De sterke får ikke traumer?

[AnonymBruker]

Lurer på om man er født med ulike psykisk styrke? At man kan ha vært igjennom mye vondt i oppveksten ellsr opplwvd noe traumatisk, også kommer man over det helt fint? Er alle uliie der? Kan noen lettere då PTSD enn andre?

Jeg har opplevd mye traumatisk i livet, men jeg har bare blitt sterke av det, takler utfordringer bra. Alle mine søsken har tatt litt skade noen mer enn andre. Men ikke meg. Er det normalt at noen tåler mer fra naturens side? Noen får ptsd andre ikke? Er jeg mentalt sterk pga det?

Anonymkode: aecab...983

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor mye man blir dullet med/hvor mye oppmetsomhet man får som barn.

Anonymkode: 5842d...b03

[AnonymBruker]

Det er nok arv og miljø du snakker om her, ikke «styrke». 

Anonymkode: bc999...da3

[AnonymBruker]

Har du godt sovehjerte? Har du evne til å "skru av" eller er du grublete? Er du litt kunstnerisk/ikke kunstnerisk i det hele tatt? Hva slags temperement er du født med? Er du eldst i søskrnflokken? 

Anonymkode: 3e892...ac2

[Silva Pluvialis]

Folk er født med ulikt temperament og robusthet. Noen er mer sensitive av natur - uavhengig av traumer, og vil derfor kunne ta mer skade av traumer de opplever. Noe er nok også arv, samt om man har fått god hjelp i etterkant av de traumatiske opplevelsene. Mange fungerer også greit til de er godt voksne og så plutselig sier det pang.. 

Endret 8. juli 2021 av Gjenferdet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du godt sovehjerte? Har du evne til å "skru av" eller er du grublete? Er du litt kunstnerisk/ikke kunstnerisk i det hele tatt? Hva slags temperement er du født med? Er du eldst i søskrnflokken? 

Anonymkode: 3e892...ac2

1.Stort sett sover jeg greit etter leggetid.

2 Jeg klarer å la vær å tenke på tull.

3 ja, jeg er kunstnerisk person

4. Jeg har normalt tempremang, jeg  utrykker hva jeg føler på en ok måte, men kan alltids bli bedre sikkert. 

5. Er ikke eldst i flokken 

TS

Anonymkode: aecab...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

1.Stort sett sover jeg greit etter leggetid.

2 Jeg klarer å la vær å tenke på tull.

3 ja, jeg er kunstnerisk person

4. Jeg har normalt tempremang, jeg  utrykker hva jeg føler på en ok måte, men kan alltids bli bedre sikkert. 

5. Er ikke eldst i flokken 

TS

Anonymkode: aecab...983

Jeg også og jeg er en veldig sterk, uredd person. Jeg har likevel opplevd svært traumatiserende ting som skaper arr. Det handler ikke om svakhet, men mengden belastning man må tåle og tåler. 
Man kan like gjerne snu det til at folk som reflekterer lite (ikke er så smarte) ikke evner å ta inn over seg hva de opplever…🙅🏾‍♀️Sier ikke at det er sånn, men du har en meget selektiv vinkling. 

Eksempelvis har jeg mistet tre personer nær meg i tragedie og var nær ved å miste et barn. Voldtekt står også på listen min. Det er traumatiserende og må håndteres. 
Jeg har likevel høy utdannelse og har stått i jobb. Men jeg har hatt mange følelser og forferdelige opplevelse. Følelsene er helt rasjonelle og saklige.  

Teorien  du legger frem  tenker jeg kan gjelde for folk som er ulevd eller veldig trygge i livene sine. Tar man bort basen deres så er de ikke like «sterke» lenger. 
 

Det sagt så er jeg møkk lei utvanning av ord som «angst». Alle har ikke så mye angst. Mange er kun kunnskapsløse og skaper problemer for seg.

