Dissosiering i praksis

[AnonymBruker]

Hvordan arter dissosiering seg i f. eks stressede eller i situasjoner hvor man blir trigget? Er det som en rullgardin går ned og man er tilstede, men ikke får egentlig med seg noe som små sorte hull? Eller er det mer en freeze mekanisme?

Anonymkode: 1e0a1...2cf

[Humle Brumle]

Har hørt at det er en måte sinnet beskytter seg selv på når det blir for mye. Også at det ligner litt på når et byttedyr spiller død.

Endret 3. juli 2021 av Humle Brumle

[AnonymBruker]

Har hørt att dissosiering er at hjernen stenger av og at en har flere ulike personer i seg 

Anonymkode: 06928...637

[AnonymBruker]

6 hours ago, Humle Brumle said:

Har hørt at det er en måte sinnet beskytter seg selv på når det blir for mye. Også at det ligner litt på når et byttedyr spiller død.

Lurer på om det kan være "Freeze" (fra fight, freeze, flight)?

Anonymkode: 1e0a1...2cf

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har hørt att dissosiering er at hjernen stenger av og at en har flere ulike personer i seg 

Anonymkode: 06928...637

Stenger av hjernen var kanksje det jeg lette etter.

Anonymkode: 1e0a1...2cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har hørt att dissosiering er at hjernen stenger av og at en har flere ulike personer i seg 

Anonymkode: 06928...637

Dissosiering kommer i alle former og fasonger,med DID (flere personlighet) er det mest skjeldne

Anonymkode: bc828...124

[AnonymBruker]

Dette finnes i ulike grader og er oftest grunnet at man har en traumelidelse. Det er hjernens måte å beskytte deg mot å være i nåtiden på en måte. 
For meg kan det være alt fra en uvirkelighetsfølelse, at alt virker litt rart og anderledes. Til at jeg ikke kan bevege deler av kroppen eller «faller ut» (blir sittende helt stille og stirre foran meg). Jeg kan også få krampeanfall (pnes) som ser ut som epilepsi.

 

https://sml.snl.no/dissosiativ_lidelse

 

Anonymkode: faadb...bac

[AnonymBruker]

Min dissosiering er knyttet til traumer og PTSD, og også unormal høy angst og lett angstaktivering. Jeg svinger mellom underaktivert og overaktivert. Og ha daglig episoder med derealisasjon og depersonalisering.
Dissosiering kan forklares med at hjernen splitter og kobler fra, fordi jeg takler ikke å være til stede mentalt, på grunn av høy angst og traumer. 

Anonymkode: 440f4...438

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Min dissosiering er knyttet til traumer og PTSD, og også unormal høy angst og lett angstaktivering. Jeg svinger mellom underaktivert og overaktivert. Og ha daglig episoder med derealisasjon og depersonalisering.
Dissosiering kan forklares med at hjernen splitter og kobler fra, fordi jeg takler ikke å være til stede mentalt, på grunn av høy angst og traumer. 

Anonymkode: 440f4...438

Får du små sorte hull når det skjer? Jeg har gått rett på folk fordi jeg har sonet ut eller holdt på å kollidere fordi tankene farer av gårde og forsvinner i tanker. Eller kan prate med en annen person og snakke med vedkommende, men ikke huske noe særlig av det etterpå. Gjelder folk som trigger noe dårlig.

Anonymkode: 1e0a1...2cf

[AnonymBruker]

Jeg kan bli som en yngre person/versjon av meg selv. Det er for meg som en intens skrekk som kan lamme deler av kroppen, gi hukommeldestap (på det verste mista jeg hukommelsen og fungeringsevne i over 10 år). Det er intens PTSD. Og PTSD er intens nok i seg selv.... For min del oppsto det pga tidlig, grov og omfattende traumatisering fra svært tidlig av.

Anonymkode: 85923...399

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan bli som en yngre person/versjon av meg selv. Det er for meg som en intens skrekk som kan lamme deler av kroppen, gi hukommeldestap (på det verste mista jeg hukommelsen og fungeringsevne i over 10 år). Det er intens PTSD. Og PTSD er intens nok i seg selv.... For min del oppsto det pga tidlig, grov og omfattende traumatisering fra svært tidlig av.

