Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg som utleier spør alltid uføre om hvorfor de er uføre. Før noen biter av meg hodet, så er jeg høflig og legger alltid til at det selvfølgelig er helt frivillig å svare på for den enkelte. På den måten vil man ganske fort danne seg et bilde av en person. Jeg har leid ut til mange uføre og det har aldri vært noe problem. Viktig å tenke på at det kan være mange grunner til at man ikke klarer å stå i jobb lengere. 

Anonymkode: f2888...44e

Spør du dem også om hvordan det gikk med gynekologen sist de var der?

Anonymkode: 95165...829

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Gjest laPistola
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg som utleier spør alltid uføre om hvorfor de er uføre. Før noen biter av meg hodet, så er jeg høflig og legger alltid til at det selvfølgelig er helt frivillig å svare på for den enkelte. På den måten vil man ganske fort danne seg et bilde av en person. Jeg har leid ut til mange uføre og det har aldri vært noe problem. Viktig å tenke på at det kan være mange grunner til at man ikke klarer å stå i jobb lengere. 

Anonymkode: f2888...44e

Tenker det finnes ulike måter og spørre på og. En trenger vel ikke alltid og spørre direkte heller?  Smilende og høffelig «fortell om deg selv» vil jo ofte føre til et svar. Så fint at du har gode erfaringer med og leie ut til uføre. Er en del som sliter med og skaffe seg bolig, fordi folk blander gruppene. Var mye i media om sosialklienter som ikke betalte husleie og despositum fordi nav røra. Så ble en advart mot og leie ut til de, og folk leste « navere», og ville ikke ha noen fra nav som leietakere. Det er litt håpløst da uføretrygd er en mye sikrere inntekt enn en jobbinntekt, jobben kan en miste, og en i jobb kan bli også bli syk og miste inntekt. Ja, det er mange grunner til at en ikke kan stå i jobb lenger, og jeg tenker de fleste er ærlige om de blir møtt med respekt. Om jeg skulle leie ut, hadde jeg valgt utifra personlighet og livsstil hellet enn inntektskilden ( så lenge det er en fast inntekt og penger til depositum da) 

Skrevet

Jeg har hatt både studenter, nav og arbeidstakere. Nav var stabil, ellers har det vært dårlig. En god og dårlig betaler har ofte med prioriteringer å gjøre.

AnonymBruker
Skrevet
nurseBetty skrev (4 timer siden):

Jeg har hatt både studenter, nav og arbeidstakere. Nav var stabil, ellers har det vært dårlig. En god og dårlig betaler har ofte med prioriteringer å gjøre.

Det er jeg helt enig i. Samtidig tenker jeg at leietakere med stabil inntekt, som uføre må føles økonomisk tryggere enn studenter og andre med jobber, hvor de kan permitteres og sies opp. Nå under pandemien er det et stort problem for utleiere.  De risikerer å gå i stort tap dersom de ikke får inn leieinntekter.  Du har disse med fast jobb og god inntekt, men de er sjelden ute etter å leie lenge, da som oftest har eller kommer til å skaffe seg egen bolig. 

Anonymkode: 3c18c...e06

  • Liker 1
Skrevet

Hadde jeg vært leietaker, hadde jeg vært en glimrende leieboer! 😁 Bråker aldri, spiller aldri høy musikk, går pent på sokkelesten inne (ingen trampelyder) og verken røyker eller drikker (kan drikke men ikke så jeg blir nevneverdig påvirket 4 ganger i året kanskje). Sønnen min bruker alltid øretelefoner på musikk og gaming og all lyd fra pc-en sin.

Jeg er mye hjemme, men jeg bråker ikke. 

Ulempen er at jeg har hund, da kanskje? Det kommer jo bjeff når det ringer på. Men da hadde jeg jo bare leid av noen som synes det var ok med hund, selvfølgelig.

Jeg har aldri betalt en regning for sent i mitt liv. Jeg har kadaverdisiplin når det kommer til økonomi.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi leide ut til noen som var ufør. Kommer ikke til å gjøre det igjen. Sier ikke at det har noe med å være ufør å gjøre, men veldig shabby folk som traska hjemme 100% av tiden, røyka hasj og var generelt ekle og uryddige. 

