Hjelp..mannen vil sterilisere seg

[Glød]

Han vil ikke ha flere barn. Du må velge mellom ham og muligheten for å møte en annen som kan og vil gi deg et barn til. 

Han må velge mellom å ikke få flere barn, og risikoen for at du forlater ham pga dette. 

Den som vil det mest vinner. Men du bør bestemme deg fort, og informere ham tydelig om det, før det er for sent. 

[ops2]

Kanskje menn leser Kvinneguiden i smug og ser alle trådene om "Jeg ble gravid selv med prevensjon, og mannen vil jeg skal ta abort".

Menn bør ta sitt ansvar, hvis de ikke vil ha flere barn. Mannen til HI skjønner jo at om noen år, så blir det et "uhell" og flere barn. Han vil gjøre unna småbarnsperioden, og begynne å leve fritt om 20 år, når han ennå er ung og frisk nok til å nyte livet.

Og hvorfor skal kvinnen bruke prevensjon i årevis? Spiral og p-piller? Er det ikke godt å slippe det?

[AnonymBruker]

Cob skrev (6 timer siden):

Altså, jg er en damepå 30 år som har to små barn på 2 og 3 år. Ikke en dag har jeg angret på at jeg fikk de, men min mann er visst ikke enig. Klart, han er glad i dem, men som han sier, 2 er nok. Jeg på min side er uenig, jeg er ikke klar for å aldri mer få et barn. Har ønsket å få et til, kanskje om tre år, kanskje noe mer.. iallefall muligheten til det litt senere. 

Men så har altså mannen bestemt seg, han skylder på at det er så mye arbeid for meg.. så han skal sterilisere seg siden han er redd vi skal få et barn til senere.. 

Jeg er såklart veldig lei meg for dette, det sårer jo, tankene kommer. Er jeg ikke god nok som mor? Hva har jeg gjort galt, klagd for mye over lite fritid? Jeg er såret, mest over at han ikke engang vil diskutere dette. Saken er avgjort, han skal bestille time. 

Han sier det er hans kropp, jeg er enig. Men jeg mener dette går over i kategorien fellesbestemmelse. Kanskje jeg bare er helt vrengt som tenker at det han gjør er dårlig gjort? 

Hva skal jeg gøre?

Det å få barn (eller flere barn) er noe dere blir enig i sammen. Dere er ikke enig. Din mann sin mening er like viktig som din og motsatt. Bruk tid på å snakke om dere ønsker flere barn. 

Selv er jeg mann og sterilisert. Vi var enig begge to og skal ikke ha flere barn. Å være sterilisert er fantastisk praktisk når man ikke vil ha flere barn. 

Snakk om hele forholdet hvordan dere vil ha det - ikke bare om dere vil ha flere barn eller ei. For øvrig syns jeg han kan vente litt med steriliseringen til dere har snakket dere ferdig om temaet og blitt enig i noe. Ellers har han helt rett, det er hans kropp - dersom en kvinne ønsket å sterilisere seg og absolutt ikke ville ha flere barn - mens mannen vill - hadde kvinneguidens brukere vært klar i sin tale: " din kropp-  ditt valg" osv..... Det er ikke forskjell på menn og kvinner som ikke vil ha flere barn - rart at det likevel er det.

Anonymkode: c9917...f62

[Gjest WhisperingWind]

Hallo? Han angrer ikke på ungene sine eller mener at du er en dårlig mor fordi han ikke vil ha FLERE barn🙈

Jeg har én unge og vil ikke ha fler. 

Det er faktisk en ærlig sak. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Folk som steriliserer seg fortjener ikke flere barn! 

Anonymkode: 341c0...9fd

De som steriliserer seg vil ikke ha flere barn heller, så det var en litt rar ting å skrive..