Anonymkode: 85923...399

❤

Anonymkode: 73be3...ed0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Får du små sorte hull når det skjer? Jeg har gått rett på folk fordi jeg har sonet ut eller holdt på å kollidere fordi tankene farer av gårde og forsvinner i tanker. Eller kan prate med en annen person og snakke med vedkommende, men ikke huske noe særlig av det etterpå. Gjelder folk som trigger noe dårlig.

Anonymkode: 1e0a1...2cf

Det å sone ut, er ikke det samme som å koble fra. Det å sone ut er normalt. Som f.eks at man kjører bil også husker man ikke en strekning. Det er ikke svarte hull på grunn av traume, men fordi hjernen ikke registrerer det som skjer. Helt ufarlig og normalt.  

Jeg har mange svarte hull, men problemet er at man ikke husker hullene. For meg så er det bare helt borte. Jeg vet (basert på fakta og opplysninger som er fastsatt og ikke husket av meg) at det skal være noe der, men for meg så er det bare fullstendig svart. 

Det er mye informasjon om dissosiering på nett. Er vanskelig når jeg ikke vet hva du tenker med denne tråden. Er det snakk om traumer eller vanlig og normal dissosiering? 

Anonymkode: 440f4...438

[Brimi]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det å sone ut, er ikke det samme som å koble fra. Det å sone ut er normalt. Som f.eks at man kjører bil også husker man ikke en strekning. Det er ikke svarte hull på grunn av traume, men fordi hjernen ikke registrerer det som skjer. Helt ufarlig og normalt.  

Jeg har mange svarte hull, men problemet er at man ikke husker hullene. For meg så er det bare helt borte. Jeg vet (basert på fakta og opplysninger som er fastsatt og ikke husket av meg) at det skal være noe der, men for meg så er det bare fullstendig svart. 

Det er mye informasjon om dissosiering på nett. Er vanskelig når jeg ikke vet hva du tenker med denne tråden. Er det snakk om traumer eller vanlig og normal dissosiering? 

Anonymkode: 440f4...438

Det er faktisk mild dissosiering. Alle kan oppleve mild dissosiering, ikke bare de med traumer. 

 

Jeg har dissosiert på forskjellige måter siden jeg var rundt 12 år. Husker spesielt én episode godt. Da var jeg 13 år og innlagt i BUP. Hadde en time med psykolog og jeg klarte ikke å si noe eller å røre meg, selv om jeg egentlig bare ville storme ut derfra. Visste ikke hva det var den gang, men når jeg startet i terapi så fikk jeg forklart at det var en form for dissosiering. 

[AnonymBruker]

Brimi skrev (19 minutter siden):

Det er faktisk mild dissosiering. Alle kan oppleve mild dissosiering, ikke bare de med traumer. 

 

Jeg har dissosiert på forskjellige måter siden jeg var rundt 12 år. Husker spesielt én episode godt. Da var jeg 13 år og innlagt i BUP. Hadde en time med psykolog og jeg klarte ikke å si noe eller å røre meg, selv om jeg egentlig bare ville storme ut derfra. Visste ikke hva det var den gang, men når jeg startet i terapi så fikk jeg forklart at det var en form for dissosiering. 

Det er det jeg sier, at det er normalt å sone ut på den måten. Det er noe alle mennesker gjør fra tid til annen. 

Når jeg sier å koble fra, så mener jeg som i en form av alvorlig splitting og ikke bare å sone ut. Jeg snakker om hvor man kobler fra deler av seg selv eller situasjonen, for å kunne håndtere det som skjer. Noe som fører til at minnene er ikke svarte, de er opphakket i små biter eller splittet i to. Hvor det er to forskjellige versjoner av samme minne. 
Siden jeg dissosierte  under traumatiske hendelser i barndommen, så er også minnene mine preget av det. Det vil si at en følelse, en sanse som en lyd eller lukt og små biter av en situasjon har blitt lagret som et fullstendig minne og ikke ekte fullstendige minner som inneholder mer detaljer. Mange av mine minner mangler detaljer fra selve traumet/hendelsen, men jeg husker følelsen av å være frakoblet fra egen kropp. Det å se og føle at noe skjer med en kropp som føles fremmed ut.

Har flere eksempler på egne episoder med dissosiering jeg gjerne vil dele, men tørr ikke. Da de er vanskelig å anonymisere. 