Anonymkode: 583af...d50

  • Liker 2
  • 7 måneder senere...
Skrevet
On 6/28/2021 at 11:03 AM, AnonymBruker said:

Man får jo ikke sett an personen på en 10-20 minutters visning. Det er jo hele problemet. Man kan ikke spørre «hvorfor er du uføretrygdet?»  Vi leier ut i sokkelen i huset vi selv bor i og vi vil ikke ha psykisk syke ustabile folk rundt barna våre, folk med me som må ha det helt stille døgnet rundt, folk som horder ting. Jeg bodde ved siden av en kommunal leilighet en gang der det bodde en dame som skrek høylytt store deler av dagen (antar hun var psykotisk)

Man vet aldri hva man får, og selvsagt kan folk i arbeid være dårlige leietakere også, men i min bolig ønsker jeg å gjøre alt jeg kan for å minimere risikoen. 

Anonymkode: a9bec...ff0

Dette er utrolig interessant lesning. Ikke bare det, men det er høyst relevant for det vi måtte gå igjennom i desember. Vi ble kontaktet av utleier via annonse vi la ut da vi trengte bolig raskt grunnet salg for noen år siden. De ville veldig gjerne leie ut sokkelen sin til oss og virket som hyggelige og varme mennesker. Det var stille, rolig og godt isolert ble det presisert. I løpet av leieforholdet utviser utleier en økende form for "gi faen" mentalitet når vanlige vedlikeholdsproblemer oppsto. Etter nesten 10 års leieforhold bak oss forventet jeg bare simpelthen at utleier ville utføre pliktene sine i henhold til husleieloven rimelig smertefritt. 

Utleier dukket opp uanmeldt på døren flere ganger til tross for beskjeder, det samme gjaldt arbeid i forbindelse med en skade i overetg. Arbeidskarer dukket bare opp for å hente eller levere utstyr. Vi ga skriftlige beskjeder om dette gang på gang over tid, men det ble ikke tatt stilling til. Jeg måtte pent "tåle" at utleier låste seg inn om han ikke fikk gitt beskjed på forhånd. Muntlige beskjeder ble konsekvent gitt fra hans side når vi var på vei til eller fra leiligheten.

Etter en stund forsvinner den eldre beboeren ovenpå og familien til utleier med tenåringsdatter flytter inn. Det er her vi merker at det vitterlig ikke er isolert. I det hele tatt. For å si det slik - det klirret i glassene på kjøkkenet når noen gikk over oss. Vi gir skriftlig beskjed som vanlig. Pandemien stenger landet ned og vi blir sittende mye innendørs.

Det utleier allerede visste godt fra visningen av - er at jeg er 100% ufør. Dette fortalte jeg frivillig til informasjon for å vise åpenhet. Jeg fortalte ikke hvorfor. Men jeg hadde uten problem fortalt dem grunnen om de bare hadde turt å spørre. "Stille og rolig" er essensielt for en med ptsd.

Jeg endte med å bo på soverommet (dag og natt), forsøkte å tilpasse meg døgnrytmen til de over (noe som ikke fungerte, fordi ptsd er ikke særlig søvnfremmende). Jeg bestemte meg for å være åpen igjen og uoppfordret informerte utleieren skriftlig om diagnose og årsaker. Jeg tenkte at informasjon/kunnskap kunne gi litt forståelse og dermed kunne vi kanskje funnet en løsning eller i det minste sjekket lydvibrasjonene sammen slik at utleier kunne få høre hvor ille dette faktisk var. I beste fall etablere en mer bærekraftig form for kommunikasjon for det er ikke kjekt for noen av partene når det blir anspent stemning.

Etter å ha gitt så mange (selvfølgelig nøytrale) beskjeder at jeg nå etterhvert skjønte at utleier spilte "dum" med vilje. Unnskyldningene utelukket alltid de over oss og vi tok dem i å lyve gang på gang uten å konfrontere dem om hvorfor de holdt på slik med oss. Det begynte å bli ganske ubehagelig mellom linjene, så vi lot det være. Tenåringsdatteren bråkte særs mye en dag og gjemte seg da mannen min gikk opp for å be om ro. Han kunne jo se henne gjennom vinduet, hehe! 