Anonymkode: 749bf...3fc

[AnonymBruker]

Du vet hva du har men ikke hva du får. Vi hadde to barn og alt virket perfekt. Så fikk vi enda ett barn, med forferdelig kolikk og som har vært en liten trassball siden. Som alltid tester grenser, demonterer alt innen rekkevidde og som er høyt og lavt konstant... Mens barn nr 2 nå er under utredning hos BUP.... Både mannen og jeg har lagt på oss 8 kg og blitt 10 år eldre de siste 5 årene som vi har hatt 3 barn...

Det perfekte kan snu innmari fort, TS. Sett pris på det du har.

Anonymkode: 651de...558

[Carrot]

Cob skrev (7 timer siden):

Men da han var redd jeg var gravid, var uggen i magen og kastet opp(uten at jeg burde ha kunnet blitt det, altså miiinimale sjanser) da var det bare å bestille abort uten spørsmål. Jeg får ikke endre på utseende(selv ikke øyenbryn). Skal jeg da alikevell bare, selv med så sterkt ønske, bare akseptere at han ikke vil ha barn hverken nå eller senere? Ja, jeg er enig, det er hans kropp. Men da jeg skulle beholde var det et felles valg, burde ikke å få et til telle det samme? 

Nope, det å få flere er ikke det samme, og ja du skal akseptere hans valg - det inngår i "gode og onde dager" og det er ikke begges valg å beholde dersom ,annen sier ja og kvinnen sier nei heller - for er rar ting å sammenligne med egentlig siden dere alt har to barn og han enkelt sier "jeg syns det er nok med to" 

Han sier ikke han ikke elsker deg, han sier ikke han ikke elsker barna, er forpliktet til familien eller noe av det du legger i det, han sier enkelt "jeg ønsker ikke flere barn" 

Cob skrev (6 timer siden):

Jeg hadde vel ventet med min avgjørelse i det minste. Som du skjønner, hadde jeg nok også villet høre hans side først. Etter det, hadde jeg tatt en besluttning. Mulig jeg hadde sagt nei det skjer ikke, mulig jeg hadde latt det bli ett til selv om jeg ikke hadde vært helt for det. Men det hadde vært en avgjørelse basert på meninger og argumenter fra oss begge. Ikke bare ut av det blå sagt nei, ringer legen og får meg en sterilisering jeg du, så når du kommer hjem fra ferie så er det ikke mulighet for flere barn 😄

Så nå sitter jeg alene på det som skulle være en koselig tur for barna hos besteforldrene og gråter på grunn av at han plutselig har bestemt dette. Jeg er taknemmelig for tilbakemeldinger, godt å kunne skrive og få svar på slikt som kommer brått på. Men som jeg ser av svarene, hans bestemmelse, hans kropp og jeg får bare svelge denne eller forlate ham, og det siste er ikke aktuelt. 

 

At du gråter og i dette svaret setter deg selv som et offer er veldig spesielt for min del, han har ikke gjort noe galt - tvert imot har han hatt en åpen dialog med deg om hva han føler på, noe du burde sette pris på. Hadde han vært en dritt hadde han tatt inngrepet og aldri fortalt deg om det, og du ville enkelt bare trodd dere ikke fikk flere og det ville vært en helt annen sorg, du ville ikke klandret han fordi dere alt hadde to barn og du ville trodd det ikke var meningen med flere. 

Dessuten skjønner jeg ikke helt behover for kanskje å få en til som viktigere enn å ha fokus på det du har. 

Det er kanskje mye sannhet i ordaket om at "Mye vil ha mer" når det kommer til enkelte som ikke klarer slå seg til ro med at dette er fint slik det er.. ? 

Ikke ødelegg for barna, for besteforeldrene og for far ved å sitte alene å grine, gjør opp status - hva er viktigst for deg? Potensielt et barn til med en hvemsomhelst, eller et godt forhold med mann og barn? 
Forøvrig syns jeg mannen din er en reel dude som fortjener litt kred for å ta ansvar.

[AnonymBruker]

De fleste synes mer enn 2 barn er uoverkommelig - og det er personen som ikke ønsker flere som må få bestemme over egen kropp.