Dissosiering er både en vanlig og normal adferd som alle mennesker har i seg. Det er også en psykisk lidelse, hvor dissosiering blir brukt som et forsvarsmekanisme i traumatiske hendelser i livet.
Du kan ikke blande de to som om de er ett. Det er derfor jeg spør TS hva hun vil med tråden, er det psykisk sykdom eller vanlig dissosiering det er snakk om. For det er to helt forskjellige ting. 

Anonymkode: 440f4...438

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er det jeg sier, at det er normalt å sone ut på den måten. Det er noe alle mennesker gjør fra tid til annen. 

Når jeg sier å koble fra, så mener jeg som i en form av alvorlig splitting og ikke bare å sone ut. Jeg snakker om hvor man kobler fra deler av seg selv eller situasjonen, for å kunne håndtere det som skjer. Noe som fører til at minnene er ikke svarte, de er opphakket i små biter eller splittet i to. Hvor det er to forskjellige versjoner av samme minne. 
Siden jeg dissosierte  under traumatiske hendelser i barndommen, så er også minnene mine preget av det. Det vil si at en følelse, en sanse som en lyd eller lukt og små biter av en situasjon har blitt lagret som et fullstendig minne og ikke ekte fullstendige minner som inneholder mer detaljer. Mange av mine minner mangler detaljer fra selve traumet/hendelsen, men jeg husker følelsen av å være frakoblet fra egen kropp. Det å se og føle at noe skjer med en kropp som føles fremmed ut.

Har flere eksempler på egne episoder med dissosiering jeg gjerne vil dele, men tørr ikke. Da de er vanskelig å anonymisere. 

Dissosiering er både en vanlig og normal adferd som alle mennesker har i seg. Det er også en psykisk lidelse, hvor dissosiering blir brukt som et forsvarsmekanisme i traumatiske hendelser i livet.
Du kan ikke blande de to som om de er ett. Det er derfor jeg spør TS hva hun vil med tråden, er det psykisk sykdom eller vanlig dissosiering det er snakk om. For det er to helt forskjellige ting. 

Anonymkode: 440f4...438

Takk for begge svarene dine.

Har lest om det, men det er vanskelig å relatere faktiske opplevelser til begreper, depersonalisering osv som ikke gir noen mening fordi jeg ikke har noen knagger å henge dem på. Har en bdp og hadde en psykolog som mente det var noen truamer. Jeg er selvsagt helt uenig siden det er lett å koke i sammen en historie og tro på det selv når det egentlig kanskje er snakk om en helt normal oppvekst. Objektivt sett så vil kanskje noe si at det noe var i ovekant, men jeg vil ikke legge ut om det siden det kan bli gjenkjent.

Noe er defintivt ikke normalt og hukomelsesproblemer, og ptsd oppførsel eventuelt drittkjærringoppførsel har blitt et problem. Siden jeg ikke vet hva det er og ikke får noen behandling.

Anonymkode: 1e0a1...2cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Takk for begge svarene dine.

Har lest om det, men det er vanskelig å relatere faktiske opplevelser til begreper, depersonalisering osv som ikke gir noen mening fordi jeg ikke har noen knagger å henge dem på. Har en bdp og hadde en psykolog som mente det var noen truamer. Jeg er selvsagt helt uenig siden det er lett å koke i sammen en historie og tro på det selv når det egentlig kanskje er snakk om en helt normal oppvekst. Objektivt sett så vil kanskje noe si at det noe var i ovekant, men jeg vil ikke legge ut om det siden det kan bli gjenkjent.

Noe er defintivt ikke normalt og hukomelsesproblemer, og ptsd oppførsel eventuelt drittkjærringoppførsel har blitt et problem. Siden jeg ikke vet hva det er og ikke får noen behandling.

Anonymkode: 1e0a1...2cf

En bpd? Du mener diagnosen borderline? For med den diagnosen så får man vell hjelp... får du ikke noe hjelp?

Hva lurer du på? Hvordan dissosiering føles ut? Altså symptomer og hvordan det føles å oppleve en episode med dissosiering? Kan gjerne prøve å svare så godt jeg kan, men det er ofte slik at man opplever ting forskjellig. Jeg er ingen ekspert på området og har mange år igjen i terapi og mye å lære om meg selv og min egen psykisk sykdom, tanker, reaksjoner og følelser. 
Er også litt vanskelig å gå så detaljert innpå eksempler, da jeg har kun min egen erfaring og kan ikke anonymisere ved å fake eksempler. Siden det er vanskelig å fake når jeg kun vet hvordan mine episoder føles ut som. 
 