Jeg sleit med økende tendenser av raserianfall, depresjon, søvnmangel, selvskading og et par turer på legevakten med skyhøyt blodtrykk pga dette bråket over tid. Jeg gikk tilslutt kun ut om nettene for å gå tur/få frisk luft på slutten. Jeg begynte å røyke som en skorstein på slutten av leieforholdet etter mange år uten. Jeg brukte hørselvern for å unngå traumereaksjoner som følge av lydvibrasjonene. 

Jeg følte meg uglesett og fantasien om at jeg ble ansett som en ekte samfunnstaper ble til en hard virkelighet når jeg fant mugg en dag under julerengjøring i november. Det viste seg at muggen strakk seg gjennom alle rommene som befant seg under bakkeplan når jeg går igjennom boligen for å sjekke for sikkerhets skyld. For utleiers skyld. For helsen vår sin skyld. For husets skyld. Da snakker vi om store mengder som går på utilstrekkelig tilgang på ventilasjon og dårlig fuktsikring. Kleskapet vi ble bedt om å ikke flytte på da vi flyttet inn var infestert i mugg på baksiden da jeg dro det frem.

Jeg kontakter leieboerforeningen i panikk, blir bedt om å gi utleier beskjed med en gang og kreve befaring innen en viss tidsfrist. Tilsvaret fra utleier på beskjeden vår om befaring var  "Det blir ikke noe befaring, da kan dere flytte om dere ikke finner boligen tilfredstillende" Her blir jeg både urolig og forbanna. Hvorfor vil ikke utleier at huset hans blir tatt vare på? Jeg forteller dette og utleier innser heldigvis at han må ta en titt.

Jeg sanerer og fjerner eiendeler fra soverom og vi sover i stuen i en uke før utleier kommer med en avfukter og gir meg innføring i "Mollier-effekten" og hva som skjer når man setter kleskap inntil en yttervegg. Et skap han selv hadde plassert der. Han spør om vi lufter ofte slik vi ble bedt om ved innflytting og jeg svarer at det blir luftet omtrentlig døgnet rundt fordi jeg fikk økende luftveisproblemer et halvår tidligere. Soveromsdøren sto åpen døgnet rundt og med vinduet i stuen på gløtt for å sikre gjennomtrekk til alle døgnets tider.

Jeg forteller om luftrenseren som ble kjøpt inn for å se om det hjalp på hosten samt den pottetette nesen min og han spør nedlatende om dette også var en fukter og om jeg kanskje hadde tatt feil. Han ble litt stille da jeg sa at den registrerte luftfuktigheten døgnet rundt samt sirkulerte luften rundt på soverommet og KUN renset luft. Vinduet målte 45x45cm, jeg hadde aldri i livet kunnet sove med dette vinduet lukket eller med stengte spalter. "Befaringen" besto av en stresset og overarbeidet utleier som løp fra rom til rom - jeg måtte følge etter ham konstant, jeg ble avbrutt, fikk ikke mulighet til å forklare, peke eller noe som helst som kunne være behjelpelig for ham. Han var ute av døren etter 15 minutter. 

Jeg ble helt målløs - forrige utleieren vår fikk en fagmann til å komme rimelig raskt da jeg fant pittelitt mugg i et hjørne 1 gang ila 10 års leieforhold. Jeg ble skikkelig bekymret og trodde veggene hans var ødelagte m.m. Alt ble friskmeldt og jeg lærte at sånt er normalt innimellom og hva som skal til for å unngå slikt. Denne erfaringen er jeg glad for at jeg hadde med meg når jeg da nå står foran denne  utleieren og blir direkte anklaget for å ikke ha luftet godt nok. For det skal jeg love dere at jeg passet GODT på. Noen måtte være syndebukken og det skulle for all del ikke være ham. Ikke erkjenner han at vi sover i stuen eller at vi ikke lenger hadde et sted å legge klærne vår. Av de som kunne reddes.

Jeg begynner å lese på nett og finner en del historier om andre mennesker som har opplevd slikt for dette er ikke noe nytt. Gamle sokkelleil sliter ofte med fukt, spesielt hvis boligen har mangler som er dyre å utbedre. Jeg leser på nett om mangler og innser at barnet vårt kunne brent inne om det hadde begynt å brenne om natten. Ikke bare det, men boligen tilfredstilte ikke kravene til adekvat ventilasjon ifh forskriftene så det er ikke rart at lufting og luftrenser ikke hjalp særlig.