Vær takknemlig for at dere fikk to barn - det er to mer enn endel andre. 

Anonymkode: a574f...503

[AnonymBruker]

Enig i at det er hans kropp, hans valg og at det å få barn er noe man sammen skal bli enige om først. Samtidig synes jeg det er dårlig gjort av han å skylde det på deg med at «Jeg skal sterilisere meg fordi det blir for mye for deg. (For min del kunne vi hatt flere, men det er deg det står på.)».  Skulle dere da få et tredje barn og han ikke bidrar noe og du blir sliten kan han bruke det mot deg med at «Ser du? Jeg sa jo det ble for mye for deg.» Og så går forholdet til grunne fordi du ikke kunne ta deg av tre barn på egenhånd uten å bli sliten og fordi du var den som ba om at han ikke skulle steriliseres. 

Anonymkode: d3f36...da0

[AnonymBruker]

Cob skrev (6 timer siden):

Jeg hadde vel ventet med min avgjørelse i det minste. Som du skjønner, hadde jeg nok også villet høre hans side først. Etter det, hadde jeg tatt en besluttning. Mulig jeg hadde sagt nei det skjer ikke, mulig jeg hadde latt det bli ett til selv om jeg ikke hadde vært helt for det. Men det hadde vært en avgjørelse basert på meninger og argumenter fra oss begge. Ikke bare ut av det blå sagt nei, ringer legen og får meg en sterilisering jeg du, så når du kommer hjem fra ferie så er det ikke mulighet for flere barn 😄

Så nå sitter jeg alene på det som skulle være en koselig tur for barna hos besteforldrene og gråter på grunn av at han plutselig har bestemt dette. Jeg er taknemmelig for tilbakemeldinger, godt å kunne skrive og få svar på slikt som kommer brått på. Men som jeg ser av svarene, hans bestemmelse, hans kropp og jeg får bare svelge denne eller forlate ham, og det siste er ikke aktuelt. 

 

Stikk i det minste for guds skyld og fiks øyenbrynene dine på denne ferien. Please. Hvis det virkelig er slik at han nekter deg det. 

Jeg skjønner at dette er sårt for deg. Og han høres ufølsom ut når han ikke i det minste kan ta praten med deg, høre på det du har å si osv. 

Anonymkode: cc93a...a9a

[Blomsterpotta]

Mannen din bestemmer helt alene hva han bil gjøre med sin kropp. Han vil steriliseres og det må du bare godta på lik linje som at du velger fritt å ta abort selv om mannen ville beholdt.

Likhet for alle 😊

[GrønnNellik68]

Enig med de som sier det er hans kropp og den bestemmer han over selv. Hvorfor ikke være fornøyd med å fått to friske barn??? Du har utrolig mye å glede deg over i forhold til mange andre …

[AnonymBruker]

Er helt for at han får bestemme en evt sterilisering selv. 

Og så en liten kommentar til at din mann bestemmer over bl.a. øyenbrynene dine. Nei, han gjør ikke det. Du lar han tydeligvis bestemme, og det er ditt valg. Jeg får ikke en følelse av at du er i et trygt og sunt forhold når jeg leser innleggene dine. Kommunikasjonen virker vanskelig. Dere skylder på hverandre; det er din skyld at han må sterilisere seg fordi du har så mye stress med barna, det er hans skyld at familieferien er ødelagt fordi du må sitte alene og gråte. 

Anonymkode: 8c590...44b

[AnonymBruker]

Cob skrev (7 timer siden):

Altså, jg er en damepå 30 år som har to små barn på 2 og 3 år. Ikke en dag har jeg angret på at jeg fikk de, men min mann er visst ikke enig. Klart, han er glad i dem, men som han sier, 2 er nok. Jeg på min side er uenig, jeg er ikke klar for å aldri mer få et barn. Har ønsket å få et til, kanskje om tre år, kanskje noe mer.. iallefall muligheten til det litt senere. 

