Dere damer med alvorlig fedme...

[Gjest Hvemsomhelst]

Nå tar det av her..  er det meningen at alle skal løpe rundt på fjelltopper, jogge og spinne? Og ellers kan man ikke klare morsrollen? Hjelpes.  Mye feilkobling i hjernene til folk.

Endret 24. juni 2021 av Hvemsomhelst

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært tykk og veid ca 110-120kg siden slutten av tenårene. Har ikke hatt problemer med å passe på barn. Mitt største problem har vært å situasjoner der magen kommer i veien, det er eneste i slike situasjoner jeg synes ting har vært tungt. Som noe skrev lengre opp i tråden så kommer overvekt med muskler. Jeg har ikke noen slitasjeskader på knær eller lignende enda jeg har vært kraftig overvektig hele livet. 

Jeg har slanket meg 25-30kg nå og føler ikke det er noen forskjell i energi eller ledd egentlig. Det eneste jeg merker nå er at magen ikke er i veien like mye som før. 

Anonymkode: 21764...666

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis unge folk som har svart her. Akkurat som man kan være 25 år og røyke en pakke til dagen og drikke seg dritings 3 dager i uken uten å "kjenne det på kroppen", så kan man være 25 år med fedme uten å "kjenne det på kroppen". Enda. 

Ingen av delene funker om man har lyst til å være frisk og bevegelig som 65 åring, da. 

Anonymkode: 82212...b4d

[AnonymBruker]

Veide nesten 110 kg for noen måneder siden. Da bestemte jeg meg for å ta grep.

energien strakk ikke lenger til for toppturer og lek og husarbeid.

Etter å ha gått ned 16 kg, så er det merkbart bedre!

Anonymkode: 47b3c...00a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2021 den 11.33):

Jeg kjenner en dame som veier 150 kilo (ca 170 cm høy). Hun er svært aktiv. Går toppturer, sykler lange distanser, går lange turer, hopper, spretter, driver med yoga og aerobic. Null problem der.

Jeg kjenner en annen dame, hun er 125 kilo (165 høy). Hun klarer omtrent ikke gå i postkassa engang. Barna hennes får aldri være på badeland, i fornøyelsesparker osv., fordi moren ikke orker. Moren er aldri med å leker i hagen, går en tur osv. Hun er ikke syk, men lever av konsekvensene av å være overvektig. Hun jobber ikke. Hun har valgt et liv på sofaen med Netflix og potetgull. 
 

Jeg har normal bmi, men er har lav funksjonsevne og lav energi. Jeg orker ikke mye, men jeg prøver.

poenget mitt er altså at jeg tror ikke nødvendigvis vekt har alt å si for hva man orker og klarer.

Anonymkode: be263...153

Montro om vi kjenner de samme damene! Hun tyngste, sprek og aktiv, og er null hemmet av vekta. Hun som er mindre, orker ingenting. 

Jeg ble overvektig selv for et par år siden, etter en ulykke som gjorde meg delvis lammet, samt medisinering med vektøkning og sultfølelse som bivirkning, og de kiloene gikk raskt på, men vil ikke av. Jeg merker at ting er TUNGT. Men jeg har små barn, som jeg leker med, spiller aktivt fotball med dem, sykkelturer, badeland osv. Selv om det er tungt, så er det håndterlig og overkommelig. Det gjør meg treigere enn vanlig, og skikkelig svett, men jeg henger absolutt med. 

Anonymkode: 27af6...461

[AnonymBruker]

Føler meg generelt stor. Har vondt i knærne og klarer ikke gå lengre turer. Dessuten er jeg for stor for attraksjoner på tivoli og lignende. Må ned i vekt snarest.

Anonymkode: ddecf...711

[AnonymBruker]

Nå er jeg en spinkel liten flis, men har det ikke heller med hvor mye muskler man har? Ikke fettet liksom...

