Gå til innhold

Kan foreldrene gi fra seg all arv til ett barn?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Trodde jeg aldri ville komme hit det med å sitte å tenke på arven min. Men nå i de 2-3 siste årene så er det blitt en splid i familien som ikke ser ut som kan løses med det første. 

Ikke for å høre for grisk ut, men jeg har begynt å tenke litt på arven. 

Vi er tre søsken, og foreldrene våres er gode for ca 10 mill (penger på bok og verdier i eiendommer).  Men jeg og mitt ene søsken føler foreldrene våres alltid å favorisert det ene søsken vårt (søsken 3, hen som har klart seg minst, og som det 'alltid er litt synd på'). 

Nå er nesten kontakten brutt mellom meg om mine foreldre (det samme gjelder søsken 1, hen orker heller ikke å ha så mye kontakt med våre foreldre). Vi har fleipet med i de siste årene at det er vi to blir arveløse og søsken 3 som får all arven pga det er alltid så synd på hen. 

Både jeg  og søsken 2 har jobbet fullt i alle år. Vi er fornuftige, har venner, grei økonomi osv, gode relasjoner med venner, andre familie medlemmer, jobb og ellers godt rykte. Men søsken 3 har ødelagt mye for seg selv og andre. 

Det gjør ekstra vondt når våre foreldre skal alltid forsvare søsken 3 og ikke innser skadene hen har gjort. 

Vi klarer oss, men jeg har jo lyst til å sette en del penger på mine to barn. Ønsker at dem skal få en god utdannelse og litt hjelp til innskudd i første bolig. Søsken 3 har også to barn, men dem er alltid synd på og (som mine foreldre alltid sier). 

Leste boken 'Den jævla arven' og kjente meg mye igjen der (angående sinne mitt som har bygget seg opp).  

 

Kan våre foreldre gi all arven til vårt søsken nr 3 og utelate oss to andre? Hvem bør jeg eventuelt kontakte juridisk? Å snakke fornuftig med mine foreldre er blitt vanskeligere og vanskeligere når dem nærmest brøler til oss... 

 

 

Anonymkode: 41ef6...3a3

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Trodde jeg aldri ville komme hit det med å sitte å tenke på arven min. Men nå i de 2-3 siste årene så er det blitt en splid i familien som ikke ser ut som kan løses med det første. 

Ikke for å høre for grisk ut, men jeg har begynt å tenke litt på arven. 

Vi er tre søsken, og foreldrene våres er gode for ca 10 mill (penger på bok og verdier i eiendommer).  Men jeg og mitt ene søsken føler foreldrene våres alltid å favorisert det ene søsken vårt (søsken 3, hen som har klart seg minst, og som det 'alltid er litt synd på'). 

Nå er nesten kontakten brutt mellom meg om mine foreldre (det samme gjelder søsken 1, hen orker heller ikke å ha så mye kontakt med våre foreldre). Vi har fleipet med i de siste årene at det er vi to blir arveløse og søsken 3 som får all arven pga det er alltid så synd på hen. 

Både jeg  og søsken 2 har jobbet fullt i alle år. Vi er fornuftige, har venner, grei økonomi osv, gode relasjoner med venner, andre familie medlemmer, jobb og ellers godt rykte. Men søsken 3 har ødelagt mye for seg selv og andre. 

Det gjør ekstra vondt når våre foreldre skal alltid forsvare søsken 3 og ikke innser skadene hen har gjort. 

Vi klarer oss, men jeg har jo lyst til å sette en del penger på mine to barn. Ønsker at dem skal få en god utdannelse og litt hjelp til innskudd i første bolig. Søsken 3 har også to barn, men dem er alltid synd på og (som mine foreldre alltid sier). 

Leste boken 'Den jævla arven' og kjente meg mye igjen der (angående sinne mitt som har bygget seg opp).  

 

Kan våre foreldre gi all arven til vårt søsken nr 3 og utelate oss to andre? Hvem bør jeg eventuelt kontakte juridisk? Å snakke fornuftig med mine foreldre er blitt vanskeligere og vanskeligere når dem nærmest brøler til oss... 

