Valpen redd for å gå på tur

[AnonymBruker]

Har hatt henne i over en uke nå. De første dagene gikk det fint å være ute i selen og vi brukte lang tid på å observere verden og ta ting rolig. Etter et par dager har hun begynt å vise at hun ikke vil ut og bjeffer innimellom på mennesker og hunder. Jeg tolker det som om hun har blitt redd/engstelig fordi det er litt overveldende mye folk her (hun er vokst opp på gård og vi bor i et byområde). Jeg har nå begynt å nekte folk å få hilse på henne og går når det er få folk ute for at hun skal føle seg trygg og at turen er til glede for henne.

Er det noe annet jeg kan gjøre? Hun er temmelig småspist og ikke særlig interessert i godbiter.

Anonymkode: ef41b...064

[AnonymBruker]

Fortsett å ta det i hennes tempo, 9 uker er fortsatt veldig ung. Gå ut og observer verden på en grei avstand for hunden. Små valper har ofte ikke behov for turer og de har ikke noe glede av det, det de trenger er trygge omgivelser og at man tar det i dems tempo - noen er veldig frampå og uredd, andre ikke. Men ikke gjør en sak av det. Finn en stille plass, en park eller noe slikt og sitt der, les en bok eller noe slikt under et tre, så får valpen sulle litt rundt og observere på en trygg avstand. 

Anonymkode: a3a4b...01b

[AnonymBruker]

Har du prøvd pølsebiter, skinkebiter, kjøttboller, ostebiter eller annet digg? Er hun veldig glad i leker? 

Ta rolige turer hvor hun får sniffe som hun vil. Prøv med ekstra digge godbiter. Sett dere i parken og slapp av. Godbitsøk. Tren lydighet I parken så hun fokuserer på deg og har det gøy. 

Har du en klikker eller har du lært inn et markørord? I så fall, gjør det. Da kan du begynne å bruke det ute. Jeg brukte det for å skape positive assosiasjoner til alt som kunne føles skummelt med mine hunder. I det øyeblikket de snudde hodet og så på en bil som kom kjørende, "YES!" og godbit. Andre hunder? "YES!" og godbit. Timing er viktig. Man vil si markørordet/klikke akkurst idet de ser på noe, men før de rekker å reagere med frykt eller annet.

Fortsett å gå ut på tider hvor det er lite folk. Sett deg gjerne ned på plasser hvor hun får sett folk og hunder litt på avstand, og tren med å bygge positive assosiasjoner til synet av folk og hunder. Etterhvert kan du flytte deg nærmere og gå ut når det er litt mer folk. 

Anonymkode: d3f8e...cfc

[AnonymBruker]

Da hunden min var valp (fikk den da den var 12 uker) gikk den ikke særlig lang. Vi dro til nærmeste park (200 m unna leiligheten) og satte oss ned der. Vanligvis måtte jeg bære henne hjem da hun ofte sovnet. Bare ta det med ro, kos dere ute, det er ikke så viktig å gå tur så tidlig. Vi trente også litt på lydighet på den tiden og gav mye bekreftelse på at det hun gjorde var riktig slik at hun ble mer sikker. 

Anonymkode: 38488...6da

[AnonymBruker]

Valper skal ikke gå tur i bånd før de er 3 md gamle. Da kan man gå noen minutter i bånd om gangen. Det viktige er miljøtreing og sosialisering og å få beveget seg på naturlig vis (i hagen/sammen med andre hunder osv.)

Om valpen allerede nå viser tegn til usikkerhet ville jeg anbefalt å kontakte en god hundetrener som kan hjelpe deg så det ikke utvikler seg og blir verre.

Anonymkode: df268...3d0

[Rosmarin(ert)]

De første par ukene var vi omtrent bare hjemme og i bakgården, med unntak av en kjapp tur innom dyrebutikken nedi gata. Ikke noe besøk, bare fokus på å bli kjent med oss og dens nye hjem. Deretter begynte vi sakte å bevege oss rundt i nærmiljøet, vi har en liten rase, så reisebagen var alltid med. Jeg med bok i parken og reisebag ved siden av, så kunne han tusle litt rundt og trekke seg tilbake når det passet ham. ´

Jeg trodde jeg hadde en veldig skvetten valp, han bjeffet på bildører, på trikken, på oppvaskmaskinen, på trærne når det blåste...jeg hadde verdens svarteste samvittighet for å ha "tatt ham" fra oppdretter som bodde på landet til en liten leilighet i byen, og har grått flere tårer enn jeg kan telle fordi jeg syntes så synd på meg selv eller ham eller hele situasjonen 😅 Nå er han fire måneder, og selv om han fortsatt er liten og absolutt en valp, så er han MYE tøffere. Det tok litt tid, men jeg er veldig glad for at jeg stolte å magefølelsen og gjorde ting ganske sakte. Nå tar han både trikk og buss som en ekte byhund, og spaserer nedover gaten som om han eier hele nabolaget.

You got this!