Anonymkode: ff529...2c8

[AnonymBruker]

Alt handler om hvordan en tar det. 20% av et traume handler om selve hendelsen, 80% er hvordan du selv håndterer det, hvilke verktøy en har i sekken. 
Hjernen vår er skrudd sammen likt, men erfaringer har noe å si om hvordan vi takler utfordringer. 
noen går på videre, mens andre grubler og står fast 

Anonymkode: 2cca1...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg også og jeg er en veldig sterk, uredd person. Jeg har likevel opplevd svært traumatiserende ting som skaper arr. Det handler ikke om svakhet, men mengden belastning man må tåle og tåler. 
Man kan like gjerne snu det til at folk som reflekterer lite (ikke er så smarte) ikke evner å ta inn over seg hva de opplever…🙅🏾‍♀️Sier ikke at det er sånn, men du har en meget selektiv vinkling. 

Eksempelvis har jeg mistet tre personer nær meg i tragedie og var nær ved å miste et barn. Voldtekt står også på listen min. Det er traumatiserende og må håndteres. 
Jeg har likevel høy utdannelse og har stått i jobb. Men jeg har hatt mange følelser og forferdelige opplevelse. Følelsene er helt rasjonelle og saklige.  

Teorien  du legger frem  tenker jeg kan gjelde for folk som er ulevd eller veldig trygge i livene sine. Tar man bort basen deres så er de ikke like «sterke» lenger. 
 

Det sagt så er jeg møkk lei utvanning av ord som «angst». Alle har ikke så mye angst. Mange er kun kunnskapsløse og skaper problemer for seg.

Anonymkode: ff529...2c8

Enig med deg, og godt skrevet! 
Angst er blitt et misbrukt ord. Noen sier de får panikk angst, så ler de og 5 min etter så er de Happy igjen.. slik fungerer ikke panikk angst. 
har du hatt et skikkelig panikk angst så vet du hva angst er. 
malt annet kan en kalle indre uro, spenning, nervøsitet eller redd. Men angst er noe helt annet 

Anonymkode: 2cca1...972

[AliceNextDoor]

Absolutt alle er potensielle mottakere av traumer. De "sterke" kan faktisk være utsatt for sterkere traumer enn andre fordi sjokket over å ikke mestre situasjonen blir mer overveldende nettopp på grunn av at man oppfatter seg sterk nok til å "takle" unormale opplevelser - ergo blir det en sterkere unormal opplevelse.

[AnonymBruker]

Nå anser jeg meg som svært sterk. Men jeg har vært utsatt for grusomme traumer over lang tid som barn. Og begge mine foreldre utsatte meg for grusomme ting. Første gang jeg var på legevakten med skade, var jeg 3 mnd. Altså mitt liv har bestått av ingen kjærlighet eller omsorg, bare utsatt for hat og grusomme ting. Selvfølgelig har jeg noen plager fra det. Men jeg fungerer svært godt med tanke på hva jeg har gått igjennom, har jobbet i mange år, studert, giftet meg, fått barn, og er en veldig god mor. 

Anonymkode: 08579...a6e

[AnonymBruker]

Fravær av psykiske lidelser er ikke et tegn på styrke. Det er først når du blir psykisk syk at du kan vise hvor sterk du er.
 

Anonymkode: 382bb...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kommer an på hvor mye man blir dullet med/hvor mye oppmetsomhet man får som barn.

Anonymkode: 5842d...b03

Så om man blir dullet med blir man svak og får lettere ptsd?

Anonymkode: 48241...2c8

[AnonymBruker]

Jeg ble kalt løvetannbarn, fordi jeg klarte meg bra til tross for en veldig dårlig oppvekst. Men plutselig skjedde det noe med meg i voksen alder som retraumatiserte meg. En bagatell for de fleste, men for meg utløste det et skred av gammel dritt. 

Jeg synes det er mange myter og dårlige måter å snakke om psykisk helse på. Ville noen kalle meg svak fysisk om jeg fikk kreft eller brakk beinet? Er jeg sterk psykisk om jeg gir faen i det meste, eller er jeg kanskje mer emosjonelt avstumpet? 