Anonymkode: 90bd7...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå er jeg en spinkel liten flis, men har det ikke heller med hvor mye muskler man har? Ikke fettet liksom...

Anonymkode: 90bd7...76b

Nja, man får mer muskler med mer vekt, ja, for å kunne «bære seg». Men selvfølgelig blir det tyngre med høyere vekt, SÅ mye muskler får man ikke. I tillegg skaper vekten slitasje på leddene, slik at man etter som årene går får smerter i økende grad.

Anonymkode: e2437...d82

[AnonymBruker]

Noen ganger er det bare sånn at man verken kan løpe etter barna eller leke nede på gulvet med dem. Heldigvis finnes det andre måter å være sammen med/passe barna på. 

Jeg kunne ikke gjøre de tingene du bruker som eksempel, ikke fordi jeg var tykk, men fordi jeg hadde leddgikt. Det ordnet seg likevel...

Anonymkode: 6dfab...56d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nja, man får mer muskler med mer vekt, ja, for å kunne «bære seg». Men selvfølgelig blir det tyngre med høyere vekt, SÅ mye muskler får man ikke. I tillegg skaper vekten slitasje på leddene, slik at man etter som årene går får smerter i økende grad.

Anonymkode: e2437...d82

Men man kan jo også være spinkel og svak? 🤣 for det er jeg! 🙈 ledd problemer har jeg også hehe... fordi jeg ikke har nok muskler til å støtte leddene 🙈 

ts

Anonymkode: 90bd7...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men man kan jo også være spinkel og svak? 🤣 for det er jeg! 🙈 ledd problemer har jeg også hehe... fordi jeg ikke har nok muskler til å støtte leddene 🙈 

ts

Anonymkode: 90bd7...76b

Du er jo ikke samme anonymkode som TS?

Anonymkode: f0f2e...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er tydeligvis unge folk som har svart her. Akkurat som man kan være 25 år og røyke en pakke til dagen og drikke seg dritings 3 dager i uken uten å "kjenne det på kroppen", så kan man være 25 år med fedme uten å "kjenne det på kroppen". Enda. 

Ingen av delene funker om man har lyst til å være frisk og bevegelig som 65 åring, da. 

Anonymkode: 82212...b4d

Nå har vel ikke 65-åringer flest småbarn de løper etter, som var hovedgrunnen til spørsmålet til ts. 

Jeg er for øvrig straks 40. Jeg skal ikke påstå at det er sundt å være tykk, for det er det ikke, men jeg vil påstå at instilling til alt har mye å si. Har slanke venner som er fryktelig late som jeg glatt hadde gått forbi på en liten fjelltur og de ofte klager på vondter her og der. Har også tykke venner som er slik. De jeg kjenner med generelt flest slitasjeskader og problemer med knær og ledd nå er de som hele tiden har trent masse. Uansett er ikke mine personlige betraktninger bevis på noe som helst. 

Jeg er tykk pga sykdom og hver kilo som slankes er en kamp med x-antall timers aktivitet og minimalt med mat. Har andre det slik som meg så skjønner jeg godt at de ikke orker kampen så lenge kroppen fungerer fint. 

 

 

Anonymkode: 21764...666

[MapleSirup]

De overvektige damene jeg har kjent har vært veldig sterke og utholdende. Kanskje ikke hvis de må løpe, men i sport, lek, sjauing etc.

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er tydeligvis unge folk som har svart her. Akkurat som man kan være 25 år og røyke en pakke til dagen og drikke seg dritings 3 dager i uken uten å "kjenne det på kroppen", så kan man være 25 år med fedme uten å "kjenne det på kroppen". Enda. 

Ingen av delene funker om man har lyst til å være frisk og bevegelig som 65 åring, da. 