Jeg begynner endelig å forstå at utleier visste godt helt fra start at boligen hadde et fuktproblem som lå langt utenfor vår kontroll som leietaketere. Det at utleier kommer med en avfukter på egen akkord ved "befaringen" er en godt mulig  indirekte innrømmelse av dette. Soverommet hadde allerede vært avstengt og tømt for eiendeler i 7 dager og likevel viste avfukteren at rommet hadde en luftfuktighet på 67%. Da hadde jeg i tillegg også latt vinduet der inne stå åpent på dagtid for å i det minste opprettholde lufterutinene som ble påkrevd ved innflytting. 

Dette gikk ikke lenger. Vi måtte komme oss vekk før jeg risikerte å ende med hjertesvikt eller innleggelse på en psykriatisk avdeling. Vi sendte barnet bort til nære slektninger på ubestemt tid. Et barn har ingenting i en leilighet med både mugg på soverommet sitt og en mor som gråter annenhver time. Alt i alt brukte jeg ca 3 uker hver eneste BIDIGE dag på sanering, rydding, undersøking av boligen, research på nett ifh til rettigheter, råd og juridisk veiledning - etterhvert pakking og så utvask.

Sånn måtte det bare bli når min bedre halvdel jobbet skift og var borte hele dagen. Desember kom og naboene pyntet til jul mens jeg sto og grein høylytt utenfor av utmattelse med en sigarett i hånden. Jeg var rimelig tynnslitt på slutten og smågal. Med smågal mener jeg galgenhumor/snakke/synge høylytt med seg selv for å få brakkesyken på avstand, ikke "farlig" gal! Skjerpings :)

Utleier pyntet til jul og sang mens han klasket på julelys med stiftemaskin på verandaene som om han var selveste julenissen. Hos oss var det mørkt og kaotisk. Ikke gadd han å måke eller strø utenfor ei turde jeg å spørre dem om noe som helst lenger for å gjøre dette selv. Fant jo selvfølgelig ut helt tilfeldig når jeg leste meg opp på dette med utleiers ansvar i leieforhold - at utleiere i eneboliger er pliktig til å strø eller måke for å forhindre skader ifh til forsikring/erstatning. 

Jeg var så sint. Jeg kunne ikke og kan fortsatt ikke forstå hvordan utleiere i det hele tatt VÅGER å oppføre seg slik mot noen de ikke engang har giddet å ta en ordentlig prat med. Det er det som gjør meg mest forbanna. En kopp kaffe med en psykisk ustabil uføretrygdet samfunnstaper blir for meget. Ubehagelig. Hva om de er farlige? Alvorlig talt. Jeg hadde lyst å gi dem en av bøkene mine i julegave "Sopp man kan spise" eller simpelthen bare en klump med kull. Hodet mitt var fylt til randen av urealistiske tanker om hva i alle dager de trodde om oss.

Jeg innser at utleier har fullstendig rett. Jeg ER virkelig dum som et brød. Hvordan klarte jeg å rote meg og familien min opp i noe slikt uten å registrere noe som helst på visningen, undersøke både brannsikring og andre ting som kunne virke suspekt?! Hva i alle dager skjedde der? Jo det skal jeg fortelle dere - når man blir oppsøkt av potensielle utleiere så regn automatisk med at du har blitt googlet/bakgrunnsjekket for en god grunn. Du er blitt utvalgt. Du har ikke vært heldig med noe som helst og utleieren er nok ikke i realiteten så hyggelig som på visningen.

Jo mer sårbarheter man skildrer om seg selv på nett/avis/blogg/facebook osv - hjelper ikke kun andre som sliter psykisk men tiltrekker seg også opportunistiske mennesker som kun ser på deg som et økonomisk byttedyr og intet annet. Er man psykisk syk, uføretrygdet og uerfaren på leiemarkedet er man rimelig lett å lure, distrahere og utøve hersketeknikk på slik at man slipper unna med omtrent alt hvis det skulle bli påpekt/gitt beskjed/klagd på noe som helst fra leietaker sin side. Man spiller bare enkelt og greit "nedlatende/irritert utleier og dum kone" teknikken så er man sikret en skattefri inntekt på ubestemt tid.

