Hvordan hadde du reagert om behandler avsluttet behandlingen din?

[AnonymBruker]

Hvordan hadde du reagert da? 

Anonymkode: fdfb8...982

[AnonymBruker]

Kan du utdype? For meg er det normalt at behandlinger avsluttes. Ingen behandlinger varer livet ut. Hvis en behandling har vart i lang tid uten effekt, så kan det være fornuftig å vurdere om behandlingen er feil. 

Anonymkode: 44390...f01

[AnonymBruker]

Tenker du psykiatri eller annen behandling?

Anonymkode: 35084...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker du psykiatri eller annen behandling?

Anonymkode: 35084...7f5

Psykiatri. 

Anonymkode: fdfb8...982

[Purple_Pixiedust]

Hadde det skjedd nå så hadde jeg knekt sammen og det kunne gått virkelig galt. Men det er fordi jeg er langt fra klar. Det er noen år fram i tid sier min behandler. Det er trygt å vite at det ikke skjer med det første, men også at det til slutt vil skje. For det betyr vel at hun har tro på at jeg vil bli bedre, og at jeg da ikke vil trenge henne mer.

Endret 27. juni 2021 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Hele systemet har glemt at jeg eksisterer, så det ville ikke overrasket meg. Hadde kanskje blitt lettet over å slippe å gjøre det selv. 

Anonymkode: 42210...5d3

[AnonymBruker]

Så lenge det blir forklart hvorfor så hadde det vært greit og kanskje gitt en mulighet til å gjenoppta behandling ved behov innen et halvt års tid hos samme behandler. Hvis man ikke kommer videre eller er blitt så frisk som man kan bli, så er det vel klart. Her ble behandleren min langtidssykemeldt helt plutselig og det ble ikke satt inn noen ny. Fin måte å forsøke å leve uten tenkte jeg…gikk bra ca tre mnd, så tok jeg til fornuft og ba om hjelp. Nå skal jeg klare meg uten i sommer.

Anonymkode: 8f856...025

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på hvordan avslutningen hadde skjedd. Hadde den skjedd på en forberedende og god måte, hadde det vært enklere enn om jeg bare plutselig fikk vite det på slutten av en time at dette var vår siste sammen (som var det som skjedde da jeg skulle overføres fra BUP til DPS faktisk). Jeg vet jeg skal avslutte med behandleren min en dag, men det kommer til å være godt planlagt først.

Anonymkode: c9c58...7b7

[AnonymBruker]

Hadde en psykolog som avsluttet behandlinga fordi han ønsket å prøve alternative behandlingsmetoder på meg og ble sur da jeg ba om noe mer utprøvd. Han la også ved et notat i epikrisen som sa at jeg ikke var mottakelig for behandling, så det var et helvete å få startet opp hos ny psykolog. Etter flere år i psykiatrien var alt jeg trengte en god psykolog som skjønte seg på meg og ett år senere kunne jeg selv frivillig avslutte behandlinga og jeg har ikke trengt psykolog etter det. Det føltes helt forferdelig å bli "dumpet" av en behandler, men jeg måtte bare kjempe på og kreve behandling. Ble bra til slutt. 

Hvis det er snakk om å avslutte behandling på grunn av at det har gått for mye tid, kan du be om noe å falle tilbake på hvis du ikke føler deg klar for å stå i ting alene. 

Anonymkode: 96be2...fd8

[Cata]

Jeg var helt enig. Psykologen kunne ikke slutte å gnåle om at jeg var blitt mobbet i ungdommen og nektet å høre på at det var noe jeg faktisk hadde kommet helt over i en alder av 40 år....

H*n avsluttet behandling og jeg syntes det var like greit. 

