Barnevern holder med voldelig ex

[AnonymBruker]

Hallo.

 

Jeg er skilt og har 3 barn. Jeg har blitt utsatt for voldtekt gjennom deler av mitt tidligere ekteskap. Jeg valgte til slutt å gå. Under seprasjonen måtte jeg tåle mye trakassering fra ex i form av trusler, kontrollspørsmål (hva jeg gjorde, hvem jeg var med, formaninger om hvordan jeg burde leve livet) og spørsmål om sexlivet mitt. De siste 2 årene har jeg slitt mye med depresjon. Prøvd å ta livet mitt. Barnevernet er innblandet etter bekymringsmld fra sykehus etter overdose. Barnevernet vil at jeg skal skrive under på en avtale som gjør at hvis jeg blir veldig dårlig igjen, kan fastlegen, psykologen min ringe å si i fra til ex slik at han kan passe barna hvis dette skjer når de er hos meg. Hver gang jeg har vært innlagt på psykriatisk dette året og etter seprasjonen, ringer han og truer med å ta over omsorgen ungene og sier jeg må skjerpe meg og begynne å fokusere på dem. Vært innlagt 2 -3 ganger det siste året. Alt i fra noen dager til noen få uker. Aldri vært i psykose, manisk eller ute av stand til å gjøre rede for meg selv. Kun dypt, dypt fortvilet.

Å ha ex som nærmeste kontakt, gjør at veien til å be om hjelp blir enda brattere ettersom jeg mottar så mye trakassering i etterkant og fordi han alltid bruker det mot meg. Det vil ikke gjøre "hjelpen" verdt det og jeg vil ikke be om hjelp fordi jeg konstant blir bekymret for hva ex vil gjøre og si. Jeg vil gjerne ha noen andre som kontakt, men det vil ikke ex og bv. Ungene har det best hos far hvis jeg blir syk når de er hos meg, mener dem. Vi deler omsorgen nesten likt. Bv har sagt at hvis jeg ikke underskriver, kommer de til å støtte han hvis han går til retten for å søke om midlertidig omsorg for ungene en periode. Det har ikke kommet inn noen andre bekymringer fra andre enn sykehuset. Fastlegen min, barnehage, skole er ikke bekymret. Jeg får kun selvmordstanker når jeg er aleine. Altså når de er hos far. Sliter med å være aleine, men elsker å ha ungene hos meg. Vi har dem ca 3 uker hver om gangen. 

Føler ikke jeg får den hjelpen jeg trenger og det er fortvilende å bli påtvunget "kontroll" av en voldelig ex.

Mange av mine påstander kan ikke bevises. Det han har sagt har han sagt på telefon. Jeg har aldri anmeldt. Mine behandlere kan imidlertid bekrefte mye av hva jeg har sagt under terapi, men mye har jeg valgt å tie om fordi det rett og slett er flaut. Skamfullt. 

Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 2e05e...152

[Sensi]

Kan det være en ide at psykiatrisk sykepleier kommer hjem til deg for jevnlige samtaler? 
 

Jeg prøver ikke å bagatalisere dine utfordringer. Men har du prøvd yoga, mindfullness og tenke positive tanker om deg selv? Viktig å bygge deg selv opp. Du er verdifull, god nok og sterk. Dette skal du klare. 
 

Når de vonde tankene kommer, så følg en forhåndsplanlagt strategi for å ikke tenke på de vonde tankene. Det er mye jobb, men sånn negativt tankespinn er mulig å endre ved å besvisst tvinge seg til å tenke på noe annet. Feks telle til 300 eller planlegge middager, 

Jeg vet ikke altså. Er bare forslag. 
 

Masse lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Hvordan skal de vite at han er en dårlig omsorgsperson når du «lar han» (ikke tar rettslige skritt) ha delt omsorg for barna og du ikke deler opplysninger?

Anonymkode: fac56...e53

[AnonymBruker]

Vet barnevernet om voldtektene? At du nå sliter nettopp på grunn av det han har utsatt deg for?

Under normale omstendigheter er det jo naturlig at barnas far stepper inn når mor er dårlig.

Anonymkode: cfe94...22e

[AnonymBruker]

Du må sørge for å få mer hjelp de ukene barna er hos far. Hjemmebesøk etc. du må være sterk og vise ex at du klarer det. 
 

Anonymkode: d04a3...197

[AnonymBruker]

Er det slik at du var helt frisk før du ble gift med denne mannen? Og depresjonen utelukkende er bygget på dine opplevelser med han? 

Hva er grunnen til de lange intervallene for hvor ungene bor? Hvordan har de det oppi det hele? 

Dette høres ut som en svært utfordrende og fortvilende situasjon, det er godt å høre at du mottar hjelp og følges opp, og jeg ville vurdert, som de skriver over her, enda mer hjelp og støtte i de ukene barna ikke er hos deg (og du blir sykere) samt å fortelle om også de tingene som du har tiet om hvis de er viktige for behandleren å vite om, for å hjelpe deg. 

Opplever du at barna skades av å være med faren? Hvis ikke, så ville jeg satt alle kluter til for å bli frisk selv, forsøke å legge bort de vonde tankene og følelsene knyttet til eksen. Kanskje finne en annen måte å kommunisere med han på, enten skriftlig eller via et familiemedlem/bekjent? Altså, kun om ungene. Du kan sette grenser for ham. Snakk med behandleren din om dette, hvis det kan være relevant. 

Anonymkode: 41d61...e26

[Gjest WhisperingWind]

Er han en god far? 

[AnonymBruker]

Vet barnevernet om alt han har gjort?