Jeg var faktisk så inn i granskauen dum at jeg sa ja til å ha depositum på vanlig konto når utleier spør om dette da det formelle ble ordnet. Det endte med at det aldri ble opprettet noe depositum i det hele tatt. SÅ dum er jeg. Utleier skifter kontonummer for husleie hele 4 ganger ila leieperioden. Hvor er samboeren min oppi alt dette? Jo, han hadde jeg satt på sidelinjen og jeg detaljstyrte ALT i frykt for at noe skulle gå galt da jeg var rimelig møkk lei av flere år med motgang både økonomisk, psykisk og fysisk. Jeg orket ikke tanken på at noe skulle gå galt og filosofien min ble da at hvis noe gikk galt igjen så var det i det minste min egen feil og ingen andres som var involvert i denne "hasteflyttingen". Da kunne jeg kjefte på meg selv og unngå å la irrasjonelle følelser gå utover en allerede utslitt samboer.

Det jeg ikke visste på den tiden var at jeg hadde jo gått rundt med udiagnostisert adhd hele livet i tillegg. Dette kom frem da jeg begynte i behandling og skaffet meg etterhvert et solid støtteapparat i form av spesialister, lege og andre instanser. Jeg fikk også bekreftet at jeg overhodet ikke er en farlig person bare fordi jeg ble banket og vankjøttet som barn! Dette er til informasjon, ikke klaging. Jeg er glad for at jeg ble tildelt en dårlig hånd da jeg ble født, det har vist seg å være rimelig verdifullt i den form av at jeg ville ALDRI funnet på å utnytte og behandle andre mennesker på den måten jeg beskriver i innlegget her.

Jeg foreslo å levere nøklene i postkassen etter utvask da det nå var klinkende klart at vi var høyst uønsket. Hvorfor de ville ha en gjennomgang etter alt dette må gudene vite, men vi møter for å levere nøkler. Vi mangler en nøkkel, dette var krise for utleier. Jeg tilbyr meg å kopiere nye med en gang, jeg hadde fått det gjort på dagen. Nei, da var det ikke så viktig.

Vi har barnet med da jeg faktisk var begynt å bli en smule redd for utleieren. Ingen våger vel å oppføre seg uanstendig rundt et barn. Utleier smeller med dørene, er høylytt, ber meg lese meg opp på hvor mye luftfuktighet som skal til for at mugg oppstår, han er tydelig irritert når vi utforsker dette med muggen under samtale og når jeg sier jeg har merket meg at muggen har oppstått i den delen av boligen under bakkeplan hvor vinduene kun målte 45x45 cm og befant seg nedi kvadratiske betong "groper" uten drenering. Jeg lurer på hvor regnvannet forsvinner når det er uvær. Muggen oppsto i et spesifikt mønster som ga logikken vår en pekepinn på at hele fuktproblemet kom av disse vinduene og gropene. Fastlegen min fikk se bildene jeg tok av disse vinduene og ble så rystet at han viste det til sin kone med min tillatelse. Han ba oss komme oss ut så fort som mulig og var enig med at vi sannsynligvis hadde blitt utnyttet mtp statusen min.

"Det ikke noe galt med veggene og fuktsikring. Det er dere som ikke har luftet godt nok!" "De har jo faen ikke luftet godt nok" hører jeg han roper høyt fra stuen. Dette har jeg lydopptak av så feilsitering er utelukket her.

Alt ser greit ut, bortsett fra sluken på badet og frysen. Ja dette måtte vi komme tilbake for å fikse. Da satt jeg foten ned og sa nei. Ikke pokker. Jeg ville så gjerne forklare dem hvor mye ting/klær som hadde blitt ødelagt, hvor mye penger vi hadde brukt på sanering, alt arbeidet m.m.m, at hendene mine verket så mye at jeg ikke hadde klart å utføre dette uansett, at jeg hadde havnet på legevakten med brystsmerter, hvorfor jeg ditt og hvorfor jeg datt - det spilte ingen rolle hva jeg ønsket å fortelle dem. Jeg ble avbrutt igjen, vi ble presset ut døren samtidig som utleier hever stemmen "JAJAJAJA, vi sier oss ferdig nå, HA EN FIN DAG!" før han smelte igjen døren. DETTE skremte barnet vårt. Ikke den tidvise gråtende, fortvilte psykisk syke moren sin. "Han var så sint,mamma". "Hvorfor smelte han sånn med dørene der inne?" 

