Kan det være ADHD?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært sterkere på idefase enn gjennomføring og ferdigstilling. Foran større oppgaver eller gjøremål jeg er usikker på er jeg mester i prokrastinering og jeg utsetter gjerne omfattende kjedelige oppgaver, selv om jeg vet at det beste er å gjøre det umiddelbart. 
Jeg kan også bli litt satt ut av for mange planer og avhengigheter som ender med at jeg blir handlingslammet og ikke evner å starte på noe.
Jeg er utålmodig med folk som prater sakte, og har en uvane med å avbryte og fullføre når jeg skjønner hvor de skal hen. Jeg vet, ikke spesielt sjarmerende eller høflig. jeg har også i det siste blitt litt selvbevisst på skravling i sosiale settinger, jeg har tenkt at jeg er sulteforet på sosial kontakt, men jeg lurer på om jeg er ganske dominerende i sosiale sammenhenger ellers også.

I tillegg er jeg ikke spesielt flink til å slappe av uten at det skjer noe, jeg blir urolig, stresset og i dårlig humør av for lang tid uten planer som i løpet av en lang sommerferie uten altfor mange planer, eller bare en uværshelg uten noe særlig aktivitet. 

Jeg har alltid tenkt at jeg er litt lat, oppdratt til å utnytte dagen og at jeg lett lar meg kjede av selvfølgeligheter, men etter å ha lest litt om ADHD ser jeg at dette er typiske trekk hos voksne med diagnosen. 
 

Hva tenker dere? Noen med erfaring?

Anonymkode: a85ee...188

[Patronus]

Dette burde du ta med fastlegen din. Er mange diagnoser som ligner på ADHD.

Endret 8. juli 2021 av Patronus
Feilskriving

[AnonymBruker]

Det er nok mange personligheter som vil ligge tett opp mot en ADHD diagnose, med de trekkene som du beskriver over. Er selv spesialpedagog og jobber med ungdom med diagnosen, så jeg synes tingene du tar opp er utrolig interessant. 
 

På mange måter er det «uvesentlig» om diagnosen foreligger eller ikke, det som er det viktigste er hvordan ting påvirker deg i hverdagen. 
 

Klarer du å strukturere dagene dine, med måltider, hygiene, betale regninger, holde på vennskap og holde på arbeid? 
Dersom du føler at du mestrer hverdagen din, kan du ha en personlighet med likhetstrekk til en adhd-diagnose - og trenger ikke nødvendigvis en utredning.

Det er ikke en nødvendighet å få utredet deg selv for dette, men dersom du opplever din adferd og sosiale ferdigheter som hemmende i hverdagen - ta kontakt med fastlege som henviser deg videre.

 

Mange ungdommer og voksne som får diagnose sent får en opplevelse av «Åja, selvfølgelig - det var derfor sånn og sånn».

Det er ikke nødvendigvis noe å «gjøre med», men det er en forklaring på situasjoner og ting som kan ha vært vanskelig. Dersom en diagnose foreligger kan du også få en del veiledning, slik at du får bedre funksjon i hverdagen din. 

Anonymkode: e29cd...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er nok mange personligheter som vil ligge tett opp mot en ADHD diagnose, med de trekkene som du beskriver over. Er selv spesialpedagog og jobber med ungdom med diagnosen, så jeg synes tingene du tar opp er utrolig interessant. 
 

På mange måter er det «uvesentlig» om diagnosen foreligger eller ikke, det som er det viktigste er hvordan ting påvirker deg i hverdagen. 
 

Klarer du å strukturere dagene dine, med måltider, hygiene, betale regninger, holde på vennskap og holde på arbeid? 
Dersom du føler at du mestrer hverdagen din, kan du ha en personlighet med likhetstrekk til en adhd-diagnose - og trenger ikke nødvendigvis en utredning.

Det er ikke en nødvendighet å få utredet deg selv for dette, men dersom du opplever din adferd og sosiale ferdigheter som hemmende i hverdagen - ta kontakt med fastlege som henviser deg videre.

 

Mange ungdommer og voksne som får diagnose sent får en opplevelse av «Åja, selvfølgelig - det var derfor sånn og sånn».

Det er ikke nødvendigvis noe å «gjøre med», men det er en forklaring på situasjoner og ting som kan ha vært vanskelig. Dersom en diagnose foreligger kan du også få en del veiledning, slik at du får bedre funksjon i hverdagen din. 