[Lill3My]

Hvis en går i behandling uten å være mottakelig, gjøre en innsats utenfor terapirommey eller ikke viser tegn til bedring er det ikke noe poeng med behanlingsrettet terapi. Da bør du heller følges opp med en form for samtale, og evt prøve igjen senere når du er mer klar. Tror mange glemmer at poenge med behanling er at en skal bli bedre og på et tidspunkt ikke lenger trene behanling

[AnonymBruker]

All behandling må jo avsluttes en gang. Jeg tror behandlere lærer endel om problematikken. Bl.a det at en blir avhengig av behandleren, ja av å ha en eller annen behandler. Og det er oftest slik at pasient aldri er klar. Vært der. Tror De fleste i behandling vil motsette seg avslutning 

de gangene jeg syns behandler var ett nek gikk det jo bra he he ( hatt maaaange forskjellige) Men det har vært brutalt når en en må klamre seg til bare ikke ser verdien av at en er der og avviser brått

 

sist nå hadde jeg en jeg knyttet meg mye til og å slutte var kjempeskummelt og tungt. Men denne hadde i motsetning til mange vett nok til å lytte. Så vi trappet ned og ned til deg ble en avslutning. 

Livet er jo ennå vanskelig og unormalt her. Tenkte jo at jeg skulle fikses og at det ble bra. Innser nå at sånn er det ikke. Og innser verdien av å prøve meg alene ( ja føles som å være alene, når en har vært psykisk psyk fra tidlig tenårene og blitt dyttet rundt i systemet i to tiår ) og at jeg må leve med en del plager 

Anonymkode: 5a402...c2a

[AnonymBruker]

Lill3My skrev (1 time siden):

Hvis en går i behandling uten å være mottakelig, gjøre en innsats utenfor terapirommey eller ikke viser tegn til bedring er det ikke noe poeng med behanlingsrettet terapi. Da bør du heller følges opp med en form for samtale, og evt prøve igjen senere når du er mer klar. Tror mange glemmer at poenge med behanling er at en skal bli bedre og på et tidspunkt ikke lenger trene behanling

Jeg tror at menneske ikke er så enkelt at man kan sende pasienter i diverse terapiformer og forvente resultater, særlig for de med mer sammensatt og komplekse utfordringer. Jeg lurer også veldig på hva behandlere legger i å ikke være mottakelig. Har pasienten forstått hva behandlingen går ut på? Har pasienten forstått hvilke utfordringer behandlingen skal hjelpe mot og hva som er realistisk å forvente? Ønsker pasienten egentlig denne behandlingen?  Har pasienten blitt hørt på hva han ønsker hjelp med? 

Jeg har nemlig selv opplevd å få høre at jeg ikke er mottakelig for behandling når jeg hadde en såpass framgang at selv mannen i kassa på rema kunne se det. Det er alt for lett og sort/hvitt å skylde på pasienten i hvert tilfelle.

Anonymkode: 42210...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tror at menneske ikke er så enkelt at man kan sende pasienter i diverse terapiformer og forvente resultater, særlig for de med mer sammensatt og komplekse utfordringer. Jeg lurer også veldig på hva behandlere legger i å ikke være mottakelig. Har pasienten forstått hva behandlingen går ut på? Har pasienten forstått hvilke utfordringer behandlingen skal hjelpe mot og hva som er realistisk å forvente? Ønsker pasienten egentlig denne behandlingen?  Har pasienten blitt hørt på hva han ønsker hjelp med? 

Jeg har nemlig selv opplevd å få høre at jeg ikke er mottakelig for behandling når jeg hadde en såpass framgang at selv mannen i kassa på rema kunne se det. Det er alt for lett og sort/hvitt å skylde på pasienten i hvert tilfelle.

Anonymkode: 42210...5d3

Du har veldig rett i det du skriver her. For noen behandlere er det mye lettere å skylde på pasienten, enn å ta selvkritikk eller tenke alternativt. Psykolog Jørgen Flor har skrevet en bok om tematikken. Han mener at man må slutte å si at samtaleterapi ikke kan ha skadelige bivirkninger. 

Anonymkode: 191d1...bf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du har veldig rett i det du skriver her. For noen behandlere er det mye lettere å skylde på pasienten, enn å ta selvkritikk eller tenke alternativt. Psykolog Jørgen Flor har skrevet en bok om tematikken. Han mener at man må slutte å si at samtaleterapi ikke kan ha skadelige bivirkninger. 

Anonymkode: 191d1...bf7

Takk for boktips! Ja, ironisk nok har jeg selv lært i terapi at man skal sjekke fakta før man konkluderer. 

Anonymkode: 42210...5d3