Kort tid etter blir sokkelen lagt ut til leie uten utbedringer, dyrere leie og med mulighet for leiestart fra tidlig Januar av. Det var jo en måned jeg hadde betalt for. Oppsig tid var opprinnelig 2 måneder, men fikk slippe 1 da jeg påpeker mangel på opprettelse av depositum.

Det var snilt av dem i det minste. Jeg går for å sjekke postkassen midten av Januar. Lappen med navnet vårt var fjernet. Jeg ringer advokaten og får beskjed om at dette ikke er lovlig uavhengig om vi har forlatt boligen eller ikke siden Januar var betalt for. Jeg regner med de har kastet eventuell post som har kommet. Jeg skriver sms til utleier og sier saklig ifra om at lappen skal tilbake på postkassen og at jeg vil kreve tilbakebetaling av husleie om det flytter inn noen før 1 februar i samråd med advokaten.

Det eneste svaret jeg får tilbake er en simpel trussel om å sende strømregningen til oss for halve desember og ut Januar. Jeg sier at dette er 2 forkjellige ting og at de får inkludere strømmen i kontrakten for neste leietakere hvis det er slik de skal holde på. Jeg gjentar beskjeden ang postkassen men dette blir ikke etterlevd. Å slite økonomisk er ikke en god nok grunn til å behandle leietakerne sine på den måten. 

Jeg husker ikke noe fra perioden vi flyttet inn fordi jeg var antageligvis vanvittig stresset så jeg finner frem bilder, leser mailer og sms'er for å få en objektiv forståelse av hva som har foregått/hvordan jeg kunne la dette skje i utgangspunktet. Det var slik jeg fant ut at utleier faktisk prøvde å unngå depositum i starten  - da jeg letet frem og samlet sammen alt av kommunikasjon mellom oss og utleier. Så hvorfor gjorde jeg dette da?  

Når du som leietager skal leie hos noen - ALLTID ta vare på ALT. Ta oversiktsbilder ved inn og utflytting samt småtteri/brukskader, ta vare på alle sms'er, mailer - sørg for at alt av kommunikasjon som har med boligen og leieforholdet foregår i skriftlig form. Finner du mugg - ta bilder før, under og etter. Oppfører utleierne seg rart uten at du klarer å sette fingen på det - ta opp samtalene på telefonen din ved alle "befaringer" og overlevering av nøkler ved utflytting. Bråker det så mye ovenifra at det går utover livskvaliteten til deg og dine kjære - FILM det så ofte det er mulig. Ikke gjør noe med materialet, ikke bruk det som trussel, kun ta vare på det - gjerne flere backups i tilfelle leieforholdet varer i mange år. Dette hjelper ikke bare leietakerne men også utleiere når det kommer til tvister når det er tvil om hva som egentlig har utspilt seg og hvem som har vært ansvarlig for hva.  Sjekk kontrakten. Mangel på depositum er ikke lovlig etter hva jeg har forstått nå. Sist men ikke minst, sett deg inn i husleieloven og ikke anta at alle ønsker deg vel. 

Når jeg sitter på nett med tårer som drypper ned i tastaturet og uheldigvis kommer over en slik holdning som du utviser i posten din her når det kommer til spørsmålet ditt om uføretrygdede er "greie" leietakere, er horribelt å lese. Jeg leste dette spørsmålet ditt allerede i desember. Det var utrolig trist og ubehagelig å lese. Jeg visste ikke at jeg var så lite verdt som menneske i utleierverdenen. Jeg satt jo bare meter unna denne utleieren som syntes akkurat det samme om meg og gjør nok det fortsatt. 

Å være uføretrygdet er svært ensomt. Det er sosialt avskrekkende og langt utenfor komfortsonen til mange "A4" mennesker der ute. Ikke sitt fast med denne holdningen mot denne gruppen. Hvis det skulle skjedd en permanent/langvarig skade med deg og da fått kjenne på alle aspektene ved å være "ufør" så hadde du ikke våget å stille et slikt spørsmål. Hadde du f.eks blitt lam fra livet og ned så hadde du blitt tvunget til å kjenne på psykiske plager som etterhvert hadde kommet snikende. Ensomhet, depresjon, følelsen av å ikke kunne bidra i samfunnet, skammen som bretter seg rundt deg som et kaldt teppe når noen spør hva du jobber med. Ingen bryr seg om hva du jobbet med før, kunnskap og erfaringer du sitter med. Du er stemplet. 