Men så har altså mannen bestemt seg, han skylder på at det er så mye arbeid for meg.. så han skal sterilisere seg siden han er redd vi skal få et barn til senere.. 

Jeg er såklart veldig lei meg for dette, det sårer jo, tankene kommer. Er jeg ikke god nok som mor? Hva har jeg gjort galt, klagd for mye over lite fritid? Jeg er såret, mest over at han ikke engang vil diskutere dette. Saken er avgjort, han skal bestille time. 

Han sier det er hans kropp, jeg er enig. Men jeg mener dette går over i kategorien fellesbestemmelse. Kanskje jeg bare er helt vrengt som tenker at det han gjør er dårlig gjort? 

Hva skal jeg gøre?

Fellesbestemmelse?? Han har bestemt seg og ønsker ikke flere barn. Som mann har han lite kontroll over ny graviditet med mindre han enten lever i et samliv hvor han konstant bruker kondom eller steriliserer seg. 

Jeg beklager, men jeg synes ikke du kan kalle dette en fellesbestemmelse. Derimot må du finne ut om du kan leve videre med en mann som ikke vil ha flere barn, men å "nekte" ham å ta ansvar for egen kropp og barneproduksjon kan du faktisk ikke gjøre. 

Selv har jeg ett barn og ønsket meg minst to eller tre..sånn ble det ikke, da min mann ikke hadde noe ønske om flere unger. Valgte å bli med mannen og akseptere at vi hadde ulike ønsker. Hadde flere barn vært viktigere enn mannen min så måtte jeg nesten ha brutt opp. Ikke tvunget på ham unger han egentlig ikke ønsker seg i alle fall, kunne ikke falt meg inn. 

Anonymkode: 9ec46...81f

[AnonymBruker]

Cob skrev (6 timer siden):

Jeg hadde vel ventet med min avgjørelse i det minste. Som du skjønner, hadde jeg nok også villet høre hans side først. Etter det, hadde jeg tatt en besluttning. Mulig jeg hadde sagt nei det skjer ikke, mulig jeg hadde latt det bli ett til selv om jeg ikke hadde vært helt for det. Men det hadde vært en avgjørelse basert på meninger og argumenter fra oss begge. Ikke bare ut av det blå sagt nei, ringer legen og får meg en sterilisering jeg du, så når du kommer hjem fra ferie så er det ikke mulighet for flere barn 😄

Så nå sitter jeg alene på det som skulle være en koselig tur for barna hos besteforldrene og gråter på grunn av at han plutselig har bestemt dette. Jeg er taknemmelig for tilbakemeldinger, godt å kunne skrive og få svar på slikt som kommer brått på. Men som jeg ser av svarene, hans bestemmelse, hans kropp og jeg får bare svelge denne eller forlate ham, og det siste er ikke aktuelt. 

 

Whyyyy? I de neste innleggene dine, etter hovedinnlegget, så beskriver du ham som en tufs som ville tvunget det til abort og som har full kontroll på utseende ditt? Du "får ikke lov til å endre utseendet" ditt? Hvorfor i granskauen VIL du ha flere barn med en psykopat? Det er ikke sånn er forhold skal være, begriper ikke at det finnes folk som finner seg i det og attpåtil ønsker å produsere mer avkom med disse merkelige mennene. 

Anonymkode: 9ec46...81f

[Gjest theTitanic]

Cob skrev (8 timer siden):

Altså, jg er en damepå 30 år som har to små barn på 2 og 3 år. Ikke en dag har jeg angret på at jeg fikk de, men min mann er visst ikke enig. Klart, han er glad i dem, men som han sier, 2 er nok. Jeg på min side er uenig, jeg er ikke klar for å aldri mer få et barn. Har ønsket å få et til, kanskje om tre år, kanskje noe mer.. iallefall muligheten til det litt senere. 

Men så har altså mannen bestemt seg, han skylder på at det er så mye arbeid for meg.. så han skal sterilisere seg siden han er redd vi skal få et barn til senere.. 