 

 

Anonymkode: 41ef6...3a3

TS her igjen. 

Jeg vet også den dagen mine foreldre blir kanskje pleietrengende så er det sikkert meg og søsken 1 som stiller opp. Søsken 3 tenker alltid på seg selv og vi antar at hen ikke gidder å stille opp

Anonymkode: 41ef6...3a3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Men de lever kan de gi bort eiendom, verdier etc som de vil og blakke seg helt om så var. 

Etter død, kommer arveloven inn med pliktdelsarv osv. 

Anonymkode: 53f62...0f7

  • Liker 15
Skrevet

Ja det kan de så lenge det gjøres i god nok tid før et eventuelt dødsfall, slik at ikke regelen om dødsdisposisjon trår inn. 

I levende live kan man gjøre som man vil med sine materielle verdier. 

 

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Kan ikke fjerne all arv nei. Det er lovpålagt å gi fra seg en viss del av arven til barn.

Anonymkode: d7d88...9c3

Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Kan ikke fjerne all arv nei. Det er lovpålagt å gi fra seg en viss del av arven til barn.

Anonymkode: d7d88...9c3

Etter døden ja. Men man kan fint gi fra seg alle eiendelene til kun et av barna så lenge det gjøres på riktig måte. 

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan ikke fjerne all arv nei. Det er lovpålagt å gi fra seg en viss del av arven til barn.

Anonymkode: d7d88...9c3

Jo, man kan gi bort alt man eier før man dør slik at det ikke blir noe å arve.

Anonymkode: 0e847...e67

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
Ulven skrev (1 minutt siden):

I levende live kan man gjøre som man vil med sine materielle verdier.

Ikke hvis det er store verdier, da blir det skjevt og regler spiller inn. En forelder kan ikke gi det ene barnet sitt hytten sin i gave f.eks mens det lever for å unngå at den ikke blir med i arveoppgjøret.

Anonymkode: d7d88...9c3

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke hvis det er store verdier, da blir det skjevt og regler spiller inn. En forelder kan ikke gi det ene barnet sitt hytten sin i gave f.eks mens det lever for å unngå at den ikke blir med i arveoppgjøret.

Anonymkode: d7d88...9c3

Jeg kjenner noen som har gjirt akkurat dette.. Så det går fint å gi bort hytten, til et av barna🤣 mens det andre ikke får

Anonymkode: c2da8...aa8

  • Liker 6
Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Ikke hvis det er store verdier, da blir det skjevt og regler spiller inn. En forelder kan ikke gi det ene barnet sitt hytten sin i gave f.eks mens det lever for å unngå at den ikke blir med i arveoppgjøret.

Anonymkode: d7d88...9c3

Det kan vedkommende fint gjøre. Men det må gjøres i god nok tid før dødsfallet til at det ikke blir sett på som en dødsdisposisjon. 

Det ville jo vært rimelig urimelig om noen skulle bestemme over pengene og eiendommene til en frisk voksen person.

At det er urettferdig overfor det barnet som ikke får noen arv er en annen sak. 

  • Liker 12
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke hvis det er store verdier, da blir det skjevt og regler spiller inn. En forelder kan ikke gi det ene barnet sitt hytten sin i gave f.eks mens det lever for å unngå at den ikke blir med i arveoppgjøret.

Anonymkode: d7d88...9c3

Jo det får fint. Dersom en sitter i uskifte derimot kan en ikke gi bort alt til en av arvingene.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har lært meg til å bare overse alt av arv.. Jeg syns det er ubehagelig.. Men det er fordi jeg har sett spliden skje i flere familier.

I min familie skjedde spliden før arven, men jeg har meldt meg ut uavhengig😂 Har opplevd det samme som TS, bare det at jeg er den det er synd på, som ikke klarte å få stabil økonomi osv. Det påpekes av min *** I familen for alt det er verd, og jeg skjønner ikke en dritt av noe av det. Så for meg er arv og familie et vondt tema. 