Heldigvis, fikk vi den beste julegaven vi kunne ønsket oss. Nemlig en utleier som tør å spørre. En utleier som forholder seg til husleieloven, gjør alt ordentlig og forventer at vi gjør det samme tilbake. En utleier som ønsker all informasjon selv om mye av det kan bli overflødig, flaut og keitete til tider fra min side. Det er min "straff" som ufør. Å være åpen. Men det er helt greit for det skaper forståelse og trygghet istedet for kyniske antagelser, sladder og økonomisk utnyttelse som resulterer i et ganske minimalistisk interiørlandskap hvor vi nå har havnet, hehe! Jeg er svært takknemlig for utfallet. Her er det ordensregler og konkrete retningslinjer som alle må forholde seg til. Jeg får sove. Jeg har det så vanvittig mye bedre.

Jeg har likevel mareritt om disse menneskene, jeg ser folk som ligner på dem overalt. Jeg er lei av å tenke på dem. Jeg har fått en nerveskade i høyrehånden etter alt arbeidet. Det er helt latterlig. Det er i det minste en rimelig heftig trøst at jeg er utdannet fotograf og hadde vett nok til å dokumentere og ta vare på alt ALT i form av lyd,film,bilder, sms'er, mailer for å beskytte meg selv om det skulle komme smålige anklager i fremtiden. Jeg er fortsatt bekymret og jeg er i tvil mtp etikken ifh til potensielle nye leietakere i den boligen. Hva hvis det begynner å brenne og jeg aldri sa ifra til dem om hva de egentlig har rotet seg inn i? Jeg vet ikke hvem jeg skal si ifra til, OM jeg skal si ifra i det hele tatt. Jeg vil ikke lage bråk. De sliter sikkert med strømutgifter så det synger. 

Dette gjør jeg aldri igjen- å beskrive et leieforhold på denne måten. Jeg skriver også for å bearbeide hva som skjedde for min egen del og for å advare både utleiere og leietakere. Folk må begynne å erkjenne menneskene rundt seg, ikke statusen deres. Antagelser om mennesker man ikke en gang gidder å ta en normal samtale med er både farlig og ødeleggende. Ikke minst utrolig arrogant. Spesielt hvis man har en rolle som utleier eller lignende. Vær snill. Hjelp hverandre. Snakk med dem, vis forståelse og inkluder. Bryter de loven eller ikke betaler så gjør man det man plikter å gjøre som utleier i henhold til loven. Verre er det ikke.

Anonymkode: 8f692...0ad

  • Liker 3
  • Hjerte 2
Skrevet

Det gadd jeg ikke lese. Selv med avsnitt. 

Prøv å si det med 3 setninger, da leser jeg det. 

Anonymkode: 3d39f...f9e

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det gadd jeg ikke lese. Selv med avsnitt. 

Prøv å si det med 3 setninger, da leser jeg det. 

Anonymkode: Hvis du ikke evner å lese en beretning om utleiere som utnytter uføre har du ingenting du skulle sagt som verken utleier eller et normalt anstendig menneske. Selvfølgelig gidder du ikke lese dette 😂😂😂 

 

Anonymkode: 8f692...0ad

  • Liker 2
Skrevet

Jeg kommer aldri til å leie ut til noen som er ufør. 

Anonymkode: a961c...6aa

Skrevet

Vi leier utelukkende ut til uføretrygdede.Tryggere inntekt får man ikke :) 

Anonymkode: 41920...6a9

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 27.6.2021 den 21.26):

De har fast inntekt og mister ikke jobben. Ville det hatt betydning for utleier? Jeg er ikke synlig fysisk funksjonshemmet og trenger ikke noe ekstra tikpasninger for å klare meg . 

 

 

Anonymkode: 3c18c...e06

Hvorfor skulle du ikke være en sikker betaler? Du har jo fast innbetaling. 

En som gikk på nav og gikk sosialstøtte, ledighetstrygd derimot ville jeg ikke leid ut til. 

Anonymkode: 8487f...1da

  • Liker 1
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kommer aldri til å leie ut til noen som er ufør. 

Anonymkode: a961c...6aa

Hvis du selv blir ufør en gang, så må du finne deg i å bo på gata da.