Anonymkode: 48241...2c8

[Purple_Pixiedust]

Jeg har slitt mye i livet. Hatt det vanskelig og blitt utsatt for traumer og slikt. Er også født med en utviklingsforstyrrelse. Jeg er jo mer sårbar for å utvikle psykiske lidelser og å slite etter traumer, men det har jo ikke noe med at jeg er svak/sterk å gjøre. Jeg har vært veldig veldig dårlig i noen år nå. Det som kanskje viser at jeg er sterk, er at for hver bidige gang jeg havner ned i det dypeste hullet så finner jeg før eller siden styrke til å prøve å reise meg opp igjen. Jeg har gitt opp mange ganger, men jeg har aldri blitt liggende av gangen før jeg prøver igjen. Det har jeg fått høre er et tegn på styrke. Og at det er derfor de tror jeg med tiden vil komme meg. 

Vet ikke jeg. Kan jo hende andre hadde taklet mitt liv mye bedre, men ut fra de forutsetningene jeg har så glimter jeg til med å vise stor styrke innimellom det svake. 

[Gjest parkeringsvakten]

Det er ikke slik at noen har denne egenskapen "psykisk sterk", mens andre bare ikke har den og aldri vil få den

Å jobbe gjennom traumer, eller lære hvordan håndtere ting bedre, er en egenskap man utvikler. Det er ikke noe man er født med. Noen lærer dette tidlig, og grunnene til det varierer. De kan ha erfaringer eller innsikt som gjør det lettere for dem å utvikle egenskapen. Andre lærer det ikke før de er 60. Dersom man får mye støtte og trygghet i barndommen vil man ha egenskaper som gjør det lettere komme over problemer senere i livet. 

At du takler ting psykisk dårlig nå betyr ikke at du har egenskapen "psykisk svak", det betyr bare at nå sliter du med diverse problemer grunnet din fortid. Det finnes måter å føle seg mer stabil og bedre i hverdagen på, men det tar gjerne tid å snu et liv av dårlig erfaring og opplevelser. Man kan ikke forvente å klare det på dagen. 

De som er "psykisk sterke" akkurat nå har heller ikke klart det på dagen, det har vært en prosess og utvikling inne i bilde. 

Til slutt, man får alltid skade av traumatiske opplevelser, men det varierer hvor synlige de skadene er oghvor vanskelig de er å reparere. Noen får et behov for å skryte av seg selv, at de klarer seg bedre enn sine søsken for eksempel. Det har en mental skade der de har behov for annerkjennelse og bekrftelse. For å vise seg frem. De kan ha karriere, kjæreste og barn. Men de har dette behovet for å vise seg frem som en mentalt frisk person ikke ville hatt. 

[AnonymBruker]

Vi er en søskenflokk på tre.

Pappa var alkoholiker, mamma døde tidlig mens jeg var barn. Bodde alene med alkoholisert far til jeg var ferdig med ungdomsskolen.

Eldste søsken var flau over pappa. Prøvde å skjule problemet hans for omverdenen. Har som voksen bare vært sammen med voldelige og alkoholiserte partnere. 

Midterste søsken var mye sint. Vokste helt sikkert opp i feil kropp og startet tidlig med alkohol. Møtte full opp på muntlig eksamen på ungdomsskolen. Slet i mange år med alkoholproblemer. Drakk seg til slutt i hjel.

Så kommer lille meg. Svinser rundt og har det på mange måter greit. Vet pappa drikker og er ærlig om det. Vet mamma er syk og er lei meg for dette, men samtidig er jeg bare et barn.

Var den første i familien med utdannelse, men skulle gjerne hatt noen voksne ansvarlige rundt meg som hadde rådet meg til å ta litt andre valg enn dem jeg tok. Var den første til å ta lappen og første til å sitte i eget hus. 

Gjennom oppveksten har det vært en del fæle opplevelser utenom disse tingene som er skrevet rett fram her. Sett søsken bli mishandlet fysisk, hvor de andre voksne som ser, velger å gå mens jeg er alene igjen. Våknet opp til et hus fullt av blod.