Anonymkode: c2da8...aa8

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

TS her igjen. 

Jeg vet også den dagen mine foreldre blir kanskje pleietrengende så er det sikkert meg og søsken 1 som stiller opp. Søsken 3 tenker alltid på seg selv og vi antar at hen ikke gidder å stille opp

Anonymkode: 41ef6...3a3

Det viktige, ts, er å huske at dine foreldres penger er DERES penger. Det er ikke din "fremtidige arv". Det er deres hardt oppsparte midler.

De kan, og er helt berettiget til, å bruke eller gi bort hver eneste krone mens de lever. Noe annet ville vært meget snodig, siden det jo er snakk om deres penger.

Så kan man tenke seg at en eller begge dør før de har gitt bort eller forbrukt alt. Da blir formuen delt på 3, med mindre dine foreldre har laget et testamente som sier noe annet. Da kan de testamentere alt utover pliktarven til søsken nr 3. (eller til leger uten grenser, for den del).

At det er "urettferdig" å ikke få arv faller på sin egen urimelighet - arv er et ikke-påregnelig gode. I en fungerende velferdsstat som Norge er arveskatt noe som burde vært innført og sørget for at staten fikk alt fra den avdøde. Å motta arv er grunnleggende sosialt urettferdig. Å ikke få den er helt som det skal være.

Anonymkode: a2f6c...143

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

TS her igjen. 

Jeg vet også den dagen mine foreldre blir kanskje pleietrengende så er det sikkert meg og søsken 1 som stiller opp. Søsken 3 tenker alltid på seg selv og vi antar at hen ikke gidder å stille opp

Anonymkode: 41ef6...3a3

Og dette med at "dere stiller opp" blir snodig argumentasjon. Du står selvsagt fritt til å si "glem det" og la dem seile sin egen sjø.

Vurderer du likevel å stille opp? Ta deg betalt. Det er absolutt ingen regel i verden som sier at barn gratis må bistå sine foreldre, og absolutt ingen regel som sier du ikke kan overlate dem 100% til det offentlige. Det er derfor de har betalt skatt. For sine 10 mill kan du være helt sikker på at de vil få en helt adekvat aldersomsorg.

Anonymkode: a2f6c...143

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Jeg forstår deg bedre enn du tror TS. Det føles så sinnsykt urettferdig at gullebarnet slipper unna med å være egoistisk og lat, mens de som faktisk stiller opp for foreldrene sine er de som blir behandlet dårlig.

Jeg er i en sånn familie selv. Gullebarnet er 100% egoistisk og foreldrene mine løper etter dette barnet for å hjelpe. De vet ikke hva godt de kan bidra med for at gullebarnet skal ha det bra og gi de anerkjennelse. Akkurat som i et dårlig forhold hvor man er i en hekt man ikke kommer ut av. Hvor man søker etter bekreftelse og kjærlighet fra den andre, men aldri får det. Sånn har mine foreldre det med mitt søsken.

Helt merkelig!

Mens vi som stiller opp, vi som prøver å tenke på andre, inkludere og samle heller enn å splitte familien vi blir behandlet som dritt av foreldrene våre. Foreldrene våre forventer at vi stiller opp og ser på det som en selvfølge. Aldri en takk å få. Når gullebarnet en gang hvert skuddår gjør noe for sine foreldre så roses det opp i skyene og snakkes om ved enhver anledning. 

Helt sinnsykt.

Og som barnet som da blir hatet av foreldrene sine føles det da uendelig urettferdig at gullebarnet som har surfet gjennom livet med hjelp av foreldrene også skal belønnes med en enorm arv... pliktdelsarven er på skarve 1 mill. Mine foreldre kommer til å gi de resterende 19mill til mitt søsken som kommer til å drikke, røyke og feste bort pengene.