Anonymkode: 440f4...438

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Takk for begge svarene dine.

Har lest om det, men det er vanskelig å relatere faktiske opplevelser til begreper, depersonalisering osv som ikke gir noen mening fordi jeg ikke har noen knagger å henge dem på. Har en bdp og hadde en psykolog som mente det var noen truamer. Jeg er selvsagt helt uenig siden det er lett å koke i sammen en historie og tro på det selv når det egentlig kanskje er snakk om en helt normal oppvekst. Objektivt sett så vil kanskje noe si at det noe var i ovekant, men jeg vil ikke legge ut om det siden det kan bli gjenkjent.

Noe er defintivt ikke normalt og hukomelsesproblemer, og ptsd oppførsel eventuelt drittkjærringoppførsel har blitt et problem. Siden jeg ikke vet hva det er og ikke får noen behandling.

Anonymkode: 1e0a1...2cf

De med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har jo gjerne noen traumer i bagasjen (store eller små), men dissosiering og hukommelsesproblemer er også vanlig for de med denne personlighetsforstyrrelsen uansett. Ptsd gir ikke noen kjip oppførsel i seg selv. Så «drittkjærringoppførsel» skyldes nok personlighetsforstyrrelsen din. Det betyr ikke at du ikke kan ha opplevd traumatiske ting også. Men har man ptsd så har man flashbacks, mareritt og man unngår alt som kan minne om den hendelsen (som tv, steder, klær osv). Min psykiater ba meg lese om dissosiativ lidelse på nett, og alt stemte, jeg kjente det igjen. Så dersom du ikke kjenner deg igjen i beskrivelsen har du nok ikke noe uttalt dissosiativ lidelse. 
Men du trenger jo absolutt ikke prøve å diagnostisere deg selv! Be om ny henvisning til psykolog dersom du er sterkt plaget i hverdagen din. Evt prøv privat om du ikke er «dårlig nok».

Anonymkode: faadb...bac

[AnonymBruker]

Istad gikk jeg en tur til joker rett før det stengte kl.21, og jeg hørte på musikk som fikk frem følelser i meg. 

Er voldsomt raseri kom opp i meg og jeg ble i dype tanker der jeg tenkte intenst på vonde episoder som har skjedd i livet mitt og hvor sint jeg var å denne personen. 

Plutselig stod jeg foran joker og jeg hadde ikke lagt merke til det før jeg kom frem. Tydeligvis har jeg vært helt borte under turen.

Er det dissosiering? 

Anonymkode: 1dfc6...7c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Istad gikk jeg en tur til joker rett før det stengte kl.21, og jeg hørte på musikk som fikk frem følelser i meg. 

Er voldsomt raseri kom opp i meg og jeg ble i dype tanker der jeg tenkte intenst på vonde episoder som har skjedd i livet mitt og hvor sint jeg var å denne personen. 

Plutselig stod jeg foran joker og jeg hadde ikke lagt merke til det før jeg kom frem. Tydeligvis har jeg vært helt borte under turen.

Er det dissosiering? 

Anonymkode: 1dfc6...7c0

Det er ikke slik jeg opplever det. Men muligens, evt at fokuset ditt var veldig på de tankene. Min psykolog kaller dette for å gå på autopilot.

Anonymkode: faadb...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Istad gikk jeg en tur til joker rett før det stengte kl.21, og jeg hørte på musikk som fikk frem følelser i meg. 

Er voldsomt raseri kom opp i meg og jeg ble i dype tanker der jeg tenkte intenst på vonde episoder som har skjedd i livet mitt og hvor sint jeg var å denne personen. 

Plutselig stod jeg foran joker og jeg hadde ikke lagt merke til det før jeg kom frem. Tydeligvis har jeg vært helt borte under turen.

Er det dissosiering? 

Anonymkode: 1dfc6...7c0

Du må nok spørre en psykolog. For jeg har ikke opplevd det på den måten før. Du var jo ikke borte, du husker jo godt hva du tenkte på mens du gikk. En form for dissosiering kanskje, men høres mer selvvalgt ut og å bli oppslukt i tanker slik at man går på autopilot, noe som er normalt.

Anonymkode: 440f4...438