Jeg er såklart veldig lei meg for dette, det sårer jo, tankene kommer. Er jeg ikke god nok som mor? Hva har jeg gjort galt, klagd for mye over lite fritid? Jeg er såret, mest over at han ikke engang vil diskutere dette. Saken er avgjort, han skal bestille time. 

Han sier det er hans kropp, jeg er enig. Men jeg mener dette går over i kategorien fellesbestemmelse. Kanskje jeg bare er helt vrengt som tenker at det han gjør er dårlig gjort? 

Hva skal jeg gøre?

Du skal la han få bestemme over egen kropp. 

Kvinner har kjempet for retten til selvbestemt abort. Den vil vi ha. Vi vil ikke at menn skal bestemme om vi skal ta abort eller ikke, retten til å bestemme over egen kropp er veldig verdifull. Da gjelder dette selvsagt for menn også. Sterilisering er et klokt valg, så slipper man å bli presset, overtalt og manipulert til å gjøre noe man ikke vil. Jeg syntes du faktisk er veldig egoistisk som prøver å ta fra han den avgjørelsen. 

[Kenelz]

“verste fall” så får du finne deg en annen partner å dele livet ditt med eller bruke spermdonor.  

Hadde jeg og mannen min vært uenig så hadde jeg luftet tankene mine om dette til han. Greit at han ikke vil ha flere, man kan ikke tvinge han - så da får man finne andre måter. 

[AnonymBruker]

Det kan nok være flere issues her i samboerskapet, og ikke nødvendigvis alle faller på mannen.

Selv er jeg trebarnsfar fordi eksen hadde så sterke ønsker om flere at jeg føyde meg.

Kan jeg si at jeg angrer på å ha fått et flott barn til.... Nei.

Kan jeg si at tredjebarn indirekte ble grunnen til at vi skilte oss, ja.

Steriliserte jeg meg etter tredje, ja. Skulle jeg ønske at jeg gjorde det etter andre, ja.

I etterkant så skjønner jeg ikke greia med det å ha mere enn to barn. Relativt tett på hverandre og nå kunne vi ha nytt at de er i ferd med å forlate redene og gitt oss tilbake mye av det livet vi engang hadde.

Er dere ikke enige om antall barn, javel, så får den som vil ha flere bryte ut og finne en person som ønsker flere og gjøre seg selv lykkelig på den måten.

 

Anonymkode: d6e56...249

[AnonymBruker]

Opplevde samme situasjon når vi fikk minstemann for 8år siden, jeg kunne gjerne tenkt meg å fått en til, men han ønsket ikke det, og valgte da å sterilisere  seg. Om jeg hadde sakt nei, så hadde han gjort det likevel.

Men veldig glad for de 3 fine barna vi har fått og vi har det bra sammen 🌞

Anonymkode: da49a...73c

[Arkana]

 Jeg ville synes det var rart hvis mannen min ikke diskuterte sterilisering med meg før han tok avgjørelsen. Akkurat som det ville være rart hvis jeg ikke diskuterte en evt abort eller noe annet inngrep med ham først, selv om det alltid er eier av kroppen som har avgjørelsen. Når man er et par og en familie og tar et valg som påvirker den andre er det naturlig at man snakker om det. Det er ikke et godt forhold/ekteskap hvis hver part bare gjør som det passer dem uten å snakke med den andre. Det handler ikke om at man skal bestemme over hverandres kropp, men om avgjørelser som påvirker hverandre.

Så er det en gang slik at når man ikke blir enige om hvor mange barn man skal ha så er det alltid den som ønsker færreste barn som "vinner". Sånn må det bare være for barn skal være ønsket av begge foreldre. Sånn sett har det ingenting å si om han blir sterilisert eller ikke for han vil bare ikke ha flere barn. Jeg forstår jo at du føler at en sterilisering er mer endelig enn et "nei", men det er lite trolig at han vil ha flere barn selv om han ikke steriliseres og det må du bare akseptere.