Dement, eller person med demens?

[AnonymBruker]

Nå er jeg lei meg og fortvilet.  Tankene flyr etter nattens eskapader, og jeg begynte å tenke på uttrykket  - "en har en sykdom, men er ikke sykdommen sin".
I mange år har dette vært min overbevisning, de siste døgnene har fått meg til å endre mening.
 

Beklager til dere som mener det samme som jeg gjorde for inntil få timer siden, jeg vet jeg gjør meg upopulær nå, men jeg må bare si dette: mitt kjære familiemedlem har ikke lenger en sykdom, nå er hun sykdommen sin nesten 100 %.  Hun er dement!

Over natten var hun ikke lenger fullt og helt den personen vi kjenner og er glad i, den personen forsvant helt plutselig.
Vi er fremdeles like glade i henne, men det er en annen versjon av henne vi er glade i nå.  Vi husker personen med demens med glede, samtidig som vi prøver å bli kjent med den demente, den som så brått ble beleiret av sykdommen hun har levd med i så mange år - akkurat nå er den hele hennes personlighet.

Den nyanseforskjellen mellom å ha demens, og å være dement trodde jeg ikke eksisterte, jeg tok feil.
Den nyanseforskjellen ser jeg veldig godt nå.
Tidligere var hun en person som levde med en demenssykdom, men over natten ble hun bokstaveldig talt dement.
Om det er varig eller midlertidig gjenstår å se.  Kanskje blir hun igjen en person som lever med en demenssykdom, eller kanskje var dette dråpen som fikk henne til å bli denne grusomme sykdommen?

Jeg vet at dette er forvirrede tanker, for det har vært noen vonde dager og netter der jeg har sett en person jeg er veldig glad i helt plutselig forsvinne foran øynene mine, komme delvis tilbake igjen, for så å bli borte på nytt.

 

Anonymkode: a1062...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er jeg lei meg og fortvilet.  Tankene flyr etter nattens eskapader, og jeg begynte å tenke på uttrykket  - "en har en sykdom, men er ikke sykdommen sin".
I mange år har dette vært min overbevisning, de siste døgnene har fått meg til å endre mening.
 

Beklager til dere som mener det samme som jeg gjorde for inntil få timer siden, jeg vet jeg gjør meg upopulær nå, men jeg må bare si dette: mitt kjære familiemedlem har ikke lenger en sykdom, nå er hun sykdommen sin nesten 100 %.  Hun er dement!

Over natten var hun ikke lenger fullt og helt den personen vi kjenner og er glad i, den personen forsvant helt plutselig.
Vi er fremdeles like glade i henne, men det er en annen versjon av henne vi er glade i nå.  Vi husker personen med demens med glede, samtidig som vi prøver å bli kjent med den demente, den som så brått ble beleiret av sykdommen hun har levd med i så mange år - akkurat nå er den hele hennes personlighet.

Den nyanseforskjellen mellom å ha demens, og å være dement trodde jeg ikke eksisterte, jeg tok feil.
Den nyanseforskjellen ser jeg veldig godt nå.
Tidligere var hun en person som levde med en demenssykdom, men over natten ble hun bokstaveldig talt dement.
Om det er varig eller midlertidig gjenstår å se.  Kanskje blir hun igjen en person som lever med en demenssykdom, eller kanskje var dette dråpen som fikk henne til å bli denne grusomme sykdommen?

Jeg vet at dette er forvirrede tanker, for det har vært noen vonde dager og netter der jeg har sett en person jeg er veldig glad i helt plutselig forsvinne foran øynene mine, komme delvis tilbake igjen, for så å bli borte på nytt.

 

Anonymkode: a1062...58a

Ingen ER sykdommen sin uansett hvor syke de er. Ingen blir MS, du ville ikke sagt det. Ingen blir kreft. Derfor skal man ikke si dement. 

Anonymkode: 0d0cd...c43

[AnonymBruker]

Det er en mening du har all rett til å ha.

 

 

Anonymkode: a1062...58a