Hvilke konsekvenser skal man gi?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2021 den 8.42):

Nei, han minnet henne ikke på det, å han kommer ikke til å gi konsekvenser. 
Jeg var hjemme i gårkveld, men jeg testet henne, ved å ikke si noe ting før hun la seg.

 

Anonymkode: ab487...5cb

Du testet ikke jenta, du testet samboeren din.

Den du må snakke med er samboeren din. Dere må bli enige om reglene.
Kall eventuelt inn til familiemøte med både samboeren din og hans eks, så blir alle enige. 

Anonymkode: 40da4...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har vært så dritt lei i hele dag. Men i ste bestemte jeg meg for at nå er det nok. Jeg orker ikke drive å være den eneste hauken i dette forholdet som skal passe på. Jeg er lei av at hver gang hun prøver å snike seg unna så er det jeg som får kjeft fordi jeg er for «på». Det går ut over min livskvalitet, hvordan jeg har det som person. Så jeg sa det til samboer, at jeg synes det er dårlig gjort at han skal tvinge på disse reglene når han ikke hadde de i første omgang. At det føles ut som han vil ha de for å se at jeg lider. Så, jeg sendte en mld til hennes mor, å skrev akkurat hvordan jeg følte det. At hun legger seg halv 10-10 hjemme hos de, men at hun fikk være oppe til halv 11 både fredagskveld og i gårkveld, å satt på tlf fra halv 10-halv 11. endte opp med at hun ikke fikk sove før kl var 1, å jeg måtte ha en samtale med henne om hvorfor hun ikke fikk sove, og at hun hadde tankekjør. Denne veldig fine samtalen tok nesten 45 min. Hun var glad noen hørte på henne, men det gikk også ut over min egen søvn, og min baby. Jeg sovnet ikke før halv 3, og opp igjenn kl 7.. Samboer og jenta satt sammen, å diskuterte dette med mobiltid. At det er hennes menneskerett å sitte på tlf. Jeg kom inn å sa «vet dere hva? Hun kan sitte på tlf så lenge hun vil, hun kan være oppe så lenge hun vil. Jeg orker ikke bry meg mere. Hun får gjøre som hun vil. Det er det hun vil» han blir sint, jeg går å legger sønnen min. Om han kommer å sier til meg «hvorfor gjorde du det? Hvorfor motarbeider du meg?» så kommer jeg til å si «du har motarbeidet meg hele vegen, du er veldig vinglete. Reglene vi blir enig om er ikke alltid like viktig. jeg må bare godta alt du sier når jeg prøver å følge reglene og du aldri er enig. Nå kanskje du føler hvordan det har vært for meg siden du har motarbeidet meg hele veien. Vi er enige det ene sekundet, og i neste er du ikke enig mer. Derfor orker jeg ikke mer. Begge dere 2 får gjøre som dere vil. Jeg får bare være som en lydig og lystelig hund som ikke sier noen ting. Jeg skal ikke pirke mere på din autoritet»

Anonymkode: ab487...5cb

Slutt å styr med dette.

Hvorfor i all verden føler du det er din rolle å ringe og nærmest sladre på din mann til eksen?

Hvorfor i all verden føler du det er din rolle å diskutere regler og oppdragelse av samboers datter med eksen hans?

Ser du ikke selv hvor sinnsvakt sprøtt dette er…?

Den jenta har to foreldre alt. Det er de to som må samsnakkes og bli enige om oppdragelsen først og fremst.

Ja, som stemor er din rolle å være andrefiolin i forhold til stebarns oppdragelse.

Du lager jo en masse styr og drama her, om ting som ikke burde vært noen stor greie.

Bra du gjorde det soleklart for din mann at grensesetting og oppfølging av regler for hans datter først og fremst er hans ansvar. Slik burde det jo vært fra starten av.

Om du er uening i regler og hvordan han gjør ting, så er dette en diskusjon som først og fremst er mellom dere to voksne. Dialog med eksen hans er hans ansvar. Oppdragende samtaler med stebarnet? Også hans ansvar.

Din jobb som stemor er å evt støtte ham  , men først og fremst bare å pleie et hyggelig forhold til stebarnet.

Du er ikke mor for dette barnet, og bør vokte deg vel for å påta deg en oppdragerrolle. Legg det helt fra deg, det vil ellers over tid bare eskalere og skape mer splid og krangel etterhvert som jenta blir eldre.

 

Anonymkode: 6168a...363

[Gjest Ringhalelemur]

Her tror jeg at jeg hadde kapitulert altså. Det må være helt legitimt å si til far "jeg gidder ikke være den onde stemoren som maser om en regel, dersom du ikke synes det er så farlig med den reglen".

Far får bestemme seg for om dette er en regel de skal ha i huset. Hvis han mener det er det, så må han manne seg opp og håndheve den. Det får bli hans ansvar. Du kan godt hjelpe til og være en støtte i dette, men det skal ikke være ditt ansvar! Hvis bare du skal håndheve reglen, så blir du den slemme - som du allerede føler på. Det ødelegger jo forholdet mellom deg og stedatter, og det er det faktisk ikke verdt. Da er det bedre at hun bare får ha den telefonen om natta. 

Ellers tenker jeg jo at det kan være verdt å forsøke at hun får mer frihet med telefonen, men at man er veldig tydelig på at hun selv har ansvaret for å være uthvilt på dagtid og slik. Hvis ikke hun ikke klarer å legge seg til fornuftig tid med mobilen på rommet, må den ligge utenfor rommet - for det er tross alt deres ansvar at hun er opplagt til skole og andre aktiviteter. Men hun kan få forsøke å regulere det selv. 

[AnonymBruker]

Velkommen i «den onde stemorsklubben»! Du bor sammen med den klassiske somværapappan, som tror han er snill med barnet med å la det gjøre akkurat som de vil når de er på samvær, det kommer aldri til å forandre seg, tro meg! Det fortsetter inn i voksenlivet til barna… Det som er så fryktelig usunt med dette er at man som kraft av å være foreldre ikke skal være kompis, men forelder. Det innebærer svært mange ganger å være upopulær og undertrykke sin egen dårlige samvittighet til fordel for barnet, fordi man gjerne skal lære at livet ikke byr på bare fest og morro, men også krav, regler, forventinger og skuffelser. Opplever man ikke det blir det vanskelig å klare seg selv i voksenlivet!

Anonymkode: 01b57...c1d