Kreftsyk ektefelle- hva med meg?

[AnonymBruker]

Min ektefelle har nylig fått påvist kreft med noe spredning- og har et heftig behandlingsopplegg med to operasjoner og cellegiftkur foteståennde de neste mnd.

 

Jeg er jo ikke syk, men kjenner meg ganske knekt psykisk. Må holde det gående for å ta vare på og støtte barna (ikke småbarn) - og har full jobb med personalansvar.

Sover dårlig, må ta turer aleine nesten daglig hvor tårene kan renne fritt. Klarer ikke snakke om sykdom og behandling med andre uten å kjempe for å ikke bryte sammen. 
Det er utrolig tungt å holde maska. Jeg er så redd for hve som nå er foran oss. 

 

Jeg er ikke syk, så sykemelding er jo ikke aktuelt. Men er det noen andre ordninger for oss med alvorlig sykdom nært på?

Dette kan jeg lite om og har heldigvis aldri før vært i lignende situasjon.

Nå er det et par uker ferie ( som blir veldig amputert) men jeg får ihvertfall pusterom fra kravene på jobb. 

Anonymkode: b5697...64a

[AnonymBruker]

Jeg er i en liknende situasjon, selv om det virker som at din bærer mer preg av håp enn min.

Partneren min har vært gjennom stråling. Det reduserte svulsten, men den er der. Og foreløpig er det ikke aktuelt med mer behandling, med mindre den vokser igjen, eller sprer seg. Partneren min orker svært lite. Å hente avisa i postkassa er nærmest utmattende for ham. 

Jeg har det ikke så bra nå, fordi livet mitt og samlivet vårt ble noe annet enn det jeg forestilte meg. Hjemme er det bare stillesitting, bortsett fra at jeg selvfølgelig må gjøre alt hjemme. Skal jeg kunne gjøre noe av dette som vi kan kalle opplevelser, må jeg gjøre det med andre enn ham.

Kombinasjonen av sorg, frykt og arbeidsbelastning gjør at livet mitt oppleves som vanskelig. Jeg har begynt å møte kommunens kreftkoordinator, foreløpig har jeg hatt ett møte med ham. Neste gang vil partneren min være med. Kreftkoordinatoren er en samtalepartner samtidig som at han har oversikt over tilbud i kommunen og rettigheter ellers. 

Anonymkode: 6ab93...447

[AnonymBruker]

Kontakt kreftforeningen, de har opplegg for pårørende. God bedring til din mann ❤️

Anonymkode: 40373...d34

[skruf]

Jeg ble diagnosert med alvorlig kreft i fjor, og mannen min fikk en skikkelig psykisk smell. Naturlig nok, alvorlig sykdom rammer hele familien, ikke bare den som er syk. Det er en skikkelig livets skruball for hele familien 

Mannen min ble i allefall sykemeldt ei lita stund, til vi fikk hodet litt over vannet. Jeg lå noen uker på sykehus, og mannen vekslet mellom å være hos meg og hjemme med barna. Vi har store barn, men også de var redde og måtte ivaretas

Det er ikke bare pga fysisk sykdom man kan bli sykemeldt, men også hvis det er for tøft psykisk. Ville kontaktet fastlegen hadde jeg vært deg, hvis du kjenner at du hadde hatt behov for ei sykemelding. Du trenger jo overskudd til å ta deg av barna også. Det er ikke bare mannen din som er syk og barna du skal ivareta, men også deg selv🥰

Ellers så vil jeg anbefale å kontakte Kreftforeningen, de har støttegrupper for pårørende over hele landet.

https://kreftforeningen.no

Ift barna så kan jeg anbefale Snakketøyet på det varmeste

https://snakketoyet.no/vilduvitemer_om_prosjektet.html

Håper det går bra med dere alle ❤️

edit: ser en annen nevner kommunens Kreftkoordinator. Det er et godt råd. Likedan skal det være en sosionom tilknyttet kreftavdelingen, hun/han kan også veilede og hjelpe. 

Endret 12. juli 2021 av skruf

[AnonymBruker]

Psykisk smell er grunnlag for sykemelding. Tenk på deg selv nå, få fotfeste en stund før du tenker på jobben. Be om sykmelding. 

Anonymkode: a8f2c...c2c

[Olaug Olsen]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Min ektefelle har nylig fått påvist kreft med noe spredning- og har et heftig behandlingsopplegg med to operasjoner og cellegiftkur foteståennde de neste mnd.

 

Jeg er jo ikke syk, men kjenner meg ganske knekt psykisk. Må holde det gående for å ta vare på og støtte barna (ikke småbarn) - og har full jobb med personalansvar.

Sover dårlig, må ta turer aleine nesten daglig hvor tårene kan renne fritt. Klarer ikke snakke om sykdom og behandling med andre uten å kjempe for å ikke bryte sammen. 
Det er utrolig tungt å holde maska. Jeg er så redd for hve som nå er foran oss. 

 

Jeg er ikke syk, så sykemelding er jo ikke aktuelt. Men er det noen andre ordninger for oss med alvorlig sykdom nært på?

Dette kan jeg lite om og har heldigvis aldri før vært i lignende situasjon.

Nå er det et par uker ferie ( som blir veldig amputert) men jeg får ihvertfall pusterom fra kravene på jobb. 

Anonymkode: b5697...64a

Mener du bør kunne ta ut velferdspermisjon, for å støtte din mann. Disse dagene kan brukes til organisering, slik at du kan bevare energien, og samtidig gjøre den jobben som behøves hjemme. Det er jo omsorgsarbeid.

[AnonymBruker]

Du har fått gode råd allerede. Det er viktig å huske på at det ikke bare er fysisk sykdom som kan gi rett til sykemelding. Selv fikk jeg sykemelding med diagnosen "akutt psykisk overbelastning" e.l. når jeg sto i det samme. 

Jeg vil også anbefale deg å sjekke hvilke ordninger dere har på jobben, av typen mulighet for velferdspermisjon, psykologtimer gjennom bedriftshelsetjenesten m.m. 

Anonymkode: b4f52...6e1