Jeg hadde snakket med barnevern om en alternativ løsning - hvor du legger frem at du mener det er farlig for barn å være under omsorg av en person som voldtar og trakasserer. 

At du godtar andre løsninger, men opplever det ekstremt problematisk med ham. 

At du er enig i selve behovet for at barna er hos andre om du blir veldig dårlig, men barnefar er en farlig person. 

Spør om dere kan diskutere andre løsninger. 

Har du anmeldt ham for disse voldtektene osv? Er det på noe vis dokumentert? 

Anonymkode: a312d...ded

[AnonymBruker]

Bloggen psykopati og kjærlighet kan hvertfall hjelpe til med healing og dypere forståelse.

Anonymkode: 221ee...71b

[AnonymBruker]

Dersom du ikke melder fra om hva han gjorde med deg kan selvfølgelig ingen vite hvorfor du ikke liker at han har så mye kontakt med deg og omsorg for barna. Du trenger ikke ha ham som nærmeste pårørende, men kan føre opp hvem du vil. Men eksen din kan være en god far selv om han var en dårlig partner for deg, og det er vel det som vurderes ifht barna i denne situasjonen. Å ha en alvorlig psykisk syk mor som driver med selvmordsforsøk, overdoser og er ut og inn av institusjon er ikke akkurat godt for barna, så kan egentlig forstå at bv holder med eksen når han viser seg som en god far og de ikke har noe annen info å forholde seg til. Skal du endre situasjonen her er det faktisk du som må ta et tak for å bli bedre. 

Anonymkode: 31dc9...2fd

[AnonymBruker]

Er han en god far? Det er det alt koker ned til. Hva syns barna om faren? Hva har de sett av hva du opplever han har utsatt deg for? 
 

Hva han har gjort mot deg spiller i grunn liten rolle, det høres ikke ut som at det er noe du har anmeldt eller har dokumentert på annen måte? Selv om han var en dårlig mann til deg, betyr ikke det at han er en dårlig far til barna. Du skriver at dere deler omsorgen omtrent likt, så da går jeg ut i fra at du ikke er bekymret for barna når de er hos faren? 
 

Da er det klart barna har det best hos far, når du er så syk at du ikke klarer å ivareta dem selv. Det er jo ikke snakk om at han skal være din nærmeste pårørende, men at far blir kontaktet på barnas vegne, når du er så syk at du ikke kan ivareta dem selv. Det å være så dypt fortvilet at du har tatt overdose er ikke bare, bare…  Og iallfall ikke for barna, som garantert værer hvor langt nede du er.

Lykke til, håper du får den hjelpen du trenger.
 

 

Anonymkode: 7da90...979

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2021 den 21.48):

Hallo.

 

Jeg er skilt og har 3 barn. Jeg har blitt utsatt for voldtekt gjennom deler av mitt tidligere ekteskap. Jeg valgte til slutt å gå. Under seprasjonen måtte jeg tåle mye trakassering fra ex i form av trusler, kontrollspørsmål (hva jeg gjorde, hvem jeg var med, formaninger om hvordan jeg burde leve livet) og spørsmål om sexlivet mitt. De siste 2 årene har jeg slitt mye med depresjon. Prøvd å ta livet mitt. Barnevernet er innblandet etter bekymringsmld fra sykehus etter overdose. Barnevernet vil at jeg skal skrive under på en avtale som gjør at hvis jeg blir veldig dårlig igjen, kan fastlegen, psykologen min ringe å si i fra til ex slik at han kan passe barna hvis dette skjer når de er hos meg. Hver gang jeg har vært innlagt på psykriatisk dette året og etter seprasjonen, ringer han og truer med å ta over omsorgen ungene og sier jeg må skjerpe meg og begynne å fokusere på dem. Vært innlagt 2 -3 ganger det siste året. Alt i fra noen dager til noen få uker. Aldri vært i psykose, manisk eller ute av stand til å gjøre rede for meg selv. Kun dypt, dypt fortvilet.

Å ha ex som nærmeste kontakt, gjør at veien til å be om hjelp blir enda brattere ettersom jeg mottar så mye trakassering i etterkant og fordi han alltid bruker det mot meg. Det vil ikke gjøre "hjelpen" verdt det og jeg vil ikke be om hjelp fordi jeg konstant blir bekymret for hva ex vil gjøre og si. Jeg vil gjerne ha noen andre som kontakt, men det vil ikke ex og bv. Ungene har det best hos far hvis jeg blir syk når de er hos meg, mener dem. Vi deler omsorgen nesten likt. Bv har sagt at hvis jeg ikke underskriver, kommer de til å støtte han hvis han går til retten for å søke om midlertidig omsorg for ungene en periode. Det har ikke kommet inn noen andre bekymringer fra andre enn sykehuset. Fastlegen min, barnehage, skole er ikke bekymret. Jeg får kun selvmordstanker når jeg er aleine. Altså når de er hos far. Sliter med å være aleine, men elsker å ha ungene hos meg. Vi har dem ca 3 uker hver om gangen. 

Føler ikke jeg får den hjelpen jeg trenger og det er fortvilende å bli påtvunget "kontroll" av en voldelig ex.

Mange av mine påstander kan ikke bevises. Det han har sagt har han sagt på telefon. Jeg har aldri anmeldt. Mine behandlere kan imidlertid bekrefte mye av hva jeg har sagt under terapi, men mye har jeg valgt å tie om fordi det rett og slett er flaut. Skamfullt. 

Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 2e05e...152

Les innlegget her så ser du hvorfor din ex får medhold. Ikke for å være stygg altså.