Men jeg har jo alltid måttet klare meg selv og er mye mer fornuftig og hadde investert pengene og spart dem til neste generasjon. Men det ser ikke foreldrene mine, det er så synd på gullebarnet som ikke klarer å styre pengene sine så han trenger deres hjelp... (for det handler jo selvfølgelig ikke om at han aldri har trengt å ta ansvar for egen økonomi når han vet at foreldrene våre sponser hva enn han vil ha 🤦‍♀️).

Livet er dessverre så urettferdig. 

Anonymkode: 060d1...f6c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

De kan ikke gi bort hele arven, arv er ved dødsfall og da er det en del regler på dette. Men de står fritt til å gi bort det de har mens de er i live.

Hvis det blir sånn at de forventer at du stiller påå når de blir hjelpetrengende og du frykter at de har gitt bort alt så får du heller sjekke det når den tiden kommer. Du kan spørre dem rett ut om de har gitt bort noe og du kan sjekke i kartverket om de har overdradd eiendommer.

Anonymkode: d80c7...2a2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Virker som om det er vanlig i flere familier at de barna som jobber hardt og klarer seg økonomisk (om enn så vidt) får ingenting. De barna som skusler bort penger, ikke gidder å jobbe og står med lua i hånda foran mamma og pappa får alt. Skjønner det er vanskelig å se barna slite, men det er jo en enorm bjørnetjeneste. De barna kommer aldri til å klare seg selv. 

Har hatt det samme med mamma og hennes søsken. Én søster har fått alt; biler, ferier, betalte regninger osv. Jeg husker vi levde uten bil en stund fordi mamma og pappa ikke hadde råd. Syklet milevis til butikken. Mens tanta mi fikk betalt bil og bensin, og hadde ingen barn. Sykt å tenke på.

Anonymkode: 58ef4...428

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Virker som om det er vanlig i flere familier at de barna som jobber hardt og klarer seg økonomisk (om enn så vidt) får ingenting. De barna som skusler bort penger, ikke gidder å jobbe og står med lua i hånda foran mamma og pappa får alt. Skjønner det er vanskelig å se barna slite, men det er jo en enorm bjørnetjeneste. De barna kommer aldri til å klare seg selv. 

Har hatt det samme med mamma og hennes søsken. Én søster har fått alt; biler, ferier, betalte regninger osv. Jeg husker vi levde uten bil en stund fordi mamma og pappa ikke hadde råd. Syklet milevis til butikken. Mens tanta mi fikk betalt bil og bensin, og hadde ingen barn. Sykt å tenke på.

Anonymkode: 58ef4...428

Skulle ønske dette ble pratet mer om. Familiens sorte får osv. Og da i medier som gamlingene leser, ikke av Snap-psykologene e.l. Kanskje det hadde gått opp for dem hvordan de holdt på?

På den annen side, slike folk har gjerne lite selvinnsikt, så de hadde vek ikke tatt det til seg. Lettere å fortsette å hate ett barn og elske det andre slik man alltid har gjort. Uten å reflektere og lære og utvikle seg.

Jeg blir så forbanna over det!

Spesielt da mitt søsken klaget over at mamma og pappa ikke lærte hen økonomi. Men så lær det selv da??? Du er voksen nå og kan ta ansvar for egen økonomi. 

Det er mye verre å ikke ha fått kjærlighet i oppveksten, for det kan man ikke lære seg som voksen. Det vil alltid være et sår som ikke vil gro. Man kan lære seg teknikker for å ikke gå til grunne pga det, men såret det har skapt vil aldri gro. 

Jeg reagerer sterkt på urettferdighet pga måten jeg har vokst opp og får høre at jeg er en bra person, men jeg ville mye heller valgt å være dårlig på økonomi og ikke så følelsesmessig skadet.

Anonymkode: 060d1...f6c

  • Liker 2
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet

Ved dødsfall uten testamente blir alt delt likt mellom barna. Med testamente kan man skjevfordele arven, men må gi såkalt pliktdelsarv til alle.

Noen velger derfor å gi bort alt mens de lever, for å gjøre enkelte arveløse.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...