig mye av det samme som jeg føler . Sannsynligheten er stor for at jeg er hakket verre enn deg, men det blir bare gjetning 😂 Jeg tenker hver eneste dag på hvor deilig det var fra jeg var 15 til ca fylte 25..!! Da blir jeg heeelt ifra meg og føler nesten at livet er over. Jeg har alltid slitt med dårlig selvbilde og selvtillit så når gutter faktisk var stup forelska i meg så skjønte jeg det ikke. Jeg så ingenting rett og slett! Verste er når jeg nå sitter å ser tilbake på bilder fra den tiden at jeg ser at jeg var smellvakker 😍 😂 hvorfor ødela jeg all den tiden? Nå skulle jeg nesten drept for å bli yngre. Kroppen min har begynt å forfalle og forbrenningen er ikke like bra så nå kan jeg plutselig ikke spise alle de søtsakene som jeg gjorde før. Legger lettere på meg. Har åsså begynt å få litt heng over øynene , mere mage, litt tynnere hår og ikke fullt så fyldig munn som jeg hadde , og det er rett og slett ikke like kult. Før fylte 27 kunne jeg lett hive på meg hette genser og caps men nå føler jeg meg allerede mindre bra i slike antrekk. Andre mennesker skjønner ikke hvorfor dette går så hardt inn på meg ,men jeg er helt KNUST. Føler ærlig talt at den beste tiden er over og at det ikke er noe kult å vite at jeg ikke gleder meg til en eneste bursdag fremover...for noen kan det virke barnslig, men vi er alle forskjellige og de som ikke har det sånn som dette skal være glad fordi det er helt jævlig å ha det sånn 😔 Jeg savner venner gjengen , jeg savner festene vi hadde og alle de morsomme Sverige turene, hytte turene og så gøy vi hadde det med moped tia, øvelseskjøring i venne gjengen , eksamener man ikke klarte å stille opp på, fotball kamper , 17 mai feiringer, båt turer, tivoli, sirkus, syden ferier , diskotek, kafe turer med veninner , forelskelser osv osv!!! Jeg blir helt døds deppa med tanken på at det er over. vurderer å gå til psykolog snart 😂 Syntes alle på tv skjermen begynner å bli så unge i forhold til meg selv 😫 både på nyhetene,. Blant bloggere, finalistene som er med på farmen /skal vi danse / Stjernekamp osv ... før var de liksom gamlinger i forhold til meg. kjenner at jeg har fått litt sånn mindreverdighetskomplekser . Nå går det bare en vei føler jeg.. føler åsså at jeg ikke kommer Til å få stort mer oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Kun hvis jeg gir 110% EN DAG for å se veldig bra ut.. føler hvertfall at etter fylte 37 kommer det Til å merkes enda mer... jeg kan ikke få barn så hvis jeg skal ha det må jeg igjennom sykehus greier osv. Min nåværende samboer og meg tror jeg ikke blir å få barn. Lurer på om det blir å gjøre meg enda fortere gammel fordi mange sier at barn holder deg ung. Sånn som det er nå føler jeg allerede at jeg er 45. jeg er 1,63 høy og veier 53-54 kilo. Har ikke særlig med venner.. vanskelig for å vite hvor jeg skal bo siden jeg har flyttet hele livet rundt fra jeg var 1 år gammel. Er helt rotløs. Har åsså prestasjonsangst Dilux så tør ikke gå på kurs eller gjøre så mye. Skal prøve å ta lappen i vinter.. gruer meg extremt.. sånn ellers føler jeg at jeg aldri skal på diskotek igjen.. at jeg aldri skal ha det sånn skikkelig gøy? Føler åsså at for hvert år som går så passer jeg til slutt ikke inn på et diskotek 😮😧 da er jeg kanskje blitt 50+ og skjønner at jeg ikke burde ha tatt på meg den shortsen som jeg ville gå i..for den er for kort til rosin beina mine 😂😂 klarer ikke tanken på å eldres GRØSSER 😬😬😬😬 Anonymkode: 7b3c9...510 Skjønner deg bedre enn du aner! Det er vondt å tenke på rett og slett, håper jeg blir mere komfortabel med at den tiden er over om ikke så alt så lenge… Prøver i mellomtiden å skjerme meg for inntrykk som gir disse tanke, og sette alt fokus på forhold jeg faktisk rår over.. Føler med deg❤️ TS Anonymkode: a028c...ebb
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2021 #17 Skrevet 14. juli 2021 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg elsker å bli eldre og ha mer tid og økonomi til å gjøre ting jeg elsker. Fant ut at mye sv det som gir meg glede er ting jeg elsket som barn: å tegne, svømming, håndarbeid, volleyball, lære nye instrumenter, og å være i naturen. Så mitt tips er å teste ut det som gav deg genuin glede tidligere i livet. Nå er jeg 36 år, samboer, og vi har valgt å ikke få barn, men jeg er sikker på at du finner tid til én ny hobby, evt gjør flere sammen med mann og/eller barn. ❤️ Anonymkode: 213c1...b92 Tror dette du nevner med økonomi har mye med det hele å gjøre. Jeg hadde faktisk bedre økonomi når jeg var yngere, jeg jobbet mye fra tidlig alder og tjente egne penger. Nå er det utrolig mye utgifter til barn og hjem, selvom vi prøver å være smarte og handle på Finn osv. Er allikevel opptatt av barna skal ha ting som gode sko, madrass, sykkel osv så penga flyr… selvom jeg har en mor som liker å kjøpe ting til barnebarna sine.. Føles ofte feil å bruke mye penger på meg selv, det er alltid noe annet det bør brukes på.. Mannen min driver for seg selv, og det går alltid trådt de første årene, noe det gjorde, og når det liksom skulle begynne å ta seg opp kom helvetes corona og vi fikk ganske dårlig økonomi. Holder hodet over vann, med det hadde vært deilig med god råd ja. Det hadde hjulpet masse.. TS Anonymkode: a028c...ebb 1