Anonymkode: 82212...b4d

Det er sant for min del. Jeg er 63. Var tung, men sterk. Det er først de senere årene jeg har kjent det på kroppen, og jeg er ikke stor lenger. Så det er selvfølgelig best om man klarer å unngå å bli så tung i lang tid. Jeg vet ikke hva som er i veien med de vonde knærne mine. Det har jeg aldri fått undersøkt, og tenker jo bare at jeg er i dårlig form og burde trene litt. Det har blitt verre det siste året, og da har jeg mest bare vært hjemme og beveget meg lite.

Endret 28. juni 2021 av Hvemsomhelst

[AnonymBruker]

Føler ikke 120/ 130 kg og oppover som du sier er der grensa går på å slite med å ta seg av ungen. Grensen på det er nok høyere enn det. 

Anonymkode: 67053...2db

[AnonymBruker]

Jeg tror at mye ekstra på kroppen har en påvirkning på mange, men at vi tilpasser oss. Min søster mener at hun er normalt aktiv til tross for at hun veier rundt 150 kg. Men jeg som har kjent henne i alle år ser at aktivitetsnivået har sunket etterhvert som kiloene har økt. Hun går fremdeles turer, men i flatere terreng. Hun gjør fremdeles mye med barna, men tilpasninger skjer hele veien. Eks så kjøres det til stranden istedenfor å sykle, slik som hun gjorde før. Jeg ser det også på enkle ting som å reise seg opp fra en lenestol. Hun reiser seg ikke rett opp lenger, men aker seg fremover på stolen før hun tar tak i armlenene og støtter seg selv opp. Jeg er bekymret for helsen hennes. Men samtidig så sier jeg ingenting om vekt, så lenge hun selv ikke synes det er et problem. 

Anonymkode: eab14...9b6

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tror at mye ekstra på kroppen har en påvirkning på mange, men at vi tilpasser oss. Min søster mener at hun er normalt aktiv til tross for at hun veier rundt 150 kg. Men jeg som har kjent henne i alle år ser at aktivitetsnivået har sunket etterhvert som kiloene har økt. Hun går fremdeles turer, men i flatere terreng. Hun gjør fremdeles mye med barna, men tilpasninger skjer hele veien. Eks så kjøres det til stranden istedenfor å sykle, slik som hun gjorde før. Jeg ser det også på enkle ting som å reise seg opp fra en lenestol. Hun reiser seg ikke rett opp lenger, men aker seg fremover på stolen før hun tar tak i armlenene og støtter seg selv opp. Jeg er bekymret for helsen hennes. Men samtidig så sier jeg ingenting om vekt, så lenge hun selv ikke synes det er et problem. 

Anonymkode: eab14...9b6

Det er godt at du ikke preker for henne. Hun sliter nok med å komme i gang og er bevisst på de problemene hun har.  Jeg var ikke så stor som henne, men ble sittende fast i en hagestol en gang og i en stol på kafé. Det var skikkelig flaut.  Det samme med dårlig plass i setene på bussen.  Det er ikke alltid enkelt for den som er for stor. En kollega fikk fallskjermhopp i bursdagsgave for noen år siden.  Det var uaktuelt for en som veide over 100 kg.  Jeg måtte selv lyve for å få gjeldsforsikring en gang.  Jeg håper at din søster vil klare å få gjort noe. Jeg var på evig slankekur og gikk ned før jeg gikk enda mer opp.  Det eneste som fungerte var operasjon. Det var et godt verktøy for min kamp.

Endret 28. juni 2021 av Hvemsomhelst

[AnonymBruker]

Da jeg var på mitt største, men 105 kg på kroppen, og var i slutten av 30-åra, begynte jeg å kjenne på at det var tungt å opprettholde samme aktivitetsnivå som før. Det var tungt på jobb (barnehage), det var tungt å gå med hunden, og det var tungt å holde tritt med ungene mine. Alt ble faktisk merkbart tyngre, og det var et lite sjokk for meg å erfare det.

Jeg gikk ned 30 kilo, og merket virkelig hvor dårlig formen min hadde vært 30 kilo før. 

Anonymkode: 7efcc...8f6