Anonymkode: b9f77...55b

  • Liker 1
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis du selv blir ufør en gang, så må du finne deg i å bo på gata da.

Anonymkode: b9f77...55b

Hehe, ser hva du driver med. Jeg har medlidenhet for deg og dine indre friksjoner. Skjønner at du har opplevd noe smertefullt som gjør at du oppfører deg slik som du gjør. Måtte Gud være med deg og frelse deg fra det vonde❤

Anonymkode: 8f692...0ad

Skrevet

Ja, det er de sikkert i mange tilfeller. De har jo dønn sikker inntekt!

Men vit at NAV-garanti er null verdt etter bare 3 mnd. Så anbefaler vanlig depositum.

Anonymkode: ce142...3f5

  • Liker 1
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker said:

Hehe, ser hva du driver med. Jeg har medlidenhet for deg og dine indre friksjoner. Skjønner at du har opplevd noe smertefullt som gjør at du oppfører deg slik som du gjør. Måtte Gud være med deg og frelse deg fra det vonde❤

Anonymkode: 8f692...0ad

Ment som respons på trådstarter her, beklager så mye. Men ja, hadde blitt meget interessant for ts å oppleve uførhet og det vonde som følger med "tittelen"

Anonymkode: 8f692...0ad

Skrevet

Jeg er ufør pga fysisk og psykisk vold og seksuelle overgrep i barndommen av nær familie, er 34 år, drikker ikke, røyker ikke. Jeg har ikke dyr og har alltid depositumspenger tilgjengelig. Liker å ha det ryddig og rolig rundt meg. Hadde jeg leid leilighet så hadde ikke huseierne merket at jeg hadde vært der annet enn når jeg går inn og ut av døren, aldri fått klager der jeg har leid 😉 Ikke alle ufør er slabbedasker. Du finner ikke en mer sikker inntekt enn ufør, de mister nemlig ikke pengene. 

Anonymkode: 56f4b...784

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 27.6.2021 den 21.56):

Og dette vet man aldri, og det er ikke innafor å spørre om. Derfor vil jeg ikke leie ut til uføre. 

Anonymkode: a9bec...ff0

Jeg kjenner til folk som har full jobb, men bruker stoff hver helg. Folk som jobber, men er alkoholikere. Folk som jobber som har 0 orden på økonomi, feks jobber de fleste personene som jeg har sett på luksusfellen til nå. Naboen vi har nå jobber, likevel er det full fest til 4 på natten omtrent hver helg (de har heldigvis lært seg skru ned musikken). 
 

Så med den holdningen kan du egentlig ikke leie til noen, uten full kredittsjekk, diverse tester og referanser.

Anonymkode: 4eb23...9d1

  • Liker 1
Skrevet

Til TS: ikke opplys om at du er uføretrygdet. Det er en privatsak. Og om utleier spør, finn på ei løgn. Si at du korrekturleser lovtekster f.eks og at akkurat nå har du hjemmekontor. 

Til dere som mener uføretrygdede sliter på enheten deres: jeg er arbeidsufør og er stort sett hjemme. Men jeg er også oppgående, så jeg dusjer hver dag, lager alle fire måltidene her hjemme hver dag, og trener inne (pga av pandemi). 

Etter 5 år i egen leilighet kan jeg ikke se at jeg har laget en eneste skrape eller hakk. Ingen rør er tette. Jeg har ikke skapt noen fuktproblemer. Jeg har tregulv og ingen spor er laget i det etter meg. Alle ventiler er hele. Det er ikke sopp i dusjen. Ingen hengsler i skap er ødelagte. Eller håndtak på dører og vinduer. Ingen verdens ting er ødelagt eller slitt. 

Men, på det private leiemarkedet er den i hovedsak dårlig vedlikeholdte enheter med dårlige og billige materialer. Da skal det ikke mye til før såkalt slitasje oppstår. 

Men klart, en enhet kan bli ødelagt for det. Men gruppetekning redder ikke utleier fra ødeleggelser. Bli heller litt kjent med leietaker. Og bygg enheter som tåler at folk bor det. Tegn forsikring og ta depositum.

Anonymkode: 6aa85...b2c

  • Liker 1
Skrevet

Ville aldri leid ut til en ufør gjorde det en gang og aldri igjen.

Anonymkode: 36fb6...732

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...