Overgrep utenfra har det vært. blant annet av far og onkel til venninne.

Jeg er en rolig person. Får hele tiden skryt for hvordan ungene følges opp. Deltagelse i livet deres. Åpen og raus. Har et naturlig forhold til alkohol, men kjenner at enkelte dager er for meg barnas dager og da er dager som julaften og 17. mai hvite dager for meg personlig. 

Så kommer spørsmålet. Er jeg sterk, eller har jeg bare ikke tatt inn alt som har skjedd opp gjennom. Hvorfor blir en av oss søsken alkoholiker, den andre oppsøker alkoholikere og hvorfor er jeg som jeg er? Hva skiller oss?

Jeg tror et punkt for meg kan være åpenheten om det. Jeg var jo ikke glad for at pappa drakk, men jeg følte jo heller ingen skam eller skyld. 

Når jeg som barn går mellom voldsmann og søsken som blir mishandlet, er jeg tøff eller dum?

I forhold til ektefelle, føler jeg at jeg elsker og blir elsket, men samtidig unnviker jeg av og til konflikter. Det skal mye til å gjøre meg sint. er jeg lei meg for et eller annet, gråter jeg i skjul. 

Ser jeg at det kommer tøffe tak, bretter jeg opp ermene og er klar. Samtidig har jeg en evne til å sovne når det hos mange andre svirrer tanker rundt i hodet. 

Jeg hadde et tilfelle hvor jeg oppdaget kul i brystet og ble henvist til sykehus i naboby. Drar hjem fra legen, ordner praktiske ting til familien, pakker en overnattingsbag, sånn i tilfelle. Kjører alene til nabobyen. Går gjennom undersøkelse. Snakker med lege. Snakker med døtre som studere og jobber utenbys. Kommer hjem og snakker med ektefelle. Sovner momentant i armene hans på sofaen.

Datter skal opereres. Er så klart nervøs. Følger henne inn i salen. Går tilbake til rommet vi sov på natta før. Tar frem ei bok for å prøve å lese litt mens jeg venter på at de skal ringe fra oppvåkningen. Sovner momentant. 

Er jeg sterk eller svak som reagerer slik. Kobler kroppen rett og slett ut for å slippe å ta til seg alt?

 

Anonymkode: ef3b7...59e

[Gjest Elder Millennial]

Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det sier flere og det er nok noe i det. Det er nok til dels medfødt og til dels miljø og oppvekst. 

Jeg har slitt med vanskelig oppvekst, traumer i både barndom og ungdomsårene mine. Jeg har slitt med psykiske og fysiske vansker på grunn av dette. Er jeg svak av den grunn? Ikke søren. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde et utmerket apparat for å takle traumer, men så kom en hel hel med drittfolk med gode intensjoner om at jeg skulle takle livet slik de takler livet. 
 

resultat: uføretrygd 

Fordi det fungerte aldri i praksis og folk elsker å krangle og driter i ekte resultat. Hadde vært mer interesser i om andre beviste påstandene sine, ikke selve påstandene. Alle kan legge frem påstander. 

Anonymkode: 41641...f70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Lurer på om man er født med ulike psykisk styrke? At man kan ha vært igjennom mye vondt i oppveksten ellsr opplwvd noe traumatisk, også kommer man over det helt fint? Er alle uliie der? Kan noen lettere då PTSD enn andre?

Jeg har opplevd mye traumatisk i livet, men jeg har bare blitt sterke av det, takler utfordringer bra. Alle mine søsken har tatt litt skade noen mer enn andre. Men ikke meg. Er det normalt at noen tåler mer fra naturens side? Noen får ptsd andre ikke? Er jeg mentalt sterk pga det?

Anonymkode: aecab...983

Dette er vel forsket på hos personer som kommer fra krigsherjede land.

Man antar noe av det kan ligge i gener. 

Anonymkode: ea0d0...1d6