Anonymkode: e29cd...0c0

TS her, takk for godt svar. Nei, det har ikke påvirket hvordan jeg fungerer i hverdagen antar jeg. Har både karriere og familie og har grei nok boevne vil jeg tro, evig takknemlig for tjenester som kan betales for…

 Årsaken til at jeg begynte å grave i dette nå er at jeg siste halvår er at kroppen signaliserer at jeg er stresset, uten at jeg egentlig kan forklare det med ytre press.
Jeg har kommet frem til at jeg kjenner på indre uro som oppleves uforståelig. Særlig nå som sommerferien nærmer seg og jeg har god tid på jobb til å forberede høsten og alle aktiviteter er avsluttet før ferien.

Søkte om årsaker til indre uro og fant artikler om ADHD og til min store overraskelse kjente jeg meg igjen. 

Trekker konklusjonen at jeg kanskje heller bør fortsette der jeg startet og ta en prat om stress reaksjonen min. igjen, takk for innspill!

Anonymkode: a85ee...188

[AnonymBruker]

Det mest fruktbare vil nok være å høre med legen. Deretter kan du høre med de som tilbringer dagene med deg; familie, venner eller kolleger. Det er gjerne sånn at de rundt deg merker slike ting bedre enn en selv, tror jeg. Jeg tror også at mye av jobben er gjort dersom du er i stand til å se deg selv utenfra og resonnere hvordan andre oppfatter deg, hvordan dette påvirker deg og hva du kan gjøre med det. De fleste med AdHd kommer jo ikke så langt (og det er vel gjerne der problemet sitter først og fremst). 

 

Anonymkode: ffa03...0b1

[AnonymBruker]

Jeg har lurt på det samme som deg etter å ha lest meg opp på liknende symptomer, jeg har det veldig som deg, men for meg er det en plage i hverdagen også.

Det du beskriver høres litt ut som slik jeg har hatt det når jeg har lest symptomer på andre liknende tilstander - at mye stemmer med personligheten, men ikke nødvendigvis på en sånn måte at det blir sykelig/går utover funksjonsevne. Og at det dermed ikke har så mye å si om du har det - annet enn at du kan følge råd for å takle adhd og se om det hjelper deg.

Altså, jeg vet jo heller ikke om jeg har ADHD, men det har jo litt å si om du er velfungerende fordi symptomene ikke er så ille, eller om du er sånn jeg mistenker at jeg er- at jeg har laget utallige mestringsstrategier som gjør at jeg virker mer fungerende enn jeg er.

Siden uroen høres ut som den er ganske nyoppstått utfra det du skriver, kan det bare være en reaksjon på stress som har vært? Høres uansett lurt ut å lufte den reaksjonen med fastlege/psykolog. Jeg er ganske sikker på at jeg har hatt den indre uroen min hele livet.

Nå vil jo alle med adhd være forskjellig, men her er noen eksempler på det som gjør at jeg mistenker at jeg kan ha adhd, av ting som går litt utover normal prokrastinering og utsettelse:

-jeg må ha alarm som forteller meg når og hvordan jeg skal dra fra huset, ellers klarer jeg ikke å komme meg ut i tide for å rekke jobb eller andre ting. Jeg glemmer rett og slett når jeg burde gå.

-Jeg er helt utslitt de få dagene jeg klarer å tvinge meg til å gjøre ting som å sette inn oppvasken i maskina. Da må jeg stort sett sitte og stirre ut i lufta etterpå (jeg er ikke hyperaktiv, har bare som deg mye indre uro)

-Rutineoppgaver på jobb som egentlig må gjøres hver dag gjør jeg alltid 2-3 dager på etterskudd fordi jeg synes det er så vanskelig å komme igang, selv om de tar 2 min maks.

-Jeg har alltid elsket å lese, men jeg skummer over skildringer og andre ting jeg synes er kjedelig, jeg leser nesten bare dialogene. Dette gjør jeg selv hvis jeg prøver å la være. På samme måte soner jeg helt ut i samtaler hvis jeg ikke er interessert,  skjer ganske ofte.

- jeg elsker å lese, se serier som hekter meg,  spille videospill eller snakke med folk på tomannshånd om følelser eller faget mitt/jobben min. Da får jeg overtenning, kan konsentrere meg evig lenge.

- I samtaler avbryter jeg folk veldig ofte uten å mene det , og det krever mye å ikke bare si alt jeg mener, selv om jeg har blitt bedre på det.

Anonymkode: cb2f6...236