Jytte Skrevet 14. juli 2021 #18 Skrevet 14. juli 2021 (endret) AnonymBruker skrev (5 timer siden): Er allikevel opptatt av barna skal ha ting som gode sko, madrass, sykkel osv så penga flyr… selvom jeg har en mor som liker å kjøpe ting til barnebarna sine.. Føles ofte feil å bruke mye penger på meg selv, det er alltid noe annet det bør brukes på.. Mannen min driver for seg selv, og det går alltid trådt de første årene, noe det gjorde, og når det liksom skulle begynne å ta seg opp kom helvetes corona og vi fikk ganske dårlig økonomi. Holder hodet over vann, med det hadde vært deilig med god råd ja. Det hadde hjulpet masse.. TS Dere har to småbarn, det mange kaller for unntakstilstand. Det kommer bedre dager og du er ung. Jeg følte meg i alle fall ung når jeg var 31 selv om jeg var etablert. Livet var ikke over, det var ikke sånn at jeg aldri var på byen eller på konserter når barna ble litt eldre. Romantikken ble heller ikke borte, man trenger å kunne gå ut og spise sammen uten barna av og til. Diskotek har jeg aldri hatt sansen for, bare blitt med når venninner har villet dra dit. Forstår ikke hva dagens situasjon har med alder å gjøre? Du kan fortsatt følge dine drømmer når barna blir litt større. Venn dem til å ha barnevakt av og til, ellers kan de få et lite problem med andre voksne ved leggetid. edit. Og jeg føler meg fremdeles ung til sinns. Endret 14. juli 2021 av Jytte
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2021 #19 Skrevet 14. juli 2021 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Trodde aldri jeg skulle si det.. men jeg sliter med å akseptere at ungdomstiden er over. Jeg er 31 år. Har mann, 2 barn, utdannelse og jobb jeg trives i, men det vrenger seg i magen når jeg ser unge kvinner med hele verden for sine føtter.. De er så håpefulle, vakre og med masse muligheter foran seg og jeg lurer på hvor tiden ble av. Angrer på så mange av valgene jeg tok, og jeg blir nesten deprimert av å tenke på at jeg aldri får en ny sjangse på ungdommen igjen. Jeg sier ikke at jeg angrer på verken mannen eller barna, men på tiden før dem egentlig. Det er så sant det de sier at «ungdommen er kastet bort på de unge…» Hadde jeg bare visst hvor skjør tiden er, hadde jeg kost meg mer. Bekymret meg mindre, utforsket mer og hatt mere trua på meg selv, gjort ting som skremte meg, som jeg ikke trodde ville gå. Da hadde jeg ihvertfall sluppet å sitte med disse følelsene nå. Det ironiske er jo at min egen hjerne ødelegger for meg totalt, hvis jeg ikke skjerper meg kommer jeg til å se tilbake på denne tiden og tenke «hvorfor faen brukte jeg tid på å klage over tapt ungdom..»😅 Det hjelper nok ikke at jeg igjen er angrepet av kviser etter å ha avsluttet amming med barn nr. 2, føler meg både gammel og kvisete. Ikke gøy i det hele tatt. Hormoner fra helvete. Jeg skal riste i legen til jeg får en isotretinoin kur som jeg fikk sist, men det får jeg sikkert ikke nå midt i juli, siden man blir kjempe sensitiv for solen. Så da må jeg tydeligvis tilbringe sommeren 2021 som kvisetryne. Snakk om skjebnens ironi, en smak av ungdommen? 😂😩 Jeg prøver virkelig å nyte alt det magiske jeg har. Jeg setter så utrolig pris på min nydelige familie, og lever meg heller inn i dem enn meg selv, jeg mediterer, driver med Yoga, spiser sunt og prøver å få nok søvn. Kuttet ut TV (for det meste), prøver heller å lese eller tilbringe kvalitetstid med mannen, for å pleie både psyke og kropp, men det kommer som sånne stikk igjen og igjen at jeg er fanget. Ferdig. Stygg og gammel, skulle ønske styggen på ryggen bare kunne stikke av. Jeg håper virkelig på at det kommer en tid hvor jeg kan utforske enda mer av meg selv og det jeg synes er gøy, kanskje det vil hjelpe. Føler jeg og mannen har viet livet vårt til disse barna, denne familien, oss og jobb i for mange år nå. Jeg har så mye jeg ønsker å drive med, oppdage og utforske, kjøre race på bane, terrengsykling i skogen, synge med ett band eller stort kor og danse på en scene. Føles så langt unna og det gjør meg så trist.. Det har skjedd med meg for ofte, vil gjøre alt, får ikke gjort noe… Føler A4 livet kom så fort og slo meg rett ned. Det føles alltid som det er noe annet jeg heller burde gjøre, enn noe som bare er for meg selv.. Det var godt å få det ut. Kanskje flere kan fortelle om tanker de sliter med rundt det samme..❤️ Anonymkode: a028c...ebb Vel, du er ung Jeg er 51 og elsker livet, det er alt jeg har å si Anonymkode: 7a98f...62d 1
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2021 #20 Skrevet 14. juli 2021 AnonymBruker skrev (16 timer siden): Jeg savner også ungdommen. Tiden da vi drakk oss fulle, og hadde det gøy. Anonymkode: ff7a8...049 Det kan du vel fortsatt gjøre? Litt " galskap" i livet er bare sundt. Har du barn, forsøk å få barnepass. Anonymkode: 5d9c3...9d1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå